lørdag, april 11, 2009

Inflasjonsbløffen III - galskap satt i system


Som vi har sett er inflasjonen større enn politikere og (de fleste) økonomer innrømmer. De som har fordeler av systemet er Staten og de allerede pengesterke. Alle andre har ulemper. Hvordan argumenterer Norges Bank for galskapen?

Høy inflasjon gjør det dyrt å sitte med penger siden disse stadig taper sin reelle verdi. Høy inflasjon kan også føre til unødig bruk av ressurser hvis mange bruker mye tid og krefter på å redusere ulempene med høy inflasjon. Videre er det kostnader for bedriftene ved stadig å måtte endre prisene.

Greit nok. Gode argumenter for nettopp å legge tilside dagens system, da inflasjonen er påvist å være vesentlig høyere enn målet, og absolutt må karakteriseres som "høy". Argumentasjonen brukes imidlertid av Norges Bank på bakgrunn av den illusjon at inflasjonen faktisk er lav.

Når inflasjonen er høy, er den som regel variabel. Variabel inflasjon skaper usikkerhet ved at husholdningene og bedriftene blir usikre på fremtidige inntekter og utgifter. Det gjør det vanskelig å fatte riktige beslutninger og gir opphav til feilinvesteringer som igjen bidrar til svingninger i økonomien. Usikkerheten kan dessuten føre til at aktørene i det økonomiske livet blir mindre villige til å inngå langsiktige kontrakter. Mye ressurser kan bli brukt til sikring mot store endringer i prisene. Store og uventede endringer i prisene gir også en vilkårlig omfordeling av inntekt og formue, for eksempel fra småsparere til profesjonelle aktører, og fra leietakere til eiere av fast eiendom.

Igjen, Norges Bank ramser opp akkurat de ulemper som vi de facto har - men som skjules i illusjonen om lav inflasjon.

Andre kostnader ved inflasjon er knyttet til skattesystemet. Mange grenser i skattesystemet fastsettes i nominelle termer for ett år av gangen (for eksempel toppskattegrensene). Høy inflasjon innebærer økende reelle skatter gjennom året. Høyere reelle skatter kan gi økende avstand mellom det som er samfunnsøkonomisk lønnsom og privatøkonomisk lønnsom atferd (økende skattekiler).

Nettopp. Og dette er årsaken til at for eksempel toppskatten nå slår inn for flere og flere. Det heter på fagspråket "Bracket creeping", og er en utkrøpen statlig strategi for å love lav skatt men i virkeligheten levere høy skatt.

Slik kan man si at lav og stabil inflasjon bidrar til en effektiv fordeling av ressursene i en markedsøkonomi. Inflasjonen bør imidlertid ikke bli for lav. Det har blant annet sammenheng med at strukturen i økonomien er i utvikling og at det kan være nominelle stivheter slik at der er vanskelig å senke nominelle priser og lønninger. Med en viss prisvekst kan relative priser og lønninger endres uten at nominelle priser og lønninger faller.

Norges bank er altså ærlige på at inflasjon brukes for å endre forholdet mellom priser og lønninger. En slags stol-lek der begge parter - arbeidsgivere/stat og arbeidstagere - er engasjert i et spill for å henholdsvis forsøke å senke eller øke den reelle lønnsveksten. Et ypperlig spill for å la partene fremstå som handlingskraftige. Som styrker alle parter direkte involvert på begge sider av forhandlingsbordet, gir makt og betydning - og fete jobber med fete lønninger til de utvalgte.

Istedet for å diskutere hva som er en fair lønn og så la det være med det, blir en avhengig av et spill som i seg selv er inflasjonsdrivende. Selvsagt krever de fleste mer lønn på grunn av økte leveomkostninger, - reelle eller forventede - som igjen gir økte levekostnader, som igjen...

Inflasjon er med andre ord selvforsterkende.

Taperene er selvsagt alle de som ikke er gode i dette spillet. Systemet genererer med andre ord både en grådighetskultur og som resultat også tapere.

For den som ønsker å vite mer, anbefales Professor Krassimir Petrov's gjennomgang av inflasjonens negative sider. Dette er et timeslangt foredrag. Hovedpoenget er helt enkelt at det ikke er noen positive sider ved inflasjon, men svært mange negative sider.




Så hva er så alternativet? La oss se raskt på historiske bevis som viser at det er moderne fiat-pengesystemer basert på fraksjons reserve bank-systemer som er problemet.


Som vi ser fra utviklingen i England, som er noenlunde representativ, var det tidligere stort sett kriger som skapte inflasjon. Årsaken var selvsagt at staten trykket opp penger for å finansiere krigene. Problemene startet først da en gikk bort fra gullstandarden, og fikk et pengesystem der politikerne var frie til å trykke opp penger som de ville også i fredstid.

Hele poenget med gullstandardan var at det temmet politikernes evne til å utvanne pengesystemet. Da det kom økonomer som mente at en kunne øke den politiske handlefrihet ved å trykke monopolpenger, var det kanskje ikke så unaturlig at politikerne hoppet på den galeien.

Gullstandarden hadde imidlertid flere fordeler. Når det oppstår en ubalanse i handelen mellom to land, betyr det i virkeligheten at et av landene lever over evne. Dette skaper gjeld (USA er et godt eksempel) som skjules i talltriksing. En handelsbalanse med en gullstandard forutsetter at landet som går i minus må selge gullreserver. Dette kan en ikke gjøre i det uendelige, fordi gullreservene vil være en endelig ressurs, i motsetning til "monopolpenger". En gullstandard tvinger med andre ord landene til å ikke leve over evne, og hindrer at en samler opp gjeld til fremtidige generasjoner - en meget uheldig og umoralsk handling.

Det finnes i praksis tre alternativer:

1) Inflasjon. Vi har gått igjennom alle ulempene, og kan konkludere med at dette bare fremmer interessene til en elite i systemet. I tillegg løser det bare problemer ved å skyve dem fremover i tid. Dette er voodo-økonomi.

2) Resesjon. Dette er en situasjon med minkende pengevolum på grunn av en svekkelse i økonomien. De fleste økonomer og politikere er livredde for resesjon, fordi det truer deres gullkalv, inflasjonen. En resesjon er imidlertid bare en justering av priser i forhold til faktisk tilgjengelige ressurser. En resesjon er dermed som regel kortvarig, og i alle tilfeller nødvendig. De negative konsekvensene ved å kunstig skape inflasjon for å unngå resesjon er vesentlig verre, og skyver problemene fremover i tid - bare gunstig for kortsynte politikere som er mer opptatt av neste valg enn velferden til landets innbyggere.

3) Stabilitet. En stabilitet som gjenspeiler faktisk forbruk av tilgjengelige ressurser uten å sende regning til neste generasjon eller utvanne pengene til denne generasjon er å foretrekke. Den økonomiske veksten vil være mer begrenset, men vil ha et langt sikrere fundament, og vil i alle tilfeller være totalt overlegen i forhold til å sikre en rettferdig fordeling av ressurser.

Økonomisk stabilitet forutsetter imidlertid et markedsbasert pengesystem i motsetning til et politisk styrt pengesystem. En gullstandard er ikke nødvendig. Fiat pengesystemet av idag har allerede sin legitimitet bare gjennom statlige garantier, og et kvotesystem for penger mellom landene ville kunne gi en ny standard der kvoter måtte byttes mellom landene ved handelsubalanse. I virkeligheten var det også slik gullstandarden i praksis fungerte, man flyttet bare meget sjelden gull fysisk.

Tatt i betraktning av at en av erfaring ikke kan stole på politikere med konstante rykninger i fingrene på seddelpressene, bør et slikt system holdes utenfor politisk kontroll. Det bør ikke ligge innenfor Stortingets oppgave å leke med et felles betalingsmiddel. Det er - som jeg har nevnt før - som å la bukken passe havresekken.

Ikke smart...

18 kommentarer:

Anonym sa...

Igjen et formidabelt innlegg, som tar for seg en meget viktig problemstilling.

Hadde bare våre politikere engasjert seg i de virkelige spørsmålene, istedet for å vase med all den barnslige overbydingen dvs valgflesket!

kurt sa...

Bra forklart. Men skremmende. Er enig med anonym i at dette er saker som politikere burde være mer ærlige om.

Helge Samuelsen sa...

Politikerne vil vel helst ikke snakke om slikt vil jeg anta...

Det er jo farlig hvis folk flest begynte å se sannheten.

Arve sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Arve sa...

Politikerne er livredde Helge for at det skal gå opp for oss hvordan de klarte å bygge seg leligheter og boliger på 50-60 og 70 tallet! De brukte inflasjon og enorme subsidier i skatterfradrag på sine huslån. Etter at Gro kom ca 1980 så trakk de opp stigen etter seg når hennes generasjon hadde beriket seg selv!
Dette er kun rene fakta!
Støtteordinger til de vanskeligstilte på boligmarkdet i dag er bare tøv og svada!

Helge Samuelsen sa...

Arve,

Ja, et godt poeng! Inflasjonen spiste opp hele huslånene før. Men like sikkert som banken (ironi) kommer regningen før eller senere. Og neste generasjon fikk regningen.

Admiral_Gringo sa...

68-generasjonen provoserer meg med sin sjølforherligelse i media.
Når hørte vi sist en sjølkritisk strofe i fra den kanten?
Aldri.

68`ernes foreldre vansmekter i en neglisjert eldreomsorg.
På mange måter betaler også generasjonen over 68`erne prisen for kallaset.

Admiral_Gringo sa...

Hauskekongen (anonymt svin og nettdebattsdemon) taler:

YO

Helge Samuelsen sa...

Ja, noen har forstått systemet og brukt det til egen fordel som det griner. Det er nettopp dette inflasjon handler om, å forbruke på andres bekostning.

Desverre er det nå gått så langt at jeg aner er total krise snart. Jeg antar Strand kommune er relativt representativ for mindre kommuner. Nylig ble eiendomskatten økt kraftig. Resultat - ikke økonomisk handlingsrom som vi ble forespeilet, men økonomisk ruin. Aldri har kommunen gått mer i underskudd. Årsak? Først og fremst høyere lønnsutgifter.

Spiralen har sannsynligvis nådd tippepunktet for lenge siden.

Jeg er meget for å betale skatt. men fortrinnsvis når pengene beholder sin verdi - ellers så er det jo uten nytte.

68'erne ser ingen feil med seg selv, som du påpeker. Alikevel må de berømmes for å ha skapt verdens mest egoistiske samfunn. (ironi)

Admiral_Gringo sa...

Når 68`erne med alderen sjøl blir hjelpetrengende, så vil denne generasjonen ha minimalt med moralsk autoritet når de hevder sine evige krav.

Neste generasjon vil da le hånlig og rått av 68-kravene; og det er slett ikke umulig at skattepresset for å imøtekomme alle kravene vil skape en emigrasjonsbølge blandt norsk utdannet og arbeidende middelklasse.

Dette scenarioet blir mer og mer logisk jo mer jeg tenker på det.

Helge Samuelsen sa...

Dette scenarioet høres sannsynlig ut, det er jeg enig i. Jeg antar også at 68'erne får bakoversveis over tilstandene både i helsevesen og eldreomsorg når de etterhvert nå kommer så langt at disse tjenestene blir nødvendige. De er ikke vandt med et slikt liv, det er sikkert.

Det beklagelige er at de som jeg løst kaller eliten, allerede har haiet til seg så store pengebeløp at de kan kjøpe seg fri den "velferd" som flertallet må ta til takke med. Det er noe av problemet, beslutningstakerne selv vet at de strengt tatt ikke har behov for fellesgodene.

Arve sa...

Ja de kan kjøpe seg all den veferden de vil med våre skattepenger som de har tatt ut i enorme subsidier til seg selv! Denne elitismen kompenserer nå enda mer ved å OVERskattlegge boliger slik at de kan ta ut enda mer! Samle alle i Strand kommune som er mot dette og legg alle boliger ut for salg i protest!
Det finnes ikke noen kjøpere som vil kjøpe skatt uansett! I Den lile kommunen jeg bodde før tok de 11400 kroner året i kommunale avgifter mens her i byen tar de ca 5000 kroner året? Merkelige greier!

Helge Samuelsen sa...

Prtoblemet er selvsagt at folk flest har det så bra at de synes det er greit å betale mer skatt! Man glemmer at ikke alle er i full jobb med god lønn. Og når boligprisene og utgifter går opp, følger utleieprisene med. Dermed havner mange i kommunal bolig - og så sutrer etablissementet over det!

Nei, det går over alle støvleskafter, og få tør å si ifra. Np kuttes det i kommunale tjenester, selv om vi aldri har betalt mer i skatt.

Akkurat som de rødgrønne maser om at de gir mer penger til ditt og datt, mens sannheten er at økte bevilgninger knapt dekker økte kostnader.

Denne spiralen må engang ta slutt.

independence ltd. sa...

Glimmrende inlegg:)
I mine øyne er Guernsey et land som har klart seg meget bra med sine rentefrie penger.Hemmeligheten er at Guernsey ikke har en sentralbank som styrer butikken.

Helge Samuelsen sa...

Takk for det, Independence.

Jeg skal sjekke litt opp omkring Guernsey. Mine kunnskaper der er noe begrenset. Alltid greit å ha eksempler på hvordan det skal gjøres :)

Jassmonsteret sa...

Bra skreve..

Men OK, sett at man ikke har inflasjon, jeg vet ikke om det er det du mener med stabilitet..
..lånesystemet henger sammen med inflasjonen, fordi at man kan låne svære summer av fiktive penger som kommer inn i markedet..og øker inflasjonen. Om man ikke skal ha noen økning i pengemengden, da ville det bli mye mindre utlån enn i dag, siden ekte penger måtte lånes ut.

Jeg hørte det finnes en rentefri bank i Sverige, Jak bank, men hvordan i all verden det kan lønne seg for noen parter lurer jeg på..

Helge Samuelsen sa...

Uten inflasjon må det bli mindre utlån.

Men dette er et oppkonstruert problem, nettopp fordi utlån idag er knyttet opp til å øke pengemengden.

Det var ikke problemer med å låne penger før dette systemet kom i bruk. Poenget er at i en slik situasjon, så er pengeverdien mye høyere, fordi penger ikke kan skapes ut av intet (ihvertfall ikke så ofte) - og da må man låne mye mindre for å gjøre/betale samme ting! Med andre ord er dette selvstabiliserende.

Eneste problem er at veksten i økonomien ikke blir så stor. Men vi trenger ikke økonomisk vekst hvis inflasjonen er liten eller null! Idag må absolutt alt ha økt inntjening år for år, og kollektive løsninger (skattebetalte) må også ha økte overføringer år for år. Noe som kanskje forklarer hvorfor politikere er så glade i avgifter og skatter ?

:)

Resultatet av dagens system er at alt i praksis er tungt betalt med lån - noe som gir økt vekst i utgangspunktet - men ikke i lengden. Fordi renter på lån selvsagt reduserer vekst i fremtiden. Bare når veksten er konstant og (den økonomiske) verdien av alt fortsetter å øke vil dagens system fungere. Hvis ikke, kommer finanskriser.

Dagens system tilrettelegger generellt for banker og for de meget kapitalsterke som kan investere og ha mulighet til å ta opp meget store lån. Min påstand er at det ikke er en gitt sannhet at systemet skal kunstig stimulere til at de rikeste blir rikere! Dette systemet er et fordelingsproblem som direkte motvirker såkalt sosial satsing.

Morsomt nok er det slik at i et "gammeldags" system uten inflasjon - så blir de rike mindre rike i kroner og øre - men er fremdeles mer eller mindre like rike i forhold til andre.

Rentefrie banker er en muslimsk oppfinnelse, fordi de ikke har lov å ta renter.

dermed så løser de problemet på en annen måte.

"På få dager er nesten 100 personer registrert på amanah.no. Nettstedet skal kartlegge og dokumentere behovet for en rentefri bank i Norge. Stadig flere europeiske land har de siste årene får såkalte sharia-banker. Istedetfor renter tar banken markedsleie for boligen, og kjøperen betaler et ekstrabeløp for å nedbetale lånet."

http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1146192.ece

Helge Samuelsen sa...

Og dermed sier jeg egentlig ikke at den muslimske tankemåten er korrekt - bare for å understreke det.

Men poenget mitt er mer at lån godt kan betales med renter - eller forsåvidt andre metoder - men lån behøver ikke føre til automatisk inflasjon. Det er ingen naturlov - og det er hovedpoenget.