torsdag, juni 17, 2010

Norges Peak Oil




Kilde

På tide å satse på noe annet? Spesiellt i lys av dette. Festen er over. Spådommer er lette å komme med, fordi alle regjeringer følger samme mal i samme situasjon - man prøver å holde inntektene oppe ved å skattlegge mer, noe som alltid ender opp i et enda mer fullstendig kollaps.

Men Norge reiser seg nok. Over tid. Illusjonen om oljerikdommen forsvinner imidlertid i samme øyeblikk som kaoset rammer. Og det er nå uungåelig. Vi har uhemmet spist kake som om ingen morgendag fantes og beriket oss selv det vi kunne på kortest mulig tid. Regningen for kalaset får våre barn.

Fremtidige generasjoner vil med stor sannsynlighet le (eller gråte) av vår tids urealistiske positivisme og manglende evne til selvinnsikt. Sannheten er imidlertid at det rett og slett nok en gang er eliten som har sluppet grådigheten til uten motforestillinger. Vil dette skrives inn i historiebøkene? Eller vil man påstå at kollapset var umulig å forutse selv om det i virkeligheten var eneste mulige resultat av den hodeløse vekst og fossilenergiavhengighet som vi valgte? Vil uforstand og livsfarlig grådighet bli stående som oljealderens ettermæle?

En ting er sikkert. Vi fortjener å bli husket som historiens undermålere.

Ingen kommentarer: