FrP og Arne Sortevik lyver

Arne Sortevik (FrP), Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomité, har et innlegg på ABC Borger, Kaldt i Cancun der han beviser enten at han er totalt inkompetent, eller at han lyver.

Jeg velger å tro det siste. Jeg velger å tro at Arne Sortevik, som innehar et viktig politisk verv i Norge, lyver. Det har nemlig vist seg meget effektivt i politisk arbeid å lyve. Nesten alle gjør det. Og spesiellt høyresiden i USA, som Frp går på kurs hos, har i lang tid bevisst brukt løgn som politisk våpen. PR-strategien er å spre falske rykter og påstander FORDI SAUEFLOKKEN ALLTID VELGER Å TRO PÅ DET DEN ENKELTE FINNER MEST OPPORTUNT. Løgn svarer seg altså. Og løgner er faktisk enklere å fremstille enn virkeligheten, som ofte er komplisert.

Den som blir fornærmet over at jeg sier saueflokken (aka velgere, aka folket, aka populus) velger å tro på det en ønsker uavhengig av virkeligheten, får bli det. Den jevne leser av Kompromissløse meninger er nok ikke av denne ulla, men det viktige er at en stor andel av den jevne velgermasse faktisk er det. Det er jo derfor en strategi basert på løgn svarer seg. Hadde velgerne straffet slikt, ville strategien vært valgt bort for lenge siden.

Men den blir ikke det. Fordi løgn selger. Det er et faktum, og statistikken lyver ikke. En må gjerne leve i en fantasiverden der en tror slikt ikke fungerer, men det forandrer ikke virkeligheten. Løgn er et politisk våpen som bevisst blir brukt for å villede saueflokken.

Jeg påstår ikke at Arne Sortevik lyver - jeg påviser det. Han skriver:

"Det er fortsatt usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker miljøet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, skyer, samt vanndamp, som regnes som den viktigste klimagassen."

Det finnes ingen usikkerhet omkring klimagassen CO2. Alle vitenskapelige miljø vet og har påvist at klimagasser øker temperaturen, og at CO2 er en viktig klimagass som øker sterkt i atmosfæren på grunn av menneskelige utslipp. Solen er blitt nøye målt, den kan ikke forklare klimaendringene. Jordaksens helling skaper akkurat nå vinter på den nordlige halvkule - som forventet selvsagt - men det finnes ingen indikasjon på at jordhellingen skaper klimaforandringer (det er mulig Sortevik mente å referere til de mer langsiktige banesyklene, uten at det gjør saken hans bedre, de er blitt sjekket ut for lenge siden, selvsagt). Skydekket er blitt målt og gir ikke indikasjon på å stå bak klimaforandring. Vanndamp er ingen klimapådriver, men finnes i atmosfæren i en gitt mengde avhengig av temperatur, og forsterker dermed drivhuseffekter. Klima- og atmosfæreforskere er selvsagt kjent med alle disse faktorene.

Fremstillingen av at det finnes usikkerheter er altså feil. Misforståelsen av vanndamp som faktor kan skyldes manglende fysisk kunnskap. Disse uttalelsene beviser at Sortevik er dårlig informert - men er ikke et bevis på at han bevisst lyver. Beviset finnes i setningen:

"Jordens gjennomsnittstemperatur har gått nedover i mange år."

Beviset på at denne påstanden er feil finnes for eksempel her og her. Disse dataene er i all hovedsak lik data innhentet fra flere andre forskningsinstitusjoner og ved hjelp av flere ulike målemetoder.

DET FINNES INGEN MULIGHET TIL Å SÅ VITENSKAPELIG TVIL OM DISSE DATAENE.



Dataene viser med all mulig og utvetydig tydelighet at Sortevik lyver. Ikke bare at han tar feil, men at han lyver. Fordi det er umulig å tro at en Stortingsrepresentant fra et stort parti uttaler seg om en så viktig sak uten å ha kunnskaper om hva den reelle situasjonen er. Det er utenkelig at Arne Sortevik har satt seg så lite inn i klimasaken at han ikke vet at alle de offisielle dataene viser at gjennomsnittstemperaturen øker. Det er menneskelig umulig å tolke disse dataene som at "Jordens gjennomsnittstemperatur har gått nedover i mange år". Altså er påstanden løgn.

At useriøse kommentatorer på diverse debattfora mener det har blitt kaldere utenfor stuedøra, og at global oppvarming derfor må være en bløff, er så sin sak. At inkompetente lobbyister med tydelig politiske agendaer, som for eksempel Klimarealistene, sprer sitt sludder er vel noe vi må leve med så lenge vi har ytringsfrihet - men at folkevalgte Stortingsrepresentanter skal synke så lavt at de tyr til regelrett løgn, bør vi ikke tolerere.

Men det er jo det som er problemet. Folket tolererer slikt. Vi lar myndigheter og maktpersoner lure oss, svindle oss, lyve oss rett opp i ansiktet. Og så tenker vi bare på hvor godt vi egentlig har det. Er det rart føydaladelen kan styre som de vil?

Denne løgnen vil ikke føre til at FrP mister stemmer eller troverdighet. Heller ikke det at de rødgrønne bløffet folket om sin miljøinteresse fikk alvorlige følger. Folket har talt i utallige slike saker før. Føydalherrene sitter trygt uavhengig av hvor korrupte, hvor løgnaktige, eller hvor egoistiske de er. Demokratiet har en alvorlig svakhet - folket.

Og vi fortjener vel egentlig ikke bedre da?

Ron Paul om TSA

Få er mer patriotiske i USA enn Ron Paul. Han har imidlertid forstått at patriotisme ikke omhandler ærefrykt for myndighetene, men for friheten. Idet myndighetene beundres, forsvinner friheten automatisk, fordi myndighetenes makt alltid er selvforsterkende. Og det visste "the founding fathers" i det som engang var republikken USA.

Føydalsamfunnet er imidlertid tilbake, ikke bare i USA, men overalt. Og frykt er myndighetenes våpen. Som alltid. Og som alltid selger folket friheten billig for illusorisk frihet.

Juksesamfunnet

Å jukse er i dag normen. Ønsker man å komme seg opp og frem i verden i dag, må man være med på jukset. De folkevalgte er de største juksemakerne.

Sykefraværsjuks

Forskningsjuks

Veijuks

Mer forskningsjuks

Litt om oppdragsforskningsjuks

Forskning vil man forøvrig ikke ha mer. Nå dreier det seg om å bestille konsulenttjenester. Da er det nemlig enda lettere å jukse.

Staten - eller statens fåmannsvelde - kontrollerer snart alt av betydning i samfunnet etter eget hode. Alt fra forskning til energiforsyning til hvor og hvem du ringer til og størrelsen på badet ditt. Og politisk makt er blitt den nye gud. Absolutt makt korrumperer absolutt. Og føydalsamfunnet styrker seg år for år. Det største jukset er at vi tror vi er folkestyrt gjennom partipampeveldets egen agenda. Virkeligheten er at de få har gitt opp å styre gjennom frykt og overtro og heller tyr til regelverk og byråkrati.

Men folk flest er nok mest opptatt av at snart er det jul. Og engler daler ned i skjul.

Overvåking

Overvåking av trygdede (og andre) uten varsel og klar lovhjemmel er i strid med folkeretten (EMK art 8).

Beviselig kjenner regjeringen til dette.

Utenfor kontroll gjennom rettsvesenet er dessuten selv lovlig overvåkning et klart brudd på rettstaten, som blant annet er definert slik: En rettsstat er en stat med et velutviklet og sivilisert rettssystem. Her står prinsipper om legalitet, rettssikkerhet og maktfordeling sentralt, fundert på det grunnleggende prinsipp om folkets suverenitet. I en rettstat er staten bundet og begrenset av rettsregler. Selv om Norges politikere jevnlig ser ut til å tro at de står over slike prinsipper i sine anfall av stormannsgalskap.

Min konklusjon er at regjeringen burde vært felt på saken om NAV's overvåkning, fordi de rødgrønne er ansvarlige for slike alvorlige brudd mot rettigheter vi påstår å støtte. Dette er ikke primært en sak om NAV eventuellt har gjort noe feil - det har de ikke ifølge de rettigheter de har blitt gitt - dette er en sak som burde vekket alvorlig mistillit mot de folkevalgte generellt, og regjeringen spesiellt. Fordi de undergraver rettstaten, og fordi de er på ville veier i sin iver etter å gi flertallsdiktaturet og statens organer rettigheter over enkeltindividet - også i strid med maktfordelingsprinsippet.

Bare i et land der befolkningen har gitt opp å verne om sine rettigheter glir en slik sak over i forglemmelsen. Et slikt land er desverre etter alt å dømme Norge. Her gjør vi det til en sak om NAV, og rister litt oppgitt på hodet.

Vi er på villspor, men vil ikke innrømme det. Og opposisjonen tier, fordi de ønsker å overta flertallsdiktaturets fåmannsvelde inntakt.

Changing of the guards?

Flere store innlegg på beddingen/i tankene. Dessverre er helsa ikke helt bra, så lite blir gjort. Tiden er relativ, hvor mye av den er ennå min? Sliten nå. Mulig at kollapsen i det økonomiske system åpner øynene på neste generasjon, dog kanskje ikke så sannsynlig? Bob Dylan får ordet, poesi i evige sannheter:


I stepped forth from the shadows, to the marketplace,

Merchants and thieves, hungry for power, my last deal gone down.

I stumbled to my feet.

I rode past destruction in the ditches

With the stitches still mending 'neath a heart-shaped tattoo.

Renegade priests and treacherous young witches

Were handing out the flowers that I'd given to you.

I don't need your organization, I've shined your shoes,

I've moved your mountains and marked your cards

But Eden is burning, either brace yourself for elimination

Or else your hearts must have the courage for the changing of the guards.

Dør internett?

"The Web is critical not merely to the digital revolution but to our continued prosperity—and even our liberty. Like democracy itself, it needs defending."


Les "nettets far" - Timothy John Berners-Lee artikkel: Long Live the Web: A Call for Continued Open Standards and Neutrality

Presset fortsetter

Nå skal uføre under 30 ikke få uførepensjon. Selv om de ER uføre. Mener mange i regjeringen, som har meldt seg inn i Frp(?).

Skattepengene er folkets penger, ikke politikernes penger. Eller man kan si det slik - politikernes penger er folkets penger.

Man kan være enig eller uenig i om graden av økonomisk sikring er for høy i Norge, men saken er uansett at vi har en tradisjon og kultur som går i retning av å ønske å ta vare på de syke og svake. Og pengene er altså våre - en del av dem skal gå til en forsikring overfor ulykke eller sykdom. Dette er hverken et kapitalistisk eller sosialistisk prinsipp, men et prinsipp som er basert på tusenvis av års menneskelig utvikling.

Sosialistene har i årtier prøvd å ta æren for slike prinsipp, de konservative har i årtier prøvd å spre illusjonen om at slik forsikring er ren veldedighet.

Begge leire lyver.

Pengene er våre. Misunnelsen som både Ap og Frp synes å føle overfor de som får utbetalt denne forsikringen er både umoralsk og forkastelig. Jeg kunne brukt verre ord. Disse politikerne burde sperres inne. De er forsikringssvindlere.

Ingen - INGEN - mener at naboen ikke skal få utbetalt forsikring hvis huset hans brenner. Alle - ALLE - forstår at man betaler forsikringspremien selv om huset man selv bor i IKKE brenner. Vi betaler for sikkerheten, ikke for en utbetaling som de fleste nok håper ikke vil skje.

Hadde et forsikringsselskap sagt at en gruppe mennesker IKKE skulle fått utbetalt forsikring fordi de er for unge, hadde de blitt dømt i retten. Vi har da et rettssamfunn? Hadde et forsikringsselskap sagt at utbetalingene for en gruppe skulle kuttes fordi "noen" svindlet med forsikringen, hadde det blitt opprør. Hadde et forsikringsselskap sagt at egentlig hadde de ikke nok penger til å betale ut premier alikevel, hadde de misligholdt sine kontrakter. Noen hadde havnet i fengsel.

Det finnes forsikringssvindlere, og det finnes trygdemisbrukere. Det gir ingen rett til å konfiskere felleskapets penger. Det gir rett til å etterforske mulig svindel etter rettssamfunnets regler. Men det gir ingen rett til flertallsdiktaturets føydalstat å bedrive kollektiv avstraffelse.

Det er våre penger. Forvaltes de ikke rett, bør vi kreve at noen forvalter dem slik vi ønsker de skal bli forvaltet.

Spørsmålet man bør spørre er hvorfor samfunnet ikke lenger har bruk for syke mennesker i arbeid?

Spørsmålet man skal spørre seg er om "alle penger i en stor sekk som fåmannsveldet råder over" er en god politikk?

Om føydalstaten helst vil bruke penger slik fåmannsveldet ønsker, bør de kanskje ikke råde over våre forsikringspenger i utgangspunktet?

For det ER våre penger. Og kollektiv avstraffelse av de svake gavner ikke norsk økonomi. Dog forbedrer den kanskje sjelefreden for de moralsk forkvaklede. De som mener forsikring mot å bli ufør plutselig ikke var del av skattepakken alikevel. De som selv håper "huset sitt ikke brenner", og ikke unner naboen pengene sine. De som prøver å gjemme forfeilet politikk bak skremsler og fiendebilder. De som ønsker å fordele våre penger slik de selv ønsker og tror de har rett til det.

Føydaladelen. Du finner dem både på høyre og venstresiden - allready in a theatre near you ...

Jens tenker

... på nye klimamodeller.

Fattige land skal kutte i utslipp (!) slik at rike land (inkludert petrostaten Norge) kan få utslippstillatelser.

Man kan le eller grine, men toskeskapen forsvinner ikke av den grunn. Løsningen ligger selvsagt i at fossilenergi blir ansett som uskikket, og RESSURSER blir brukt på å bygge ut alternativer. Skal vi fortsette å leke stolleken kan vi like godt peise på som før og gi blanke faen. Resultatet blir det samme.

Klimarealister og andre som lever utenfor virkeligheten kan takke Stoltenberg for å nok en gang diskreditere miljøsaken og gi ammunisjon til de som tror global oppvarming ikke er reellt basert på at politikerne ikke tar situasjonen alvorlig. Det er jo faktisk korrekt, politikerne makter ikke å håndtere dette, selv om fornekternes konklusjon er like langt på jordet som deres argumenter.

Alle indikatorer peker fremdeles mot krise, og ønsketenkning og fornektelse forandrer ikke på det.

Jens Stoltenberg vil så gjerne løse klimakrisen uten å reformere samfunnet, men kan vel settes i samme bås som landssvikerne på Løvebakken som 8. april 1940 nektet å mobilisere forsvaret til tross for rapporter om invasjon. Å sende andre ut i fare mens man selv er handlingslammet er enkelt når man selv lider av misforstått tro på egen ansvarlighet og vasser i storhetsvanvidd godt innpakket i ansvarlighetsillusjonen.

Det som også bekymrer meg er at Ap ikke ennå synes de har levert opptil flere gode nok avskjedssøknader. Kanskje internasjonale trygge jobber lokker mer enn å faktisk måtte ta ansvar?

Dilettantene!

Et hjertesukk. NAV har fått rettigheter tilsvarende reneste STASI, og rettstaten ligger i ruiner i kjølvannet av statens orgie i å gi seg og sine fullmakter. Nå var det hele en misforståelse, ifølge saksordføreren for komiteen som vedtok loven.

Her avsløres enten inkompetanse inntil det absurde, og vi må bare lure på i hvilken grad liknende inkompetanse legges til grunn i andre saker - eller så er altså Stortinget ført bevisst bak lyset. Eller begge deler.

Det handler i virkeligheten om et politisk system satt ut av sin egen maktrus, uten korrigerende rutiner for maktmisbruk, et fåmannsvelde, et flertallsdiktatur - kall det hva en vil. I virkeligheten er det først og fremst makt-adelen som vaser i sin allmakt slik de alltid har gjort det til alle tider.

Politikerforakt? Redsel - redsel er på sin plass. For de sier de ikke vet hva de gjør. Selv om de sitter ved rattet.

Juksepavene!

Forskninen i Norge kontrolleres av de bevilgende myndigheter som samtidig er oppdragsgiverne for mye av forskningen. Eksemplene på direkte innblanding i forskning, direkte juks, begynner å ramle ut av skapet.

Dette avslører et politisk/administrativt miljø uten skrupler, rå i sin kamp for sine kjepphester. Og villig til å lyve folket rett opp i ansiktet. Dette er grov maktkorrupsjon, noe som etterhvert begynner å bli selve kjennetegnet på Norge. Samme trend finnes overalt, eksempelvis når Statskraft selv får vurdere behov og trase for monstermaster, når Statoil gransker sine egne nestenulykker, osv.

I den grad juksepavene ikke lykkes, er det på grunn av forskernes integritet og mot til å stå frem.

Hva sier dette om samfunnet idag? At vi er styrt av et fåmannsvelde uten integritet og uten moral. Fortsettelse følger. For folket straffer ikke slikt. Så vi får vel egentlig det i fortjener. Makten er trygg bak sin barriere av ansvarlighetsillusjonen, og folket har liten makt til å straffe den enkelte politiker eller byråkrat. Føydalsamfunnet passer for godt på sine egne. Og som sauer går vi til valgurnene og tror vi har medbestemmelsesrett.

Skam!

Viktige beslutninger snakkes det ikke lenger om i valgkamper.

Propaganda smøres tjukt på i forkant av alle forandringer.

Flertallsdiktaturet regjerer.

En moderne definisjon av demokratiet går på at en regjering kan felles av flertallet. Dette er en meget begrenset forståelse for hva demokratiet bør være. Et demokrati skal være et folkestyre, og et representativt demokrati slik vi har avhenger av at "representantene" faktisk forteller i forkant hva de vil gjøre. Et styresett der en elite velges uten å representere en del av befolkningen (f.eks et distrikt) og forholder seg til befolkningens ønsker er ikke et demokrati, men snarere et føydalsystem. Makten utgår fra toppen, ikke fra grasrota. Og valgene er ikke annet enn en illusjon om maktfordeling.

Folkeflertallet feller dessuten ikke regjeringer lett. Spesiellt ikke når valgkamper er blitt reneste psy-ops, skoleeksempler på manipulasjon og påvirkning. Godbitene som tilbys ved valg representerer ikke lenger den viktige politikk. Det er fordi den viktige politikk ikke tillates å bli styrt av folkeflertallet.

Et eksempel på dette: Regjeringen har snakket om kamp mot fattigdommen, men dolker nå uføretrygdede i ryggen.

Vi forstår nå utgangspunktet for alt snakket om "arbeidslinje" og manipulering av SINTEF rapporter.

Vi har en regjering valgt inn på å avskaffe fattigdom, som nå ønsker å skape mer fattigdom.

Demokrati? U-demokrati. En løgn. En moralsk katastrofe. Demokratiet eksisterer ikke engang når de viktige spørsmålene ikke utgår som en del av folkeflertallets ønsker. Og et annet viktig poeng: demokratiet bør ikke styre menneskers rettigheter direkte. Et velferdssystem bør være basert på universelle forsikringsordninger, ikke underlagt flertallsdiktaturets luner.

Kompromissløse meninger har forståelse for at det økonomiske systemet er kjørt i grøfta av dagens politikere og ikke lenger er levedyktig, men mener at å holde dette systemet videre i live ved å tillate staten å justere opparbeidede rettigheter etter elitens forgodtbefinnede ikke bare er udemokratisk, men en skam og et svik.

Forandringer kan ikke skje innenfor dagens partipolitiske flertallsdiktatur, men bare ved fundamentale endringer i det demokratiske system. Det vil selvsagt ikke skje, fordi fundamentale endringer historisk sett ikke skjer uten at alvorlige kriser oppstår, og fordi maktmiljøene som regel sjonglerer flertallets holdninger ved å svike mindretallet, selve definisjonen på flertallsdiktatur. Og maktens kontrollorgan, rettsstaten, har ikke mandat til å beskytte folket mot slikt.

Så eliten sitter godt, til tross for all manipulasjon og svik. Så kan de gi regningen til de svakeste, og gi seg selv flere gode ordninger. For ingen har vel tenkt tanken at for eksempel stortingsrepresentanter skal ta sin del av kuttene? Ingen vil vel redusere deres mulighet til å tjene litt ekstra på si?

"Spleiselaget" er ikke annet enn en del av elitens føydale kontroll.

Interessant nok er ordet føydalisme hentet fra det germanske fehu- som har en betydning i retning av kreaturer, dyr. Folket er med andre ord buskapet og eksisterer for elitens skyld. Vår verdi er vår arbeidskraft, hverken mer eller mindre.

Oppgjørets time

Siemens har utviklet CO2 fangst som er langt bedre enn Statoils teknologi. Teknologien er basert på å boble avgasser gjennom en aminosyrebasert væske og er billig, effektiv, og uten utslipp. I tillegg skal teknologien være egnet for installasjon på eksisterende anlegg.

Nå kommer oppgjørets time både for Statoil og de rødgrønne. Skal karbonfangst forbli et fantasiprosjekt basert på å hale ut tiden samtidig som Statoil tilføres mer skattepenger, eller er man villige til å gå ut i markedet for å innhente faktisk fungerende teknologi?

Statoils Helge Lund har tidligere sagt at Statoil er pådrivere for å implementere CO2-rensing. Vil de være det også når det ikke dreier seg om direkte statsstøtte for å leke i egen sandkasse?

Jeg er stygt redd for at det nå vil vise seg at bløffen blir endelig avslørt. Statoil ønsker ikke karbonfangst, de rødgrønne er bløffmakere extraordinaire.

Nå kan gasskraftverkene renses med minimal innsats.

Nå kan Oljesandsprosjektet i Alberta renses alikevel.

Nå kan pengesluket som er den norske inkompetente feilsatsingen på feil teknologi plugges.

Nå kan ord bli til handling.

Mest sannsynlig avsløres imidlertid en manipulerende og løgnaktig regjering, og et statlig oljeselskap uten moral. Buksa begynner allerede å komme langt nedpå knærne ...

Når alt dette er sagt - CO2 rensing er ikke en mirakelkur. Selv Siemens' teknologi reduserer effektiviteten til et kraftverk med nær 10%, renser "bare" 90% av utslippene, kan selvsagt bare brukes ved store faste punktutslipp, og adresserer selvsagt ikke problemet med Peak Oil. I beste fall kan teknologien kjøpe oss litt mer tid. Uheldigvis har vi med stor sannsynlighet ikke denne tiden tilgjengelig.

Vekstillusjonen

Mange anser evig vekst som løsningen på alle økonomiske problemer, og til og med en ønsket tilstand uavhengig av problemstillinger. Ordet "evig" og "vekst" går imidertid ikke godt sammen. Jorden har begrensede ressurser, og denne forståelsen er til alt overmål grunnpillaren i kapitalisme. Det handler om å allokere begrensede ressurser mest mulig effektivt.

Men det gjør det jo ikke. Det handler om å vinne rotteracet. Dog er de kapitalistiske grunnprinsipper like gyldige som for eksempel termodynamikkens lover. De er virkeligheten. Men hvordan vi benytter dem er også i høyeste grad viktig.

Illusjonen er at disse lovene ikke fungerer, og at vi kan omgå dem. Der hører sosialismen hjemme. Men like farlig - kanskje enda farligere - er å omskrive lovene for å tilfredstille behovet for egosentrisk vekst.

Begge prinsipper er basert på rovdrift. Av jorden - av mennesket.

Jorden har begrensede ressurser. Mennesker har begrensede ressurser. Dog liker vi det ikke, og fornekter det.

La meg tillate meg å påpeke en problemstilling som sjelden er debattert når det gjelder vekst. Alle økonomier ønsker vekst. Og alle tror at vekst både er mulig og ønskelig. Men ingen har forstått hva vekst er, og hvorfor vekst i et begrenset (lukket) miljø har begrensninger. Vi har ikke engang innsett at vi ER i et lukket system idag.

Alle økonomier girer for vekst. Det medfører - at i et system med begrensede ressurser og der ressursene er i ferd med eller nær ved å bli beskattet optimalt - må voksende økonomier spise av andre.

Når Kinas økonomi vokser, må andre økonomier reduseres. Man kan selvsagt trykke opp mer penger (og det gjør man), men dette skaper ingen egentlig vekst. Hadde det gjort det, burde man gitt seddelpresser i U-hjelp, og fattigdomsproblemet ville løse seg av seg selv. Vi kunne avskaffet fattigdommen i Norge - ikke med et pennestrøk - men ved å gi de fattige visakort uten begrensning. Det forstår vi at ikke er mulig.

Vi er idag i en situasjon der presset på naturressursene sannsynligvis er optimalt høyt. Vi forbruker mer enn naturen kan reprodusere på flere områder, og dette vil ikke kunne fortsette lenge. Logisk nok må derfor beskatningen av naturlige ressurser idag være høyere enn det kommer til å være i fremtiden, med mindre vi koloniserer verdensrommet.

Og ingenting tyder på at vi vil ha ressurser til å kolonialisere verdensrommet i fremtiden. Vi sliter idag med å kunne nå månen igjen. Alle våre penger er så lite verdt. - For veik, for veik er Kongens bue ...

Videre økonomisk vekst er derfor idag en illusjon. I beste fall snakker vi om en refordeling. Og det er forsåvidt på sin plass. Men refordeling skaper ingen nye ressurser i seg selv. Vi er nå i et slags økologisk speilbilde av termodynamikkens annen lov. Vi kan ikke skape mer enn vi har, og vi kan ikke engang beholde det vi har for evig.

Virkelig vekst kan idag kun skje ved å implementere teknologier som forbruker mindre ikke-fornybare ressurser enn idag. Det er et faktum totalt uavhengig av økonomisk voodo og politisk ønsketenkning. Men det er også en prioritet nederst på den politiske agenda. Utrolig nok har politikerne tilsynelatende satt seg like dårlig inn i slike problemstillinger som de kjenner til egne pensjonsregler.

Run away - run away!



Vi forstår rett og slett ikke verden lenger, og den politiske virkelighet har innhentet Monthy Python i absurditet. Merkelig nok er DET ikke morsomt.

Hvem blir nestemann ut?

Irland er nå suget tørr av Vampyri - bankene - snylterne - manipulatorene.

Og eneste løsning som vurderes er å komme tilbake til obligasjonsmarkedet og samme karusell.

Alt dette til tross for at "Den Keltiske Tiger" lenge har vært ansett som den sunneste økonomien i EU. Bankene snudde dette på rekordtid. Vekst eller tap er idag ikke skapt av produksjon av goder, men av manipulasjon av pengemarkedet. Slikt møter alltid veggen når de virkelige verdiene ikke lenger kan betale for fantasipengene.

Denne bløggingen vil fortsette uhindret i land etter land inntil hele pengesystemet er forandret. Hvis det overhodet blir forandret. Dog vil de som eventuellt skal forandre systemet uansett helst innføre nok et pyramidespill.

Det eneste som kan sies med sikkerhet er at de økonomisk svake blir skadelidende. De rike går fri.

Og enda verre, produksjon av verdier er snart null verdt, spekulasjon og snylteri er nå det eneste som lønner seg.

De politiske systemer er sjakk matt, og kan ikke komme med noen løsning, bundet på hender og føtter som de er.

Folk flest forstår ikke engang spillet, og er bare med på reisen.

Kapitalmanipulatorene suger til det er tomt i et system som er tungt rigget i deres favør. Penger er billigere enn de liv og de skjebner de har på samvittigheten.

Problemet er masseproduksjonen av gjeld. Problemet er et psykopatisk spill verre enn noen kan ane.

Dette er ingen konspirasjonsteori. Fakta er entydige - dette er en reell eksisterende konspirasjon. Det er den pure sannhet.

Lær mer

Og når du har lest igjennom dette forstår du også at eiendomskatt og boligskatt er nok et middel til å binde folket fast til pengesystemet. Gjeld er ikke lenger nok. Evige renter på eid eiendom er neste skritt i systemet. Og ironisk nok er det en naturlig konsekvens av den gjeld som spiser opp stadig mer av verdiproduksjonen. Skatter og avgifter må øke, fordi alle har mer og mer gjeld, inkludert det offentlige. Ingen blir noensinne frie, alle blir tvunget til å jobbe mest mulig effektivt for systemet. Og det er et system som ikke styres hverken av nasjonene eller politikerne.

Hvem blir nestemann ut? Stolleken er i gang.

Stortingspensjoner

Pensjonssaken ruller og går.

Jeg skal ikke kommentere om Stangeland eller Tallerås er skyldige eller ei. Heller ikke om det i virkeligheten er flere som burde vært tiltalt. Slikt skal retten avgjøre.

Det jeg imidlertid vil si er følgende: I en situasjon der Stortinget har brukt opp hele denne generasjonens pensjonisters innskudd fortløpende uten å ha kvaler over at noen måtte betale for dette, og der Stortinget heller ikke har kvaler med å justere pensjoner ned for å balansere regnskapet, burde Stortinget også se på det moralske dilemma at noen i dette landet lovlig kan tjene opptil 27 000 i måneden, og fremdeles få utbetalt pensjon.

Her opererer man som vanlig med en dobbeltmoral. De rikeste har opparbeidet seg rettigheter som de skal ha uansett, andre får finne seg i å være salderingspost.

Dette er ikke kriminellt, fordi eliten selv bestemmer reglene, dog er denne forskjellsbehandlingen moralsk sett av den usleste sort. Forakten for proponenter av slike ordninger burde være like stor som forakten for juksemakere og rene kjeltringer.

Småkjeltringer kan som regel vise til dårlige livsforhold som utløsende faktor for sine handlinger, eliten kan knapt vise til annet enn ren grådighet.

La meg foreslå følgende: Enten får hver arbeidstaker eie sin egen pensjon, og staten får holde fingrene unna - eller så bør man i anstendighetens navn innse at det eneste fornuftige med et "spleiselag" er at det skal gjelde like regler for alle, og at pensjoner er noe man kan få utbetalt når man ikke lenger er i arbeid.

SV's kamp mot vindmøller

SV gir opp kampen mot fattigdommen. Audun Lysbakken ber om innspill.

Det første SV bør innse er at staten ikke kan avskaffe fattigdom. Men staten kan innrømme at livsnødvendigheter bør beskattes såpass lavt at slikt ikke skaper utilbørlig press på fattige. Subsidiært bør de laveste inntektene beskattes lavere, eller helst ikke i det hele tatt. Så løser de fleste fattige selv problemene.

I Norge er livsnødvendigheter beskattet meget hardt, og regjeringen, inkludert SV, jobber meget hardt med å beskatte dem hardere. Boligbyggingen er også for lav - også på grunn av et kunstig høyt kostnadsnivå - og dette fører til ekstra høye omkostninger for alle. Realitycheck, Lysbakken - enten får dere brenne av oljefondet for å kompensere, eller innse at oljeøkonomien i realiteten sparker beina under levedyktigheten til lavtlønnede jobber, slik at vi i oljelandet alltid vil ha et stort gap mellom de vellykkede og de fattige. Slikt produserer avmakt og apati og er prisen man må betale. Problemstillingen er akkurat lik for kommunene, som får stadig mindre råd etter som skattene stiger. Det nytter ikke å ønske noe annet, for dette er resultatet enten man ønsker det eller ei, og enten det står i den økonomiske læreboka eller ei.

Men tro ikke SV justerer kartet etter terrenget denne gangen heller.

Prisen for en kjempestor byråkratisk stat oppblåst langt over evne på oljemilliarder er at omkostningene blir så store at de fattigste må ofres. Sosialistdrømmen om at staten redder alle er død, og selv sosialistene begynner å forstå dette. Dog er det å forstå ikke det samme som å innse virkeligheten. For politikere og økonomer har en tendens til å ønske å bøte på et problem med mer av det samme som skapte problemet. De har lært at de har rett, og selv når de har feil finnes ingen andre verktøy enn de man har pugget på i teoriens verden.

Det beste Lysbakken kunne gjøre er å melde seg ut av SV. Istedet er han schizofren og melder: – Selv om vi lever i verdens rikeste land, så makter vi ikke å løse problemene for alle. Vi makter ikke å gi alle barn mulighetene til et godt liv. Barnefattigdommen mener jeg vi særlig må ta opp kampen mot.

Altså - Lysbakken innrømmer at SV ikke makter å løse problemene for alle, men skal alikevel ta opp kampen. Noen vil kalle dette å slåss mot vindmøller etter at man har forstått at man sloss mot vindmøller og ikke kjemper. Andre vil kalle det å famle i blinde fordi man bevisst ikke ønsker å slå på lyset.

Lysbakken bør lese Don Quijote, den handler om kontrasten mellom ideal og virkelighet - og ikke bare om en syk mann som tror han er en ridder i skinnende rustning.

Mer klimatull

Indonesia bryter skogavtalen med Norge.

Sitat: Indonesia har planer om å hogge skog tilsvarende hele Norges areal, viser en rapport fra Greenpeace International. Et klart brudd på avtalen med Norge, mener miljøorganisasjonen.

Norge inngikk i mai i år en avtale om bevaring av regnskog i Indonesia, der landet forplikter seg til å stanse all hogst av regnskog i minst to år.

Som kompensasjon lover Norge å bidra med opp til 6 milliarder kroner til regnskogbevaring.

Og nok en gang viser det seg at klimatiltak bare gjennomføres når det passer seg slik. Dessuten er den norske strategien med å få til klimatiltak i utlandet, slik at vi kan gjøre som vi vil her hjemme, nok en gang avslørt som de reneste feberfantasier. Vi er ikke de eneste løgnerne og bløffmakerne på verdensmarkedet.

Om ikke annet, så kan generasjonene etter oss kanskje se det tragikomiske i vår schizofrene fornektelse. I mellomtiden kan vi lese Solheims uttalelser (se lenke) og innse at denne mannen er en klovn av ypperste format. Vi må innse at Indonesia heller vil ha palmeoljeplantasjer, men at de gjerne tar imot penger for å ikke bevare regnskogen. Solis er imidlertid inne på et alvorlig poeng når han sier: - ... plantasjevirksomheten er en stor næring som gir et stort overskudd i Indonesia. Det må vi akseptere. Det er som oljen i Norge.

Nettopp, det er som oljen i Norge. Og akkurat som indoneserne lar vi dollaren bestemme når det kommer til stykket.

Gjelden har skylden

Kompromissløse meninger har lenge ment at det å leve over evne ved hjelp av gjeld er en uting. Nå innrømmes det fra kommunehold at gjelden har skylden for kutt i tilbud. Det blir ingen skinnende eldreomsorg eller vann i bassengene, selv om vi ønsker det aldri så hardt.

Vi vil i virkelighetens verden ha valget mellom:

a) å kutte i komunenes totale gjeld med påfølgende pengekrise som resultat (penger ER gjeld) - paralellt med at staten tar på seg mer gjeld slik de allerede har påbegynt, for å motvirke denne pengekrisen.

b) å fortsette gjeldsspiralen med det resultat at samfunnet sakte bukker under for et gjelds- og skattetrykk som uvegerlig vil bety gradvis forringelse av kjøpekraften til både stat, kommune, privat næringsliv og private husholdninger - dette fører også til at staten må øke sin gjeld når de private ikke makter å ta opp nok gjeld. Som før nevnt er denne taktikken allerede godt i gang..

Den oppmerksomme leser vil se at resultatet av alternativ a og b i prinsippet gir samme nettoresultat, fordi samme renter må betales av samfunnet uansett. Staten kompenserer for alternative scenarier ved å balansere den nødvendige totale gjeld. Spørsmålet er bare hvem som skal bære den største byrden av denne politikken, det vil si hvordan byrdene skal fordeles over kutt og økte skatter ... og når det endelige kollapset kommer.

Det eksisterer selvsagt en opsjon c. Jeg kaller det ikke et alternativ, fordi sannsynligheten for at vi tar det i bruk er nesten uendelig liten.

c) Vi kan restrukturere valutaen til et system der penger ikke er avhengig av evig voksende gjeld, og som baserer seg på reelle verdier og premierer reell verdiskapning fremfor spekulasjon.

Alternativ c vil aldri bli et reelt alternativ, fordi hele verden er fanget i et system der det finnes mer gjeld enn faktiske penger, og der banksystemet effektivt skattlegger verdens befolkning utenfor demokratisk kontroll. Og slik tror vi at det må være. Å gå ut av dette systemet unilateralt innebærer å måtte avstå fra handel med andre land, og å kutte kraftig i økonomisk vekst (Det vil si, ikke lenger leve over evne).

Ikke særlig sannsynlig, med andre ord.

For den som tror vi egentlig har alt under kontroll og at jeg krisemaksimerer - vær klar over at i USA, der statsgjelden nå er så svimlende at alle forstår at den aldri vil bli betalt tilbake (og det er heller ikke meningen), så er gjelden per capita om lag fireogførti tusen dollar.

England har en gjelp per hode tilsvarende nær hundreogfemti tusen dollar(!)

Norge ligger hakk i hel med hundreogtretten tusen dollar. Det er bra gjort med våre oljepenger.

Verden har totalt tilsvarende nær 57 000 000 000 000 dollar i gjeld. Denne gjelden må vokse for at likviditeten i pengemarkedet skal opprettholdes. Tenk hvor interessant det hadde vært å få noen prosent i rente på dette.

Og tenk at noen faktisk gjør det.

Gjeld for en privatperson gir mening, fordi man for eksempel behøver et sted å bo før man kan spare opp til det. Gjelden følger personen, og balanseres ved personens død. Banker veier risiko opp mot forventet levetid, inntekt og sikkerhet.

En stat skal teoretisk leve evig og det finnes derfor ingen annen logisk årsak til å ha gjeld enn det å leve over evne. Staten fører imidlertid både risiko og balanse over på neste generasjon, så det vil alltid lønne seg å leve over evne. Sikkerheten for dette overforbruket er neste generasjons verdiskapning.

At banksystemet med dagens gjeldsbaserte system melker, ikke bare fløten, men har sugerør langt nedi selve melketanken, er en sak. At vi kollektivt ikke innser dette og samtidig ikke føler moralsk skam over å skyve kostnadene over på neste generasjon, er en skandale og et testamente over at bare mennesket får nok brød og sirkus, så går det meste.

Problemene oppstår når det er slutt på brødet og sirkuset. Det er da imperier faller, og revolusjonene kommer. Helt til vi alle blir lurt igjen.

Karbonfangst får nei

Shell får ikke deponere CO2 under byen Barendrecht i Nederland. Det er en klok avgjørelse.

Årsaken er at en rapport fra University of Utrecht meldte at grunnen var uskikket til formålet. Rapporten ble først holdt skjult av nederlandske myndigheter. Lekkasjer av CO2 vil selvsagt være potensiellt livsfarlige i nærheten av befolkning eller dyreliv.

CCS er et dyrt og farlig eksperiment. Så dyrt at også finske Fortum og Teollisuuden nylig gav opp sitt prestisjeprosjekt, Finncap, til tross for store subsidieringer. Billigere blir ikke karbonfangst av at flere land utvikler teknologier uavhengig av hverandre. Dog får jo fossilindustrien størst tilgang på skattepenger på denne måten, og det er neppe tilfeldig.

Interessant nok er det oljeproduserende land som er mest opptatt av karbonfangst. Årsaken er nok at de kan bruke dette som et alibi for å fortsette å ta ut fossilenergi, samtidig som CO2 kan brukes til å øke produksjonen. Og man kan peke på at egentlig er det kullkraft som er problemet, et problem som oljeselskapene skal hjelpe oss å løse. I virkeligheten har analyser vist at karbonfangst neppe kan senke utslippene med mer enn 10%, en slik reduksjon kan vi lettere få til ved å bruke samme ressurser på å bygge ut fornybar energi.

Norge snakker mye om at vi er de første/beste på å fange karbon (Sleipner) - Dette er ikke tilfelle. Blant annet i USA har CO2 blitt brukt lenge for å få mer olje ut av oljefelt. Og dette er da også målet så langt i nordsjøen. Storbritannia regner for eksempel med å kunne øke produksjonen i sine sviktende oljefelt og legge tiår til sin oljealder. Dette fører ikke til mindre utslipp, men til høyere utslipp.

Det kreves også mye energi til å fange og komprimere CO2. Et kullkraftverk vil for eksempel med dagens teknologi måtte bruke 40% av energien til karbonfangst. Da er det faktisk billigere å bygge vindmøller.

Og karbonfangst kan lett bli enda dyrere. Lekkasjer er alltid mulige, og for å ha effekt, må reservoarene være tette i tusenvis av år. En potensiell tikkende bombe som vi etterlater til våre etterkommere. Danish Centre for Earth System Science har utgitt en rapport som viser at det eksisterer stor usikkerhet selv ved i utgangspunktet tette reservoar hvis de blir utsatt for jordskjelv.

Det oljeselskapene og Stoltenberg heller ikke forteller befolkningen er at:

Noen må betale for å overvåke disse reservoarene i tilnærmet evig tid. Dette er tenkt å bli finansiert gjennom skatteseddelen.

Det er uvisst om et lekk reservoar i det hele tatt kan tettes eller hvordan dette skal gjøres.

Landet (skattebetalerne) der reservoaret befinner seg må eventuellt betale kvoter/avgifter ved eventuell lekkasje (gjelder EU/EØS - i USA søker oljebransjen å få forsikringer om at de ikke kan holdes ansvarlige på noen måte)

Mange tester viser at reservoarene lekker. Selv om lekkasjene er små, kan alt lekke ut over noen hundre år.

IPCC har skrevet følgende om CCS:

"In the case of CO2 injection into deep saline formations, there is also the small possibility that displaced brine could contaminate groundwater. The contamination of freshwater aquifers could be caused by vertical migration of stored CO2. Buoyancy forces, caused by the density difference between the injected supercritical CO2 and the formation waters, will tend to drive stored CO2 upward. If the formation is not a geologic trap or not adequately sealed by an impermeable caprock, CO2 could leak from the storage reservoir. There is then the potential for the vertically migrating CO2 to dissolve in shallow aquifer waters, form carbonic acid and lower the aquifer water pH, which in turn could result in the mobilization of heavy metals and/or the leaching of nutrients. In a worst-case scenario, the contamination of a freshwater aquifer could exclude its use for drinking or irrigation supplies. CO2 migration within the subsurface also has the potential to contaminate energy and mineral resources as well as pose an occupational safety hazard for mining and exploration activities. “

For mye CO2 i grunnvannet kan teoretisk gi oss gratis "Farris", men det er vel eneste positive effekten av denne bløffen som oljeindustrien ønsker å prakke på oss. Ved å bruke ressursene på å subsidiere fossilbransjen enda mer mister vi samtidig verdifulle ressurser som kunne vært brukt til fornybar satsing. Og det er nok også meningen.

Søppelskaperne

Dette er mitt innlegg nummer 901. Dessverre nok en gang dårlige nyheter.

De naturlige ressursene som mennesket er så avhengige av blir stadig mer ødelagt. Dyphavsfisk i våre fjorder er giftige. Tungmetaller, i denne saken dreier det seg om kvikksølv, forurenser stadig mer av naturen, og sammen med alle de andre giftstoffene som omgir oss i det daglige, utsettes vi stadig for skadelige og sykdomsfremkallende omgivelser.

Dette minner meg litt om situasjonen i rommet. Vi har nå forsøplet så mye at halve problemstillingen ved en vellykket rakettoppskytning er å unngå alt skrotet vårt. Selv om skrotet er nøye overvåket med radar, er sannsynligheten for en kollisjon ved en oppskytning nå 1 av 300.

Vi forsøpler. Og vi forsøpler tydeligvis overalt der vi går.

Kvotegalskapen

Mer miljøvennlig kraft gjør det billigere å slippe ut CO2.

Dette betyr at kvotesystemet enten er skreddersydd for fossilindustrien, eller at det avslører den absolutte og fullstendige inkompetanse.

I begge tilfeller bør man innse at kvotesystemet ikke fungerer.

Et alternativ som er enklere, men samtidig vanskeligere å manipulere, er å gi produsentene av fossilenergi en avgift basert på reellt utslipp på brukspunkt ved produksjonspunkt.

Det vil si at for eksempel Statoil betaler en gitt pris per kilo CO2 som et gitt volum olje eller gass representerer. Så kan de sende denne avgiften videre til kunden. Poenget er da at kunden vil velge CO2 fritt alternativ hvis det er billigere (og det justeres ved avgiften) og at investorer må kalkulere inn at å investere i fossilenergi på et tidspunkt ikke vil være lønnsomt. Det vil pense kapital inn i fornybar energi.

Med dette systemet er det også lett å avsløre om myndighetene ønsker at fossilenergi skal være billigere eller dyrere enn fornybar energi. Det ser man på avgiftens størrelse. Markedskreftene kan ikke i seg selv beregne eksterne kostnader, så et marked med kvoter kan aldri fungere, fordi eksterne kostnader kun kan stipuleres. Kvotesystemet kan heller aldri fungere av en annen årsak - ingen regjering ved sine fulle fem i noe land vil noensinne kutte antall kvoter slik at det blir mangel på energi. Kvotesystemet vil dermed alltid ha nok kvoter til fossilenergiens markedsandel.

Problemet med mitt system er at det vil virke, subsidiært at det vil avsløre at myndighetene ikke ønsker at det skal virke, og det var aldri meningen at kvotesystemet skulle fungere slik.

California viser vei

California nedstemte Proposition 23, et forslag som først og fremst var oljeindustriens forsøk på å stanse Schwarzeneggers The Global Warming Solutions Act.

Hvem andre har baller nok til å gå i bresjen? Ihvertfall ikke Obama, som er låst av Republikanerne og oljeindustriens lobbyisme. Heller ikke noen regjering i Norge, som ser på Oljefondet som Norges fremtid til tross for at oljeøkonomien neppe har gitt store fordeler i forhold til annen type utvikling. Snarere tvert imot svekker slik økonomi heller vår konkurranseevne og har medvirket til en avsindig ubalanse i økonomien som vi neppe kan opprettholde på sikt. Usunn vekst i stat og byråkrati, samt unødvendig innvandring har vært resultatet av denne økonomiske politikken, istedet for sunn balanse og fornuftig verdiskapning.

Et problem er at satsing på fornybare løsninger ses på som utgifter. Det er feil, det dreier seg selvsagt om investeringer. Og det er nå engang slik at den som lar sin infrastruktur stå fast i gårsdagens teknologi, er dårlig forberedt til å møte fremtiden.

Problemet er selvsagt at oljelobbyen nesten griner av lykke når de ser for seg oljealderens siste fase, der energiprisene stiger til astronomiske høyder, og der de kan rake inn penger som gress.

Problemet er selvsagt at en slik strategi garanterer fattigdom og nød som resultat av energikrise, for ikke å snakke om klimakrise - noe vi i den vestlige verden knapt tenker på fordi vi er for godt vandt og fordi vi lever i en boble av selvforherligende tro på at overforbruk både er mulig og ønskelig i det lange løp. Vi ser ikke konsekvensene fordi nåtidens behagelige velstand blinder oss.

Dog er tegnene her allerede. Når Stoltenberg eksempelvis lover at det skal skinne av eldreomsorgen - en eller annen gang - tror jeg han genuint tror på det. Men pengene vil aldri strekke til, fordi penger er null verdt. Det er verdiskapningen bak pengemassen som er den reelle verdien. Oljepenger representerer ingen verdiskapning i Norge, og kan derfor bare i fantasien løse noe som helst. Der de brukes, stjeler de verdier på andre områder. Og desto mer av dem vi tar inn i norsk økonomi, desto høyere gjeld (money as debt) må det norske samfunnet ha, og desto høyere blir de generelle driftsomkostninger.

Man kan øke skatter og bruke mer oljepenger som substitutt for å pisse i buksa, men som alle vet er slik strategi neppe fremtidsrettet.

Man kan også la seddelpressene gå, slik USA gjør nå. Problemet er at nye verdier ikke kan skapes ut av intet selv om vi tror aldri så mye på det.

Oregon Petition - Fornekternes beste våpen?

Følgende er en beskrivelse av makkverket kjent som "The Oregon Petition", som fremstilles som et vitenskapelig og ansvarlig opprop av fornektermiljøene. Dette var et av Karl I Hagens hovedargumenter i debatten om global oppvarming. Istedet for å være et argument for deres sak, er det selvsagt heller et bevis på at "skeptikerne" og "realistene" hverken er skeptiske eller realistiske, men snarere uvitende og manipulerende. At de fortsetter å fremheve en sak som er debunket for flere år siden viser bare at de kynisk opererer etter prinsippet at om en løgn gjentas ofte nok ...

The Example of the 1998 Petition Campaign

In 1998, tens of thousands of U.S. scientists received an envelope containing a bulk-mailed letter, an article, and a petition form. The letter was signed by Frederick Seitz, former president of the National Academy of Sciences and chairman of a think tank, the George C.Marshall Institute. Seitz’s letter asked recipients to join a campaign urging the U.S. government to reject international efforts to reduce greenhouse gas emissions through the Kyoto Protocol. The petition said that “substantial scientific evidence” shows increased greenhouse gas emissions to have beneficial ecological consequences, whereas there is “no convincing scientific evidence” supporting concern about human-induced climate change.

The petition could be accessed and signed via an Internet site and collected more than 15,000 signatures from both scientists and nonscientists. On the petition form, signatories had the option of indicating their scientific background, as some did. The actual list of signatories includes persons identified as scientists and nonscientists with advanced degrees. Many signatories did not lay claim to advanced degrees. Assuming that all the signatories reported their credentials accurately, credentialed climate experts on the list are very few. Nevertheless, many, including elected politicians, interpreted the signatories as credentialed experts on the climate issue, including Chuck Hagel (R-Nebraska). In a House hearing, Hagel told of the “extraordinary response” to the petition effort, asserting that “nearly all of these 15,000 scientists had technical training suitable for evaluating climate research data” (Washington Post 1998).

The list even included fictional persons. Careful study of the list revealed the names of fictional characters from the “StarWars” movies as well as the name of pop singer Geri Halliwell from the “SpiceGirls” band. Critics of the petition had added bogus names to illustrate the lack of accountability the petition involved, including the difficulty—the practical impossibility—of verifying even the actual existence of each of the signatories, not to mention their expertise. To make the latter point, someone had added the title of “Dr.” to Halliwell’s name (Washington Post 1998).

Additional examples of “conjured” scientific authority emerged around the petition campaign. The letter asking people to sign the petition was accompanied by a copy of the Wall Street Journal editorial article by Arthur and Zachary Robinson, the two “chemists” quoted above. “Science Has Spoken,” read the title (Robinson and Robinson, 1997). The prestigious sounding institution with which they were affiliated—the Oregon Institute of Science and Medicine—was elsewhere revealed to be a one-room operation located on a farm on a rural road in the forested foothills of the Siskiyou Mountains. It consisted only of Arthur B. Robinson, a chemist with a Ph.D. in chemistry from the California Institute of Technology, and his 21-year-old son, who has no advanced degree (Hill 1998).

Accompanying the petition package was an article referred to as a “scientific summary.” It was authored by Arthur and Zachary Robinson, as well as two Ph.D. astrophysicists, Sallie L. Baliunas and Willie Soon. The former two were once again affiliated with their “Oregon Institute,” while Baliunas and Soon were listed as affiliated with the George C. Marshall Institute. The summary reviewed scientific evidence concerning climate change, concluding that “predictions of harmful climatic effects due to future increases in minor greenhouse gases like CO2 are in error and do not conform to current experimental knowledge.”

The “scientific summary”was another instance of deceptive manipulation of recognized symbols of science: it was formatted such that it looked like an article that had appeared in the Proceedings of the National Academy of Sciences, a renowned and peer-reviewed scientific journal issued by the prestigious U.S. National Academy of Sciences. Yet the summary was not peer-reviewed and, according to recognized climate experts, contained numerous inaccuracies and one-sided presentation of the scientific evidence—what one climate expert referred to as the “cherry-picking of facts.”

According to the National Academy, many lay persons and scientists were indeed misled, as indicated by the many calls it received from persons wanting to know whether the Academy had indeed taken a stance against the global warming theory (Science 1998).

Arthur Robinson initially declined to reveal the funding sources of the petition campaign. In response to pressure, he eventually acknowledged industry groups as the main financial backers of the campaign (Hill 1998). Simulation of grassroot support and similar deception is not particular to climate politics. It represents a deliberate tactic on the part of some public relations firms, as evidenced in the headline of a 1996 article in the New York Times titled “Sometimes Lobbyists Strive to Keep the Public in the Dark” (Fritsch 1996). The article describes a speech given by Neal M.Cohen, a specialist in “grassroots” lobbying from the public relations firm Apco Associates. In his talk to lobbyists, which was taped without his knowledge, Mr. Cohen “underscored a serious theme: the importance of keeping the public in the dark about who the clients really are.” Grassroots lobbying is a technique that camouflages an “unpopular or unsympathetic” client, often a large business. Typically, the client hires a Washington public relations firm to organize a coalition of small businesses, nonprofit groups, and individuals across the nation. The coalition draws public sympathy for the legislation sought by the original client, who recedes into the background. Through advertisements, the public relations firm recruits members who serve as a grassroots cover for the client initiating and funding the effort—as Cohen is quoted as saying, they “used every campaign tactic [they] had in order to bring in as many people” as possible, making sure that “typical people [were] mixed in with large employers and political contributors.”

The George C. Marshall Institute, which was central in the 1998 Petition Campaign, presents itself as an objective source of policy advice on matters related to science, the environment, and national defense. On itsWeb site, as elsewhere, the institute claims to counter the politicization and misuse of science by providing policymakers with “accurate,” “rigorous,” and “objective” analyses on a range of public policy issues concerning science, national defense technology, the environment, and the economy. It offers itself as an alternative to a general trend toward politicized scientific appraisals.

The claims to objectivity of think tanks such as the George C. Marshall Institute emerge as another obstacle for lay recognition of bias in scientific information. The Marshall Institute was established in the 1980s to influence opinion and policy. It was established and continues to be run by means of money from wealthy conservative elites, including the Mellon Scaife’s family foundation (McCright 1998; Sarah Scaife Foundation 1996). Between 1992 and 1994 alone, the Marshall Institute,which is part of the conservative antienvironmental movement (McCright and Dunlap 2000), received more than a million dollars from just twelve influential private foundations supporting the conservative movement (McCright 1998). Despite the institute’s self-description, it is not unbiased. It shows a consistent bias toward free-market forces unfettered by regulation,which it also promotes. It was the Marshall Institute that was the target of the staffer’s complaint in the introduction about think tanks with deceptive pretenses to scientific objectivity.

Gjengitt med tillatelse fra artikkelen Technocracy, Democracy, and U.S. Climate Politics: The Need for Demarcations, Myanna Lahsen, University of Colorado 2005.

Fornekternes beste våpen? Nei. Menneskers evne til å la seg dupere er fornekternes beste våpen. Direkte løgn er bare en del av arsenalet. Jeg kan legge til at Oregon petisjonens far, Arthur Robinson anbefaler hjemmeskole for å unngå "hjernevasking av barn". Han driver kurs i hjemmeskolingens fordeler (Robinson Curriculum) og selger et opplegg på 22 cder som lover fullverdig tolvårig utdannelse på 15 minutter dagen(!). "One caution ­ do not use this curriculum unless you are willing for your children to be academically more learned than you." Til tross for Robinsons totale manglende evne til å akseptere vitenskapelig konsensus skriver han også: "Although most children will not become scientists or engineers, science and technology play such an important part in the modern world that adults who cannot think logically and effectively about these subjects are at a significant disadvantage". Nettopp ...

Robinson driver imidlertid primært med Orthomolekylær medisin, som påstår at megadoser med vitaminer kan kurere det meste, inkludert psykiske lidelser. Normalt er dette ansett som pseudovitenskap, men er en lukrativ pillebusiness. Robertson har i tillegg underskrevet en petisjon fra The Discovery Institute, A Scientific Dissent From Darwinism. Han er altså motstander av utviklingslæren, og religiøs fundamentalist. The Discovery Institute (ikke å forveksle med Discovery Channel) er som kjent kreasjonister. Kreasjonistene mener blant annet at det var syndfloden som skapte istiden (hvilken? det er som kjent flere), at vekten av syndfloden fikk jordplatene til å knekke og skape fjell (???), og at det var vulkaner som varmet opp jorden igjen (???). Global oppvarming er del av denne sykelen (???). De som mener mennesket skaper global oppvarming må ifølge disse galningene svare på følgende: Hvorfor var det før så mye is på jorden?

Ikke engang prøv å følge med i denne sinnsyke (manglende) logikken.

Den godeste "Art" Robinson er en skikkelig crackpot med andre ord. Og en kunne lagt til - only in america ...

Satt opp mot fornekternes amatørmessige løgner har samtlige av disse nasjonale vitenskapsakademier spesifikkt bekreftet at de støtter den vitenskapelige konsensus omkring menneskeskapt global oppvarming:

* of Australia,
* of Belgium,
* of Brazil,
* of Cameroon,
* Royal Society of Canada,
* of the Caribbean,
* of China,
* Institut de France,
* of Ghana,
* Leopoldina of Germany,
* of Indonesia,
* of Ireland,
* Accademia nazionale delle scienze of Italy,
* of India,
* of Japan,
* of Kenya,
* of Madagascar,
* of Malaysia,
* of Mexico,
* of Nigeria,
* Royal Society of New Zealand,
* Russian Academy of Sciences,
* of Senegal,
* of South Africa,
* of Sudan,
* Royal Swedish Academy of Sciences,
* of Tanzania,
* of Turkey,
* of Uganda,
* The Royal Society of the United Kingdom,
* of the United States,
* of Zambia,
* of Zimbabwe.

Langt flere aksepterer agw, ingen nasjonale vitenskapsakademier har erklært at de bestrider teorien.

I tillegg kommer følgende akademier og institutter som støtter teorien aktivt (ikke engang et forsøk på en fullstendig liste)

InterAcademy Council
European Academy of Sciences and Arts
International Council of Academies of Engineering and Technological Sciences
Network of African Science Academies
National Research Council (US)
American Association for the Advancement of Science
American Institute of Physics
American Physical Society
Australian Institute of Physics
European Physical Society
European Science Foundation
Federation of Australian Scientific and Technological Societies
American Geophysical Union
European Federation of Geologists
European Geosciences Union
Geological Society of America
Geological Society of Australia
International Union of Geodesy and Geophysics
National Association of Geoscience Teachers
American Meteorological Society
Australian Meteorological and Oceanographic Society
Canadian Foundation for Climate and Atmospheric Sciences
Canadian Meteorological and Oceanographic Society
Royal Meteorological Society (UK)
World Meteorological Organization
American Quaternary Association
American Association of Wildlife Veterinarians
American Institute of Biological Sciences
American Society for Microbiology
Australian Coral Reef Society
Institute of Biology (UK)
Society of American Foresters
American College of Preventive Medicine
American Medical Association
American Public Health Association
Australian Medical Association
World Federation of Public Health Associations
World Health Organization
American Astronomical Society
American Statistical Association
Engineers Australia (The Institution of Engineers Australia)
International Association for Great Lakes Research
Institute of Professional Engineers New Zealand
American Association of Petroleum Geologists
etc etc

I TILLEGG til dette støtter SAMTLIGE klimaforskningsinstitutter selvsagt teorien om menneskeskapt global oppvarming, et utvalg (og heller ikke et forsøk på en fullstendig liste) er:

NOAA
NASA/GISS
USGS
Hadley Centre
British Atmospheric Data Centre
Woods Institute for the Environment, Stanford
The Potsdam Institute for Climate Impact Research
Scripps Institution of Oceanography
The Environmental Change Institute - University of Oxford
Centre for Climate and Global Change Research, McGill University, Montreal
EPA, Global Change Research Program
Deutsches Klimarechenzentrum
Oak Ridge National Laboratory
Rosenstiel School of Marine and Atmospheric Science
Australasian Climate Research Institute
The Cooperative Institute for Climate and Ocean Research (CICOR)
Grantham Research Institute
Rutherford Appleton Laboratory
Alfred Wegener Institute for Polar and Marine Research
National Institute for Climatic Change Research (NICCR)
Max-Planck Institute for Meteorology
Voeikov Main Geophysical Observatory, Russia
Research Institute for Climate Change and Sustainability (Australia)
Nelson Institute for Environmental Studies
Joint Global Change Research Institute (JGCRI)
Northern Climate ExChange
The Walker Institute for Climate System Research
Instituto de Ecologia, UNAM
The Alaska Climate Research Center
Oregon Climate Change Research Institute
Strauss Centre
Nansen Environmental and Remote Sensing Center
Institut fuer Chemie und Dynamik der Geosphaere
Goddard Institute for Space Studies
Swedish Meteorological and Hydrological Institute
Institut Pierre Simon Laplace, Laboratoire des Sciences du Climat et de l'Environment
Lawrence Livermore National Laboratory
The Intermountain Institute for Climate Research
Institute for Atmospheric and Climate Science
Smithsonian Tropical Research Institute
The Institute for Meteorology and Climate Research Karlsruhe
etc, etc

Vei dette opp mot fornekternes strategi som går ut på å påstå at global oppvarming er oppfunnet av Al Gore subsidiært IPCC, og at det er IPCC og en håndfull forskere som lurer verden. Løgn og forbannet dikt, som alt annet fra fornekterne selvsagt, og det er på tide disse bløffmakerne blir avslørt som det de er. Det dreier seg om bevisst desinformasjon spredd med politiske motiver, og etterplapret av nyttige idioter uten naturvitenskapelig forståelse eller evner. Balansert debatt kan aldri eksistere, og er heller ikke ønskelig når den ene parten i debatten beviselig er sjarlataner, humbugmakere og svindlere.

Norge bankerott - en føljetong

Strandbuen rapporterer:

Et flertall i kommunestyret står fast på at det skal spares 2,3 millioner i forbindelse med Strand kommunes omorganisering. Det samme flertallet vedgår i samme åndedrag at det neppe er mulig.

Og sånn går no dagan ...

Folkets valgte styrer ikke, de avvikler. Norge er fattig til tross for oljerikdom. Eller på grunn av oljerikdom og påfølgende dyrtid. Vi er et høykostland med høye standarder, men klarer ikke lenger å betale for disse standardene til tross for årlig økende skatter og avgifter. Istedet lager vi enda høyere standarder, og lever i fantasien om at vi kan opprettholde dem.

I virkeligheten spares det slik at skoler legges ned, svømmeopplæring er rudimentær, helsevesenet må klippe sårklemmer i to for å spare, etc, etc.

Slik går det når lokalstyret skal kontrolleres og påtvinges underkastelse, og statens representanter skal være føydalherrene som kommer med penger til de som tilber makta. Demokratiet er dermed kastrert.

Og fantasiens verden er alt som er igjen. Illusjonene. Ansvarlighetsillusjonen som står på papir. Men som ikke er verdt trykksverten og langt mindre papiret den er skrevet på.

Hill Oligarkiet.