Stoltenberg får skryt av FN's generalsekretær for sitt lederskap i klimagruppen som skal pønske ut nye avgifter og finansiering av klimatiltak.
Problemet er selvsagt at det er lang vei å gå.
Som stoltenberg uttrykker det: – Det som er vanskelig, er å bli enige om konkrete ting. Forbasket at det alltid skal være snakk om det konkrete, alltid skal slikt ødelegge! Det er så mye enklere å snakke om månelandinger!
Men dette er knapt uventet. For problemet er at forbrenning av fossile kilder fører til utslipp av mer CO2 til atmosfæren. Løsningen er å forbrenne mindre fossilenergi.
Så lenge man leker at løsninger er å skattlegge forbrenning av fossilenergi uten å presentere alternativer, er man både dømt til å mislykkes, men også å få motstand fra de berørte parter.
Når man forhandler om man selv skal piskes, vil forhandlingene gå tregt. Det er å betrakte som en naturlov. Suksess avhenger i virkeligheten av om man får på bordet en ordning som TILLATER videre bruk av fossilenergi, med andre ord - at kostnadene fordeles på en slik måte at de blir akseptable. Enten ved at de ikke blir for høye - eller mer sannsynlig - at kostnadene overføres til felleskapet slik at de egentlige synderne ikke får vesentlige ekstra utgifter.
Og Jens Stoltenberg burde være såpass utdannet at han forstår at en slik fordeling bare fører til en omfordeling av monetære midler, skattetrykket blir i virkeligheten et spørsmål om inflasjon, i praksis løst ved opptrykking av flere penger. Sannsynligheten for at verden ikke skal ty til en slik løsning er lik null all den tid en IKKE diskuterer å faktisk REDUSERE for eksempel sjøtransport eller å REDUSERE levestandard ved å kutte i verdenshandelen.
Stoltenberg et al kunne derfor like gjerne deltatt på et seminar om kniplinger og nupereller. Resultatet blir bortimot det samme.
Kunne Jens fortalt verden hvordan man kunne drevet maskineriet UTEN fossilenergi ville vi hatt en virkelig månelanding på gang. Men Jens mener Norge må utvinne all den olje og gass vi kan, fordi vi trenger pengene, og fordi verden ikke kan leve uten denne fossilenergien.
Tenker alle slik burde vi innse at klimatiltak er umulige, og faktisk sendt den politiske verdenseliten på kniplingskurs. Jeg tar tilbake at resultatet blir det samme. Da kunne vi ihvertfall holdt basar til inntekt for Pandaen eller noe slikt.
Et piss i havet? Javisst. Men det er bedre å pisse i havet enn å late som om man gjør det.
Problemet er selvsagt at det er lang vei å gå.
Som stoltenberg uttrykker det: – Det som er vanskelig, er å bli enige om konkrete ting. Forbasket at det alltid skal være snakk om det konkrete, alltid skal slikt ødelegge! Det er så mye enklere å snakke om månelandinger!
Men dette er knapt uventet. For problemet er at forbrenning av fossile kilder fører til utslipp av mer CO2 til atmosfæren. Løsningen er å forbrenne mindre fossilenergi.
Så lenge man leker at løsninger er å skattlegge forbrenning av fossilenergi uten å presentere alternativer, er man både dømt til å mislykkes, men også å få motstand fra de berørte parter.
Når man forhandler om man selv skal piskes, vil forhandlingene gå tregt. Det er å betrakte som en naturlov. Suksess avhenger i virkeligheten av om man får på bordet en ordning som TILLATER videre bruk av fossilenergi, med andre ord - at kostnadene fordeles på en slik måte at de blir akseptable. Enten ved at de ikke blir for høye - eller mer sannsynlig - at kostnadene overføres til felleskapet slik at de egentlige synderne ikke får vesentlige ekstra utgifter.
Og Jens Stoltenberg burde være såpass utdannet at han forstår at en slik fordeling bare fører til en omfordeling av monetære midler, skattetrykket blir i virkeligheten et spørsmål om inflasjon, i praksis løst ved opptrykking av flere penger. Sannsynligheten for at verden ikke skal ty til en slik løsning er lik null all den tid en IKKE diskuterer å faktisk REDUSERE for eksempel sjøtransport eller å REDUSERE levestandard ved å kutte i verdenshandelen.
Stoltenberg et al kunne derfor like gjerne deltatt på et seminar om kniplinger og nupereller. Resultatet blir bortimot det samme.
Kunne Jens fortalt verden hvordan man kunne drevet maskineriet UTEN fossilenergi ville vi hatt en virkelig månelanding på gang. Men Jens mener Norge må utvinne all den olje og gass vi kan, fordi vi trenger pengene, og fordi verden ikke kan leve uten denne fossilenergien.
Tenker alle slik burde vi innse at klimatiltak er umulige, og faktisk sendt den politiske verdenseliten på kniplingskurs. Jeg tar tilbake at resultatet blir det samme. Da kunne vi ihvertfall holdt basar til inntekt for Pandaen eller noe slikt.
Et piss i havet? Javisst. Men det er bedre å pisse i havet enn å late som om man gjør det.
4 kommentarer:
Her har de virkelig satt bukken til å passe havresekken!
Veldig bra sagt! Jeg tar meg friheten til å linke inn et innlegg på egen blogg hvor jeg prøver å grave litt i historikken til samrøret mellom storindustri og statsapparat (ville blitt noe langt her..):
Staten og eliten - fremveksten av et uhellig samarbeid
Ved å snakke skapes et inntrykk av at dette er under kontroll, er tatt hånd om. Og da er alle beroliget, og alle slipper å måtte forsake noe som helst. Slik blir man en populær politiker, en som får skryt.
Og ingen vil se at oljebransjen ved Stoltenberg har fått sin mann plassert akkurat der de ønsker, slik at oljebransjen kan sikres å fortsette som før, uten plagsomme spørsmål og tiltak.
Det blir som om reven skal passe hønsehuset. Og alle er happy, ikke fordi noe skjer som kan hjelpe oss ut av klimakrisen, men nettopp fordi ingenting skjer, ingen er truet, og spesielt ikke kapitalen som gir blaffen i noe annet enn kortsiktig profitt.
Kurt,
Og for en bukk - en stabukk :)
Placebo,
Har tatt en kikk på bloggen din - meget bra! Lenker til deg.
Fred Rune,
Helt klart er det her fossilbransjen som skal "reddes" ved at befolkningen skal betale "avlat". Resultatet er som du sier at ingenting egentlig skjer.
Legg inn en kommentar