Men så en dag gik jeg op til ministeren og sagde:
Du der - få lige fødderne ned og ta' hatten af!
Mand kan du ikke se at det hele er ved at gå
fuldstændig agurk?!
Så hvad gør vi nu din gamle skurk?
Men han grinte bare og sagde:
Dig, du kan sgu gå fanden i vold!
Så det gør vi nu, lille du.
Du der - få lige fødderne ned og ta' hatten af!
Mand kan du ikke se at det hele er ved at gå
fuldstændig agurk?!
Så hvad gør vi nu din gamle skurk?
Men han grinte bare og sagde:
Dig, du kan sgu gå fanden i vold!
Så det gør vi nu, lille du.
Inge Lønning(H) og Karl I. Hagen(FrP) mener stortingsrepresentanter fra SV bør gå ned i lønn fordi SV konsekvent stemmer mot lønnsforhøyelse på Stortinget.
Og beviser med det at de tenker på barnehagenivå...
Fordi denne type argumentasjon ligger på linje med "Hvis du ikke er fornøyd med tilstanden i landet, kan du flytte". Slikt ser vi jo fra tid til annen, fordi mange ikke ennå har forstått at det er en plikt for ethvert tenkende menneske å argumentere imot urimeligheter, i tillegg til å være en forutsetning for demokratiet. Men demokrati er jo idag definert som flertallsdiktaur - så da så...
Så langt en klarer det, prøver man å fordumme allmennheten med ulogisk, uetisk og propagandamessig løgn.
Problemstillingen ligger egentlig ikke i at noen ønsker høyere lønn og andre ikke. Problemtillingen ligger i at Stortingets flertall bevilger seg konsekvent større lønnsøkninger og bedre frynsegoder enn den ordinære utviklingen i samfunnet ellers. Bukken og havresekken er etterhvert en oppbrukt analogi, men er ikke desto mindre relevant i denne situasjonen. Stortinget har gang på gang - år etter år, vist at de ikke er istand til å være objektive i sin vurdering av egen innsats og verdi. Det er ikke annet å vente. Men problemet bør uansett tas alvorlig.
Eneste løsning er at stortingslønn og goder kobles til et gjennomsnitt - for eksempel gjennomsnittlig lønn i industrien. Dermed vil lønnen øke i takt med utviklingen ellers i samfunnet, og vi slipper at grådigheten tar overhånd. Istedet legges det til incentiver for å styre landet på en fornuftig måte.
Og dette burde de folkevalgte være fornøyd med. Et alternativ er selvsagt at de lønnes etter innsats. Men det tviler jeg på at de kan leve av...
Og beviser med det at de tenker på barnehagenivå...
Fordi denne type argumentasjon ligger på linje med "Hvis du ikke er fornøyd med tilstanden i landet, kan du flytte". Slikt ser vi jo fra tid til annen, fordi mange ikke ennå har forstått at det er en plikt for ethvert tenkende menneske å argumentere imot urimeligheter, i tillegg til å være en forutsetning for demokratiet. Men demokrati er jo idag definert som flertallsdiktaur - så da så...
Så langt en klarer det, prøver man å fordumme allmennheten med ulogisk, uetisk og propagandamessig løgn.
Problemstillingen ligger egentlig ikke i at noen ønsker høyere lønn og andre ikke. Problemtillingen ligger i at Stortingets flertall bevilger seg konsekvent større lønnsøkninger og bedre frynsegoder enn den ordinære utviklingen i samfunnet ellers. Bukken og havresekken er etterhvert en oppbrukt analogi, men er ikke desto mindre relevant i denne situasjonen. Stortinget har gang på gang - år etter år, vist at de ikke er istand til å være objektive i sin vurdering av egen innsats og verdi. Det er ikke annet å vente. Men problemet bør uansett tas alvorlig.
Eneste løsning er at stortingslønn og goder kobles til et gjennomsnitt - for eksempel gjennomsnittlig lønn i industrien. Dermed vil lønnen øke i takt med utviklingen ellers i samfunnet, og vi slipper at grådigheten tar overhånd. Istedet legges det til incentiver for å styre landet på en fornuftig måte.
Og dette burde de folkevalgte være fornøyd med. Et alternativ er selvsagt at de lønnes etter innsats. Men det tviler jeg på at de kan leve av...