lørdag, mars 14, 2009

Og vannet steg...

Nei, ikke akkurat ennå. Ihvertfall ikke mye. Og når vannet virkelig stiger er det jo forsent.

Avgifter og skatt på skatter og skatt på avgifter som liksom skal føre til sparing skal gjøre det dyrere å kjøre bil, å holde boligene varme, i det hele tatt å fungere i dette landet. Politikken er på den ene siden svært distriktsfiendtlig, på den andre siden svært usosial. Mens vår elite selvsagt er godt skjermet fra slike problemstillinger, burde de ikke være skjermet fra sunt vett. Men det er de jo, fordi strategi er viktigere enn noe annet i deres verden.

Elitens strategi er for det første direkte løgnaktig - ingen vesentlig forandring i miljø kan ventes med den strategi som føres - absolutt feil i en resesjon, men også, og langt viktigere, direkte skadelig på flere områder.

La meg gjøre oppmerksom på noen faktorer:

Man forventer en vesentlig befolkningstilvekst i de største byene. Denne utviklingen er selvsagt særdeles uheldig. Det finnes ingen stordriftsfordeler med folk som bor i byer. Faktisk forbruker de mest tettbefolkede deler av Norge MER energi enn mer grisgrendte strøk per capita. Og det er vesentlig dyrere å bo i byer enn desentralisert. Det som er interessant er at en 40% befolkningsøkning som SSB forventer også vil bety vesentlig økt ressursbruk i byene. Alle eventuelle sparetiltak vil med andre ord være oppspist før de er implementert. Selvsagt er det god business for AS Den Norske Stats VoldsmonopolTM. Men det er dårlig business for alle andre.

Økt urbanisering er ikke per definisjon hverken miljøvennlig* eller en ønskelig utvikling.

Men saken er langt verre enn som så. Økte basislevekostnader fører faktisk uvegerlig til et økonomisk press på folk flest. Dette fører til en rekke uheldige omstendigheter. Økt press på lønn, der Norge allerede har utkonkurrert seg selv på de fleste områder. Økt terskel for det en kan kalle "sjølberging" i samfunnet, med større press på sosialtjenester. Økt press på de fattigste, som allerede idag sliter sterkt, blant annet psykisk i et samfunn der produktivitet og inntjening er Gud. Økte klasseforskjeller. Økte kjønnsforskjeller, fordi kvinner stadig arbeider i lavtlønnsyrker. Økt press for høy avkastning og inntjening, som igjen motarbeider nettopp eventuelle miljøhensyn og kontinuerer den ville dansen om gullkalven der evig vekst er mantraet Monokulturer og dårlig konkurranseevne i næringslivet vil samtidig redusere verdiskapningen betraktelig.

For den eller de som ennå ikke har forstått at andre veivalg er mulige og vil gi oss alle et langt bedre samfunn - våkn opp! Samfunnet er idag til for eliten. For at arbeidsevnen til det som kunne være frie borgere skal kontrolleres og kanaliseres til elitens fordel, akkurat som den alltid har blitt. Statsmakten har alltid alliert seg med de som vil utbytte. Føydalsamfunnet lever i beste velgående. De vesentlige sider ved samfunnet forandres ikke, men gjennomgår bare permutasjoner, som i all sin kaleidoskopiske hypnotiske effekt over massene kaller ting ved andre navn og dysser oss alle i søvn.

Mens vannet stiger. Mens vi har 100 måneder til å bestemme oss om vi skal vesentlig legge om vår vekst-strategi og erstatte fossilenergien og kanskje bygge et samfunn som ikke bare forurenser mindre, men som også kan legge opp til et mindre jag for den enkelte. Som kan legge tilrette for at mennesker skal leve livet for seg selv mer enn for andre.

Selvsagt skjer det ikke. Slike drømmer er alltid like uoppnåelige som de alltid har vært.

Ta alikevel lærdom av at den nasjonalsosialistiske stat benytter seg av de samme metoder, om enn i dølgsmål, som den ytterste kapitalistiske utnyttelse av mennesket. Man utnyttet arbeidskraft på det mest ekstreme for eksempel i mange gruvebyer i USA, Liberia og Afrika generellt (forskjellige tidsepoker, samme strategi) der lønna for tungt arbeid var akkurat nok til å betale for losji i gruveselskapets brakker, betale for dyre forsyninger i selskapets butikker, og betale for barnas skolegang i selskapets skoler. Pengene var bare på utlån. De kom alltid tilbake til pengebingen igjen.

Slik taktikk er selvsagt lett å avsløre. Og mottiltak mot slik kapitalistisk utbytting er på sin plass. Statsdrevet er taktikken imidlertid vanskeligere å få øye på. Men er like effektiv. Og langt vanskeligere å gjøre noe med. Alle maktmiljøer ønsker selvsagt å ha Statens gunst. For fordeler og ressurser eies tilslutt alltid av Statens VoldsmonopolTM. Og den som har resultatet av andres svette å gi bort er alltid den mest populære i gata.

*Energiforbruk per capita er globalt ofte over 3 ganger høyere i byer enn på landsbygda, og økt urbanisering er i seg selv en viktig årsak til økt energibruk, Imai 1997.

7 kommentarer:

Admiral_Gullars sa...

Men i Norge ser jo svært mange statens feil og lyter, så her er det omvendt?

Men folk reagerer på statshatet med å gå inn for plutokrati/kleptokrati og semikorrupsjon i stedet.

Både statlig allmakt og plutokrati er selvsagt like utnyttende og slaveriliknende for "folk flest" som vi kalles.

Hva med å lage et system som ikke tillater ***noen*** (hverken stat eller kakser) å utnytte andre?

Det hadde vært noe det.

Vi trenger ikke velge mellom å ha staten eller kaksene som herre, i et slaveliknende forhold.

Hva med å forkaste begge disse to "herrer" og bli sin egen herre?

Hvordan skal vi få folk til å innse at alternativet til å slave for staten, ikke trenger å være å slave for kakser?

Hvorfor har nordmenn så vanskelig for å se de rikes utnyttelse?

Helge Samuelsen sa...

Kanskje folk flest ser problemstillingene? Men jeg mistenker de bare tror de gjør det. Den grunnleggende forståelsen mangler.

Og fremdeles stemmer mer enn nok på de to alternativene pest og kolera til at det overhodet ikke ringer noen varselbjeller i de etablerte leirene.


"Hvordan skal vi få folk til å innse at alternativet til å slave for staten, ikke trenger å være å slave for kakser?

Hvorfor har nordmenn så vanskelig for å se de rikes utnyttelse?"

Meget gode spørsmål, som jeg sliter med nesten daglig. Jeg har ingen fasit, selv om det nærmeste jeg har kommet er et desentralisert samfunn basert på libertarianske verdier generellt, men gruppetilhørighet spesiellt. Det vil si - basert på frivillighet mer enn tvang og med makten plassert lokalt.

Totalt anarki har jeg ikke troen på, fordi det så lett bikker over i ene eller annen retning.

Det som burde være klart når en studerer menneskelig historie, er at maktmenneskene, enten de tilhører den ene eller andre politiske retning - alltid finner veien til makten før eller senere. Helst før.

Partisystemet er det første som bør avvikles, for det forsterker denne effekten. Så pass synes klart for meg.

Admiral_Gullars sa...

Sitat:

"Partisystemet er det første som bør avvikles, for det forsterker denne effekten."

Å stemme på enkeltpersoner istedet for partier ville nok definitivt være mer demokratisk.
Men problemet er at en sånn systemomlegging ville krevd stortingsflertall, og på stortinget sitter det bare partipamper.

Disse pampene har videre knyttet opp sin makt og sine velferdsordninger til nettopp partipolitikken.

Alt tyder på at vi må jobbe innenfor partisystemet i overskuelig fremtid i Norge.

Så hva gjør vi da?

Helge Samuelsen sa...

Det første vi må gjøre er å legge frem problemstillingen. Så må den nok modne betraktelig. Forandringen kommer ikke fra Stortinget, men snarere på kommuneplanet. Forsøkskommuner?

Poenget er å frata Stortinget kontroll over pengestrømmen. Mer medbestemmelse og mer kontroll over egne ressurser.

Men veien til målet er alikevel svært lang. Lokalt går en nå bort fra direktestyrt ordførervalg fordi - og tenk igjennom den begrunnelsen - ordføreren folket ønsket var i utakt med de politiske partier! Partiene kjørte på som før med sine agendaer uavhengig av støtte blant befolkningen.

Akk, dette var nok en sak jeg skulle ha dekket.

Admiral_Gullars sa...

"Ordføreren folket ønsket var i utakt med de politiske partier" - joda; det forbauser meg ikke.

Men problemet er (som Nisselue sier) når jeg hører ordet "marked" så finner jeg fram min pistol.

Folk har de aller rareste oppfatninger av hva "markedet" er for noe, samt av hvordan vi kan bruke eller misbruke markedet.

Som du sier: Vi gis valget mellom pest eller kolera.
Eller mellom influensa (AP) og pest (Høire/FRP) som jeg oppfatter det.

Libertarianismen er ikke så ille en ideologi den synes jeg, men bevegelsen må bli *myyyye* flinkere på å distansere seg i fra kaksekryperne og de semikorrupte.

Markedsliberalismen kan jo, som kjent, være så mangt.

Litt bevisstgjøring gjennom provokasjoner kan muligens hjelpe litt?
Jeg prøver nå den taktikken ei stund til; mange trenger et (billedelig tale) spark bak.

Hverken Siv eller Jensemann i regjering til høsten gir gode vibber; da er det nye fire tapte år for miljøsaken.

AP er utspekulerte nok til å ikke ville svare på om oljeutvinningen skal iverksettes i nordnorge før i 2010 - etter stortingsvalget.
Men jeg tror ingenting på at ikke avgjørelsen om å sette Statoil i sving allerede er tatt i skjul.

"Noen har snakket sammen"

HenrikWL sa...

Jeg finner agorismen veldig fascinerende, og selv om jeg vet at Helge ikke er noen fan av denne vil det kanskje bidra med nye perspektiver om ikke annet.

http://www.agorism.info
http://www.agorist.org

Kort oppsummert så er agorismen tankebarnet til Samuel Edward Konkin III., og er en markedsanarkisme basert på en avart av anarkokapitalismen.

Den sentrale forskjellen mellom agorisme og anarkokapitalisme er at førstnevnde deler "kapitalister" inn i 3:

* Entrepenører: nyskapere, risikotagere, innovatører. Positivt
* "Nøytrale" kapitalister: kapitalinnehavere, ikke-innovatører, passive. Nøytralt.
* Pro-statist kapitalister: kapitalister som er avhengige av en stat for å kunne holde på sin posisjon i markedet. Negativt.

Så vidt jeg kan se, bunner min og Helges uenighet ut i at jeg mener at eksistensen av en stat (hvor enn minimalistisk) vil føre til at pro-statist-kapitalistene før eller siden vil ta den over og vi er tilbake der vi begynte, mens han mener at selv uten en stat så vil pro-statist kapitalister uansett rotte seg sammen og danne maktsentre som senere utvikler seg til stater (og vi er igjen tilbake der vi begynte).

Våre respektive forsvar er at jeg mener at uten en stat så vil ikke pro-statist kapitalistene klare å ansamle nok makt, da markedet vil sørge for at deres tilgang til ressurser blir strupet (folk vil ikke handle med skruppelløse aktører), mens Helge på sin side mener at den minimalistiske staten på en eller annen måte vil ha sin makt ufravikelig begrenset slik at pro-statist kapitalistene ikke vil klare å bruke den til sin fordel.

Korrigér meg gjerne om jeg tar feil, Helge. :)

Helge Samuelsen sa...

Gullars,

Markedet er sannelig et "problem". På den ene side så har det tradisjonellt vært slik at det har vært kontrollert ("frie" markeder eksisterer sjelden) av de store kapitalkreftene, som regel i samarbeid med myndighetene - og dette gir ingen rettferdighet, hverken objektivt eller subjektivt.

På den annen side så har venstrekreftene sjelden forstått at markedet er et av de verktøy som faktisk må til for å gi mennesket frihet. Som jeg kommenterte hos deg - folk bruker markedet hver gang en bestemmer hva en skal ha til middag. Som et av tusen eksempler. Uten markedet må altså noen bestemme over andre.

Og det er et dilemma at på mange måter fører markedet (i større perspektiv) nettopp til at noen bestemmer over andre. Det er rammeverket for markedet som er feil, ikke markedet.

Uten markeder kan ikke ressurser allokeres på en fornuftig måte, og uten markeder kan ikke fornuftig produksjon fungere. Det ser en så snart en prøver på statlig kontroll av ressurser og produksjon. Resultatet er nedslående.

Libertarianismen er svært splittet. En del kommer fra sosialistisk bakgrunn, en annen fra ytterste høire. Jeg vil anta at jeg er et sted på midten. Hovedproblemet med mye slik tenkning er at en (slik jeg ser det) ikke tar hensyn til den dualitet som ligger i mennesket. Ting blir lett for teoretisk. Mennesket er nemlig både svært individuellt (egoistisk), og lider under for mange restriksjoner, men samtidig er vi et flokkdyr som har behov for en viss sikkerhet i antall.

Antropologi bør med andre ord tas hensyn til i helheten.

Henrik,

Du oppsummerer dette glimrende. Eneste tilføyelse er at selvsagt så vil begge løsninger føre til at noen "rotter seg sammen". Men en minimalistisk stat er enklere å gå etter i sømmene enn et virvarr av diffuse forretningsforbindelser (det ser en allerede idag). Derfor blir et minarki mer håndterbart.

Et annet moment er at agorismen desverre er altfor naiv i forhold til hvordan mennesker oppfører seg. (etter min mening) Folk handler jo med skurker hver eneste dag. Det er jo nettopp slik at hvis det å (sam)handle med en skurk gir fordeler, så gjør de fleste det, (og de som ikke gjør det kommer sjelden i maktposisjoner fordi de ikke vil ha de "rette" forbindelsene) slik oppstår allerede idag avtaler mellom bedrifter som ikke tåler dagens lys, mellom politiske partier osv. Og derfor vil et slikt system degenerere til et slags mafiasamfunn fortere enn en kan si Don Corleone slik jeg bedømmer det.

;)

Staten har også idag sin makt ufravikelig begrenset. Det er et utall av scenarioer som fører til ministres avgang og hele regjeringers avgang hvis de ikke følger spillereglene. Imidletid er selvsagt ikke makten begrenset NOK idag. Per definisjon ligger jo "all makt i denne sal".

Morsomt nok et bevis på at vi har et flertallsdiktatur, selv om en begrenser dette noe, sannsynligvis av frykt for at det skal gå opp for folk.