mandag, mai 19, 2008

Jens har løsningen på klimaspørsmålet


Mens Kompromissløse meninger vrir hjernen for å finne teknisk gjennomførbare og praktiske løsninger som kan begrense CO2 utslippene våre med minst 90% uten nevneverdige problemstillinger (geotermisk/ hydrogen), har tydeligvis Jens Stoltenberg også brukt de små grå.

Olabiler er løsningen! Genialt og enkelt. Ganske enkelt genialt. Ap må bare først få summe seg til å vedta at det bare skal finnes nedoverbakker.

Mens regjeringen leker miljøvern, økte norske utslipp av CO2 med 1,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2007. Melkøya alene stod for 1,6 millioner tonn ren CO2. Med andre ord, vi lå an til en meget beskjeden reduksjon, men jammen så får oljå lov til å ødelegge det. Totalt økte utslippene til den klimabevisste regjeringen med 3% ifjor - som gjør at vi tross alt ikke ligger mer enn 11% totalt over Kyoto målsetningen. SV-Halvorsen tror imidlertid at vi ligger i rute med litt mer selvplaging i form av noen øre mer avgift på drivstoff. Goodie! Og mange synes nok at symbolpolitikken er blank og fin, nyvaska og gild. Selv om det selvsagt er mer av samme mølet. Hvor er alternativene? Hvor er visjonene?


Jens har forstått det. Nordberg Grand Prix, olabilløpet som sparte miljøet for 900 kg CO2, kan altså levere kvoter for oljå. Genialt enkelt. Vi må ha mer olabilløp! 1 800 000 olabilløp vil faktisk spise opp utslippene på Melkøya med god margin. Genialt. (tips: påbudte olabilløp i skolen og barnehagen vil være en begynnelse)

Og dette oppsummerer logikken i kvotepolitikken meget godt. Hvis noen sparer miljøet, kan andre drepe miljøet. Logikken er klar som en norsk fjellbekk i snøsmeltinga.
Hold regnskap folkens! Hver gang dere IKKE slipper ut CO2, opparbeider dere kvoter! Personlig sov jeg hele natta, og sparte miljøet for over 100 kg CO2 i forhold til en (eller annen) alternativ aktivitet. Så da burner jeg likegodt hele dagen idag med god samvittighet. Hvis logikken er god nok for landets elite, så er den god nok for meg. God samvittighet!

(Denne enkeltsaken, og tusen like tussete saker, får meg til å bli mer og mer overbevist om at menneskeheten lider av kollektiv galskap. Ikke fordi Jens bruker en PR-mulighet til å spre toskeskap - det synes å være politikeres jobb - men fordi noen nødvendigvis faktisk stemmer på mannen)

2 kommentarer:

Laila sa...

Hvis det virkelig hadde vært en krise og vi nå befant oss "på kanten av stupet", så hadde det såklart også blitt ført en politikk som gjenspeilet dette. Men det er lett å gjennomskue at det ikke forholder seg slik. Alt er bare gimmik. Penger, penger, det er det det handler om. Et påskudd til å håve inn mer til staten - hverken mer eller mindre.

Nemo sa...

Hei, Laila

Nåvel, nå tyder faktisk alt på at vi står fremfor kanten av stupet. Men det vil i så fall ikke være første gang politikken ikke makter å forholde seg til virkeligheten.

Kriser ser ut til å virke totalt passiviserende på politikere. Mange flauser kan nevnes, men et prakteksemplar var da et tysk troppetransportskip ble senket av engelskmennene, og noe av mannskapet som drev iland ble tatt hånd om av norske myndigheter. De påstod de var del av en invasjon av Norge. Regjeringen mente det var ingen grunn til å anta at noe var på ferde. Datoen var 8. april 1940...

Men jeg kan godt se at regjeringens politikk er det beste argument for at de ikke tar miljø alvorlig. Men staten har da vel aldri behøvd påskudd for å ta pengene våre?