Før var det Samene eller Lappene som ble hetset. Taterene. Tyskertøsene. Jødene. De såkalte "heksene". I mer moderne tid er det gjerne innvandrere. Vi har en god tradisjon med å finne indre fiender. Vi, som ser på oss selv som så siviliserte, så vellykkede, så dannede, så rike, så utrolig gode. For DET er jo en typisk Norsk egenskap...
Gode er vi ihvertfall til å falle tilbake til gamle synder. Ikke før er det blitt politisk ukorrekt med EN slik fiende, før vi oppfinner en ny.
Dagens verden hetser daglig syke. Det er lov nå. De koster oss alle penger. De er snyltere. De er kriminelle, de er døgenikter som saboterer velferdsamfunnet for resten av oss, slik at en vanlig arbeider her til lands faen i helvete ikke får råd til to flasker rødvin i uka. Det er for galt. Fælt er det. Vi vil ha velferden for oss selv, uten at noen jævla syke skal komme her og true den.
Vi har skapt et samfunn som er supereffektivt i forhold til bare for en generasjon siden. Nå skal alle arbeide. Kvinner og menn. Hva har det gitt i INNTEKTER for samfunnet? Det gir vi blaffen i, nå skal vi snakke om snylterene. De som faller utenom. De som ikke makter presset. At de alle som en er erklært syke av en eller flere leger snakker vi ikke om. Leger er respektable mennesker, med god lønn og SUV'er og hele sulamitten. Vi hetser ikke dem.
De er ikke fienden.
Dagens tatere er de syke. Arbeidslivet vil ikke ha dem. Velferdsamfunnet har gitt også arbeidsgiver velferd. Velferd til å kreve effektivitet. Effektivitet koster. Effektivitet er bra! Greed is Good! La oss alle tilbe effektivitet og inntjening, mens vi hetser de svake. Slik vi alltid har gjort i en eller annen form.
Vi ser det ikke selv. Vi ser det ikke før vi i ettertid får en ullen følelse i kroppen, og tenker "var det slik det var?". Som regel kommer en slik selverkjennelse omkring 50 år for sent.
Tilbake til saken. Avisene er fulle av hetsing mot de syke. Hvorfor ikke? Det selger! Det er det vi vil ha. Slik at vi kan lene oss godt tilbake med rødvinsglasset, og i godt selskap diskutere hvorfor det må lønne seg å arbeide. Klart det må! Slaskene gidder ikke arbeide hvis de ikke lever i evig pine ved å ikke arbeide. Sjefene må få MER lønn for å yte mer. De svakeste må ha mindre. DET er logisk. Og vi kan ikke bruke mer penger på trygdede nå. Det kan alle forstå. Hvor blir det da av velferden vår?
Fakta er at Norge er FOR velfødd. Vi har fordelt godene slik at de fleste har altfor mye. Slik at levekostnadene stiger. Alle vet da for faen at alt koster mer i Norge fordi vi kan betale mer! Mat, klær, hus, biler... Alt stiger til det nivået en er villig til å betale. Ikke kødd, alle vet det. Til og med økonomer.
Alikevel er det de sykes feil. Vi har ikke råd til noenting, det er de sykes feil. Liksom det var jødenes feil at alt gikk galt i europa før krigen. Okei, den var for drøy? Ingen snakker om å sende trygdede UT av landet. Eller verre ting. Neida, de skal leve her i all velferden og få stadig mindre slik at de karrer seg ut i arbeid.
Arbeit Macht Frei, sa Bjarne. Nei, vent, det var visst ikke han som sa det først...
DET MÅ LØNNE SEG Å ARBEIDE! Klart det. Enkle løsninger er som regel første tegn på at vi HAR FUNNET FIENDEN.
Som sagt, Arbeit Macht Frei.
- Det er noe som er riv ruskende galt her. Noen må jukse, sier Fremskrittspartiets Kenneth Svendsen om uføretrygdnivået. Tenk, det... uføretrygd SMITTER! Når EN blir smittet, blir gjerne også naboen det samme.
TROR vi på dette? Har intelligensnivået sunket så lavt? Blir virkelig NABOER smittet av uføretrygd? Joda, ifølge dagspressens vannvittige fordummende "nyheter" skjer jo det.
Eller vent, det var ikke akkurat det det stod, var det? -Det ser ut som om det utvikles lokalmiljøer der tilbøyeligheten til uføretrygd er stor fordi så mange andre mottar uføretrygd, sier førsteamanuensis Mari Rege ved Universitetet i Stavanger til Dagens Næringsliv.
Hva er "tilbøyelighet"? Det har noe med vilje eller ønske å gjøre. Kan Mari Rege bevise at det er slik det henger sammen? Nei. Men for henne "kan det se slik ut". Henne om det. En av de tingene jeg lærte i min tid på universitetet i Stavanger var at en ikke skal skrive "kan se slik ut" i en rapport. Men det er vel lov å si om trygdede!
Statistikk viser antall og dispersasjon, ikke tilbøyelighet. Kanskje Rege ikke helt behersker norsk som språk? Hun er nok ikke alene om det. Det går nok litt i "baddel" for noen og hver iblant!
Poenget er at ingen har peiling på hvorfor det er slik. Man snakker om større sosial aksept, osv, og glemmer raskt at det faktisk skal foreligge en omfattende legeundersøkelse, periode med utredning av tiltak, gjennomføring av tiltak, osv FØR en får uføretrygd.
Dessuten er det ikke slik at det bokstavelig talt er NABOEN det er snakk om. Uføretrygd smitter ikke som et virus. Det er generell statistikk over et større område vi snakker om. Spiller folk dumme? Eller...
Det er nok bare så kjekt å hetse...
Det er jo for eksempel slik at i et område der flere blir uføretrygdet vil det være en sannsynlighet for at det faktisk finnes en årsak. Større arbeidsplasser med helsefarlige forhold, for eksempel. Blir mange uføretrygdet i et område, er det IKKE uventet at flere følger. Sykdom som skyldes fysiske forhold vil jo NETTOPP statistisk sett klynge seg sammen.
Det er som om en skulle bli overrasket over en dødsvei. Farlige forhold gjør at det oppstår flere ulykker. At det i ettertid oppstår ENDA flere ulykker skyldes selvfølgelig en smitteeffekt der en kan skylde på sjåførene. Jada. Selvsagt. La oss drikke litt mer rødvin nå, så tror vi kanskje på det...
Godt at vi bruker forskningsmidler bra. En gang sa også forskerene at samer ikke skulle få snakke samisk fordi de da ikke ville bli integrert. Logisk det? Men heldigvis ikke lenger politisk korrekt. Bare som et eksempel på at vi driter på draget i ny og ne. Og forskningen viser som regel vei. Hadde vi enda forsket på hvordan arbeidslivet kunne på en naturlig måte blitt mer inkluderende! Men det er visst for vanskelig. Og forskningsrapportene måles jo nå i tonn, ikke kvalitet eller nødvendighet.
- Det er i alle fall ikke noe rart at folk blir fristet til å uføretrygde seg hvis de ser at naboen mottar trygd og jobber svart ved siden av. Det må bli større sjanse for å bli tatt, og reaksjonene må være mye strengere, sier FrP's Kenneth Svendsen, og kjører på i kjent populistisk stil. Uføretrygdede er ikke bare i virkeligheten egentlig friske, de driver også med svart arbeid ved siden av. Rene mafiaen. Og tydeligvis organisert også, slik vi har blitt rundlurt i alle disse åra. At det ikke finnes fnugg av bevis for slike injurierende uttalelser er en bagatell som ikke behøves å nevnes.
Hadde denne uttalelsen kommet angående for eksempel tatere, så hadde det blitt et ramaskrik.
Men ikke nå. Det er politisk akseptert å hetse uføretrygdede nå. Så da er det vel greit.
Jeg liker ikke å hetse svake. Jeg hetser derfor heller Kenneth Svendsen. Hva Faen skal til før vi setter opp kravet for å kunne bli politiker?
Tillegg:
Med forbehold om at jeg ikke har lest hele rapporten fra Mari Rege, så vil jeg si at hvis hun IKKE har tatt hensyn til at det også idag finnes demografiske forhold slik at økonomi styrer valg av bosted, så er dataene suspekte. Det hun da påviser er IKKE en smitte-effekt, men den effekt at enkelte inntektsgrupper har en tendens til å ha samme nivå av skade/sykdomstilfeller. Noe som peker på en sosial forskjell som først og fremst kan mistenkes å være forbundet med miljøet omkring. For eksempel arbeidsmiljø og belastninger.
18 kommentarer:
Som du banner da, Helge! Fy, det var ikke pent. Og denne ekstreme hetsingen av syke har jeg ikke registrert. Vi tolker visst ting forskjellig. Blir syke virkelig tillagt skyld for at vi ikke har råd til ting?
Banningen er bevisst brukt for å illustrere holdningen enkelte har i forhold til denne problemstillingen.
Mitt poeng er at selv om enkelte uttalelser er sagt med fine ord, er det innholdet som teller, og enkelte samfunnskommentatorer, politikere osv, sier i virkeligheten ofte svært grove ting.
Se for eksempel på uttalelsene til Kenneth Svendsen. Han kaller en stor mengde syke mennesker løgnere, snyltere og kriminelle, men uten å bruke disse ordene.
Jeg har valgt å illustrere dette med litt råere ordbruk. Kanskje ikke så lurt. Kanskje ikke så lett å forstå. Men poenget mitt er jo nettopp å provosere.
Jeg vet ikke om alle har fått med seg det jeg kaller hetsing av de trygdede. Folk flest lar nok ikke slike ting gå inn på seg. Men det skal jeg fortelle deg at mange trygdede gjør. Ifølge undersøkelser jeg har gjort i min egen hjemkommune er det et stort antall syke (og trygdede) mennesker som regelrett føler seg trakassert av enkelte uttalelser i presse og fra politisk hold. Jvf. for eksempel Bjarne Håkon Hanssens uttalelser om å "gi dem nok til å overleve, men heller ikke mer". "jeg skal være nådeløs", osv.
Jeg har også samtalt med mennesker ansatt i psykologien, psykisk helsevern og så videre lokalt, og de er faktisk enige i min vurdering av at trygdede blir utsatt for tildels grove tilfeller av mistnkeligjøring og det jeg vil kalle ren hets i fra samfunnet.
Jeg kjenner personlig til flere tilfeller der sosialklienter, trygdede og uføretrygdede har fått nervøse sammenbrudd av det de oppfatter som å være utsatt for et samfunn som ugleser de.
Dette er nok en verden som de fleste ikke kjenner til, i og med at de aller, aller fleste faktisk har det svært godt i dette landet. Mitt poeng er å ta opp saken til de som ikke har det fullt så godt, og eventuellt påpeke noen feil i systemet i samme slengen.
Jeg har ingen fasitsvar, men om jeg klarer å provosere noen til å tenke på akkurat disse tingene, er jeg fornøyd. Jeg fikk da deg til å engasjere deg nok til å kommentere, i det minste :O) Uheldigvis må man idag bruke sterke virkemidler for å få oppmerksomhet, og om jeg må banne for å provosere, så gjør jeg gjerne det.
Om noen syns jeg er en drittsekk på grunn av det, så er det en liten pris å betale for å få frem det som for meg er et svært viktig poeng.
Klart at sosialbudsjettet i Norge er høyt! Klart at det ville vært bedre å få flere i arbeid. Men en oppnår ikke det med en stadig hets av de svakeste, eller ordninger som ikke fungerer. Det er jo også et relativt kjent fenomen blant ansatte i Aetat og trygdekontoret (nå NAV))at de fleste trygdede VIL i arbeid, men ender ofte opp uføre alikevel. Da må vi tillate oss å være kritiske til systemet.
Så, banningen var altså et bevisst språklig virkemiddel. Jeg lover ikke å slutte med det, men det er klart at det ikke gjør seg så godt i de fleste sammenhenger.
;O)
Dobbeltsvar.
:O)
Jeg glemte å kommentere ditt spørsmål: Blir syke virkelig tillagt skyld for at vi ikke har råd til ting?
Ikke ofte av privatpersoner. Men til gjengjeld er ofte argumentasjonen at de er sosialbudsjettene som gjør at vi må ha et høyt skattenivå. Det betyr jo det samme indirekte.
Staten er imidlertid verst. Det går jo nesten ikke en uke uten at det diskuteres hvordan en skal skjære ned på sykehusbudsjetter og så videre. I det siste har det vært mye diskusjon om sykelønnsordningen. Rett som det er klages det på det store antallet trygdede. Staten har jo svært lyst til å bruke penger på andre ting ihvertfall!
Veit du hva jeg tror? Jeg tror denne hetsen mot de syke bidrar til å øke sykefraværet.
Folk som har vært borte fra jobben en uke eller to eller tre, sitter rett og slett og gruer seg til å begynne igjen, på grunn av økende mistenkeliggjøring og alle dårlige kommentarer man blir utsatt for etter å ha vært borte.
Jeg tror nettopp det gjør det mer fristende for mange å prøve å få ei uke til når man først er i gang.
Uansett er det iallfall interessant at det er langtidsfraværet som øker, og ikke korttidsfraværet ("skulkefraværet"), som holder seg lavt og stabilt.
For det tredje har Norge mye lavere arbeidsledighet enn de landene man sammenligner seg med, hvilket betyr at folk med dårlig helse faktisk er i arbeidslivet, i motsetning til hva som er tilfelle i store deler av EU.
Han her er bra.
For det fjerde synes jeg faan meg du banner altfor lite, Helge :p
Divine,
Jeg VET at denne hetsen både bidrar til å øke sykefravær og lengde på trygdetiltak.
Etter at jeg selv ble syk/skadd i arbeidssammenheng og delvis har gått kanossagamgen fra aetat til trygdekontor, til årevis(!) venting på skikkelig diagnose/behandling, har jeg hatt god tid til å sette meg inn i hvordan systemet fungerer. Jeg kjenner etterhvert mange på innsiden av systemet, både "brukere" og personale.
Jeg VET at samfunnets hets er et alvorlig hinder i forhold til rehabilitering av genuint syke. Det er utrolig hvor mange som, i tillegg til den opprinnelige sykdommen/skaden, også får psykiske problemer i tillegg. DET sier litt...
Psykiske problemer er ofte en alvorlig sperre for videre rehabilitering. Systemet arbeider på mange måter derfor mot seg selv.
Graden av arbeidsledighet er et viktig poeng. Statistikk tar som regel hverken hensyn til det, eller det faktum at vi her i Norge har et annerledes trygdesystem enn andre. Statistikken blir derfor ikke direkte sammenlignbar med andre land.
Jeg tror ikke folk er sykere i Norge enn før. Jeg tror heller ikke vi er sykere enn i andre land. Men arbeidsmarkedet i Norge er knallhardt. En av grunnene er at arbeidskraft er dyrt, og en "feilinvestering" koster vesentlig mer enn i mange andre land. En annen grunn til utestenging fra arbeidslivet er at det sosiale sikkerhetsnettet har blitt misbrukt av både næringsliv, stat og kommune for å "bli kvitt" arbeidstakere i effektiviseringskampanjer.
Alikevel er det stort sett bare de syke som blir hetset. Og alle "løsninger" ser ut til å gå på symptomene, ikke til roten av problemet.
Det ER virkelig til å banne av!
Artikkelen du henviste til var god nok til å få fast lenke hos meg!
Jeg har hørt Bjarne Håkon Hansen si at de skal få "nok til å overleve av" osv., men jeg oppfattet at han snakket om de som misbruker syke-/trygdeordningen, altså de som like gjerne kunne ha vært i jobb men som velger å la være. Synes det er litt rart at han blir oppfattet som å hetse de virkelig syke.
Den uttalelsen kom i forbindelse med det nye systemet med velferdskontrakter. De som ikke er i stand til å være i aktivitet, det vil med andre ord si, de sykeste (eller de som ikke gidder, ifølge noen), havner altså i den kategorien.
Nå er det egentlig oppsiktsvekkende at slik ordbruk kan bli brukt av en "ansvarlig" politiker i utgangspunktet, uansett sammenheng. Frp har jo drevet med samme demagogikk lenge, men en forventer kanskje ikke bedre av dem. At moderne forskere også nå bruker ladde ord for å beskrive statistikk (se Mari Rege), er i samme ånd.
Å true trygdede med sosialen er også å gå langt over streken. Men det er jo nettopp hva en legger opp til med de nye "velferdskontraktene". Jeg kaller slikt hets og brutalisering.
Alle som bruker ordet effektivitet uten å være ironisk burde vært tvunget til å bo på svalbard i ti år. Kanskje de ville ha vært mer fornuftig, litt mer menneskelig når de da kom tilbake.
Hele situasjonen som du beskriver er helt hårreisende og tvers igjennom korrekt.
De «vellykkede» bør generelt sett hetses, fordi de har spilt spillet og generelt sett kastet sin menneskelighet overbord for noen knapper og glansbilder.
DET er kvalmende.
Grenseløs,
De "vellykkede" er som du sier de som spiller spillet. Det er slik ethvert samfunn eller organisering blir selvforsterkende til det bikker over enten i selvforherligelse eller undergang.
Noe som ofte er to sider av samme sak.
Sitat Helge: «...de sykeste (eller de som ikke gidder, ifølge noen)»
Hallo! Når noen snakker om giddesløse, så er det ikke de sykeste de refererer til, da. Det forstår du vel. Hvorfor absolutt gå inn for å misforstå med vilje. Unnskyld meg, men dette blir for dumt, altså.
Nei, Laila, her er det du som misforstår. La oss ta med litt mer i sitatet:
"De som ikke er i stand til å være i aktivitet, det vil med andre ord si, de sykeste (eller de som ikke gidder, ifølge noen), havner altså i den kategorien."
Vi snakker altså om velferdskontrakter. De sykeste kan ikke være i noen særlig aktivitet utenom det daglige, det er vi sikkert enige om. Men de havner altså i samme bås som de som ikke "gidder" å fullføre en velferdskontrakt. For systemet er latskap og sykdom likeverdig!
(ikke for folk generelt. Men hva folk generelt mener/tror er irrelevant når en har et regelverk å forholde seg til)
Med andre ord, systemet skiller ikke om en bryter en velferdskontrakt fordi en er lat, eller for syk. Det må jo bety at de som har laget opplegget synes forskjellen ikke er verd å ta hensyn til.
Altså: de som virkelig er for syke til å følge opp en velferdskontrakt (fordi de ikke KAN), er i prinsippet i samme bås som de som bryter en velferdskontrakt fordi de ikke GIDDER.
Det er jo det som er den største svakheten med opplegget. Har en den minste tvil om at en kan følge opp en velferdskontrakt, så må man sky dem som pesten! Har man først skrevet under, må man fullføre, eller så havner en på sosialen.
Hva som er årsaken, sykdom eller latskap er for denne loven (slik den er presentert til nå) likegyldig.
Laila, her er uttalelsen fra Bjarne Håkon Hanssen:
"Den tidsbegrensede inntektssikringen gis bare for en periode, og avvikles umiddelbart hvis brukeren bryter vilkårene.
- Når vi gir folk en ytelse, stiller vi krav til aktivitet. Klienten undertegner en velferdskontrakt der han eller hun forplikter seg til å følge de tiltak som igangsettes, sier Hanssen.
De som bryter kontrakten mister støtten og henvises til økonomisk sosialhjelp, som fortsatt er samfunnets siste sikkerhetsnett."
Værsågod, Helge: Sitat fra Arbeiderpartiets nettside (og legg spesielt merke til andre avsnitt):
Velferdskontrakten skal innebære at de som velger å benytte seg av Kvalifiseringsretten, og kommer seg i aktivitet, får utbetalt et tillegg til minstegarantien, slik at de samlet kommer opp på et inntektsnivå om lag tilsvarende SIFO-normen (standard forbruksbudsjett utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning, SIFO).
Trygdede som, av ulike grunner, ikke kan (på grunn av helseproblemer) eller skal (alderspensjonister) møtes med ønske om aktivitet, skal også få rett til en levestandard i tråd med SIFO-normen.
Ja, men da er jo alt greit da, ikke sant?
Problemstillingen ligger alikevel nettopp i å definere hvem som tilhører denne kategorien som "fortjener" trygd. Alt snakket i media er jo om at flest mulig skal i arbeid, og "nådeløsheten". Nå kan jo pressen få mye av pepperet for det, men Bjarne Håkon Hanssen og andre profilerte politikere har jammen bidratt så det monner.
Skal det nå være andre kriterier enn det som har eksistert tidligere? Og hvis ikke, hvorfor blir så mange plutselig friskere fordi systemet forandres?
Er det DET som er saken (som jeg mistenker) at det gamle systemet har vært så totalt ineffektivt? I så fall bør systemet kritiseres, ikke de trygdede.
Kvalifiseringsretten er såkalt frivillig. Men hvor frivillig er den når en taper penger på å stå utenfor? Det legges jo definitivt et press for å være i aktivitet her! Og hva med uttalelsen om at et brudd på kontrakten medfører automatisk overgang på sosialstønad?
Hvordan defineres for eksempel et brudd? Det er et av de største spørsmålene her, og kan gi potensiellt gi mye advokatmat i tiden fremover.
Også idag er det jo slik at en har hatt tilbud om handlingsplaner for ulike aktiviteter. De som har vært for syke har gått utenom, og etter en tid blitt trygdet. Med andre ord, hvis kriteriene stort sett er de samme, at en velferdskontrakt blir det samme som en handlingsplan, kan de "late" som det snakkes så mye om (og som jeg tror er et marginalt problem), fortsette med sin strategi, og alikevel oppnå full uttelling. For alle andre blir det omtrent samme opplegg. Bare at de må høre på diverse trusler på veien.
Men, ok, jeg skal gi deg det. Det kan se ut som om Bjarne ikke er så nådeløs som han sier han er. Isåfall illustrerer det NETTOPP hovedpoenget mitt. Nemlig at det er helt ok å hetse syke i media for billige politiske poenger. Bjarne vil altså fremstå som hard og "nådeløs", men er i virkeligheten ikke det?
(Jeg har tidligere kommentert at denne imagen sannsynligvis er et ønske om å demme opp for Frp's popularitet, ved å vise "styrke" i denne saken)
Det er flere enn meg som har reagert på negative utsagn omkring trygdede, for eksempel:
http://www.frifagbevegelse.no/loaktuelt/betraktningen/article1860647.ece?service=print
Og hva med Frp's uttalelser (Kenneth Svendsen)? De er direkte injurierende. Nei, jeg mener fremdeles å ha ordene mine i behold, det er blitt langt mer stuerent enn før å uttale seg nedsettende om trygdede i offentligheten.
Det som forundrer meg mest i denne saken er at Bjarne Håkon Hanssen ikke har valgt å gå ut med reformen på en positiv måte i media. Istedet har en hørt den ene trusselen etter den andre, rettet mot trygdede. DET er et kynisk spill sannsynligvis skapt nettopp av et ønske om å ta politiske poenger i et samfunn der det nettopp GIR billige poenger å hetse trygdede.
Alt greit? Ha, nei, ting blir ikke så veldig greit at det gjør noe, med den regjeringen her. Men nå snakket jeg om denne angivelige hekseprosessen. Å hevde at de hetser de virkelig syke mener jeg nemlig er å gå for langt. Et slikt billig poeng synes jeg vi kan holde oss for gode til å servere, tross alt. Du påpeker jo selv hvordan de vil score billige poenger, og så gjør du akkurat det samme?
Nei, velferdskontrakten blir ikke frivillig i ordets rette forstand. Så lenge det ligger et ris bak speilet (ref. Bjarne H. Hanssen: Jeg vil være nådeløs mot dem som nekter å skrive under på en velferdskontrakt. [?]), vil jeg endatil gå så langt som å si at det ikke kan kalles en "kontrakt" i utgangspunktet. Men når det er sagt, vil jeg likevel si at selve opplegget har noe for seg. Det vil jo ikke angå de virkelig syke men de som unødig og uberettiget har lent seg på trygdeordninger i stedet for å handle ansvarlig og ærlig.
Hvordan de har tenkt å skille den ene gruppen fra de andre, er ikke jeg den rette til å svare på. Dog kunne jeg saktens tenkt meg å vite hvordan, men det er en annen sak.
"Alt greit" var ren ironi fra min side.
;O)
Jeg tror vi er mer enige enn det kan se ut som. Jeg sier ikke at de bevisst hetser de "som virkelig er syke". Det er jo slik at ingen, selv ikke "nådeløse Bjarne", sier at de vil "ta" de som virkelig kvalifiserer til uføretrygd.
Alikevel er hele atmosfæren i den offentlige debatten preget av hardhet og en mistenkeligjøring, som I SEG SELV både kan og vil virke som hets av de som er på trygd. Som sagt, så har jeg undersøkt den siden av saken personlig, og kan ikke annet enn å si at for den gruppen det gjelder, så sier mange her lokalt at de oppfatter uttalelser fra diverse hold som ren hetsing (dette er dog ingen vitenskapelig undersøkelse, mer som en lodding av stemningen)
Min vinkling er derfor ikke ment å være basert på billige poeng, men istedet på å fremføre en annen side av saken enn den som får normalt får mest spalteplass.
Jeg antar at i andre kretser enn blant syke/trygdede ser problemstillingen ADSKILLIG mindre truende ut. Omtrent like lite truende som dengang vi med loven i hånd for eksempel tvang Samene til å snakke norsk på skolen. Det var vel bare Samene som så problemet den gangen, vi andre lå femti år etter. Som et eksempel.
Saken blir ikke bedre av den grunn, tvert imot.
Nå er jeg imidlertid absolutt FOR en reform i trygdesystemet, men dette ser ikke bra ut for meg. Kanskje blir det bedre enn jeg tror, og vi kan jo håpe det. But I'm not holding my breath...
Hekseprosessen bør foregå blandt offentlig og privat næringsliv! Prosessen bør gå ut på å avprogammere forvrengte holdninger og trosystemer som ikke fremmer trygdedes sjanser i arbeidslivet!
Dette er min erfaring: Jeg har uføretrygd og en revmatisk lidelse. Heldigvis har jeg mange gode perioder hvor jeg har ønsket å jobbe. Med opptimisme og pågangsmot har jeg søkt på stillinger og blitt invitert til samtale. Det har vist seg gang på gang at det er forbausende lett og få seg arbeid i utgangspunktet.
I virkeligheten skjer dette: Dersom jeg unlater å nevne at jeg er trygdet går det som smurt og jeg har fått jobb. Selvfølgelig har jeg takket nei fordi jeg ikke ønsker å føre arbeidsgiver bak lyset. (Jeg vet at dårlige perioder/måneder kommer og hva da??????)
Videre dersom jeg spiller med åpne kort hører jeg ALDRI et ord fra de ulike arbeidsgiverne!
Jeg vet at mange opplever det samme. Defor er det bare leit eller i beste fall provoserende med presset som blir lagt på oss trygdede.
Jeg er helt enig.
Dette er noe jeg har opplevd selv. I utgangspunktet har jeg en yrkesskade med 25% uføregrad. Har ved flere anledninger "fått" en jobb - men tilbudet er trukket tilbake når dette er blitt nevnt.
Og nevnes må det jo. NAV oppfordreer jo også om å være ærlig i slike tilfeller.
Ingen arbeidsgiver i Norge ønsker å ansette noen som ikke de tror kan yte 110% Alt avhenger av å få støtteordninger fra NAV, for de kan til nød ansette folk da - forutsatt at de får penger for det!
Det er, som du er inne på - dette som er det virkelige problemet. Næringslivet, ja til og med stat og kommune, eksluderer mange fra arbeidslivet. Og det enkleste er selvsagt å legge skylden på de som er syke!
Legg inn en kommentar