Inflasjonsbløffen II - Konspirasjonen

Konspirasjon er et ord som ofte ikke gir den tyngde som man skulle forvente. Sannsynligvis fordi det finnes så mange konspirasjonsteorier at de virkelige konspirasjonene lett blir oversett. Alikevel - hva skal en kalle et system som kontinuerlig doper markedet med nye penger og som dermed sørger for kunstig oppblåsing av børser og boligpriser. Hva skal en kalle et system som daglig overfører verdier fra hvermannsen til de aller rikeste?

Dette er en virkelig konspirasjon som ingen kan benekte. Bevisene ligger helt opp i dagen. Men oversikten i økonomi er for folk flest så liten at man ikke ser skogen for bare trær. Man har lært at slik skal det være.

Det skal være slik at det er mer penger å tjene på aksjespekulasjon enn på å investere langsiktig i verdiskapning. Det skal være slik at de som har mest fra før kunstig får økt sine verdier på bekostning av menigmann. Det skal være slik at banker og meglere vasser i nye penger, slik at de kan pøse på med bonuser og frynsegoder på bekostning av andres ressurser. Det skal være slik at meglere kan presse boligprisene i været for å tjene mer. Det skal være slik at arbeiderklassen subsidierer de rike.

Nei, det skal selvsagt ikke være slik. Ingen har noensinne gått til valg på at det skal være slik. Ingen har noensinne spurt borgerne i noe land om de ønsker å subsidiere eliten og å skape en kunstig forbrukskarusell. Derfor skal det i demokratier ikke kunne være slik. Alikevel er det slik.

De usynlige og hemmelige agendaer er aldri del av valgflesket.

Konspirasjonen eksisterer derfor. Og alle som forstår den vet å tjene på den. Og de trenger ingen organisert konspirasjon for å vite hva de skal gjøre. De vet godt at dette er for komplisert for folk flest å forstå. Som i middelalderens katolske kirke er det bare de innvidde som skal kunne lese bibelen. Kunnskapsmonopolet er viktig. Sannheten finnes ennå ikke på fotfolkets språk. Vi lever økonomisk sett i før-reformatisk tid.

Vi har hatt sterk vekst i økonomien sies det. Om en skylder på viktigheten av dyktige forretningsfolk eller fordelene ved den norske sosialistiske modellen - så er begge deler en sannhet med store modifikasjoner. Forskning viser at norsk økonomi går best når den følger liberale prinsipper (Grytten 2004). Alikevel går vel alt som det suser nå? Nei, det gjør ikke det. Mye av børsoppgangene i de senere år skyldes rett og slett doping av børsene med nye penger. Dette foregikk helt frem til kredittkrisen. Og man later som om hovedproblemet er påvirkning utenfra. Det er ikke slik. Hele verden har hatt samme økonomiske system lenge. At en krise har ett utspring er som forventet. At dette utspringet er unikt er imidlertid ikke tilfelle. Dominobrikkene står alltid klar for fall overalt.

En kraftig økning i pengemengden (inflasjon) har flere effekter. Selvsagt reduseres verdien av pengene. Men de som får tak i de nye pengene først har store fordeler. Nye penger kanaliseres først og fremst inn i lån og investeringer. På denne måten gis det enormt spillerom for de kapitalsterke til å øke sine investeringer. Dette doper børsene, der en får en tildels kraftig økning av verdien av aksjer. Fordi det blir tilgjengelig stadig mer penger å pøse inn i slike markeder.

Men dette er monopolpenger. De eksisterende underliggende verdiene øker ikke like hurtig som inflasjonen. Tenk over dette: Den reelle markedsverdien til en aksje representerer en andel av den reelle markedsverdien til en bedrift. I en ikke-ekspansiv pengeøkonomi avspeiler en økning i aksjeverdi en opplevd reell økning i en bedrifts verdi. Men ikke under inflasjon. Inflasjon gir investorer tilgang på billige monopolpenger, samtidig som pengeverdien over tid nedjusteres. En økning i aksjeverdi betyr ikke lenger en økning av reell verdi. Aksjene er dopet. Når aksjer stiger på grunn av inflasjonens dobbeleffekt gir dette stor avkastning for de som eier aksjer - men det har ikke nødvendigvis skjedd en økning i skapte ressurser. Verdier er imidlertid alikevel overført fra den generelle potten til de heldige på aksjemarkedet. For selv om pengene etterhvert blir mindre verdt, er det noen som har fått så mye nye penger at de kan le hele veien til banken.

Det vil si - bare idioter setter penger i banken. Der taper pengene seg stort sett alltid i verdi når man tar hensyn til den reelle inflasjonen. Rentenivået er ikke i stand til å kompensere. Nei, bare de med mye kapital kan spille det store spillet.

Norges Bank og børsene vil jevnlig rapportere om stigende aksjekurser. Dansen om gullkalven har en tendens til å ta pusten fra de fleste. Det er som å spille på lotto. Muligheten for gevinst får blodet til å bruse. Grådighet er en viktig drivkraft bak menneskelig adferd. Men de store kanonene på børsen vet at å spille på lotto er noe bare ukyndige i økonomi driver med. De som drømmer om rikdom, men som ikke har midlene eller kunnskapen til å få virkelig rikdom.

Stigende aksjekurser er nesten gitt innen en ekspansiv pengepolitikk. Har man nok penger til å ta noen tap innimellom kommer de store pengene stort sett rekende på en fjøl. Men ikke si det til noen. For det skal være en hemmelighet. Folk flest skal heller bli lurt til å sette pengene i finurlige opplegg skreddersydd for bankene slik at bankene tjener penger.

Noen tjener alltid penger. Men vekst og velstand i aksjemarkedet er for en stor del en illusjon. Det står aldeles ikke så godt til med økonomien som eliten påstår. Men det står riktignok bra til med deres økonomi...

Konspirasjon? Selvsagt. Men ikke en organisert konspirasjon. Grådighetsprinsippet holder hjulene igang. Jeg hørte en gang en spekulant si at han visste han ødela for bedrifter og gjorde folk arbeidsløse ved å drive short-sale. Men han måtte bare gjøre det, for ellers så gjorde andre det. Ran er normalt forbudt. Men ikke når det gjelder aksjespekulasjon.

USA er sterkt rammet av en totalt feilslått økonomisk politikk. Når det begynner å gå ut over deres evne til å pøse penger inn i det militære industrielle kompleks, vet man at det står dårlig til.

Ikke rart, fordi gjeldspolitikken og handelsunderskuddet i USA kommer på toppen av en totalt uansvarlig pengepolitikk.

Grafen viser økningen i pengemengden - inflasjonen - i USA. Veksten er nær eksponentiell. Slik er det i nesten alle land. Keynesianismen, fraksjons reserve banksystemet og fiat-penger skaper så store fristelser at å holde seg unna godteposen blir tilnærmet umulig for enhver politiker.

Hvordan noen kan tro at markedet kan absorbere så store økninger i antall penger er uvisst. Det kan ikke forklares med annet enn at de ansvarlige for denne politikken ønsker en vekstkarusell uten like, og at de faktisk tror at alt kan vokse inn i himmelen.

Eller så er de bare stokk dumme.

Mer sannsynlig er det den usynlige konspirasjon som slår til. Alle maktmennesker enten de er innen politikken eller næringslivet ønsker selvsagt tilgang på nye billige penger. Og menneskets natur er slik at når bukken passer havresekken er utfallet gitt.

Neste: Oppsummering av negative effekter av inflasjon. Og hvorfor alternativene er bedre.