Før
Etter
Til nå har vel mest oppmerksomhet omkring global oppvarming dreid seg om at temperaturen øker, i tillegg til at havet som en konsekvens gradvis vil stige, med de konsekvenser det medfører. Mens mange ikke helt tar inn over seg at økt temperatur er et problem (bare greit om det blir litt varmere her nord!), blir også havstigningen ofte avvist med at det vil ta meget langt tid før havet stiger vesentlig.
Imidlertid er det jo slik at alle kunnskapsrike mennesker forstår at temperaturøkninger i vesentlig grad vil forandre biosfæren på jorden, og medføre enorme problemer. Enda verre blir det av at mennesket i dag lever i et antall som allerede presser miljøet og matproduksjon. At verdenshavene ikke vil stige vesentlig før om et par hundre år betyr for den som ser litt lenger fremover enn sin egen nesetipp faktisk ikke at problemet kan overses. Problemene kommer, og vår rovdrift vil fremtidige generasjoner leve med. Vi er Ødeleggerne, infantile i vår verdensanskuelse, inkompetente i våre spede forsøk på løsninger. Så inkompetente at vi i fremtiden bør få merkelappen Homo Idioticus. Eller kanskje Homo Idioticus Petroleolensis.
Et nytt problem som kan vise seg mer ødeleggende enn selve temperaturstigningen er at havet naturlig balanserer mengde oppløst CO2 i forhold til konsentrasjon i atmosfæren. Dette har vært fremhevet av klimaskeptikere som en bra ting. Jorden ordner opp for oss! Denne balanse av gasser og væske er et velkjent fysisk fenomen som går ut på at gasser og væsker søker ekvilibrium som beskrevet i Le Chateliers prinsipp. Uten å gå i detalj kan nevnes at CO2 løst opp i vann gir karbonsyre etter formelen: CO2 + CO32- + H2O == 2 HCO3.
Et slikt system vil alltid søke kjemisk balanse, det betyr at mer CO2 i atmosfæren gir mer oppløsning til havet. Resultatet er at vannet blir surere.
Den som har sett skogdød på grunn av sur nedbør skapt av industriutslipp, vet at slikt kan ha meget store konsekvenser. Når vi nå lenge har visst at havet faktisk opptar mer CO2, burde vi jo ha bekymret oss mer for konsekvensene. De er enorme. Selv om dagspressens overskrift "Alt liv i havet kan dø ut", er noe sensasjonspreget - er den ikke langt fra sannheten. For alt liv i havet, slik vi kjenner det - vil dø ut eller sterkt reduseres med mindre vi stanser produksjon av fossilenergi meget raskt. Legg til svart hav og null fisk til energikrise og global oppvarming, og du kan begynne å bli redd. Skikkelig redd.
Legg merke til at jeg ikke sier at vi skal begrense utslippene av CO2. Eller spare på fossilenergi. Jeg sier at vi må stanse produksjonen av fossilenergi. For mange vil dette være det samme. Det er det ikke. Begrensede utslipp av CO2 lokalt gir ikke nødvendigvis begrensede utslipp globalt - spesiellt ikke hvis vi selger produksjonen på andre markeder. Selv begrensede utslipp globalt vil bare skyve problemene i beste fall noen tiår frem i tid - med mindre selve produksjonen av fossilenergi opphører. Dette er alfa og omega. Ingen virkelig reduksjon av utslipp vil skje med mindre vi bevisst stanser selve utvinningen av olje, gass, og fremfor alt kull.
Tidligere har jeg tatt for meg en god del vitenskapelige bevis på at temperaturen stiger, og for at menneskelige utslipp av CO2 står bak. Klimaskeptikerne vil selvsagt aldri overbevises - det er alltid mulig å påberope seg andre faktorer så lenge en ikke tar hensyn til bevisførsel. Imidlertid er selvsagt diskusjonen egentlig irrelevant. Vi har visst at CO2 er en drivhusgass i over hundre år, og det er udiskutabelt at når vi brenner av fossile kilder og slipper ut karbon som har vært låst inne av bergarter i mangfoldige millioner år, så må nødvendigvis denne avbrenningen føre til en økt mengde CO2 i atmosfæren. Alt annet ville være brudd på en rekke fysiske lover.
Problemet er ikke global oppvarming, det er bare et av flere symptomer. Problemet er et uhemmet utslipp av oppbundet karbon til atmosfæren og til det eksisterende karbonkretsløpet.
Utslippene fra fossilenergi bringer tilbake forhold som ingen nåværende arter er tilpasset. Havet får som konsekvens av våre utslipp en surhetsgrad som ikke har eksistert på de siste 55 millioner år. Og det skjer for raskt til at artene vi kjenner idag kan tilpasse seg.
Vi står derfor overfor en masseutryddelse i havet. Allerede innen 40 år vil vi se alvorlige følger. Dette er totalt uavhengig av om man tror på global oppvarming eller ei. Skeptikerne har derfor ingen argumenter igjen. Vi har allerede startet en selvdestruksjonsmekanisme som vi mennesker kanskje ikke overlever. Darwin lanserte teorien om "survival of the fittest". Vi er sannsynligvis ikke blant de skarpeste knivene i skuffen all den tid vi gjør vårt beste for å utrydde oss selv.
Det logiske målet må være å forby all utvinning og bruk av fossilenergi så hurtig som mulig. Men selv med drastiske og hurtige tiltak vil vi ikke unngå alvorlige effekter av vår lek med fyrstikkene.
Petroleumsbransjen har med andre ord eksterne kostnader som betyr at å snakke om profitt eller overskudd er latterlig. Riktignok finnes det profitt i et kortidsperspektiv - men å ta ut denne profitten er bokstavelig talt å gå over lik.
For oss her i Norge betyr dette en ting: Ingen argumentasjon om økt utvinning av olje eller gass kan forsvares. Alle politiske partier som går inn for dette må anses som forædere av menneskeheten. Alle politiske partier som ikke straks innser at vi må legge opp til å erstatte fossilenergien med bærekraftig energi likeså.
Kommer dette til å synke inn hos folk flest - eller politikere? Selvsagt ikke. De "ansvarlige" bruker uansett aldri ord som "forrædere". Selv om det er sant. Det passer seg ikke i slike kretser å innrømme at man er og blir petroholiker. Nei, virkelighetens verden er at oljå skal skjermes. Alt skal gå som før mens vi sysler med litt kvoter og litt avgifter. Løsningen blir ikke tatt frem selv om den stirrer oss i hvitøyet. Vi er tross alt Homo Idioticus Petroleolensis.
Videre lesning:
Ocean acidification - Wiki
Korallrevene går fløyten - mindre oksygen i atmosfæren
Analyse fra 2007 - spår katastrofe, men er desverre ikke pessimistisk nok
Be afraid - be very afraid...
Imidlertid er det jo slik at alle kunnskapsrike mennesker forstår at temperaturøkninger i vesentlig grad vil forandre biosfæren på jorden, og medføre enorme problemer. Enda verre blir det av at mennesket i dag lever i et antall som allerede presser miljøet og matproduksjon. At verdenshavene ikke vil stige vesentlig før om et par hundre år betyr for den som ser litt lenger fremover enn sin egen nesetipp faktisk ikke at problemet kan overses. Problemene kommer, og vår rovdrift vil fremtidige generasjoner leve med. Vi er Ødeleggerne, infantile i vår verdensanskuelse, inkompetente i våre spede forsøk på løsninger. Så inkompetente at vi i fremtiden bør få merkelappen Homo Idioticus. Eller kanskje Homo Idioticus Petroleolensis.
Et nytt problem som kan vise seg mer ødeleggende enn selve temperaturstigningen er at havet naturlig balanserer mengde oppløst CO2 i forhold til konsentrasjon i atmosfæren. Dette har vært fremhevet av klimaskeptikere som en bra ting. Jorden ordner opp for oss! Denne balanse av gasser og væske er et velkjent fysisk fenomen som går ut på at gasser og væsker søker ekvilibrium som beskrevet i Le Chateliers prinsipp. Uten å gå i detalj kan nevnes at CO2 løst opp i vann gir karbonsyre etter formelen: CO2 + CO32- + H2O == 2 HCO3.
Et slikt system vil alltid søke kjemisk balanse, det betyr at mer CO2 i atmosfæren gir mer oppløsning til havet. Resultatet er at vannet blir surere.
Den som har sett skogdød på grunn av sur nedbør skapt av industriutslipp, vet at slikt kan ha meget store konsekvenser. Når vi nå lenge har visst at havet faktisk opptar mer CO2, burde vi jo ha bekymret oss mer for konsekvensene. De er enorme. Selv om dagspressens overskrift "Alt liv i havet kan dø ut", er noe sensasjonspreget - er den ikke langt fra sannheten. For alt liv i havet, slik vi kjenner det - vil dø ut eller sterkt reduseres med mindre vi stanser produksjon av fossilenergi meget raskt. Legg til svart hav og null fisk til energikrise og global oppvarming, og du kan begynne å bli redd. Skikkelig redd.
Legg merke til at jeg ikke sier at vi skal begrense utslippene av CO2. Eller spare på fossilenergi. Jeg sier at vi må stanse produksjonen av fossilenergi. For mange vil dette være det samme. Det er det ikke. Begrensede utslipp av CO2 lokalt gir ikke nødvendigvis begrensede utslipp globalt - spesiellt ikke hvis vi selger produksjonen på andre markeder. Selv begrensede utslipp globalt vil bare skyve problemene i beste fall noen tiår frem i tid - med mindre selve produksjonen av fossilenergi opphører. Dette er alfa og omega. Ingen virkelig reduksjon av utslipp vil skje med mindre vi bevisst stanser selve utvinningen av olje, gass, og fremfor alt kull.
Tidligere har jeg tatt for meg en god del vitenskapelige bevis på at temperaturen stiger, og for at menneskelige utslipp av CO2 står bak. Klimaskeptikerne vil selvsagt aldri overbevises - det er alltid mulig å påberope seg andre faktorer så lenge en ikke tar hensyn til bevisførsel. Imidlertid er selvsagt diskusjonen egentlig irrelevant. Vi har visst at CO2 er en drivhusgass i over hundre år, og det er udiskutabelt at når vi brenner av fossile kilder og slipper ut karbon som har vært låst inne av bergarter i mangfoldige millioner år, så må nødvendigvis denne avbrenningen føre til en økt mengde CO2 i atmosfæren. Alt annet ville være brudd på en rekke fysiske lover.
Problemet er ikke global oppvarming, det er bare et av flere symptomer. Problemet er et uhemmet utslipp av oppbundet karbon til atmosfæren og til det eksisterende karbonkretsløpet.
Utslippene fra fossilenergi bringer tilbake forhold som ingen nåværende arter er tilpasset. Havet får som konsekvens av våre utslipp en surhetsgrad som ikke har eksistert på de siste 55 millioner år. Og det skjer for raskt til at artene vi kjenner idag kan tilpasse seg.
Vi står derfor overfor en masseutryddelse i havet. Allerede innen 40 år vil vi se alvorlige følger. Dette er totalt uavhengig av om man tror på global oppvarming eller ei. Skeptikerne har derfor ingen argumenter igjen. Vi har allerede startet en selvdestruksjonsmekanisme som vi mennesker kanskje ikke overlever. Darwin lanserte teorien om "survival of the fittest". Vi er sannsynligvis ikke blant de skarpeste knivene i skuffen all den tid vi gjør vårt beste for å utrydde oss selv.
Det logiske målet må være å forby all utvinning og bruk av fossilenergi så hurtig som mulig. Men selv med drastiske og hurtige tiltak vil vi ikke unngå alvorlige effekter av vår lek med fyrstikkene.
Petroleumsbransjen har med andre ord eksterne kostnader som betyr at å snakke om profitt eller overskudd er latterlig. Riktignok finnes det profitt i et kortidsperspektiv - men å ta ut denne profitten er bokstavelig talt å gå over lik.
For oss her i Norge betyr dette en ting: Ingen argumentasjon om økt utvinning av olje eller gass kan forsvares. Alle politiske partier som går inn for dette må anses som forædere av menneskeheten. Alle politiske partier som ikke straks innser at vi må legge opp til å erstatte fossilenergien med bærekraftig energi likeså.
Kommer dette til å synke inn hos folk flest - eller politikere? Selvsagt ikke. De "ansvarlige" bruker uansett aldri ord som "forrædere". Selv om det er sant. Det passer seg ikke i slike kretser å innrømme at man er og blir petroholiker. Nei, virkelighetens verden er at oljå skal skjermes. Alt skal gå som før mens vi sysler med litt kvoter og litt avgifter. Løsningen blir ikke tatt frem selv om den stirrer oss i hvitøyet. Vi er tross alt Homo Idioticus Petroleolensis.
Videre lesning:
Ocean acidification - Wiki
Korallrevene går fløyten - mindre oksygen i atmosfæren
Analyse fra 2007 - spår katastrofe, men er desverre ikke pessimistisk nok
Be afraid - be very afraid...
15 kommentarer:
Døden i havet betyr slevsagt også døden på landejorden. En situasjon som forlengst er prekær blir kritisk.
Man kan ikke rope høyt nok i dette tilfellet, ikke i dette heller.
Døden i havet betyr katastrofalt mer enn forandringer på landjorden.
Vi står ikke bare foran en klimakrise, men en total katastrofe.
Vi har gjort det lenge. Det blir bare stadig klarere.
Nå, når det er soleklart, som det jo har vært lenge at det ikke lenger bare er et spørsmål om temperatur blir det «spennende» å se hvordan de vil spinne det.
Strategien er uansett klar - oljepengene skal inn. Så lenge alle andre også tenker slik er enhver forandring i forhold til å redusere CO2 utslipp bare skuebrød.
Her burde intelligente mennesker kreve en revolusjon. Desverre skjer slikt bare når folk ikke har nok mat (eventuellt nok sirkus). Noe som sterkt svekker ideen om at det i det hele tatt finnes intelligent liv her på jorden.
Galskapen lyser mot oss i dagens samfunn! Det er til å bli kvalm av.
Ja, det er jo galskap. Men enda verre er det jo at vi kollektivt ikke er i nærheten av å forstå hvilke forandringer som må til for å unngå de verste problemstillingene.
At verden ikke forstod alt når en begynte å bruke fossilenergi i stor skala er så sin sak, at vi idag ikke innser hvor akutt problemet har blitt er kriminellt uaktsomt.
En annen sak er vår kollektive evne til å gjøre risikovurderinger. Var det ingen som regnet på hvor mye karbon som ville slippes løs i atmosfæren FØR en begynte å bruke fossilenergi i stor skala?
Leksen må være EN ting. Stol ikke på myndighetene. De vet ikke hva de gjør. Og NÅR de gjør noe ser de ikke konsekvensene.
Morsomt poeng. StatoilHydro har en reklame på siden om korallrevdøden med frasen "Alle må gjøre litt. Vi må gjøre mer".
Ja, jammen har de gjort mer enn de trodde ;(
Jeg begynner å bli fatalistisk.
Kanskje menneskene fortjener å utryddes, all den tid vi gjør dette sjølmordet...for gull...
Jeg tror heller vi må sammenlikne oss med gjærceller. Vi vokser og formerer oss og utnytter alle tilgjengelige ressurser og dør til slutt i våre egne avfallsprodukter.
Det er faktisk en naturlig fremgangsmåte. Dog skulle vi jo antatt at intelligent liv ikke fant på slikt. Men kanskje vi av dette kan slutte at mennesket ikke er intelligent liv.
Gaia er en omsorgsfull mor, men er nådeløs mot sine ulydige barn. Om det er i Gaias interesse å utrydde oss, eller redusere antallet så mye at vi blir ubetydelige, så vil hun gjøre det (metafor fra James Lovelock, fritt etter minnet). Livet på jorda får et tilbakeslag, men vil reise seg igjen. Jeg tror mennesket som art vil bestå, men vår sivilisasjon risikerer å forsvinne for aldri å gjenoppstå. Omfanget av de menneskelige lidelsene i en slik hendelse er umulig for oss å forestille oss.
Det er lenge siden miljøbekymringene mine gikk fra å være rent solidariske og etisk motiverte bekymringer til også å være personlige bekymringer. Hvordan ser verden ut om 40-50 år når jeg forhåpentligvis er en frisk og rask pensjonist? Jeg er selv i en alder og situasjon hvor mange velger å bli forelder. Er det ansvarlig å få barn nå? Hvilken verden er det barna blir født inn i, hvilken verden er det de må bli voksne og gamle i?
En ny bevissthet i befolkningen, en ny aksept for handling, en ny prioriteringsliste, en ny forståelse av hva som virkelig er viktig, er tvingende nødvendig. Det kan vi kanskje enes om, tross våre mindre fundamentale uenigheter og politiske virkemidler den slags.
Enig, Montag. Sett i perspektiv burde jo disse problemstillingene kunne forene de fleste politiske grupperinger. Ihvertfall de som velger å forholde seg til virkeligheten.
Min førsteprioritering når det gjelder politiske virkemidler er at de fungerer, og at de fungerer raskt. For vi har faktisk liten tid. Det er egentlig derfor jeg "opponerer" mot gode tanker som ikke vil ha god effekt.
Sannsynligvis vil det være flere veier mot en løsning, men det viktigste er egentlig å iverksette noe som virker vesentlig bedre enn det som vi på et politisk plan holder på med idag.
Når det gjelder fremtiden, så tror jeg mennesket vil bestå. Problemet er hva som skjer i mellom nå og en tid der situasjonen er stabilisert - det vil si i naturlig balanse. Mye tyder på at denne perioden vil skape flere lidelser og elendighet enn alle andre tidligere hendelser i verdenshistorien tilsammen.
Det er trist å vite at det kan unngås, men sannsynligvis ikke blir det. For jeg innrømmer at jeg er pessimist. Selv om man prater mye, er jo fremdeles strategien i Norge å tyne siste rest ut av oljå.
Og det ligger masse karbonat UTFELT i havbunnen (døde skjell osv) som kommer til å løses opp når vannet blir surere, også det etter Le Chateliers prinsipp.
Jassmonsteret,
Meget godt poeng. Det er riktig. Forsåvidt løses alt kalsiumkarbonat opp, og dette vil også gjelde det som finnes i levende organismer, krabber, skjell,plankton, osv.
Som det heter i sangen. "we're heading for a fall"
Flere milliarder mennesker er fullstendig avhengige av at vi har sjømat tilgjengelig.
Så det vil bufre, og skjelldyr har overlevd i flere millioner år, med andre CO2-konsentrasjoner i havet, så hvorfor skulle dette være døden?
Kalsiumkarbonat i levende dyr vil hovedsakelig IKKE løses opp, der foregår det nydannelse, det vil bare bli vanskeligere for disse dyrene å lage den, siden likevekten er forskjøvet. Det gjør det vanskeligere å leve, gjøre dyrene mindre, mindre produksjon, mer kraft til skjell eller sånt. Tror det må være det.
Ellers høres det veldig skummelt ut, for det rammes jo nederste leddet i næringskjeden, det er det som er skummelt. Når noe høres skummelt ut, er det for det meste overdrevet, se f.eks. peak-oil-skremslene.
Du har helt rett, det er nydannelse som blir vanskeligere for levende organismer.
Dog er det, som du er inne på, slik at det er selve metningsbalansen som bestemmer grad av oppløsning og en kan ikke danne skall utenfor denne balansen - hvis du forstår hva jeg mener. Metningsbalansen er forskjellig på forskjellige dyp, og en forsuring vil forandre dagens forhold. Dette vil ikke ta livet av alle organismer, men vil sterkt favorisere arter annerledes enn i dag, slik at hele næringskjedestrukturen kan (vil) bli vesentlig forandret. Det vil si, noen arter vil bli favorisert over de som idag er favoriserte. Med uante, og kanskje for mennesket, katastrofale konsekvenser. Vi er tross alt relativt avhengige av å høste fra havet.
Nå er det imidlertid, slik jeg ser det, overhodet ikke noe overdrevet i peak-oil skremslene. Forutsatt at vi ikke klarer å finne alternative energikilder vil resultatet bli meget ubehagelig. At denne generasjonen ikke får de største problemene er irrelevant.
Det er heller overhodet ingen overdrivelse i forholdet med global oppvarming. Snarere tvert imot er det slik at konsekvensene blir meget ubehagelige for store deler av verden selv om vi bare ser isolert på nedsmeltingen av isbreer og nedjustert vannforsyning. Jeg mener bestemt at de fleste undervurderer disse problemstillingene vesentlig og at dette hører sammen med menneskets beviste psykologiske manglende evner til langsiktig tenkning.
Legg inn en kommentar