mandag, mars 16, 2009

Å tenke baklengs


Kompromissløse meninger har tidligere påvist hvorfor vi IKKE kan spare oss bort fra bruk av fossilenergi. Det er heller ikke mulig å foreta en slik omlegging ved å skatte folk ihel, slik dagens politikk synes å prøve på. Det har til nå vært en 100% fiasko, og vil alltid i fremtiden være en 100% fiasko.

Hvorfor er det slik at enkle sannheter ikke går opp for hverken miljøvernere eller myndigheter? Er det fordi de egentlig ikke ønsker forandring? Er det fordi de egentlig har andre agendaer?. Eller er det fordi de rett og slett ikke skjønner problemstillingen? Eller er det fordi miljøbevegelsen ofte har et snev av Luddisme, og er redd teknologi?

Kanskje alt dette er tilfelle i mer eller mindre grad. Men hovedsaken er kanskje først og fremst at man
tenker baklengs. Det er vanligere enn man skulle tro. Istedet for å se løsningen, ser man problemet.

Mer bærekraftig energi må til for å ha den ringeste sjanse til å fase ut fossilenergi. Det er hevet over enhver tvil. Sparing av energi er ikke nok, selv om vi gikk tilbake til en 1800-tallsøkonomi. Og det vil vi uansett aldri finne på å gjøre.

Men, vil den obervante leser tilføye - er det ikke slik at sparing vil
hjelpe på situasjonen?

Svaret på det er nei. Fokus på sparing tar fokus bort fra de reelle problemstillingene. Sparing må bli et fy ord. Det er en
passiv holdning i en situasjon der bare en aktiv holdning kan skape forandring. Det vi trenger er ikke mer sparing, men en omlegging av hvordan vi gjør ting. Dette er ikke det samme som sparing. Spare betyr: legge til side, ikke bruke. Vi skal bruke ting. Men vi skal bruke de rette tingene. Vi må slutte å tenke baklengs, vi må tenke forlengs.

Vi må gjøre ting annerledes slik at vi bruker mindre energi - da bruker vi fremdeles det vi må, vi sparer ikke - men energiforbruket går alikevel ned.

Aktiv bruk av teknologi må til. Og da dreier det seg stort sett om gammel teknologi i ny tapning. I Kronsberg, en bydel i det sørøstlige Hannover, har det blitt bygget en bydel der mennesker bor nær arbeidet, med integrerte kultur og fritidsområder og med godt og moderne kollektivtilbud. Mye planleggingsarbeide er lagt ned i energieffektivitet og trivsel. Dette står i skarp kontrast til vår egen tilnærming, avgifter og moralsk pekefinger.

Kompromissløse meninger har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Mennesker lever som best de kan i sine omgivelser. Når myndighetene legger opp til et fossilbasert og pendlingbasert samfunn - så må man jammen ikke forundre seg over at vi har nettopp et fossilbasert og pendlingsbasert samfunn! All verdens flikking vil ikke forandre et slikt faktum. Og all verdens "gode" intensjoner vil ikke bety en tøddel hvis en ikke går til kjernen av problemene. Og kjernen i problemene er at en fremdeles planlegger og bygger med gammel tankegang i Norge. Dette er ikke et problem som kan løses selv om man legger 100% avgift på den enkelte. Fordi det er myndighetene som legger tilrette for feil samfunnsbygging.

Menneskene i Kronsberg er etter det jeg erfarer meget hyggelige og omgivelsene er preget av en stor grad av vedlikehold, det er rent og pent i byen rett og slett. Kollektivtilbudet er meget bra. Man sparer ikke på det viktige. Men vi sparer på alt i Norge - til og med på humøret. Vi sparer oss til fant, vil noen si.

Vi må forandre måten myndighetene tenker. Vi må stoppe dem fra å fortsette å tenke baklengs.

Merkstein og Freiburg er to andre eksempler på øko-byer i Tyskland. I likhet med Kronsberg bygger man "passive hus". Sannheten er imidlertid at husene er svært aktive. Med solcellepaneler på taket, leverer mange hus faktisk strøm
til nettet. Man la ned veto mot et atomkraftverk i nærheten, og satt istedet opp vindmøller. Man har også bilfrie sentrum.

Imidlertid er ikke alt idyll. For det første er boligene dyre, og spesiellt i Vauban i Freiburg har det utviklet seg nærmest et snobberi av en øko-overklasse, som ser med forakt på "alle andre". Det har hendt at biler parkert på (lovlige) gater er blitt ramponert. Innbyggerne selv må betale over 18 000 Euro per år for å parkere biler. Som har ført til at de parkerer i nabobyer. For bil må de ha. Av og til. Det har gått så langt at en ofte registrerer bil på familie som bor utenfor byen for å kunne stå oppført som "billøs". Dobbelmoralen skinner også ofte igjennom idet innbyggerne i Freiburg har en noe høyere inntekt enn gjennomsnittet, og ofte bruker Taxi. Flott for taxinæringen i omegnen, men ikke nødvendigvis miljøvennlig. I kraftig regulerte Freiburg er det mer dobbeltmoral enn øko-glede.

Solcellene på taket i byen koster (subsidiert) over en halv million per hus, og det tar 9 år å tjene dem inn takket være en gunstig avtale med statsnettet som garanterer å kjøpe strøm fra panelene i 20 år. De 60 husene med solceller produserer imidlertid samlet ikke mer enn 9 MW per år. I tillegg er det en misoppfatning at solcellene driver byen, de leverer strøm til nettet mens byen forbruker vanlig nettstrøm fra en egen kraftstasjon. Uten å være "subsidiert" av fossilenergi er det usannsynlig at solcellene bidrar netto til energiregnskapet når en tar hensyn til ressursbruk. I tillegg kommer kostnadene til byens vindmøller, som produserer lite energi, fordi de er satt til å rotere sakte for å spare fugl og flaggermus. Nærliggende Schwartswald blir alikevel sakte men sikkert hjem for mer vindmøller. Etter min mening ville geotermisk varme vært et mindre ressurskrevende alternativ med langt mindre fotavtrykk.

Min største innvending mot byen er imidlertid dens snobberi. Riktignok er de langt mer energieffektive enn gjennomsnittet, men byen, bortsett fra det eldre sentrum - er livløs i all sin firkantethet. Uten skikkelig liv. Og aldeles ikke uten biler. Og folk bor altfor tett for min smak. Men verst av alt, den mest økovennlige bydelen Vauban er dyr å bo i slik at man får et klassesamfunn for de som har råd til å være miljøvennlige og de som ikke har det. At de mest miljøvennlige løsningene alikevel er sterkt subsidierte forsterker et inntrykk av å ta fra de fattige for å gi til de rike. Dette er ingen løsning. Og det bringer heller ikke frem det beste i mennesket. At en har behov for et "Conflict Resolution Workshop" i en såpass liten bydel som Vauban er en indikasjon på gnisninger mellom innbyggerne. På mange måter er bydelen mer et sosialt eksperiment enn et miljøeksperiment.

Men mange av feilene ligger innebygd i den stadige kampen om å være "best" og et autoritært og elitistisk sinnelag. Slike feil kan overkommes. Tildels kjedelig design kan også overkommes. Tettheten i bebyggelsen er heller ingen naturgitt faktor. Og de virkelig dyre miljøtiltakene kan enkelt erstattes av langt billigere. Energi fra solceller og vindmøller er langt dyrere enn energi fra geotermisk, og er også lite kostnadseffektivt fordi de selvsagt produserer meget variabelt potensiale.

Istedet for å tenke baklengs skal vi imidlertid ikke stoppe opp så snart vi har identifisert problemene og gi symptomsbehandling. Vi skal se på løsningene og gå til kjernen i problemstillingen. Det vi kan lære er først og fremst at forandringer krever handling - aktiv handling istedet for den passive handlingen som vi ser så altfor ofte i Norge. Og som selvsagt ikke har gitt resultater.

Mye av denne tafattheten kan sannsynligvis tilskrives den forskning i Norge som på 80-tallet kom frem til at dagens energisystem kunne erstattes med bærekraftig energi, men at dette ville kreve et enormt arealbruk og koste flerfoldige statsbudsjetter. (Dette var før geotermisk ble kjent) Og man konkluderte derfor med at eneste alternativ var å spare.

Men selv denne passive strategien har ikke blitt fulgt opp med praktisk handling. Ennå bygges stort sett alle bygg i Norge som energisluk. Det er imidlertid viktig å forstå at å straffe de som bor/bruker slike bygg idag ikke har effekt. Selv om vi skulle brenne av hele oljefondet på å rive bygningsmasse og bygge nytt, ville vi knapt ha ressurser til å erstatte mer enn noen få prosent av eksisterende infrastruktur. Det ligger dessuten liten miljøgevinst i å rive før en må. Bygg har lang levetid. Utskifting av bygningsmassen må derfor baseres på naturlig utskifting, og nye teknologier/bygningsmåter må implementeres i nyere bygg som en investering i fremtiden.

Det er imidlertid et poeng at hverken klimaspørsmålet eller den kommende fossilenergikrisen kan løses ved å fase inn ny bygningsmasse, det tar rett og slett for lang tid. Men ny bygningsmasse må være på plass når vi går inn i det bærekraftige samfunn, dette vil tvinge seg igjennom før eller senere uansett. I mellomtiden bør vi selvsagt fokusere på å bygge ut ny bærekraftig energi (geotermisk og annet) for å erstatte fossilenergien.

Alikevel forstår tilsynelatende ikke politikerne dette: Det er strukturene i vårt samfunn som legger tilrette for et stort forbruk av energi - ikke iboende faenskap i folk flest. Vi har sannsynligvis per idag (og har hatt det lenge) europas dårligste forskrifter for bygg. Vi planlegger bomiljøer som om vi hverken brydde oss om energibruk eller miljø. Det kan ikke innprentes sterkt nok at både stasjonær og mobil (transport) energibruk i stor grad bestemmes av planleggingen og arkitekturen. Utformingen av byer og boligfelter tvinger frem lange reiser. Dårlig kvartalsutforming stenger kald luft inn i kvartalene i mange byer. Fasader på hus eller hele gater er ofte ikke tilpasset solinnstråling. Bygningsteknologi er ikke tilpasset klima. Og så videre og så videre..

Hele samfunnet har en
tendens til høyt energiforbruk. Og skylden ligger på byplanleggerne og den politiske ledelse. Dog vil vi alikevel få en stortingsmelding om litt som vil påstå at alt løses ved å bore etter ny olje og å avgiftsbelegge alt og alle.

Den meldingen bør vi le av. Vi vet de tenker baklengs.

16 kommentarer:

kurt sa...

Dette er et slikt innlegg som gjør kompromissløse meninger til en av Norges beste blogger. Den beste i sin nisje.

HenrikWL sa...

http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/klima/vare_losninger/earthhour09/

Kan ikke du Helge ta med deg de to sleggene dine, Fornuft og Innsikt, og se om ikke du kan banke litt vett inn i skallen på disse her?

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Velmenende naut som dette får langt mer oppmerksomhet enn hva de fortjener, nettopp fordi de som du sier tenker baklengs. Hele idéen med å "skru av lyset" for å symbolisere kamp mot klimaendringer vitner om at de har null innsikt i hva problemet dreier seg om.

Hvorvidt de har genuint edle hensikter, eller om de bevisst løper maktens ærend for å villede den gemene hop blir så klart ren spekulasjon. Men en kan vitterligen lure på om det faktisk er mulig å være så blokkert i topplokket.

Helge Samuelsen sa...

kurt,

hehe, det var da voldsomt ;)

Henrik,

Jeg lo så jeg satt latteren i halsen. Ja, det er flott at symbolpolitikken reduserer angsten hos massene - uheldigvis så kamuflerer det at vi ikke har gjort noe fornuftig overhodet - ennå.

Jeg tror slik propagandabasert tullball er et resultat av den fordummingspolitikk som de politiske parti har bedrevet i lengre tid for å få fritt spillerom for egen idioti.

Bare en teori ;)

Helge Samuelsen sa...

"Alle partiene - fra Rødt til FrP - støtter Earth Hour. Senterpartiet skal slukke lyset under landsmøtebanketten."

Dette var gromt. Partiene som på Stortinget alle går inn for videre oljeleting i nordområdene, og nekter å innføre bærekraftig teknologi i samfunnet skal altså bedrive litt symbolpolitikk.

Så da tror vel alle at de er miljøvennlige da? Mens vi sender Statoil på jakt etter tjæresand i Canada og mens rapportene om null effekt av klimatiltakene ruller inn.

Mørket symboliserer snarere den totale tomhet i hjernevaskede hoder.

Nå sparer jeg faktisk energi selv gjennom relativt enkle tiltak (sensorer styrer lyset og litt sånn snadder), men dette redder hverken klima eller miljø.

Fikk et tilbakeflash til reklamen med "Ikke sint bare veldig veldig skuffet". Myndighetene er i full sving med å kamuflere egen utilstrekkelighet ved å hjernevaske neste generasjon.

Fornuft og Innsikt er det jeg ønsker neste generasjon skal ha som våpen, ikke floskler.

Anonym sa...

Jeg merket noe av det samme da det ifjor, tror jeg, ble gitt beskjed om at norsk produsert kjøtt skulle beskattes siden norske produsenter brukte for mye kraftfòr under oppdretten. (Kraftfòr trenger en hel del petroleum for å produseres, tror jeg.) Dette skulle visst på en eller annen måte løse problemet. (Ved å høyne kjøttpriser og senke oppdretters inntekt slik at oppdretter må produsere mer kjøtt og derfor vil trenge mer kraftfòr.)
Ved å skattlegge kjøttet trodde de at nordmenn skulle spise mindre kjøtt, og dermed bli mer miljøvennlige.
Nå er jeg imot det å skattlegge oss inn i det grønne, men når man først vil senke bruk av kraftfòr så måtte vel det å skattlegge selve kraftfòret være første steg, siden dette enten vil øke kjøttprisen, senke produksjon, eller gjøre det "mer lønnsomt" å oppdra kjøtt med høy.

Det hele fikk meg til å lure på om noens symbolpolitikk hadde holdt på å kollidere med andres 'avtaler' med kraftfòr industrien.

Admiral_Gringo sa...

Lurer på hvor mange geotermiske kraftverk som Norge kunne bygget for de summene som nå er svidd av på børsen i krakket?

Helge Samuelsen sa...

Anonym,

Typisk eksempel på denne type problemstilling. Her er det nok avtaler og under bordet "forståelse" på gang. Det er imidlertid slik at selv kraftfor produksjon ikke bør være målet for avgiftene, de må legges direkte på produsentene av fossilenergi, slik at hvis en kraftfor produsent bruker fornybar energi til produksjon så slipper en å betale avgifter.

Dette er en viktig problemstilling. At myndighetene holder et meget klamt grep også om energiproduksjonen gjør saken vesentlig verre enn den ellers ville vært.

I Frankrike tillates private bedrifter å drifte kraftverk for å benytte seg av strømmen til kostpris. Hvis dette hadde blitt innført også i Norge, ville det - kombinert med avgifter på fossilenergi - gitt enorme incentiver til å bygge ut for eksempel geotermisk kraft.

Men dette er tydeligvis ikke med i agendaen til myndighetene.

Gringo,

Mange.... Nå ser jeg for meg at i høykostlandet Norge blir alt dyrere enn de fleste andre steder, men vi burde ihvertfall kunne ha bygd ut nok energi til å kutte vesentligi i fossilbruken, for eksempel gått over til hydrogenbiler eller latt industrien fått tilgang på ren energi.

Anonym sa...

Problemet med geotermisk energiproduksjon i Norge er om det vil være lønnsomt innen de første 30-60 årene. For etter så så mange år blir firmaet ditt offer for hjemfallsrett og staten tar over kraftproduksjonen din. Ingen som vil investere i noe som kanskje ikke rekker å nedbetale seg selv før dine barnebarn eier det, og ihvertfall ikke om staten går inn og tar over.

Helge Samuelsen sa...

Nei, dette er helt klart et problem, men det er et statlig skapt problem, ikke et "virkelig" problem. Dermed lar det seg løse. Hvis mange nok vil.

Hjemfallsrett bør ikke nødvendigvis gjelde geotermisk uansett, fordi den er giret inn på vannkraften som "nasjonal" eiendom. Vannkraft er begrenset i omfang. Geotermisk er langt mindre begrenset i omfang, og kan teoretisk sett (ikke nødvendigvis mest lønnsomt) settes opp overalt.

Uansett er dette nok et eksempel på at statlig inngripen som regel er et alvorlig problem. Var en redd for kraftsituasjonen i Norge, kunne man enkelt gjort om hjemfallsretten til å være en plikt til å forsyne kraft til Norge istedet. På den annen side så ville dette ødelagt myndighetenes kraftoligarki. DEN tankegangen er forsåvidt den største trusselen.

Helge Samuelsen sa...

Den "franske modellen" tillater bedrifter og industri å eie egen kraft og bruke den til kostpris. En slik ordning ville vært et viktig skritt i riktig retning. Man kunne til og med la dette gjelde kun bærekraftig energiproduksjon.

Men igjen - det var dette med kraftoligarkiet...

Admiral_Gringo sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Admiral_Gringo sa...

Tilgi min uvitenhet men: Er det tilfelle i dag at en bedrift faktisk ikke *har lov* til å bygge sitt eget kraftverk for å gjøre seg uavhengig av den dyre strømmmen?

Helge Samuelsen sa...

Nei, det er ikke slik at en ikke har lov til å eie egne kraftverk, men politikken er slik staten nasjonaliserer disse over tid (vi kaller det hjemfall fordi nasjonalisering er forbundet med kommunisme). Norsk Hydro eier noen egne kraftverk fremdeles vet jeg, men konsesjonsloven gjør at industri må kvitte seg med egen kraftproduksjon etterhvert.

Dette betyr i klartekst at en da må betale europeisk markedspris for strøm, noe som selvsagt fører til utflagging fordi Norge har vesentlig dårligere økonomiske rammevilkår ellers enn de fleste andre land.

Hele situasjonen er tragikomisk, fordi det nettopp var vannkraften som gjorde Norge til en industrinasjon dengang da. Uten privat vannkraft/industri ville Norge garantert heller ikke hatt industrimiljøer som kunne ha utnyttet oljå. Vi ville vært pottitbønder hele gjengen - litt satt på spissen.

Lenge var det usikkerhet om hjemfallsretten virkelig ville bli brukt, eller om en ville forlenge slike konsesjoner. Kluss med EU gjorde at Norge (de rødgrønne) valgte å ta mest mulig til hjemfall for å sikre at denne kraftproduksjonen ikke skulle lyses ut på det åpne markedet.

Selvsagt er det ingenting i veien for at Norge kunne laget en regel om hjemfall etter - la oss si 200 år. Men Staten er grådig.

Resultatet er nå at landet med mest energi per capita i verden nå skal satse på tjenesteytelser istedet for industri. Er det rart blant annet Hydro ser tegningen og flagger ut?

Helge Samuelsen sa...

Ang. kraftpolitikken:

http://www.abcnyheter.no/node/73347

Anonym sa...

Geotermiske kraftverk burde være untatt ja, men ifølge en artikkel i kraftnytt:
"Siden 1917 har det vært norsk lov at privateide kraftverk over en viss størrelse skal tilfalle staten etter 60 år."
http://www.kraftnytt.no/default.asp?page=21863&article=28401

Jeg er ennå på leting etter loven for å finne ut hvor store kraftverk må være for å tilfalle staten, ser ut ifra lovene jeg har lest at loven kun angår vannkraft, så med mindre artikkel-forfatterene har lest gjennom lovene bedre enn meg, så vet jeg ikke.

Helge Samuelsen sa...

Jeg tolker det slik at det gjelder vannkraft, fordi en har snakket om å også lage samme regler for vindkraft (under parolen "hvem eier norsk vind") Slik jeg forstår det jobbes det på spreng for å få til en nasjonalisering også av vindkraften.

Så ifølge samme strategi vil nok sosialistene gjøre forsøk på å nasjonalisere geotermisk også. ("hvem eier norsk jordvarme")

Selvsagt er et slikt argument riv ruskende galt, fordi en like gjerne kunne sagt "hvem eier norsk industri" og nasjonalisert hele røkla.

Denne politikken er uansett svært kortsiktig, fordi den riktignok sørger for at store verdier tilfaller staten, men verdiskapningen blir jo sterkt redusert når grunnlaget for næringsutvikling bortfaller.

Jeg måtte le litt av denne setningen i artikkelen fra Kraftnytt:

"I dag eies 90 prosent av kraftverkene i Norge av kommuner, fylkeskommuner og staten. Det gjør at alle i Norge får sin del av denne formidable verdiskapningen."

Foreløpig har jeg ikke sett annet enn at kommunene har dårlig råd, og at strømregningene inkludert nettleie er skyhøye i forhold til faktisk kostnad ved produksjon. Alt er egentlig basert på å være ekstrabeskatning.

Slik beskatning medfører uheldigvis økte samfunnskostnader med store ringvirkninger, noe som så absolutt er med på å prise Norge ut av det meste av konkurranseutsatte næringer.

Infrastruktur bør være forutsetning for verdiskapning, ikke verdiskapningen i seg selv, men er blitt en melkeku fordi staten kontrollerer alt. Se også på veier osv som faktisk er en direkte inntekt for staten.