Bjarne tror på Julenissen

Bjarne Håkon Hanssen tror på Julenissen. Han tror at å omorganisere offentlige etater (NAV-ordningen) gjør mennesker friske. DET skal han ha, han satser friskt.

Og jeg ser det ikke som umulig at han faktisk får noen resultater. Den tidligere ordningen har vært altfor stivbeint, altfor opptatt av paragrafrytteri, og altfor vanskelig å forholde seg til for mennesker som allerede har vært i vanskelige livssituasjoner.

Ordningen med varig lønnstilskudd har mye for seg. Har et menneske redusert arbeidskapasitet, er det idag nærmest umulig å få jobb. Med et lønnstilskudd kan arbeidsgivere se seg råd til å ansette også yrkeshemmede. Det forutsetter en viss fleksibilitet i næringslivet. Det er imidlertid viktig å forstå at mennesker på slike ordninger må FORVENTES å yte mindre enn gjennomsnittet. Muligheten for suksess eller fiasko her ligger dermed ikke på den enkelte arbeidsuføre, men på den enkelte bedrift. Ønsker bedriften billig arbeidskraft som alikevel yter maksimalt, går ordningen i dass.

Ordningen med varig lønnstilskudd har sannsynligvis alikevel en stor mulighet til å fungere hvis næringslivet kjenner sin besøkelsestid.

Imidlertid er det en enorm svakhet i dette nye systemet. En får IKKE varig lønnstilskudd FØR en er blitt uføretrygdet i utgangspunktet! I og med at det skal relativt stor grad av arbeidsuførhet til for å oppnå dette første kriteriet, får de som VIRKELIG trenger varig lønnstilskudd det IKKE. Er en uføretrygdet er en per definisjon for syk til å arbeide, og bare de som eventuellt blir friskere etterhvert kan få nytte av denne ordningen.

Derfor tror Bjarne Håkon Hanssen på Julenissen. Han tror syke mennesker blir friske ved å omorganisere systemet. De som trenger varig lønnstilskudd er de som er syke, men som IKKE er syke nok til idag å bli uføretrygdet!

Den virkelig store fallgruben er imidlertid ordningen med tidsbegrenset inntektsikring. Nå skal det være slik at et menneske som behøver rehabilitering MISTER muligheten hvis personen ikke blir rehabilitert innen en viss tid. Alternativet blir da uføretrygd direkte.

Bjarne tror på Julenissen fordi han tror syke mennesker kan, tydeligvis ved tankens hjelp, BESTEMME seg for å bli rehabilitert innen tidsfristen.

I virkelighetens verden kan selv ikke en lege bedømme tiltakets lengde med noen grad av nøyaktighet. Selvfølgelig kan en når en først er blitt uføretrygdet søke om lønnstilskudd, men problemstillingen er at en da må ut i arbeidslivet UTEN å kunne få mer hjelp til rehabilitering. Som jo var årsaken til at en ikke kom i arbeid i utgangspunktet!

De som blir skremt ut i arbeidslivet på grunn av den begrensede tidshorisonten på inntektssikringen, forsvinner riktignok fra statistikken. Forutsatt at ikke de helsemessige problemene forverres over tid. Da ryker de tilbake til uføretrygd.

Faktisk kan det bli interessant (og desidert tryggest) å bevisst la inntektssikringen gå ut på tid. Da får man muligheten for varig lønnstilskudd, og har en viss sjanse for å bli ønsket på arbeidsmarkedet. Hvis ingen blir fristet til å ansette en, er man imidlertid fanget i uføretrygden. Hele opplegget blir en gambling med eget liv.

Systemet har som før nevnt en annen stor felle. Alle som "bryter vilkårene" for den tidsbegrensede inntektsikringen, mister alle rettigheter. Og går rett på sosialhjelp. Med andre ord, en får bare ett forsøk. Det er HER Bjarnes "nådeløshet" kommer inn i bildet.

Bjarne tror på Julenissen hvis han tror at syke menneskers vei tilbake til arbeidslivet går knirkefritt, uten et eneste "feiltrinn".

I Bjarnes verden er det slik at har en skrevet under på en "velferdskontrakt", med et visst aktivitetsnivå, så er det latskap om en ikke makter dette. I hans verden finnes ikke medisinske tilbakefall. I hans verden finnes ingen medmenneskelighet eller tilpasning. Har du skrevet under på et krav som i ettertid viser seg å være uoppnåelig, så til helvete med deg, vi ønsker ikke å bruke mer tid på deg!

Dette kan (BØR!) kun medføre en ting. Trygdede bør ikke skrive under på noen som helst "velferdskontrakt", uten at både advokat og lege er tilstede. Slike kontrakter må ta hensyn til VERST TENKELIGE SCENARIO, i og med at ingen hensyn til eventuelle forandringer i tilstand tas. Med andre ord, trygdede må for all del ikke forplikte seg til å FORSØKE å yte maksimalt. Da vil de fleste tape spillet, og havne direkte på sosialen.

Situasjonen vil medføre at effektiviteten i tiltaket på grunn av denne alvorlige systemfeilen blir minimal. De som "lover for mye", og dermed kanskje blir tvunget til å bryte kontrakten, havner på sosialen. De som holder kontraktene kommer, på grunn av systemets iboende ineffektivitet, sannsynligvis ikke i arbeid før tidsfristen går ut, og blir uføretrygdede.

Bjarne tror på Julenissen hvis han tror dette er en god
ordning! Hvor mange skal tvinges over på uføretrygd eller sosialen før andre innser det?

Tillegg:

En annen alvorlig svakhet ved systemet med tidsbegrenset inntektsikring er at det idag ofte er lange ventetider på undersøkelse\behandling i helsevesenet. Mange vil derfor kanskje ikke engang være ferdig utredet, behandlet, og definitivt ikke rehabilitert innen inntekstsikringen går ut.