NUF!

Som jeg har påpekt før, og som mange har opplevd, så finnes det nærmest livstidsstraff for å komme i økonomisk uføre i Norge. Det går spesiellt hardt ut over mennesker som søker å leve av personlige foretak. Man risikerer å plutselig være personlig ansvarlig for selskapets gjeld. Gjeldsordninger finnes, men i mange tilfeller fungerer de ikke. Det vil si, de fungerer ikke i forhold til å gi verdige liv for de rammede. De fungerer heller ikke i forhold til samfunnsøkonomi, da hele opplegget med gjeldsansvar i Norge skaper umulige livsituasjoner som avler psykiske lidelser og utløser trygdeansvar.

Det er, ifølge norsk lov, støtende, om en ikke gjør opp for seg. Janteloven og beskyttelse av samfunnet veier altså tyngre enn medmenneskelighet og fornuftige økonomiske rammer.

Man er nok redd for konkursrytteri - men de egentlige konkursrytterne vet å bruke loven til egen fordel. Det er vanlige mennesker - ikke de slu, ikke de uærlige, som rammes. Morsomt nok har ikke land med humane konkursordninger større problemer med slikt enn Norge.

Samme problemstilling finnes i andre tilfeller der en kan komme i økonomisk vanføre i Norge. Ved skilsmisse, ved sykdom osv.

Poenget er at en - til tross for et meget annonsert velferdssamfunn - ikke er sikret mot økonomisk ruin. Snarere tvert imot jobber systemet det det kan for å knuse folk med full tyngde når problemene inntreffer.

Det er IKKE humant å pålegge mennesker et system der gebyrene ved inkasso ofte over tid dobler den totale gjeld. Det er ikke humant å nekte ordinær konkurs for privatpersoner. Det er ikke humant å pålegge gjeldsordninger som reduserer en families inntekt til et absolutt eksistensminimum.

Heldigvis finnes det et motsvar. Den generelle regelen må være ALDRI å opprette et enkeltpersonforetak, ANS, eller DA i Norge. Med gjeldende regelverk er dette galskap. Man må alltid organisere et selskap med begrenset ansvar. I praksis et AS. Men terskelen for et AS i Norge er høy. Man må ha 100 000 i kapital og har revisorplikt. Dette forleder mange mindre foretak til å satse på enklere, men farligere selskapsformer. I Norge er det slik at bare den med mye kapital får alle fordelene.

Motsvaret er imidletid å danne et NUF. Dette er et selskap registrert i utlandet, med norsk underavdeling - ofte med hovedselskapet (det egentlige AS) sovende. I England for eksempel kan man registrere et AS (Ltd) for en symbolsk sum, 1£ - ca 10 Nkr med gjeldende kurs, og man har bare begrenset rapporteringsplikt ved å måtte sende inn årsregnskap i registreringslandet for moderselskapet. Årsregnskap må selvsagt også sendes inn i Norge, og man må registreres i merverdiregisteret som vanlig. Revisorplikt inntrer imidlertid ikke før omsetningen overstiger 5 millioner.

Man må teknisk sett også ha en "company secretary", og man må sette seg inn i registreringslandets regelverk. Det finnes flere selskaper som tilbyr slik hjelp til en billig penge, men kostnadene og innsatsen er ikke stor ved å gjøre det selv, og man må uansett se på dette som en forsikring mot total økonomisk ruin. Å drive mindre firma under norske regler er nemlig en risikosport.

Nå er det slik at norske myndigheter ikke liker NUF - det vil si, de aksepterer det for store utenlandske selskaper, men de liker ikke at enkeltpersoner i Norge sikrer seg gjennom organisasjonsformen. Dette selvsagt fordi det underminerer de særnorske kravene som ikke uventet er meget underlegne vanlig internasjonal standard. I Norge favoriserer man ikke å legge tilrette for småbedrifter, man favoriserer å pålegge krav og risiko.

Imidlertid er Norge pålagt gjennom EU å akseptere NUF registrert i land innenfor unionen, og det finnes rettskraftige dommer på dette.

Lurer man på å starte eget foretak, eller allerede driver et slikt som ikke har begrenset ansvar, anbefaler jeg sterkt å opprette et NUF. Jeg anbefaler å registrere moderselskapet i England, fordi forholdene der er gunstige, og fordi det finnes muligheter for en rimelig penge til å la et velrennomert engelsk advokatfirma ta seg av alt papirarbeidet, og garantere at alt går riktig for seg. Disse investeringene må anses som en billig forsikring mot Norges kyniske og menneskefiendlige system.

På sikt ser jeg for meg at NUF også kan regulere usikkerheten ved andre økonomiske problemstillinger, som i Norge ofte utløser økonomisk ruin. Det er for eksempel ingenting i veien for å leie huset sitt av et Ltd som man selv eier. Regelverket i Norge fremtvinger snart at en vanlig familieøkonomi bør underlegges en fornuftig selskapsform som motsvar til samfunnets favorisering av kapitalkrefter og det stadige press på ordinære borgere.