Prisen på mat i verden stiger rekordraskt. Og det er som vanlig de fattigste som sliter mest. Flere steder er det innført matkuponger og rasjonering - mens vi her i Norge hamstrer ris for å sikre vår egen tilgang.
Dette er ikke noe nytt. De rikeste landene har alltid sørget for å kjøpe opp det en behøver for videre luksusforbruk. Det som er nytt er at problemet kommer frem i media fra en annen vinkel. Det er ikke lenger bare tørkekatastrofer, krig eller annet som skaper problemer - det er frihandelen.
En misforstått frihandel.
Kapitalistene søker å gi inntrykk av at frihandel betyr den sterkestes rett. At enhver med nok penger skal ha rett til å kjøpe hva han vil til markedspris. Men kapitalistene seiler under falskt flagg. Dette er ikke kapitalistisk frihandel. Et viktig moment er utelatt - ønsket om å selge. Frihandel er et prinsipp basert på at kjøper og selger kommer til enighet om en frivillig avtale. Det eksisterer ingen rett til å kreve et salg. Slik perversitet kommer for eksempel til uttrykk for tanker om at boliger i vestlige land skal prises (skattlegges) slik at den med mest penger (eller den som er villig til å betale mest, som en ofte uttrykker det) overtar eiendommen. Dette gir best mulig økonomisk effektivitet.
Men effektivitet har ingenting med privat eiendomsrett eller fri handel å gjøre. Enhver entitet i et fritt marked kan være så inneffektiv han vil. Å tillegge dette en negativ effekt på markedet (kapitalistene), eller for statens effektivitet (sosialistene), har overhodet ingenting med en fri verden å gjøre, men er en totalitær tankegang. Og slike tanker er alltid favorisert av eliten. For de har alltid mest fra før.
Frihandel og globalisering ses på som løsningen på matvarekrisen av mange. Det er feil. Fri handel, derimot, gagner alle. Forskjellen er stor.
Hvis du hadde nøye utregnede rasjoner og ingen mulighet til å skaffe mer - ville du da ha solgt middagen din til høystbydende? Kanskje en gang. Kanskje to. Men ikke i lengden. Hva om systemet tvang deg til å selge? Det er slik globalisering fungerer. En nasjon, en provins, en by, eller en familie - alt er å betrakte som entiteter. Og enhver entitet bør vurdere enhver situasjon ut i fra sin egen situasjon. Salg av mat eller andre nødvendigheter bør enhver intelligent entitet nøye vurdere opp i mot eventuelle problemstillinger. Og der et salg ikke er gavnlig - uansett pris - bør en si nei. No sale. Og den som tvinger igjennom et salg er kriminell i følge prinsippet om fri handel.
Forsøk på å la det se ut som om vi - de rike - skal avhjelpe krisen ved å for eksempel å spise mindre kjøtt og redusere vårt forbruk er patetisk. En vet slikt ikke fungerer. Rammene for vårt forbruk vil uansett være overforbruk både idag og imorgen. Løsningen ligger ikke i at vi definerer hvordan vi kan hjelpe - men hvordan den fattigere verden selv kan få mulighet til å beskytte seg mot oss!
Vestlige land har hatt restriksjoner og tollbarrierer på all sin handel i hele sin historie. Å late som om fattigere land idag vil ha fordeler av å la våre penger styre sine valg, er i beste fall naivt. I verste fall gjør det oss medskyldige i massedrap.
Dette er ikke noe nytt. De rikeste landene har alltid sørget for å kjøpe opp det en behøver for videre luksusforbruk. Det som er nytt er at problemet kommer frem i media fra en annen vinkel. Det er ikke lenger bare tørkekatastrofer, krig eller annet som skaper problemer - det er frihandelen.
En misforstått frihandel.
Kapitalistene søker å gi inntrykk av at frihandel betyr den sterkestes rett. At enhver med nok penger skal ha rett til å kjøpe hva han vil til markedspris. Men kapitalistene seiler under falskt flagg. Dette er ikke kapitalistisk frihandel. Et viktig moment er utelatt - ønsket om å selge. Frihandel er et prinsipp basert på at kjøper og selger kommer til enighet om en frivillig avtale. Det eksisterer ingen rett til å kreve et salg. Slik perversitet kommer for eksempel til uttrykk for tanker om at boliger i vestlige land skal prises (skattlegges) slik at den med mest penger (eller den som er villig til å betale mest, som en ofte uttrykker det) overtar eiendommen. Dette gir best mulig økonomisk effektivitet.
Men effektivitet har ingenting med privat eiendomsrett eller fri handel å gjøre. Enhver entitet i et fritt marked kan være så inneffektiv han vil. Å tillegge dette en negativ effekt på markedet (kapitalistene), eller for statens effektivitet (sosialistene), har overhodet ingenting med en fri verden å gjøre, men er en totalitær tankegang. Og slike tanker er alltid favorisert av eliten. For de har alltid mest fra før.
Frihandel og globalisering ses på som løsningen på matvarekrisen av mange. Det er feil. Fri handel, derimot, gagner alle. Forskjellen er stor.
Hvis du hadde nøye utregnede rasjoner og ingen mulighet til å skaffe mer - ville du da ha solgt middagen din til høystbydende? Kanskje en gang. Kanskje to. Men ikke i lengden. Hva om systemet tvang deg til å selge? Det er slik globalisering fungerer. En nasjon, en provins, en by, eller en familie - alt er å betrakte som entiteter. Og enhver entitet bør vurdere enhver situasjon ut i fra sin egen situasjon. Salg av mat eller andre nødvendigheter bør enhver intelligent entitet nøye vurdere opp i mot eventuelle problemstillinger. Og der et salg ikke er gavnlig - uansett pris - bør en si nei. No sale. Og den som tvinger igjennom et salg er kriminell i følge prinsippet om fri handel.
Forsøk på å la det se ut som om vi - de rike - skal avhjelpe krisen ved å for eksempel å spise mindre kjøtt og redusere vårt forbruk er patetisk. En vet slikt ikke fungerer. Rammene for vårt forbruk vil uansett være overforbruk både idag og imorgen. Løsningen ligger ikke i at vi definerer hvordan vi kan hjelpe - men hvordan den fattigere verden selv kan få mulighet til å beskytte seg mot oss!
Vestlige land har hatt restriksjoner og tollbarrierer på all sin handel i hele sin historie. Å late som om fattigere land idag vil ha fordeler av å la våre penger styre sine valg, er i beste fall naivt. I verste fall gjør det oss medskyldige i massedrap.
14 kommentarer:
Jeg mener at handel i seg selv blir galt her. Du var inne på det, da du sa at de som sultet ble tvunget til å selge maten sin, sitt daglige brød, så og si.
Hvis alle mennesker eller grupper av mennesker var selvforsynt ville mange ting komme på plass samtidig.
All global handel er hårreisende galt. Kontintal handel også og til og med innen et gitt land. Det burde i så fall bare vært unntakene, ikke regelen.
Sult blir en av resultatene, ødelagt natur og liv et annet.
Jeg mener at dette også viser at handel i seg selv er galt.
Vel, handel i den grad selger definerer det som uønsket er galt. Men jeg kan ikke trekke dette videre til at handel i seg selv er galt. Enkelte nødvendige ressurser finnes i overflod et sted og ikke i det hele tatt et annet.
Det finnes eksempler på at en handlet i stor utstrekning med flint i steinalderen som et eksempel. Uten slik handel ville enkelte områder raskt bli utarmet på bekostning av andre, som hadde bedre ressurstilgang.
Påtvunget handel er selvsagt riv ruskende galt, og matvarehandel spesiellt bør minimeres. Alikevel holder jeg muligheten åpen for handel av overskudd. Slikt burde imidlertid være sett på som uønsket av mottaker - fordi det setter alltid de svakeste i et avhengighetsforhold.
Hvis alle områder (definer dem gjerne som land, men det er irrelevant) skulle være selvforsynte med alt, ville presset på naturen være like stort, eller sannsynligvis større enn idag. Problemet ligger ikke i handel, men i påtvunget handel.
Det er kanskje på sin plass å påpeke at jeg ser handel som en forlengelse av det frie menneske. Hvis kjøper og selger ønsker å handle av fri vilje er det kun tvang som kan hindre dette.
Tvang vil aldri ha positiv effekt.
Det er jo nettopp tvangshandel som er problemet. En prøver i den moderne kapitalisme å la det se ut som om kapitalen i seg selv er et argument for handel. Den som betaler mest har en rett til å handle. Dette er et kunstig prinsipp.
En fordel med høye matvarepriser er at det lønnaer seg bedre å produsere, eks for fattige bønder i u-land der de fleste bønder er kvinner. Prisen på matvarer på verdensmarkede har vært for lav fordi det har blitt dumpet overproduksjon ut på verdensmarkede som har ført til at eks matproduksjonen i Afrika er redusert så mye at de ikke lengere er selvforsynt med mat.
Når det gjelder verdenshandelen er det ikke noe som heter frihandel, det er den sterkestes rett, et hvert land tenker på selv.
Hei, Kubonde
Vel, problemet er at vi i rike land alltids kan ha råd til å kjøpe mat fra bønder i u-land, mens deres egen befolkning raskt sakker akterut med mindre en har en meget sterk økonomisk vekst som kompenserer.
Normalt er ikke det tilfellet.
Da får vi en situasjon der bøndene blir rike(re) i u-land, mens befolkningen der i verste fall sulter.
At u-land ikke lenger er selvforsynte på grunn av mat-dumping er jo et argument for det jeg sier om at hver region bør holde seg selvforsynt med mat. Ved å innføre tollbarrierer kan en oppnå dette - kanskje ved å gå glipp av lavere priser en periode, men fordelen er at en har mer kontroll og forutsigbarhet på lang sikt.
Ethvert land tenker på seg selv, og det er også et meget godt argument for tollbarrierer.
Her i Norge burde vi jo faktisk redusere overføringene til bøndene, men betale mer for vår lokale produksjon for å kompensere. Vi har råd til å betale mer - (og det gjør vi jo også indirekte gjennom skatten) - men lokale priser i Norge kan selvsagt ikke være konkurransedyktige i andre økonomier, like lite som andre økonomier kan ha råd til å kjøpe vår mat.
Norske bønder burde være de første til å se fordelen av subsidier og tollbarrierer - uten slikt kan vi jo legge ned norsk landbruk - betale det som i andre land vil bli betraktet som ren overpris - bidra til at mennesker i u-land sulter i hel, mens vi fortsetter som før i vår velstand.
Sannheten er vel heller at de som snakker om globalisering og at bønder i u-land bør produsere mat for oss egentlig ønsker å utarme u-land ytterligere, bare vi i vår egoisme får råd til å bytte mobiltelefon og slikt hvert år.
Synes du treffer spikeren på hodet i siste avsnitt på kommentaren. Problemet for mul-land er mangel på statlig styring og det legger veien åpen for multinarsonale selskaper. Disse selskapene har hand om produksjon, foredlig og frakt av matvarer over hele verden.
Dette er vel et av hovedprobelemene, politikerene verden rundt her liten kontroll/makt over handelen.
Hadde mul-landene kunne beskytte sin egen produksjon, ville de kunne hatt en mere stabil produksjon. Forsvinner et etnisk jordbruksamfunn så komer det ikke tilbake.
Helge: du glemmer at anturmennesker er naturlige nomader. Når de ikke finner nødvendige ting ett sted leter de bare på et annet. Det er tingen for å unngå enhver naturødelggelse.
Ingen handel nødvendig. slett ikke.
kubonde,
Meget godt poeng med at politikere ikke lenger styrer i land med lav sosial og økonomisk utvikling. Dette kommer vel sannsynligvis av at de i stor grad er overstyrt av rikere aktører, store selskaper, verdensbanken og slikt som presser på for åpne markeder.
amos,
vel disse naturfolkene levde i så fall før steinalderen, fordi som jeg nevnte så var handel allerede utbredt dengang. Det er slik at enkelte stammer indianere i sør amerikas jungel (sikkert ikke fler igjen snart) ikke bedrev handel (etter det jeg vet) før de kom i kontakt med den moderne verden - men de var heller ikke definert som nomader.
Jeg argumenterer her i forhold til dagens verden og dagens menneske, som hverken er nomader eller baserer seg på nullhandel.
At det teoretisk sett kan eksistere en verden uten handel er så sin sak, men jeg ser ikke helt hvordan eller hvorfor.
Handel og arbeidsfordeling er i høyeste grad ansvarlig for den utvikling vi har sett i verden i det hele tatt. Muligheten for å kunne produsere en flintstein i bytte mot en slaktet sau har utviklet seg i stor grad.
Allikevel er det langt fra noen frihandel vi har i verden i dag. Per dags dato er det de rike landene som setter vilkår for handelen. Man har handel på teknologi som vestlige land produserer, og man har handel på industrivarer som vestlige land ikke ønsker å produsere. Det vi derimot ikke har handel på, er landbruksvarer. Og siden de aller fleste fattige land er landbruksprodusenter, taper de konkurransen mot den rike, subsidierte, vestlige bonden.
Flere har gått ut og sagt at vi bør fjerne våre restriksjoner på grunn av av dagens matvarepriser. Blant annet en norsk økonom og The Economist, som forøvrig har gjort en grundig analyse av problemet (samt en leder som nok ligger der inne om du leter litt):
http://www.economist.com/world/international/displaystory.cfm?story_id=11049284
Simen,
Vel, for å sitere fra den lenken du kom med:
"The prices mainly reflect changes in demand—not problems of supply, such as harvest failure. The changes include the gentle upward pressure from people in China and India eating more grain and meat as they grow rich and the sudden, voracious appetites of western biofuels programmes, which convert cereals into fuel."
Så poenget er altså at prisene øker på grunn av ølt etterspørsel. Når rike land kan kjøpe det de vil av mat fra fattigere land (enkelt sagt), så sier det seg selv at når etterspørselen øker, så øker prisen. Og de fattigste landene har problemer med å henge med. Så enkelt er et.
Tilnærmet nullhandel med mat ville løst det problemet. Hvis vi ikke får kjøpe inn råstoffer fra de fattige, blir vi nødt til å produsere dette selv.
For å sitere videre:
"The era of cheap food is over. The transition to a new equilibrium is proving costlier, more prolonged and much more painful than anyone had expected."
Nettopp poenget. Og hva har skapt dette? Vår subsidiering av egen mat? Overhodet ikke. Snarere det internasjonale markedet. Hvis vi trellbinder fattigere land til å produsere billig mat for oss, Hvor skal de kjøpe sin egen mat fra? Et absolutt frislepp av matvaremarkedet vil bety at ingen mat kan produseres i høykostnadsland. Vi blir da avhengige av å kjøpe mat av andre, og de blir underbruk av oss.
Ingen land kan oppnå en bedre økonomi av å handle bare med mat. Det er en illusjon. Selv om bønder i fattigere land skulle tjene penger på dette, vil det være katastrofalt for landet som helhet.
Jeg er fullstendig klar over at dette bryter med den utopiske illusjon om at frihandel løser alle problemer, men jeg tror dette er nettopp en illusjon. Men det er en hendig illusjon for dem som ønsker videre utbytting av de fattige land.
Når fattige spiser mindre, er vår eneste tanke å sikre mer overflod for oss selv. Slik vil det alltid være, og derfor må vår mulighet til å gå inn i dette markedet begrenses.
Videre:
"Unfortunately, no smallholder bonanza is yet happening. In parts of east Africa, farmers are cutting back on the area planted, mostly because they cannot afford fertilisers (driven by oil, fertiliser prices have soared, too). This reaction is not universal. India is forecasting a record cereal harvest; South African planting is up 8% this year. Still, some anecdotal evidence, plus the general increase in food prices, suggests that smallholders are not responding enough. “In a perfect world,” says a recent IFPRI report, “the response to higher prices is higher output. In the real world, however, this isn't always the case.”
Nei, det er ikke nødvendigvis slik at bønder i fattigere land kan konkurrere. Men økt handel hjelper ikke. Det er subsidiering og MATDUMPING fra den rike del av verden som er problemet.
Slikt skulle selvsagt være forbudt ved lov. Det betyr ikke at vi her i Norge ikke skal betale høyere priser for vår mat. Dette bør ikke skje gjennom subsidier, men ved at vi begrenset import og betalte faktiske kostnader ved vår egen matproduskjon. Det bør ikke være et mål i seg selv at vi skal presse prisene maksimalt. Vi lever i et høykostland, og da får vi ta konsekvensene.
Handelsbarrierer er faktisk løsningen. I den grad den vestlige verden dumper subsidiert mat og ødelegger grunnlaget for bønder i u-land, må dette stoppes. Så kan vi jo lage biodiesel av vår egen mat om så var. Så får u-land gå fri fra fattigfella, få kontroll over sin egen matproduksjon, og kan kanskje få rom til å bygge seg opp. Det skjer ikke idag, Fordi kortstokken er merket og vi sitter med alle kortene.
For å gjenta: Jeg ser overhodet ikke at det er mulig for u-land å bygge seg opp på å selge mat i dagens situasjon. Det skaper bare problemer, fordi det skaper mer generell fattigdom. En langt bedre strategi er å produsere andre produkter til vårt avsindige forbrukssamfunn.
Enig i mye av det du skriver Helge. Det bønder i fattige land trenger er forusigbarhet, slik at de kan bygge opp et bærekraftig jordbruk. Med det mener jeg bærekraftig for miljøet og fortjenesten bør komme sitt eget land til gode. I dag går fortjenesten til multinarsonale selskaper som kun tenker profitt.
Leste om en bonde i Sør-Amerika som kunne, hvis han hadde penger, kjøpe billigere mais importert fra USA enn han klarte å produsere selv. Det var fordi landet var med i en nafta en handelsavtale med bla. USA som forbød tollbarriærer, men USA derimot ga bøndene eksportsudsidier.
Det eksemplet sier mye om at det er makta som rår, USA som taler varmt for frihandel, nøler ikke med eksportsubsidier for å verne om sine egne interesser.
Kanskje jeg tar helt feil men jeg lurer på om dette som vi ser har noe med det samme sytemet som har skjedd de siste åra der industriarbeidsplasser blir dumpet i Kina og ellers i Asia! Jeg mener at jeg personlig ikke skal kjøpe et produkt fra et land som betaler sine arbeidere så dårlig at de knapt nok har penger til mat! Det minste vi kunne forlange fra en produksjonsbedrift må vel være at de som sitter å produserer varene skal ha en mulighet til å kjøpe samme varen til seg selv? Dette er ikke tilfellet i dag! Produksjonsarbeider i Asia kan bare drømme om å kunne kjøpe varene de selv sitter å produserer! Dette gjelder sikkert forskellige typer mat også i mange tilfeller! Alt dette for at vi i vesten skal kunne forbuke å kaste og ødsle så mye vi vil uten at vi merker det i lommeboka! Utnytting av mennesker i den tredje verden har vestlige land drevet med alt for lenge! Vi har tatt inn mange hundre ganger fortjenesten på all såkalt utviklingshjelp! At vi øker handelen med korrupte stater ser fint ut på statistikken når det gjelder fattigdom! Men statistikken lyver! Det er noen mennesker som har kraftig økning i kjøpekraft i såkalte u- land uten at flertallet får et økonomisk løft! Ved bruk av slik statistikk ser det ut som om at de fattige i fattige land har fått det bedre! Vi i vesten burde stille et krav til alle varer som produseres i land med stor fattigdom at de som produserer varene våre har råd til å kjøpe samme varene! Frihandel handler kun om utnytting av andre slik jeg ser det i dag! Det som burde skremme oss er at Norske statlige bedrifter og fond etablerer seg stort i ASia og Afrika og driver med utbytting av mennesker som andre kapitalistiske spekulanter i verdenshandelen! på grunn av at det finnes et stort overskudd av mennesker(billige arbeider) i noen land så har ikke vesten rett til å utnytte disse menneskene til slavearbeid! At vi har etiske retningslinjer i den norske stats investeringer ser ikke ut som noen hjelp! Bare vi tjener nok penger så blir det investert i alt! OGså i spekulasjoner på høye matvarepriser!
Kubonde,
Ja, forutsigbarhet er en viktig sak for bønder i fattige land - spesiellt fordi landbruk produserer varer med lang produksjonstid. Det tar for eksempel ett år minimum å legge om produksjon - og ofte har en ikke ressurser til dette.
USAs matvaredumping er u-hjelp med motsatt fortegn. Katastrofalt. Denne overproduksjonen skulle være forbudt på verdensmarkedet nettopp fordi den er basert på subsidier.
Det følger av dette at også norsk produksjon bør holdes innen EU.
Dette sikrer at u-land får samme sikkerhet som de rike landene har sikret seg selv - nettopp muligheten til å styre sin egen import/eksport.
Det vi burde sørge for var - istedet for å presse på for mer frihandel - å fortelle u-land hvordan oppskriften vi brukte var. Det er alltid suspekt å fortelle andre at de skal gjøre det motsatte av oss - og at dette er best for dem.
Virkeligheten er jo at det er best for den multinasjonale kapitalen.
Arve,
Her er du inne på noe viktig som jeg må innrømme at jeg ikke har noe personlig fasitsvar på.
Jeg tror for eksempel Kinas produksjon av forskjellige varer er viktig for deres økonomiske vekst, noe som vil gi bedre levestandard etterhvert.
Samtidig ser en jo at også kjøp og salg av arbeidskraft kan misbrukes av den ene part. Selvsagt bør en kun få betalt det "markedet" verdsetter arbeidskraft til, er mantraet til tradisjonelle kapitalister og konsrvative. problemet er bare at markedet styres i stor grad av kapitalen, og i den perioden kapitalen fikk herje fritt i vestlige land hadde vi jo arbeidere som knapt kunne overleve og døde i ung alder på grunn av underernæring, osv.
Soleklart behøves en balansegang eller en motkraft. Sagt på en annen måte ifølge mine holdninger - et fritt marked - inkludert arbeidsmarkedet - må baseres på frihet i kjøp OG salg. Med andre ord, en kommer ikke utenom en motpart til kapitaleierne, nemlig det vi kaller organisert arbeidskraft og minstelønn.
Synd er det derfor at for eksempel LO og sosialistbevegelsen i Norge per idag sørger kun for sine egne og er mer interessert i å få mest mulig fordeler for seg selv enn å legge opp til generelle systemendringer, som for eksempel generell minstelønn, borgerlønn som sosialt og økonomisk sikkerhetsnett, osv.
Legg inn en kommentar