I den pågående debatten om fildeling, nå spesiellt aktualisert i saken om The Pirate Bay som nylig fikk en dom mot seg i Sverige, så har jeg oppfattet at det er en rekke vrangforestillinger ute å går. Blant annet at internett er et friområde der samfunnets lover ikke gjelder.
Dette er feil. Hovedregelen er at enhver virksomhet som er ulovlig i det land en utfører handlingen, også er ulovlig om virksomheten utføres gjennom internett. Således er det for eksempel meget begrenset ytringsfrihet på internett i Kina, men meget god ytringsfrihet på internett i Norge. Du kan teoretisk sett bli dømt for injurier på nettet i Norge, men det skal endel til - som ellers i samfunnet. Det er lov å kalle folk både idioter og inkompetente fjols på nettet. Selv om det kanskje ikke er så høflig.
Dette betyr at hvis det er ulovlig å legge tilrette for deling av kopibeskyttet materiale i Sverige (det er det), så er det også ulovlig å gjøre det på internett fra Sverige. I og med at de fleste land har slike lover, gjelder dette så godt som i hele verden, så å flytte fra Sverige ville ikke nødvendigvis hatt effekt for Pirate Bay gjengen. Å ha servere i andre land som en bruker til kriminalitet er like ulovlig som å flytte formue til hemmelige konti i utlandet. Blir en tatt for det i hjemlandet, blir en dømt. Dette burde ikke komme som en overraskelse på noen, men gjør det tydeligvis. Mange ser på internett som en frisone, et absolutt anarki.
Men det er det ikke. Og beviset på at absolutt anarki aldri vil fungere ser man på internett. For selvjustisen som er nødvendig for at et slikt samfunn skulle kunne fungere eksisterer ikke. Egoismen tar alltid overhånd over prinsipper.
I Norge prøver man å opprettholde internett så fritt som mulig, og tar stor høyde for ytringsfriheten. Kriminell aktivitet på internett er det som eventuellt vil begrense denne friheten. Desto mer kriminalitet på nettet, desto større ufrihet må til for å motvirke dette. De kriminelle på internett er derfor de som setter det frie internett i fare, og er aldri frihetskjempere eller helter.
Internett filtreres over hele verden. Kina er nevnt. Også Iran filtrerer over en lav sko. Blant annet gjelder dette homoseksualitet, menneskerettigheter, kvinners rettigheter og politisk opposisjon. Denne type sensur finnes ikke i Norge. Selv Vigrid har ytringsfrihet på nettet her.
Alikevel finnes det altså sensur også i norge. Sitat teknologirådet: Kripos vedlikeholder en liste over nettadresser hvor det vises seksualiserte skildringer av barn. De fleste norske nettleverandører filtrerer sin trafikk mot denne listen, slik at kunder som forsøker å besøke et av de aktuelle nettstedene møter en stoppside fra Kripos. Et mindretall i Datakrimutvalget (NOU 2007:2) har foreslått at filtrering bør være lovpålagt og kunne utvides til å gjelde også andre områder som er ulovlige i Norge, for eksempel ulovlige pengespill.
Man kan anta at ulovlig fildeling en gang kan komme på denne listen. Hvis problemet blir stort nok og blir vurdert som viktig nok. Dette avhenger selvsagt av selvjustisen på internett. Som per idag synes å være ikke-eksisterende.
Min holdning er at hverken ulovlige pengespill eller ulovlig fildeling bør bli stanset på denne måten. Pengespill er monopolisert av den norske stat, og dette er umoralsk og en maktdemonstrasjon. Per definisjon burde derfor pengespill på nettet være fritt. Ulovlig fildeling derimot er et brudd på internasjonale copyright rettigheter, som er fornuftige nok. Det forstår enhver som lever av åndsverk. Det er en meget fornuftig årsak til at en forfatter ikke bare har kontroll på manuset til sin bok, eller at et band bare har kontroll over masteren til sitt nye album. At kopiering av musikk og etterhvert også film er blitt meget enkelt betyr ingenting i denne sammenheng. At mange ønsker gratis musikk eller film er også uten betydning. Det er også straffbart å trykke opp kopier av penger - det er ikke formildende at man fant en enkel metode eller hadde lyst.
Min holdning er at hvis folk flest innser at det ikke er moralsk riktig å laste ned kopibeskyttet musikk gratis, og hvis det kommer på plass gode nok lovlige løsninger, så kan dette problemet løses gjennom frivillig selvjustis.
Skjer ikke dette, finnes det imidlertid flere metoder å sensurere nettet på.
Teknisk blokkering: Teknisk blokkering kan gjøres på to nivåer: Sentralt og hos den enkelte nettleverandør (ISP). Dersom man filtrerer sentralt, vil alle brukerne i et land bli rammet likt. Ved filtrering hos ISP kan filtreringen oppleves svært forskjelling avhengig av hvilken ISP man bruker.
IP-blokkering: Blokkering av tilgangen til bestemte servere som er koblet til internett. Dersom en slik adresse tilhører en server som inneholder flere nettsteder eller tjenester (for eksempel e-post), risikerer man overblokkering, dvs at innhold som ikke er forbudt også blokkeres.
DNS-manipulering: Dersom noen forsøker å besøke et gitt nettsted, blir de ført til en annen nettside. Dette kan være en blokkeringsside, men også en vanlig feilmelding.
Proxy-basert filtrering: I dette tilfellet har man en liste over URL-er (nettadresser) som det ikke skal gis tilgang til. Når en bruker taster inn en av disse adressene, gis det en feilmelding eller man kommer til en blokkeringsside. Dette gir mulighet til å blokkere enkeltsider uten å blokkere et helt nettsted. Med proxy-basert blokkering kan også baseres på nøkkelord i URL-en – for eksempel demokrati eller falun gong. Det er ikke kjent at noen filtrerer på nøkkelord i innholdet på selve nettsiden, selv om dette i teorien er mulig.
Fjerning av søkeresultater: Søk på bestemte ord gir ikke noe søkeresultat. Dette krever et samarbeid med leverandøren av søkemotoren.
Take down: Fjerning eller avregistrering av nettsteder som nasjonale myndigheter har tilgang til og jurisdiksjon over.
Pålagt selvsensur: Bruk av lover og reguleringer, arrestasjoner av personer som publiserer uønsket innhold på nettet, og lignende virkemidler.*
Hvis noen lurer på hvilken løsning en valgte mot Pirate Bay, så var det den siste. Det er absolutt fornuftig, fordi det var strid om lovligheten av virksomheten. En slik strid løses i ethvert rettssamfunn i retten. Man må anta at alle nevnte virkemidler vil bli tatt i bruk om de vurderes som relevante etter at rettskraftig dom foreligger.
Graden av sensurering av internett er imidlertid i dette og liknende tilfeller aldri større enn graden av faktisk kriminalitet. Å "avkriminalisere" slik virksomhet på internett - slik mange ønsker - krever en "avkriminalisering" av virksomheten utenfor internett. All argumentasjon basert på bruk av teknologi er derfor ikke annet enn teknologiblindhet. Det vil aldri ha noen betydning hvilken teknologi som brukes for å begå lovbrudd på internett, hvis tilsvarende virksomhet anses som ulovlig også utenfor internett.
*Personlig selvsensur gjennom å avstå fra kriminelle handlinger fungerer selvsagt best.
Dette er feil. Hovedregelen er at enhver virksomhet som er ulovlig i det land en utfører handlingen, også er ulovlig om virksomheten utføres gjennom internett. Således er det for eksempel meget begrenset ytringsfrihet på internett i Kina, men meget god ytringsfrihet på internett i Norge. Du kan teoretisk sett bli dømt for injurier på nettet i Norge, men det skal endel til - som ellers i samfunnet. Det er lov å kalle folk både idioter og inkompetente fjols på nettet. Selv om det kanskje ikke er så høflig.
Dette betyr at hvis det er ulovlig å legge tilrette for deling av kopibeskyttet materiale i Sverige (det er det), så er det også ulovlig å gjøre det på internett fra Sverige. I og med at de fleste land har slike lover, gjelder dette så godt som i hele verden, så å flytte fra Sverige ville ikke nødvendigvis hatt effekt for Pirate Bay gjengen. Å ha servere i andre land som en bruker til kriminalitet er like ulovlig som å flytte formue til hemmelige konti i utlandet. Blir en tatt for det i hjemlandet, blir en dømt. Dette burde ikke komme som en overraskelse på noen, men gjør det tydeligvis. Mange ser på internett som en frisone, et absolutt anarki.
Men det er det ikke. Og beviset på at absolutt anarki aldri vil fungere ser man på internett. For selvjustisen som er nødvendig for at et slikt samfunn skulle kunne fungere eksisterer ikke. Egoismen tar alltid overhånd over prinsipper.
I Norge prøver man å opprettholde internett så fritt som mulig, og tar stor høyde for ytringsfriheten. Kriminell aktivitet på internett er det som eventuellt vil begrense denne friheten. Desto mer kriminalitet på nettet, desto større ufrihet må til for å motvirke dette. De kriminelle på internett er derfor de som setter det frie internett i fare, og er aldri frihetskjempere eller helter.
Internett filtreres over hele verden. Kina er nevnt. Også Iran filtrerer over en lav sko. Blant annet gjelder dette homoseksualitet, menneskerettigheter, kvinners rettigheter og politisk opposisjon. Denne type sensur finnes ikke i Norge. Selv Vigrid har ytringsfrihet på nettet her.
Alikevel finnes det altså sensur også i norge. Sitat teknologirådet: Kripos vedlikeholder en liste over nettadresser hvor det vises seksualiserte skildringer av barn. De fleste norske nettleverandører filtrerer sin trafikk mot denne listen, slik at kunder som forsøker å besøke et av de aktuelle nettstedene møter en stoppside fra Kripos. Et mindretall i Datakrimutvalget (NOU 2007:2) har foreslått at filtrering bør være lovpålagt og kunne utvides til å gjelde også andre områder som er ulovlige i Norge, for eksempel ulovlige pengespill.
Man kan anta at ulovlig fildeling en gang kan komme på denne listen. Hvis problemet blir stort nok og blir vurdert som viktig nok. Dette avhenger selvsagt av selvjustisen på internett. Som per idag synes å være ikke-eksisterende.
Min holdning er at hverken ulovlige pengespill eller ulovlig fildeling bør bli stanset på denne måten. Pengespill er monopolisert av den norske stat, og dette er umoralsk og en maktdemonstrasjon. Per definisjon burde derfor pengespill på nettet være fritt. Ulovlig fildeling derimot er et brudd på internasjonale copyright rettigheter, som er fornuftige nok. Det forstår enhver som lever av åndsverk. Det er en meget fornuftig årsak til at en forfatter ikke bare har kontroll på manuset til sin bok, eller at et band bare har kontroll over masteren til sitt nye album. At kopiering av musikk og etterhvert også film er blitt meget enkelt betyr ingenting i denne sammenheng. At mange ønsker gratis musikk eller film er også uten betydning. Det er også straffbart å trykke opp kopier av penger - det er ikke formildende at man fant en enkel metode eller hadde lyst.
Min holdning er at hvis folk flest innser at det ikke er moralsk riktig å laste ned kopibeskyttet musikk gratis, og hvis det kommer på plass gode nok lovlige løsninger, så kan dette problemet løses gjennom frivillig selvjustis.
Skjer ikke dette, finnes det imidlertid flere metoder å sensurere nettet på.
Teknisk blokkering: Teknisk blokkering kan gjøres på to nivåer: Sentralt og hos den enkelte nettleverandør (ISP). Dersom man filtrerer sentralt, vil alle brukerne i et land bli rammet likt. Ved filtrering hos ISP kan filtreringen oppleves svært forskjelling avhengig av hvilken ISP man bruker.
IP-blokkering: Blokkering av tilgangen til bestemte servere som er koblet til internett. Dersom en slik adresse tilhører en server som inneholder flere nettsteder eller tjenester (for eksempel e-post), risikerer man overblokkering, dvs at innhold som ikke er forbudt også blokkeres.
DNS-manipulering: Dersom noen forsøker å besøke et gitt nettsted, blir de ført til en annen nettside. Dette kan være en blokkeringsside, men også en vanlig feilmelding.
Proxy-basert filtrering: I dette tilfellet har man en liste over URL-er (nettadresser) som det ikke skal gis tilgang til. Når en bruker taster inn en av disse adressene, gis det en feilmelding eller man kommer til en blokkeringsside. Dette gir mulighet til å blokkere enkeltsider uten å blokkere et helt nettsted. Med proxy-basert blokkering kan også baseres på nøkkelord i URL-en – for eksempel demokrati eller falun gong. Det er ikke kjent at noen filtrerer på nøkkelord i innholdet på selve nettsiden, selv om dette i teorien er mulig.
Fjerning av søkeresultater: Søk på bestemte ord gir ikke noe søkeresultat. Dette krever et samarbeid med leverandøren av søkemotoren.
Take down: Fjerning eller avregistrering av nettsteder som nasjonale myndigheter har tilgang til og jurisdiksjon over.
Pålagt selvsensur: Bruk av lover og reguleringer, arrestasjoner av personer som publiserer uønsket innhold på nettet, og lignende virkemidler.*
Hvis noen lurer på hvilken løsning en valgte mot Pirate Bay, så var det den siste. Det er absolutt fornuftig, fordi det var strid om lovligheten av virksomheten. En slik strid løses i ethvert rettssamfunn i retten. Man må anta at alle nevnte virkemidler vil bli tatt i bruk om de vurderes som relevante etter at rettskraftig dom foreligger.
Graden av sensurering av internett er imidlertid i dette og liknende tilfeller aldri større enn graden av faktisk kriminalitet. Å "avkriminalisere" slik virksomhet på internett - slik mange ønsker - krever en "avkriminalisering" av virksomheten utenfor internett. All argumentasjon basert på bruk av teknologi er derfor ikke annet enn teknologiblindhet. Det vil aldri ha noen betydning hvilken teknologi som brukes for å begå lovbrudd på internett, hvis tilsvarende virksomhet anses som ulovlig også utenfor internett.
*Personlig selvsensur gjennom å avstå fra kriminelle handlinger fungerer selvsagt best.
17 kommentarer:
Dette var et betimelig og godt innlegg. Slik innlegg fra deg pleier å være. Det er liksom ikke noe å tilføye.
Sensur i Norge:
Hvis vi skriver kommentarer på vår "lokale" monopolavis for eksempel, så blir en setning med sofaen eller sofan senusurert til so**** og ligenede! Dette gjør at vi må tenke lenge for å få sammenheng i kommentaren! Det samme skjer hvis vi skriver skolepulten som da blir skule****en! HE HE! Alle bokstaver som kan brukes til å lage stygge ord av kan herved bli forbudt på sikt? Selvsensuren til denne avisa virker jo her fabelaktig. Jeg har fått mail fra vedkommnende avis at jeg ikke kan skrive så mange griseord i mine innlegg ellers så blir min ip stengt for kommentarer?! Så her ser vi hvor idiotisk det kan være også i lille Norge! Så på sikt bør vi bruke sittebenken og skole setet eller lignende! Jeg har haugevis med lignenede eksempel på dette senurprogrammet til SMP! Det jeg lurer på er om de egentlig leser hva jeg har skrevet før de sender mail? Hjemmer her så foretrekker vi best vår musikk på orginale cdere kjøpt på tilbud! Begår vi kriminelle handlinger så spiller det nok liten rolle hvor vi gjør det? Derfor så setter de fleste av oss inn i skikker å seder til vekommende land hvis vi reiser dit! Hvordan vi opptrer på internett handler sikkert litt om folkeskikk og hvordan vi oppdrar våre barn også!
Takk for det. Hvis du ikke har noe å tilføye, Fred Rune, tar jeg det uforbeholdent som et kvalitetsstempel :)
Arve,
Ja, jeg tror du så absolutt har rett i at hvordan vi opptrer på internett har mye med folkeskikk og oppdragelse å gjøre.
Når det gjelder aviser eller andre aktørers selvsensur, så er det mye grums ute å går, slik du riktig påpeker. Jeg begynte å skrive blogg fordi lokalavisen ikke ville trykke alle mine innlegg. Spesiellt tror jeg at de mislikte at jeg kritiserte LYSE, som selvsagt er big business her :)
Men man må skille mellom rett til å redigere eget innhold og ytringsfrihet. En lokalavis har faktisk rett til å sensurere gjennom sitt redaktøransvar.
Jeg er også klar over at du har fått press mot deg på grunn av bloggen din, Arve - men det kan du ta med knusende ro. Den er så absolutt innenfor ytringsfrihetens grenser, og dette er bare skremmetaktikk.
Man har ikke rett til å bli antatt eller sluppet til overalt, men man har rett til selvpublikasjon. Det er det ytringsfriheten betyr.
Meget grei oppsummering av emnet, og en fornuftens stemme opp i all forvirring som normalt rår om dette.
Takk for det, Kurt. Fornuft er vel det siste man opplever i de fleste diskusjoner om dette emnet. Dårlig gjennomtenkt synsing går vel mest igjen.
Jeg synes dette var dårlig gjennomtenkt synsing!
Det er notert, men uten relevanse med mindre du kan komme med eksempler eller en eller annen form for argumentasjon for hvorfor du synes det er slik.
Og jeg som trodde jeg hadde tenkt så grundig igjennom dette :)
Hva mener du om påstandene om inhabilitet i TPB dommen? Dette er et forsøk på å TA Piratene!
Såvidt jeg kan bedømme er påstandene om inhabilitet korrekte, uten at det forandrer på noe som helst. Imidlertid bør saken forsåvidt prøves på nytt - gjerne opp til høyesterett.
Helge, av disse måtene å regulere internett på er fire ikke internett-regulering men leveranse regulering og søkemotor-regulering er irrelevant siden man bare bruker en annen søkemotor.
Da gjenstår to. Take-down er den eneste som virkelig har inngrep i selve internett. Ved å fysisk fjerne serveren fra en nettverks-tilkobling stopper man all mulighet for å ta kontakt med eventuell ulovlige servicer.
Jeg må si at du blander sko og hatt i innlegget ditt med denne setningen: "Min holdning er at hvis folk flest innser at det ikke er moralsk riktig å laste ned musikk gratis,"
Det er ikke noe moralsk forkastelig ved å laste ned musikk gratis. Dette tror jeg du vet, og jeg regner med at dette bare en begreps-slipp.
Å laste ned ulovlig distribuert musikk er moralsk galt, eller i det minste legalt galt, men det at musikk ligger gratis tilgjengelig på internett er hverken moralsk galt eller nødvendigvis en taps-kilde for musikeren.
"Helge, av disse måtene å regulere internett på er fire ikke internett-regulering men leveranse regulering og søkemotor-regulering er irrelevant siden man bare bruker en annen søkemotor."
Dette er ikke mine definisjoner, og jeg har aldri sagt at alle metodene er bombesikre eller for den saks skyld effektive. Men hva er relevansen her utenom å pukke på semantiske ubetydeligheter? Jeg vil anta at for folk flest så er det deres endelige lovlige tilgang til materiale på internett som er av betydning.
"Min holdning er at hvis folk flest innser at det ikke er moralsk riktig å laste ned musikk gratis,"
Det har du ingenting med for å kverulere, ;) fordi det står "min holdning". Jeg kan godt synes at det er umoralsk å laste ned musikk gratis uansett.
Men du har rett, det var en glipp og det er rettet.
Helge, denne semantikken er viktig for meg fordi det er hva jeg jobber med. :D
Veldig bra innlegg!
Man burde kunne håpe at enkelte ville skjønne litt mere etter å ha lest dette, men jeg tviler på det... :-) Det er som du sier egoismen som styrer og da kommer hverken logikk eller fornuft veldig langt!
Jeg ser at noe nedlasting er av det gode, men det MÅ skje på arstistenes premisser, ikke nedlasterenes!
Anonym,
Den er grei :) Men jeg overlater til domstolene å fintolke saker og ting i denne saken. Jeg prøver bare å se på den fra et generellt synspunkt. Som er alt jeg er kvalifisert til ;)
Rally og Musikk,
Ja, artistenes premisser må være ivaretatt. Jeg kan også godta noe ulovlig nedlasting - jeg tror ikke dette er skadelig. Deling av musikk har jo alltid forekommet. Men den organiserte nedlastingen er en alvorlig trussel fordi det legger opp til så stort volum at det blir en hel industri av det.
Hva med den siste kommentaren til Peter Sunde:
Slettemark til Sunde: – Mener du det er moralsk riktig å laste ned ei plate som artisten ikke ønsker at skal lastes ned?
Sunde: – Selvsagt. Hvis artisten prøver å nekte deg det, forsøker han samtidig å overføre sin egen moral til andre mennesker. Da er det han som er umoralsk.
Hva er galt med den mannen?
Sunde er en hobbyfilosof - og det merkes!
:)
Skal man overføre dette på andre områder blir det reinspikka anarkisme. Som alltid blir et rent mobbstyre uansett.
Legg inn en kommentar