Jens Saugstad informerer

Professor Jens Saugstad har i forbindelse med mitt innlegg "Etikkens nytale - genetikkens dilemma" presisert i kommentarfeltet at flere av de meninger han ble tillagt i media, også på Kompromissløse meninger, er feil. Vi er fremdeles langt ifra enige, men rett skal være rett. Saugstad er for å tillate bruk av fornybart vev, men altså ikke organer som sådan. Mine reservasjoner er uansett først og fremst knyttet til fremtidig utvikling på feltet, men eksempelet med nyredonasjon er uansett irrelevant i forhold til Saugstads standpunkt.

For videre informasjon om Saugstads tanker og arbeid henvises til hans hjemmeside.

Kamera i do

Kamera i do ville løst mange problem. Kamera på soverommet blir fort pornografisk, og derfor ulovlig. Kamera i do, montert på selve "skåla" kan imidlertid aksepteres, fordi det sjelden dreier seg om "kjønnsorganer i bevegelse". Med det enorme potensialet for å ferske unnasluntrere i arbeidslivet er det sikkert behov for det. Innsparingen, det vil si, effektiviseringen av samfunnet, dreier seg om hundrevis av millioner. Hvem har ikke tatt seg en fridag på egenmelding en gang i blant? Uten annen grunn enn litt generell slapphet?

Kamera i do løser delvis problemet. Påstår du at du var kvalm? Et bilde av deg mens du roper på elgen kan bekrefte det. Avføringens konsistens sier litt om almenntilstanden. Infrarøde sensorer avslører eventuell feber. Løsningen er relativt billig, og få gjør vel sitt fornødne i vasken for å lure seg unna rettferdighetens harde hånd?

Flere kriterier oppfylles. Tiltaket er økonomisk lønnsomt både for næringslivet og staten. Tiltaket kan bidra til å løse et av de største problemene i moderne tid, at folk er så utrolig mye syke. Tiltaket er rettferdig, de stakkars sliterene som kryper til arbeid selv med 49 i feber blir avlastet av egoistiske unnasluntrere. Statistikken blir også bedre, slik at Norge ikke bare kan skryte av å være "verdens beste land", men også "verdens friskeste".

Et politi basert på Stasi-metoder (nå godt kjent etter murens fall) kan i tillegg gjøre hjemmebesøk hos påstått "syke", dette vil redusere feilprosenten ytterligere.

Ideen fikk jeg av skattedirektoratet, som ønsker tilgang på data fra bompasseringer for å avsløre bedrageri med reiseregninger. Hvorfor stoppe der? Skattedirektoratet tenker for smått! Alle vet at samtlige samfunnsproblemer kan løses ved enten høyere avgifter eller overvåking! Når vi først har bomstasjoner, hvorfor ikke maksimere nytte-effekten? Når vi først har oppfunnet kamera, hvorfor ikke...

Selvsagt skal reglene på do være de samme som når en bil blir tatt i fotoboks. Eieren betaler uansett hvem som kjører. Do-eieren er ansvarlig med andre ord, uansett hvilken ***** som sitter der.

Disclaimer: Følgende innlegg var selvsagt ironisk ment fra min side. Skattedirektoratet har imidlertid ikke kjennskap til begrepet ironi, og er tydelig rammet av kollektivt galskap. Til deg som forstod ironien, goodie! Til deg som ikke forstod ironien. Gå hjem, ta deg en uke fri. Du er enten overarbeidet eller syk. Virkelig syk. Men husk å sjekke do. En kan snart ikke være for forsiktig.

Aprilsnarr allerede!

Kristin Halvorsen er tidlig ute med aprilsnarr dette året. Det er jo koselig, men det koster deg dyrt.

Enda verre, det kan raskt komme til å koste de mest miljøvennlige dyrt. Stikk i strid med intensjonen. Ikke noe nytt fra løvebakken med andre ord. Bakvendtlandet er også i år i rute.

Seniorforsker Dagfinn Moe ved SINTEF har kommet frem til det vi egentlig har visst lenge, den dårlige bilparken i Norge dreper. Finansdepartementet mener billigere "miljøvennlige" biler vil hjelpe på dette. Uten å ta hensyn til at skattepresset skal opprettholdes, og den økonomisk nedre middelklasse vil dermed i praksis ha like vanskelig som før til å ha råd til nye biler. Sannsynligvis er resultatet dårligere råd.

Vi er altså narret igjen.

Staten drar inn ca. 40 milliarder på forskjellige bilavgifter. I tillegg kommer bompenger og eventuell annen veiprising som er under planlegging i de største byene. Nye bilavgifter er som kjent kommet, og de skal tilsynelatende favorisere miljøvennlige valg.

Bruken av ordet tilsynelatende er ikke tilfeldig her. Keep that in mind. Kristin Halvorsen mener at ved å gjøre de mest miljøskadelige bilene dyrere og de minst miljøskadelige bilene billigere, kan hun stimulere folk til å være miljøvennlige. Og det kan godt være tilfelle. En stund. Men som alltid når staten blander seg for mye opp i markedet, utløses det rene skjære vannvidd over tid.

De rike kjører som før. De har råd til det. Du og jeg og Jørgen hattemaker sliter med å ha råd til nye biler, og skal vi ha det får vi sentralbanksjefen på nakken fordi vi låner for mye... Over tid er det selvsagt alikevel slik at det nye systemet dreier bilparken over i en mer miljøvennlig retning. Om en femten års tid eller så - med nåværende utskifting av bilparken. Hva så? Det er tanken som teller.

Nei, selvsagt er det ikke det. Fordi etterhvert som folk kjøper mer miljøvennlige alternativer synker automatisk statens inntekter. Og staten hadde ikke tenkt å tape inntekter ved å stimulere til miljøvennligere alternativ. Tenk, det ville være en latterlig tanke. Om så folk kjører tråbiler skal statens inntekter være provenynøytrale. Det vil med andre ord si: staten gir ikke slipp på en krone.

Dette betyr i praksis at det finnes tre alternativer.

1: Etterhvert som folk går over til mer miljøvennlige biler, så settes avgiftene gradvis opp igjen, slik at statens inntekter fra bilhold forblir "provenynøytrale".

2: Nye avgifter legges gradvis over på andre områder, slik at det kompenseres for svikt i inntektene fra bilhold.

3: En komposittløsning av alternativ 1 og 2.

Som du ser, vil du uansett IKKE tjene på å kjøre miljøvennlig. Det totale skattetrykket skal opprettholdes. Istedet risikerer de som for eksempel sykler eller kjører kollektivt at de igjennom andre avgifter må overta noe av byrden som per idag ligger fullt ut på biltrafikk. I "beste" fall kommer disse avgiftene bare som bompenger eller veiprising, og bilistene får totalt samme byrde som før. Minner det litt om strømprisene...? "Folk har spart strøm, så da går inntektene ned og da må prisene opp..."

Hvis skattebyrden blir den samme, er det ingen grunn til å tro at bilparken blir yngre. Ingen tar penger ut av luften. Bilparken kan nok bli mer bensingjerrig, men etterslepet fortsetter. Vi vil med andre ord være evig på etterkant av utviklingen, og dermed på etterslep med både sikkerhet og miljøvennlighet.

Hvis miljøvennlighet er målet, så er det bare å fjerne avgiftene totalt. Dette ville utløse et skred av nybilkjøp, og Norge ville ved å fornye bilparken oppnå samme eller bedre miljøgevinst som dette nye systemet på kortere tid. Det vil vi ikke. Fordi i denne dyrtiden trenger Norge alle de kronene de kan få inn i skatter og avgifter. Slik at lønns- og skattespiralen kan fortsette som før.

Fiskale avgifter er kjekke slik: det finnes bare en grunn til at de eksisterer, for å gi staten penger i kassen.

Kristin: det er bare EN måte å være miljøvennlig på. Skru igjen kranene i Nordsjøen og slutt å leke miljøverner. Hvis ikke det er aktuellt, kan vi like godt fortsette som før. Du kan narre noen en stund, men du kan ikke narre alle hele tiden.

De utvalgte skrur deg daglig

Korrupsjonen i norske kommuner er høy. En spørreundersøkelse sendt til kommunetopper i 368 av landets kommuner avdekker dette. Det er grunn til å tro at dette bare er toppen av isberget. For det første dreier dette seg om en frivillig utspørring, for det andre kommer kun allerede avdekkede forhold frem i denne undersøkelsen.

Nå betyr selvsagt ikke dette at kommunene i seg selv er korrupte, men det KAN bety at systemene for å oppdage korrupsjon ikke avskrekker nok, dvs at de er for svake, og det KAN bety at "kompiskulturen" i kommunene er slik at mange føler utilstrekkelige sperrer for å utnytte systemet.

I det siste har det også blitt avdekket at for eksempel Statoil hadde langt mer gjeld enn det som var kjent. Et alvorlig problem som kan skyldes total inkompetanse på regnskapsiden, men som mer sannsynlig skyldes en "Enron-type" bokføring som bevisst skjuler fakta for å manipulere aksjekurser, bonuser og så videre.

De fleste har vel også fått med seg at også Hydro har funnet skjær i sjøen. Lekkasjen om dårligere resultat i fjerde kvartal enn forventet har potensiellt gitt flere aktører innside informasjon omkring aksjekurser. Man kan nå også lure på om forutsetningene for fusjonen av Hydros olje og gassdivisjon med Statoil i det hele tatt skjedde med åpne kort på bordet. Noen får uansett godteposer mens andre får sparken.

Selvsagt er alle feil og mangler avfeid med at "rutinene ikke er gode nok". Ingen tar, eller har, ansvar. "Rutinene" må finpusses.

Tine tar heller ikke selvkritikk. Tvert imot. Etter å ha blitt bøtelagt 45 millioner av konkurransetilsynet for å ha forsøkt å skvise Synnøve Finden ut av butikkene, står Tine fremdeles steilt på at de ingenting galt har gjort. Med Tines egne ord: "konkurransetilsynet og Tine har en helt forskjellig virkelighetsoppfatning".

Kanskje det er der det hele ligger? Kanskje det rett og slett er slik at mange næringslivsmiljøer lever i en annen virkelighet? Altfor mange norske bedrifter eksisterer i kraft av de fordeler de engang har blitt tildelt av den Norske Stat. Kanskje det er derfor en tror en er guds utvalgte uten evne eller ønske til å ta selvkritikk?

Grådighetskulturen har nådd så langt at når en først blir avkledd, så er det i seg selv ikke lenger nok til at en våkner opp til virkeligheten. Uansett, det er ikke lenger mulig å avfeie korrupsjon som et resultat av utro tjenere og dårlige rutiner. Transparency International slår fast at korrupsjon skyldes dårlige ledere. Kanskje vi rett og slett betaler lederne for godt? Kanskje de bør bli sultnere på å levere gode resultater for bedriften, ikke bare for seg selv?

Jeg kan kalle deg idiot!

Jarle Dahl Bergersen skrev kritisk om Bedriftsguiden og Nettkatalogen.no på sin blogg, og ble belønnet med søksmål fra begge firmaene. Tydelig er ikke nettselgere bare frekke som faen, de er også innstilt på å kjøre kritikere opp mot veggen. Selv om de selvsagt har misforstått reglene for personlig ytringsfrihet totalt.

Slikt kan imidlertid være greit å vite for oss bloggere.

Professor Jon Bing ved Institutt for Rettsinformatikk ved UIO, kommenterer:

"...som hovedprinsipp er det ytringsfrihet, den er nedfelt i Grunnlovens paragraf 100. Ytringsfriheten gjelder for alle typer publikasjoner - også blogger - så fremt ytringene ellers ikke er ærekrenkende eller injurierende."

Videre uttaler Per Edgard Kokkvold i Norsk Presseforbund:

"- Ytringsfriheten beskytter i stor grad meningsytringer, så som karakteristikker. For eksempel kan man si at noen er 'idiot' eller 'apekatt', men detaljerte og konkrete påstander må man kunne dokumentere.

- På generelt grunnlag kan jeg si at hovedregelen er ytringsfriheten med de begrensningene som står i Grunnloven. Men i motsetning til profesjonell presse, er privatpersoner som blogger på internett ikke underlagt Vær Varsom-plakaten.

- Sagt på en enkel måte: Alle som har pressekort må følge plakaten, privatpersoner kan frivillig følge plakaten. For bloggere har i dag ikke redaktøransvar i klassisk forstand."

Kjekt å vite for den som ikke visste det fra før. Jeg, og du, kan med andre ord kalle hvemsomhelst en idiot beskyttet av ytringsfriheten. Selvsagt bør slike karakteristikker brukes med omhu og fortrinnsvis bare når noen virkelig fortjener dette.

Bedriftsguiden og Nettkatalogen skal imidlertid ha ros for å minne oss på nettopp når slike karakteristikker kan være nyttige.

Utflagging - det går som det suser!

Regjeringen er bekymret over økende utflagging. Opposisjonen, deriblant Høyre, er bekymret over regjeringen. Igjen ser en på særfordeler for rederne, men selvsagt gjelder problemstillingen for mange andre bransjer. Høyt lønnsnivå, høyt kostnadsnivå, avstand til markeder, avstand til leverandører og råvarekilder, dårlig infrastruktur, høyt skatte og avgiftsnivå, ufordelaktig kronekurs og høye transportkostnader er alle faktorer som spiller inn.

Det vil ALLTID lønne seg rent økonomisk å flagge ut til skatteparadiser eller områder med mindre lønnskostnader. Og det er suksessen her i Norge som gjør selskapene ivrige på å maksimere profitt i enda større grad. Solide selskaper har evne til omstilling. Deres posisjon gjør utflagging lettere, ikke vanskeligere. Styrene krever mer penger. Mer tilbake for mindre arbeid. Det er lenge siden nøysomhet og sosialt ansvar stod på dagsordenen. Når Norges Bank kan flagge ut pengeproduksjonen, hvorfor skal ikke andre?

Det politiske miljøet er i en underlig situasjon. De fleste er jo FOR markedsliberalisering og globalisering. Selv SV er jo for rettferdig handel, som selvsagt innebærer oppheving av tollbarrierer og åpen frihandel.

INGEN er for utflagging. Men det er jo konsekvensen av valgt politikk. Hele basisen for markedsliberalisme som tyngdepunktet i norsk politikk står for (om enn med forskjellig utgangspunkt) er jo at produksjon skjer der det er mest lønnsomt. Hva er problemet?

Problemet er en mangel på ideologisk konsekvenstenkning. En vil gjerne kjøpe etisk kaffe, men når norske bedrifter flytter utenlands og dermed på sikt truer vår velstand, skrikes det opp. Vi hadde aldri tenkt å være SÅ snille. Bare hjelpe bittelittegrann. Slik at vi ikke merker det.

Så lenge egoismen er basisen i verdenshandelen finnes bare EN løsning. La dem flagge ut. Hvorfor skal en fire på skattekravene for at de rikeste skal kunne tjene mer? Vil de flytte ut, greit! Hvis skattesystemet er for hardt, så bør en slik realisasjon føre til mindre skatt over hele linja. Hvorfor skal en vanlig arbeider subsidiere en styrtrik reder?

Norge må innse at i et globalt marked er vi i ferd med å utkonkurrere oss selv. Det som la grunnlaget for mye av industrialiseringen av Norge, billig vannkraft, er nå priset opp mot dyr kull og kjernekraft. For at stat og kommuner skal tjene mer. En kan ikke få i pose og sekk! En kan heller ikke legge på avgifter i hytt og pinevær eller øke lønnsnivået og tro at det ikke har konsekvenser!

Vi må innse at en stat også må oppføre seg egoistisk i kampen mot de globale selskapene. Slik også utviklingsland må få lov til å bestemme sine egne handelsbarrierer, slik vi alltid har gjort tidligere. Vi må la selskapene få lov til å flagge ut, det er en konsekvens av våre gitte rammevilkår, men samtidig bør vi gjøre det klart at samtidig mistes alle særfordeler i forbindelse med Norge. Vi må heller bruke billigere utenlandske selskaper enn utflyttede norske. Vi må heller skattlegge privat rikingene som velger å bo i Norge. Slik vi skattlegger alle. Reiser de til skatteparadis, hva så? Hvor er moralen i å gi etter for skattemessig press for en gruppe?

Som man reder, så ligger man.

PS. Hvis Røkke får (mer) skattelette, så vil jeg også ha det. Ellers så flagger jeg ut til Disneyland.

Giftig fisk

Violent Dreams tok nylig opp et viktig tema, kvaliteten på maten vi spiser, med et kritisk blikk spesielt på oppdrettsnæringen. Uten Grenser hang seg på. Jeg tillater meg også å gi mitt bidrag til temaet. Det moderne samfunnet har mange feil og mangler, men ingen steder kommer dette bedre til uttrykk enn når det gjelder vår lempfeldige holdning til maten vi spiser.

Det er som om vi lever i en drøm, det er som om vi sover som barn, med tro på at mamma og pappa ennå passer på oss. Og at verden har kollektivt vett nok til at vi kan være trygge. Ingenting kunne være lenger fra sannheten. Det er på tide å våkne opp å se ting som de er. Verden er et farlig sted. Og det er vi selv som bidrar til at den er det. Vi er degradert til forbrukere i samfunnet. Men selv den makten som dette tross alt gir oss bruker vi ikke. Vi degraderer oss selv dermed til tilskuere.

Sannheten er jo at vi ved våre valg har støttet politikk som skader oss. Ved våre valg har vi støttet industri som produserer skadelig mat.

Hvordan ville du reagert hvis kelneren på en restaurant spurte:
- Skal det være litt dioksiner idag?
Hvordan reagerer vi når dioksinene og giften allerede ligger der, ferdig innpakket i kjøledisken?

WHO og Norges Naturvernforbund advarer mot miljøgifter i laks og annen sjømat. Allerede i 2004 ble det advart spesifikt mot miljøgifter i norsk laks.

Sitat: De amerikanske forskerne som stod bak undersøkelsen mente at oppdrettslaks ikke burde spises oftere enn én gang i måneden. kilde

En slik advarsel burde vi kanskje takke for, og se nøye på problemet. Norge var imidlertid ikke imponert.

Sitat: [Rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet] konkluderer med at fordelene oppveier ulempene, og råder folk til å spise mer fisk. Det er heller ingen grunn til å slutte å spise oppdrettslaks. Men med dagens nivåer av dioksiner og PCB, vil mer enn to måltider fet fisk i uken hos voksne kunne medføre en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for dioksiner og dioksinliknende PCB. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til for kvinner i fertil alder. Barn mellom to og fire år som både spiser fisk og tar tran, kan også overskride de tolerable inntaksverdiene når det samlete kostholdet legges til grunn. kilde

Det er altså slik at folk blir rådet til å spise mer fisk, selv om mer enn to måltider fet fisk i uken hos voksne medfører overskridelse av tolererbart inntak. En antar at barna får spise pølser i stedet da. Siden barns toleranse selvsagt er lavere enn voksnes. Og så får en hoppe over tranen. Og annen sjømat. Og unge kvinner bør altså "ta hensyn".

Hvordan kan en slik sak bli tolket så forskjellig? Det offisielle norske rådet er tilsynelatende at oppdrettslaks er ufarlig. Men Norge blander også kortene. Mens stridens kjerne opprinnelig stod om oppdrettslaks, snakker vi om fet fisk på generelt grunnlag. Og selv om WHO presiserte at de også tok hensyn til andre giftkilder i sitt råd, så forutsetter Norge at en ikke spiser annen gift. Greit nok som utgangspunkt, men det er viktig å klargjøre forskjellen. Altså. Hvis du vet at du IKKE får i deg giftstoffer fra andre kilder, så kan du (men ikke barn eller kvinner i fertil alder) spise fet fisk to ganger i uken. Spiser du mer overskrider du grenseverdiene moderat. Så ikke spis for store porsjoner, med andre ord.

Lyder dette betryggende? Ikke det nei...

En kan videre bare anta at formuleringen om fet fisk generellt er valgt for å skjule oppdrettslaksen statistisk blant annen, mindre forurenset fisk. Sannhetsgehalten er relativ. En spiser sjelden laks to ganger i uken, så da er jo alt greit! Men det var ikke det rapporten fra Vitenskapskomiteen sa. Der snakket en om fet fisk. Lett å gå seg vill her. Og det var kanskje også meningen? Det er all grunn til å tro at WHO har rett. En bør ikke spise norsk oppdrettslaks mer enn en gang i måneden. Og noe som er såpass giftig bør en selvsagt ikke spise i det hele tatt for å være på den sikre siden!

Det sinnsyke i denne situasjonen er at mesteparten av giften i oppdrettslaks kommer fra fiskeforet. I Danmark renser en fiskeforet. I Norge er oppdrettsnæringen tydelig så mektig at de føler de ikke behøver det. Det er nærmest politisk vedtatt at næringen skal overta som Norges hovednæring etter oljen.

Det er ikke bare foret som gjør laksen giftig. Rester av forskjellige medisiner er også et stort problem. En prosjekt rapport fra NFI (Nasjonal Forskningsinformasjon) sier for eksempel:

Det brukes ca 10 tonn antiparasittmidler i akvakultur for å bekjempe lakselus. De to midlene som brukes idag, Neguvon og Nuvan, gir fosterskade når de gis til drektige marsvin i mengder som bare gir små eller ingen tydelige forgiftningssymptomer. kilde

- Skal det være litt Neguvon idag...

Ikke det, nei.

Sjokk!

Snø om vinteren kommer som et sjokk på tromsøpolitikerne. Med alt snakket om global oppvarming hadde de sikkert sett for seg en fredeligere vinter. At oljelandet Norge ikke lenger har råd til å brøyte veier er for noen sikkert en overraskelse i seg selv.

For de som har forstått det er det som forventet.

Karusellen går

Lønnsøkninger redder økonomien til folk flest. Er mantraet nå. Du får mer penger. Hurra for søttende mai og olje og alt det derre der. Karusellen går. Ingen ansvarlig politiker ser ut til å forstå, eller tør å nevne den egentlige effekten av denne uanstendige dansen om gullkalven.

De sterkeste blir sterkere. De svakeste blir svakere. Og statens penger blir stadig mindre verdt. Samtidig sitter ønsket om nye inflasjonsdrivende avgifter løst. Og samtidig som pengevolumet i omløp stiger, stiger også en rekke basiskostnader nærmest automatisk. Effekten av økt lønn er illusorisk. Alt henger sammen.

Økt inflasjon gir høyere lønninger. Økte lønninger gir høyere priser. Høyere priser gir større inflasjon. Større inflasjon gir staten mindre ressurser. Mindre ressurser for staten gir høyere avgifter. Høye avgifter gir høyere lønninger og økt inflasjon. Mer penger i omløp reduserer pengenes verdi. Forskjellene øker. Inflasjon tar fra de fattige og gir til de rike. Sosialismen er steindød.

Og politikerene er som alltid mer opptatt av lave renter enn lav inflasjon. Som om det skulle være vedtatt at lave renter er et gode og inflasjon er helt i orden.

Sannheten er at inflasjon gir fordeler til enkelte grupperinger i samfunnet, men ulemper for andre. De grupper som tjener på inflasjon er de som er best organisert, de som kan kompensere for inflasjonen, de høytlønnede og bedrifter som er skjermet for konkurranse, de som havner på vinnerlaget i samfunnet. Taperne er syke, uføre, lavtlønte og bedrifter som er i et konkurranseforhold til utlandet. Men taperen er også staten, som sitter på det største pengevolumet, og tar det største tapet i form av at pengene blir mindre verdt. En kan pøse på milliarder inn i helse, skole, vei og andre formål, men ofte er realverdien mindre enn året før, og festtalene gir en vond smak i munnen på alle som ser virkeligheten for det den er.

Ennå lever den feilaktige tolkningen av at inflasjon er nødvendig for økonomisk vekst. Økonomer burde vite at de positive effektene av inflasjon er kortlevede, de negative effektene kommer senere, men er til gjengjeld i praksis evigvarende. Inflasjon er en spiral uten ende. Politikere har en tendens til å kortslutte menigmanns evne til å se sannheten ved å skylde på lav arbeidsledighet, høyere lønninger og stigende priser som problemer i seg selv, mens det ofte er inflasjon som har skapt problemene i utgangspunktet.

Hovedpoenget er uansett at inflasjon er omvendt Robin Hood politikk. I tider med høy inflasjon blir det derfor viktig for økonomisk svake grupper å organisere seg. Pensjonister, trygdede og lavtlønnede bør med andre ord organisere seg og kreve kompensasjon. Ingen andre vil gjøre det for dem. Spørsmålet blir det gamle Gyntske. Hvem er seg selv? Og hvem er seg selv nok?

Governator for President!

Arnold Schwartzenegger er selvsagt ikke aktuell som presidentkandidat i USA i denne omgang. For det første er han ikke med i racet, for det andre er han ikke opprinnelig amerikansk statsborger og dermed ikke kvalifisert.

Men det siste hinderet har han tro på at vil forsvinne hvis sukseen hans som Guvernør i California fortsetter. Hva er så denne sukseen i stor grad tuftet på? Tro det eller ei, Governatoren satser på miljøvern. Det stilles selvsagt spørsmålstegn om motivene til Schwartzenegger i den forbindelse. Og demokratene mener selvsagt han har stjålet deres ideer. Strengt tatt kan vel ingen påberope seg copyright på miljøvern! Slik jeg ser det er det viktigste at han virkelig GJØR noe.

I motsetning til for eksempel norske politikere. Som er rævvediltere av EU, og "selvsagt" skal være like gode som dem. Uten å ha noen helhetlig strategi. Uten å ville ta kostnader med det. Som heller vil tjene på det, og som mener veien ut av uføret er å bygge gasskraftverk med gassrensing til astronomiske beløp, samt å skatte seg bort fra det. Med andre ord. Du betaler.

Virkelighetens verden fungerer ikke slik. Look to California!

Ikke bare har California under Schwartzenegger påtatt seg å følge Kyoto-protokollen, noe Norge ikke er i nærheten av å kunne oppnå med det første...California BYGGER seg ut av problemene. De satser på nye teknologier. Deres satsing på hydrogendrevne biler viser i PRAKSIS veien å gå. Her i Norge skryter vi på oss at vi er opptatt av å gjøre noe. Men har overhodet ingen effektiv strategi. Hvor mange kan tanke miljødiesel eller hydrogen i Norge idag? Hvor er tankstasjonene? Hvor er satsingen?

Satsingen i Norge er tiltenkt privatpersoner. Betal ut av hvitøyet. Bli tvunget til å gjøre noe. Så kommer infrastrukturen etter når det blir lønnsomt for staten.

Psykologisk sett er dette det pureste idioti. Slikt skaper aversjon mot miljøvern snarere enn entusiasme. Tvang er forbundet med ufrihet og negativitet. Dugnadsånd er det vi trenger, men det forutsetter en mer positiv instilling fra alle parter. Avgifter uten at de er parret med reelle alternativer (uten avgifter) virker mot sin hensikt. Tilrettelegging og evne fra myndighetenes side til å satse gir grunnlag for en positiv trend og skaper entusiasme.

For mye forlangt å forstå her oppe i skatte-flaggellasjonens høyborg?

Effekten har mye til felles med teorien om sosial kapital. Mens frukten av våre anstrengelser er at vi legger om til forurensende dieselbiler for å få ned CO2 utslippene, er det i California blitt trendy å satse på null-utslipps hydrogenbiler.

Trendy! Smak på den Helen Bjørnøy og Co.

Bytt ut lederskapet! Arnold som president i Norge!

Frp driter på draget (igjen)

Av og til må man bare ta av seg hatten for dumhet. På Ørsta nektet ordføreren først å flagge for samene. Det er selvsagt smålig å ikke kunne markere denne nasjonaldagen.

For det er det det er. En nasjonaldag. Og norske samer er riktignok en mindretallsgruppe i samfunnet, men like fullt å betrakte som en del av Norge. Deres kultur og avstamning bør derfor respekteres som en selvfølge.

Men dette er ingen selvfølge for Frp. Frp er seg selv nærmest. De er representanter for en total egoistisk oss og dem kultur som selvsagt er både anakronistisk og farlig.

La oss se på argumentasjonen.

- Vi flagger jo ikke når Uganda har nasjonaldag heller

What? Que? Was? Uganda har da heller ingen offisiell flaggdag eller nasjonaldag i Norge? Ikke sist jeg sjekket kalenderen! Denne sammenlikningen er direkte morsom! På en avslørende måte.

Samtidig bommer leder i plenumsstaben ved Sametinget også hårfint med uttalelsen:

- Det vitner om uvitenhet om en nasjonal flaggdag for Norges urbefolkning (parafraset)

Det er riktig at samene er EN av norges urbefolkninger. Men vi stammer jo ALLE fra urbefolkninger som slo seg ned omtrent samtidig. Dette blir alikevel som en forsnakkelse å regne satt opp imot den totale dumhet i Frp. Saken går mye dypere enn flagging, må vite. I Finnmark er en redd for selve begrepet samisk nasjonaldag. I et skriv på dårlig norsk forsøker Frp seg på definisjonen: "En nasjonaldag er en dag som feires av et lands befolkning hvert år til minne om en spesiell begivenhet, og har i de aller fleste tilfeller noe med landets selvstendighet – eller frigjøring – fra et annet land å gjøre". Frp stiller altså spørsmålstegn ved hele feiringen. Fordi samene ikke har frigjort seg fra Norge?

Per-Willy Amundsen, samepolitisk talsmann i Frp uttaler:

- Det finnes ingen samisk stat. Derfor synes jeg det er unaturlig at det flagges på denne dagen. At det er en offisiell flaggdag er med på å nøre opp under konflikter mellom samer og ikke-samer

Og det gjør ikke Frp's holdninger?

Jeg sier: LOL!

Tillegg: Nasjon brukes i denne sammenhengen om "en gruppe mennesker med felles kulturell og sosial identitet". Og har således ingenting med samisk statsdannelse å gjøre. Jevnfør gjerne for eksempel "Cherokee Nation", som brukes om Cherokee stammen i USA. Som heller selvsagt ikke har noen egen stat. "Indian nation" var før fellesbetegnelsen på indianer-befolkningen i USA, idag mer politisk korrekt omtalt som Native Americans, men ennå faktisk brukt av mange indianer nasjoner.

U-hjelp som nytter!

Norsk(?) Hydro skal bygge et gigantisk vannkraftverk og aluminiumsverk. I Angola. Energikostnadene ble for store i Norge. Dette er gode nyheter. Mens vi driver selv-destruerende politikk her hjemme, søker stadig nye deler av det norske næringslivet et liv uten skyhøye kostnader, dyr arbeidskraft og avgifter bare en snur seg.

Dette er dårlige nyheter for Norge, som, stikk i strid med OECD's råd, stadig ensretter sitt næringsliv opp mot den destruktive og kortlivede petroleumsindustrien. Men det er kjempenyheter for utviklingsland. Angola vil sannsynligvis ha bedre nytte av Hydros investeringer på nærmere 30 milliarder kroner, enn det tilsvarende i utviklingshjelp.

Vannkraftverket har en kapasitet på mer enn fire ganger det gasskraftverket som vi bygger på Kårstø. Slike prosjekter trenger Angola. De er idag ennå et fattig land, men har den raskest voksende økonomien i verden.

Samtidig hører vi at et indisk selskap er interessert i å kjøpe opp Hydros aluminiumsvirksomheter. India er ikke lenger fattig, og er den nest raskest voksende økonomien i verden.

Og hvorfor skulle vi ikke selge arvesølvet? Det er jo ikke lenger vårt eget lenger uansett! Dette er global konkurranse på sitt beste. Og det viser hvor neste generasjons suksess vil ligge. Ihvertfall ikke hos oss. Til det vansteller vi oss for mye. Forhåpentligvis vil andre nasjoner være villige til å gi oss hjelp når vi trenger det. Om ca en generasjon eller to.

Norges energifremtid - Geotermisk varme?

FNs klimarapport er nettopp lagt frem, og det er ikke lystelig lesing. Klimaforandringene vil på en dramatisk måte forme fremtiden vår, uavhengig av om vi slutter å bruke fossilt drivstoff over natten. Tidsperspektivet er slik at effekten av dagens CO2 nivå i atmosfæren vil gjøre seg gjeldende lenge før jorden kan regulere dette overskuddet bort.

Dette er de harde fakta. Det er ingenting vi kan gjøre med det.

Alikevel er det ingenting som tyder på at vi tar inn over oss hva som må gjøres. Vi flikker og lager avgiftssystemer og kvotesystemer og later som om problemet er at folk har transportbehov eller oppvarmingsbehov. Det er ikke det. Det er det faktum at vi benytter oss i stor grad av fossile energikilder som er problemet. Og det problemet forsvinner ikke før vi implementerer annen type teknologi. Eller gir opp teknologi og går over til steinalderen igjen...

Dette er også harde fakta, selv om vi ikke liker å høre det.

90% av Norges energiproduksjon er fra fossile kilder. Nesten alt blir eksportert. Vi er nummer 7 på listen over oljeeksporterende land. Vi er altså et av de land som bidrar til elendigheten. Selv om vi ennå ser på Oljeeventyret som noe positivt. Selv om vi ennå gnir oss i hendene over all rikdom det sorte gull skaffer oss. Men prisen blir tilslutt dyr.

Dette er også harde fakta, selv om vi ennå ikke har tatt det inn over oss.

Det finnes muligheter. Forutsatt at vi kan produsere nok elektrisk strøm gjennom utslippsfrie metoder (vannkraft og vindkraft for eksempel), kan vi løse oppvarmingsproblemet, og fremdeles ha det levelig her i nord. Forutsatt at vi samtidig produserer nok overskuddsenergi fra slike kilder kan vi også produsere energi som kan lagres i energibærere som for eksempel hydrogen eller batterier. Slik kan vi også løse transportbehovet med minimal forurensing. Vær klar over at også biodiesel krever mer energi å produsere enn det en får ut, slik at alle slike løsninger krever et forråd av ren energi å ta av i utgangspunktet. Vær også klar over at andre biologiske varmekilder (ved, pellets) ikke er CO2 nøytrale uten at forbruket er mindre eller lik tilveksten. Under den industrielle revolusjon i England hugde en ned mesteparten av skogene som et eksempel. Idag bruker vi enda mer energi enn dengang, slike energikilder kan altså aldri være hovedkilder.

Til tross for at alt høres vanskelig ut, er det ikke slik. Vi kan løse denne situasjonen i løpet av et tiår eller to ved å:

1: Fase ut olje og gassproduksjon så snart som mulig

2: Bygge ut alternative, utslippsnøytrale energikilder

Vannkraft og vindkraft vil ikke være nok. Derfor må andre kilder vurderes. Og tilfeldigvis har vi en uutømmelig energikilde rett under bena våre. Geotermisk varme. Kort (og forenklet) forklart er dette systemer som pumper vann (sjøvann går bra, og det har vi nok av) ned i borehull, vannet tas senere opp som varmtvann eller damp, og driver generatorer eller brukes til fjernvarme.

Mellom 20 og 70 kilometer under bena våre ender jordens lithosfære, det vil si jordens ytre skall av fjell. Under dette begynner øvre mantel. Her er det allerede svært varmt, omtrent 900 grader Celsius. Så dypt behøver vi ikke å bore. Det finnes allerede geotermiske anlegg som benytter seg av temperaturer under kokepunktet, og som produserer elektrisitet eller fjernvarme.

Tilgangen på geotermisk varme er allerede kartlagt blant annet i Australia. En finner at det sjelden er mindre enn 100 grader på dybder på 5 kilometer. Flere steder er temperaturen så høy som 360 grader på samme dybde. Australia har tilgjengelig mer enn 23 millioner petajoules innen 5 kilometers dyp, tilsvarende 7500 års forbruk. Borer en dypere ligger et i praksis uendelig reservoar av varmeenergi nærmere mantelen.

Svært forenklet kan en si at en sjelden behøver bore mer enn 6 - 7 kilometer for å kunne tappe denne energikilden effektivt. Her er noen grunner til at vi bør gjøre det:

* Geotermisk varme er i likhet med vannkraft i praksis evigvarende

* Ingen utslipp av CO2 eller andre drivhusgasser

* Tilnærmet null utslipp av andre forurensende stoffer

* Selv om det tekniske utstyret selvsagt må vedlikeholdes, er selve borebrønnen(e) en engangsinvestering

* Alle land kan bruke denne teknologien, uavhengig av geologi, selv om boredybden selvsagt varierer

* Investeringer i geotermisk varme er investeringer i fremtiden, en fremtid med nesten ubegrenset, ren, energi

* Prinsippene involvert er relativt "low-tech" i forhold til mange andre løsninger

* Vi har allerede boreteknologien fra tunnelprosjekter og oljeindustrien

* Vi må gjøre det nå, før oljen tar slutt og verdensøkonomien kollapser (enda verre, i framtiden har vi kanskje ikke nok energi tilgjengelig til slike prosjekter)

Ting som taler imot geotermisk varme:

* Investeringene er initiellt store (men ikke større enn oljerelaterte investeringer på sokkelen)

* Det politiske system er avhengig av oljen i budsjettsammenheng og det er en vanskeligere jobb å leve av et levedyktig næringsliv istedet for å surfe på eksport av olje (vi har med andre ord malt oss inn i et hjørne)

* På kort sikt virker det mer lokkende å drive ikke-bærekraftig avgiftsavlat (tanken om at penger kan brukes uavhengig av tilgjengelige ressurser er fremdeles sterk hos den dillettantiske politiske elite)

Her er uansett en mulig løsning presentert. Jeg har ingen tro på at vi virkelig lar være å pumpe opp hver siste dråpe av nordsjøen. Det finnes ingen egentlig vilje til miljøvern på stortinget, bare tåkeprat.

Til slutt vil jeg kommentere at løsningen skissert her er basert på "dry-rock" type geotermisk varme. Enkelte steder finnes enklere løsninger, der geotermiske lommer, ofte i sammenheng med vannkilder, finnes nærmere overflaten. Dette er for eksempel tilfelle på Island. Det finnes imidlertid hundrevis av geotermiske kraftverk av forskjellig type allerede i drift forskjellige steder i verden.