Regjeringen tillater at Statkraft inngår avtaler om kraftopsjoner med industri. Det vil si at industri stanses og arbeiderne permitteres for å unngå kraftkrise.
Utrolig at staten faktisk bruker penger for å oppnå noe, ikke sant? De er virkelig handlekraftige og tar ansvar denne gang.
Bare så synd at prisen for dette gildet legges til nettleia, slik at forbrukerne kan bli fokka igjen.
Fra St.prp. nr. 1(2005–2006):
"Energikildene våre vil i lang tid framover være
meget viktige for verdiskaping og velstand. Det er derfor et hovedmål i energipolitikken å sikre en
effektiv, sikker og konkurransedyktig energiforsyning."
Ut i fra min "bakvendtland-teori", betyr dette at vi i denne perioden ikke har, eller vil få, "effektiv, sikker og konkurransedyktig energiforsyning". Som jo nettopp er et empirisk fakta.
Nytalen tilsier at man sier det motsatte av hva man mener. Det vil si, å si sannheten blir for lite "velgervennlig", og sannheten...vel, den stinker. Politikernes jobb er jo heller ikke å styre landet fornuftig, men å ha en jobb. En fet en.
Vi har til og med professorer som mener det er viktig å kaste ut industrien. For å redde landet fra kraftkrise.
Professor Lars Mathiesen ved Norges Handelshøyskole melder seg med dette inn i dusteforbundet. Han sier riktignok hva regjeringen ikke sier, men har i likhet med stortingets braintrust (ironi) ikke forstått at å leve av oljerelatert industri alene vil gi et alvorlig krakk i verdiskapningen.
Men det gjør jo ikke noe, fordi ny-økonomene har funnet ut at papirflytting i staten også er verdiskapning, og at vi uansett kan skattlegge folk mer for å ta inn tapte inntekter. Noe som er en mirakeløkonomi helt til vi går i fjellveggen i 250 kilometer i timen.
Det blir ikke et lystig syn.
Men ta det med ro, både regjeringsmedlemmer og professorer sitter nok økonomisk trygt.
Siv Jensen er så blasert at hun ikke synes en betalt ferietur til Amsterdam er å anse som betaling.
Under saken om Karl I Hagens "salgsannonse" for boligen på Bestum, nektet Jensen for å ha mottatt liknende betaling for tjenester utført for Se og Hør.
Hun løy.
At hun stiller opp i Se og Hør for betaling er forsåvidt helt i orden, så lenge det er åpenhet om det. Politikere er mer kjendiser idag enn representanter, og vi vet hva kjendiser vanligvis vektlegger av verdier. At Jensen er så uredelig at hun ikke vil ha betalingen frem i lyset er noe helt annet.
Det viser en holdning uforenlig med det å være en representant. Det viser usedvanlig dårlig dømmekraft.
Det viser en politiker som i prinsippet er korrupt. Det er holdningen det er noe i veien med, ikke "forbrytelsen", slik jeg ser det.
Uheldigvis er det nok flere enn Siv Jensen som er korrumpert i dagens politiske broiler-system. "En kort weekend tur". En tur til Amsterdam. Det betyr ingenting. Det viser gangsynet og den blaserte økonomiske hverdag for våre folkevalgte.
Overbetalte, egoistiske og lettpåvirkelige av kapitalkreftene. DET er politikken i et nøtteskall. Så er det kanskje ikke rart at samfunnets korrupsjon er som den er.
Får jeg statstipend, og betalte ferier, så skal jeg slutte å kritisere (not!)
Oppdatering:
Jeg tar selvkritikk for å legge for mye vekt på at Amsterdamturen ble kalt ferie, når det var tale om et reportasjeopplegg. Uansett, åpenhet er nøkkelen her, og Siv Jensen hadde tjent på å forstå at turer og opplegg er en velkjent strategi for å drive "bonding", og brukt i stor grad i næringslivet. Sjelden uten økonomiske eller bedriftspolitiske baktanker.
En tur til Amsterdam med alle utgifter betalt er uavhengig av et slikt opplegg det de fleste ville sett på som en "belønning" eller "betaling" eller "smøring", alt etter forholdene.
DET burde Siv Jensen forstå.
Bjarne Håkon vil doble sosialsatsene. La meg se... 120 000 kroner i året... Er det en dobling? Det betyr at sosialklienter idag får 60 000 i året. Det er 5000 kroner i måneden. (Faktisk får de mindre å rutte med)
Det er uansett ikke mer enn de fleste får i støtte til husleie. Man får ikke lov å bo fast i telt i Noreg, vettu. Med andre ord. Kirkens bymisjon må ha hatt helt rett i at "Livsoppholdssatsene er så lave at de dekker ikke kostnadene til livsopphold. Satsene må reguleres i samsvar med SIFO’s satser."
Alle sosialklienter må altså enten være døde av mangel på penger til livsopphold, eller drive med vinningsforbrytelser. Med andre ord, siden de ikke er døde, selger de sikkert dop eller HB. Bjarne slår altså med dette et slag for å avkriminalisere sosialklienter.
Ok, det var bare sprøyt. Men ser du poenget? En sosialklient per idag representerer ikke en utgift på kun kr. 5000 per måned for staten Norge. Her sammenliknes en del-ytelse med en total-ytelse. Med andre ord, Bjarne, - du lyver!
Eller i beste fall lar du avisene lyve for deg.
Og uten å korrigere det, blir det uansett til: Bjarne, du lyver!
Per idag kan for eksempel en uføretrygdet søke om stønad til strøm, tannbehandling og husleie. Disse ordningene regner jeg med forsvinner, da det ikke kan (bør) være mulig å heve både trygd og en sosialsats på 120 000 kroner på toppen av det.
Regner jeg med.
Med andre ord, mye tyder på at denne "storsatsingen" i virkeligheten er en skjult mulighet til å spare penger!
120 000 i året, minus skatt. Fattige skal ut av fattigdommen! La oss for enkelhets skyld si at det gir ca 100 000 å rutte med. Per år. Minus en relativ standard husleie/(lavt) lån på 5000 kroner i måneden, gir det 40 000 kroner å leve livet for.
I sus og dus.
Det blir 3333,33333333 kroner å leve for per måned. Mindre enn dagens satser.
Minus strøm-utgifter, la oss si på gjennomsnittlig 1800 kroner i måneden.
Det gir 1533,33333333 kroner å leve for per måned.
Da har man råd til å bruke hele 51,111111111 kroner per dag til andre ting som avgifter, pendling (dette rause tilbudet forutsetter "aktivitet"), klær, deltakelse i det sosiale liv...etc.
Og mat. Vi må ikke glemme mat. Men offentlige suppekjøkken kan gjøre noe med det...
Gode greier. Vi er flinke. Så flinke at sosialklienter ikke har en snøballs sjangs i helvete til å bli selvhjulpen, men vil forbli fanget i fattigdom, og må sannsynligvis innom psykriatrien. Flott, så holder vi noen i arbeid der også...
Og ikke minst, så har Arbeiderpartiet noe å gå til valg på neste gang også. Bekjemp fattigdommen!!!!
Kanskje er det finansdepartementet som har regnet feil? Alle disse eksemplene mine gir et uendelig antall desimaler. Men Bjarne, det gir ikke uendelig inntekt...
Langt derifra.
Eller er det jeg som tar slik feil? Skal sosialsatsene bli så store i forhold til trygder og lavtlønnede jobber at det vil lønne seg å satse på en ny karriere som sosialklient? Uten behovsprøving? Det forutsetter at sosialklienter beholder de andre ordningene som de har idag, og får 10 000 kroner per måned på toppen av fri bolig osv...
I don't think so...
Vi har allerede tent lunten. Det vil smelle. Minimumbeløpet for å "lovlig" leve i dette landet er satt så høyt at ikke engang staten har råd til å brødfø sine svake. Jeg foreslår en overgang til fattig-ghettoer. Trekkfulle hus uten strøm, ti mann per rom. Utedo og innlagt vann i gatepumper. Dasspapir kan de få av de soignerte filantroper på solsiden.
Det er hva vi faktisk har råd til i velferds-norge.
Så kan de vellykkede få leve i fred, bare de slipper å se nøden. Slik de i stor grad også slipper idag.
-"Der kan de [fattige] ha, siden de ikke sparer i aksjer!", som sjefsøkonomen ville ha sagt det.
Og for dem som vil klage over at jeg ikke leverer alternative løsninger: Dem opp for oljeøkonomien. Den kveler oss til slutt.
Oppdatering:
Det føles liksom ikke riktig å være så hard mot Bjarne. Han ser så snill og godslig ut. Jeg sier ikke at han er dum. Han prøver nok så godt han kan. Det er tross alt ikke han som har latt økonomien gå over styr!
Bjarne, du er grei og sikkert gild, som vi sier her i Strand. Gild og snill. Noen ganger er ikke det nok, selv om det i en perfekt verden kanskje burde vært det.
Oppdatering 2:
Ok, jeg innrømmer det, første oppdatering var ren ironi.
Jeg vil også nevne at Hjorthen også tar opp saken, og belyser det faktum at VG ikke hadde et eneste kritisk spørsmål til Hanssen. Det er vel slik at førstesiden med krigstyper og tre sider stoff er vel verdt en viss tyssnad..
Til alle verdens økonomer som ennå ikke har forstått det... Greit at det viktigste er å tjene mest mulig penger og at det derfor svarer seg å være "gem" med "the establishment". Men hva med å være litt ærlige i tillegg?
Muligens betyr det å være litt "risky" en stund, men for Helvete, kanskje en tjener like mye penger og får like mye prestisje etterhvert uansett. En må ikke glemme aksjeporteføljen, vettu.
Hva med å innrømme at det aldri har eksistert en økonomisk teori som faktisk fungerer hundre prosent. Hva med å innrømme at det finnes store svakheter med alle eksisterende teorier? Hva med å innrømme at menneskelige behov og psykologi spiller kraftig inn på alle modeller? Hva med å innrømme at alt ikke er tall, men at faktisk så kan en hel økonomi og en hel maktstruktur gå til Helvete, selv om Tallene sier: Overskudd for Makta?
Hva med å innrømme at Laffer hadde et poeng? (Selv om modellen er håpløst forenklet til det nærmest naive)?
Til alle dere andre: Ikke tro på hva økonomen din sier! Tenk sjæl. Eller noe i den retning...
Økonomi er vanskelig. Like vanskelig som å lese russisk:
Ved å bruke argumentasjon på russisk og i liten skrift ønsker jeg å oppnå samme fordel som økonomer normalt har: de andre skjønner ikke bæret av hva de snakker om.
Min filosofi er egentlig ganske enkel. Ikke ta livsgleden fra folk. Ikke beskatt dem slik at de føler at de stanger hodet mot veggen. Det gir kanskje sense økonomisk sett, men ikke menneskelig.
Og selv økonomer og politikere kan vel være menneskelige en gang iblant? Ok, jeg er en utopist, jeg innrømmer det!
(Les denne omtalen og denne rapporten for en langt mer seriøs, men mindre underholdende gjennomgang av hva jeg snakker om. Og for all del, les hvorfor skatt er så gøy for maktstrukturen, men alltid mindre gøy for alle andre)
Sjeføkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen bør ut å plukke jordbær. Eller vaske gulvet. Eller noe i den dur. For økonomi, det har han ikke greie på.
Joda, han har skolene, det er ikke det. Han forstår økonomi. Men det er feil økonomi.
Det er denne økonomien som ikke respekterer eiendomsretten, som mener at folk bør være skatteslaver, som mener bare rike bør ha eiendom, som mener fattige skal skattes ihel og ut av samfunnslivet og eiendomsmarkedet.
Det er denne økonomien som tror at staten Norge fremdeles kan løse alle sine problemer med enda større skatter. Selv om all empirisk kunnskap viser det motsatte. Vi HAR høye skatter, men fremdeles er det ikke nok. Veiene får ikke nok. Sykehusene får ikke nok. Skolene får ikke nok. De eneste som får nok, er overbetalte idioter.
Ja, jeg mente det. Ærlige arbeidere i dette landet sliter. Idiotene stikker av med de høye lønningene. Og etter resultatet å dømme, fortjener de dem ikke.
Og hovedproblemet er økonomer som lever i en fantasiverden skapt av gud vet hvilke virkelighetsfjerne teoretikere.
Harald Magnus Andreassen vil fortsette kampen mot de fattige. Han vil ha skyhøy boligskatt. Han vil ruinere hele den nedre middelklasse. Han vil skvise de fattigste ut av boligmarkedet totalt. Han vil gjøre det umulig å spare opp til sin egen bolig for lavtlønnede og umulig for pensjonister å sitte med sin bolig. Han er en tyv og banditt som ikke respekterer eiendomrett. Han burde bures inne sammen med sine meningsfeller.
Bures inne? Nå har det klikket for meg, tenker du. Neida. Jeg mener det. Mennesker som vil bruke statens makt til å stjele andres eiendom og ødelegge deres liv bør bures inne.
Andreassen vil ikke bare beskatte folk. Han vil beskatte folks bolig knallhardt fordi det er "meningsløst at alle nordmenn skal betale mye mer skatt på lønn enn nødvendig for å kunne subsidiere hverandre på en høyst urettferdig måte og overinvestere i boliger. Det er ikke sosial boligpolitikk".
Sosial boligpolitikk er for Andreassen å overse at vi lever i et høykostnadsland der boligprisene faktisk er høye, uten at folk flest faktisk kan gjøre noe med det. Han overser at høyere beskatning faktisk vil ødelegge økonomien for flere titalls tusen mennesker. Han overser at beskatning av inntekt faktisk er en beskatning av tilgjengelige verdier, mens skatt på bolig er skatt på nødvendige, men urealiserbare verdier. Han overser at det er bare de rike som velger å investere i bolig. Alle andre gjør det fordi de må.
Kanskje Andreassen vil at lønninger, trygder og pensjoner skal økes i takt med økte skatter? Neida, da oppveies jo virkningen, det vet jo alle. Det er bare barnehagebarn som snakker om penger som om antallet er viktigst. Hva pengene er verdt er jo hovedsaken.
Og pengene blir mindre og mindre verdt nettopp på grunn av økte skatter. Andre land har gått i den fella med å øke skattene i samme situasjon før. Den franske revolusjon startet slik. Og den amerikanske. Empirisk kunnskap eksisterer visstnok ikke for Enron-generasjonen økonomer. De er historieløse.
Andreassen vil egentlig at boligbeskatningen skal oppveies med mindre lønnsbeskatning, det skal han ha. Men glemmer at dette uansett rammer de svakeste. De med minst lønn. Hans "rettferdighet" er, i likhet med Jern-Hanssen's "nådeløs". Velferden knyttes til godt betalte jobber. Pisk de svake, velferden må reddes for de rike. Har du spinket og spart til en bolig som Andreassen ikke synes du fortjener, skal du beskattes til du må selge. "Du burde heller spart i aksjer..."
Det er mange som har mer enn nok med å overleve. Ikke alle leker seg på aksjemarkedet, Harald!
Kanskje det er på tide å gi Harald Andreassen en jobb han fortjener. Noen år på minstelønn ville kanskje vært nok til å vekke ham opp til den virkelige verden. Noen år uten god lønn og frynsegoder...
For å si det med Andreassens egne ord: "Utfordringen er å overbevise folk om at dette er bra for økonomien.."
"De ansatte ved papirfabrikken Larvik Cell blir onsdag permittert fordi strømmen er for dyr", melder NA24.
Dette er bare et enkeltstående tilfelle på hvordan vi har ordnet oss. Skyhøye priser på infrastruktur kveler næringsvirksomhet, og verdiskapende bedrifter flytter utenlands eller legges ned.
Slik skapes det jo enda mer arbeidskraft til kvasi-produktive offentlige stillinger. Oljeutbyggingen er jo for nedadgående, så der behøves ikke mer folk. Vi har tilpasset oss oljeøkonomien så godt etterhvert, at vi snart bare har ett ben å stå på.
Slikt blir det dårlig balanse av, kan vite.
Nå skal til og med industri reduseres frivillig på grunn av kraftkrisen, dn.no melder: "Et nytt virkemiddel som forsøkes i år, er såkalte energiopsjoner i forbruk. Formålet er å redusere sannsynligheten for rasjonering i det norske kraftsystemet ved at forbruket reduseres. En energiopsjon er en frivillig avtale som gir Statnett en rettighet til å kreve at en forbruksenhet (for eksempel et aluminiumsverk) reduserer sitt forbruk mot betaling fra Statnett."
Jeg holdt nesten på å si "Hva var det vi sa? Mange har kritisert kraftsystemet i lang tid, og sikkert blitt sett på som pessimister og negative ryktespredere. Sannheten er at slik er det. Vi har klart det kunstykke å male oss inn i et energi-hjørne der industri må vike for mangel på planlegging.
Energi-opsjoner høres kult ut. I språket til ny-økonomien lyder jo alt bra. Hvor stor opsjon på kraft har du, sier du? Ingen? Spiller ingen trille. Vi har snart ikke mer kraft uansett. Godt gjort i verdens mest energi-rike land, men slik er det.
Et problem er jo også at vi ikke har bygd ut annen type energi-infrastruktur enn strøm. I andre land, som strøm-guruene liker å sammenlikne oss med, brukes gass både til matlaging og oppvarming. Planleggingen av infrastrukturen i Norge er ikke bare falitt, men vitner om et politisk system uten evne til å se lenger enn til nesetippen (neste valg?).
Med den "satsing" som er på infrastruktur i Norge, er det jo rart at noen gidder drive butikk i det hele tatt. Hva trenger vi for eksempel aluminiumsverk til? Så lenge Staten tjener grovt på kraften, er jo alt brillefint. Så kan vi fortsette å spare penger på oljefondet, og så har vi råd til velferd og slikt.
At det er forskjell på å tjene penger på produktivitet og u-produktivitet er noe dagens økonomer ikke forstår. Dem om det. Utfor stupet går det lell...
Enjoy the ride...!
Jostein Gaarder er blitt alvorlig syk: "Av ondskap eller Alzheimers, eller begge", skriver Simon Wiesenthal-senteret i åpent brev til Norge.
Og driter seg selvsagt loddrett ut ved å bruke den samme gamle retorikken. Kritikere av Israel er enten idioter eller jødehatere...
Et slikt nivå på debatten tjener overhodet ikke Jødenes, eller Israels sak. Gaarders kronikk både kan og bør diskuteres. Fortrinnsmessig på et nivå utover personangrep og skittkasting.
Shimon Samuels, som forfattet brevet til det norske folk, går til et personlig angrep på forfatteren, der Gaarder blir kalt både antisemitt og beskyldt for å ha jødefobier.
Slikt har vi hørt før. Jødiske talsmenn har lenge hatt som mantra å rope om antisemittisme og jødehat så snart de får kritikk. Det hører ingensteds hjemme i en moderne, sivilisert verden. Det skader både Jødenes og Israels sak. Det vitner dessuten om en feighet der en virkelig debatt ikke tør tas.
Jeg har alltid hatt en dyp respekt for Simon Wiesenthal-senteret, men her skyter de ikke bare seg selv i foten, men kapper den til alt overmål også av. Jeg kan ikke annet enn å håpe på at dette er en ryggmargsrefleks som de egentlig ikke hadde kontroll på.
Jødene har vært forfulgt og hetset opp igjennom alle tider, så at reaksjonen er som den er kan til en viss grad forstås. Men må likefullt kritiseres.
Hva mener jeg så om Gaarder? At han er en modig mann som tør å stå frem med sine meninger! Selv om flere av hans formuleringer var svært dårlige, og kritikkverdige, har han et poeng. Israel må slutte å gjemme seg bak gammel retorikk. Samtidig bør de begynne å lytte til omverdenen.
Shimon Samuels sier i brevs form at han er skuffet over Norge, og viser dermed at han i prinsippet tilhører samme bås som fundamentalistiske muslimer, som ikke kunne (eller ville) skille mellom stat og ytringsfrihet under debatten om Muhammed-tegningene.
Gaarder blir beskyldt for å blande religion inn i debatten, men Samuels sier blant annet "Norge har en kristen tradisjon. Norge opplevde at jøder ble sendt ut av landet. Norge har opplevd nazistenes okkupasjon. Derfor kan jeg ikke skjønne at noe slikt blir skrevet fra norsk hold".
Her blandes religion, nazisme, samt okkupasjonen av Norge til en suppe som visstnok skal gi mening. Det gjør det ikke. Selv om Norge har en kristen tradisjon, har vi også en flere tusen år gammel tradisjon med ytringsfrihet (jevnfør vårt gamle tingsystem). At vi også opplevde nazistenes jødehat mot våre egne landsmenn gir ikke moderne Jøder frikort til å avvæpne all debatt.
Jostein Gaarder er ikke "Norge". Han representerer modig seg selv og sine meninger i et fritt demokrati, der fri meningsutveksling er samfunnets ryggrad. Det kan synes som om Shimon Samuels mener Gaarders meninger burde vært kneblet og aldri kommet til uttrykk..
Det gjør meg svært skuffet over både ham og Simon Wiesenthal-senteret.
Oppdatering:
Shimon Samuels er ikke ukjent med å komme med sterk og ulogisk kritikk. Han har tidligere ment at Sør Trøndelag fylkeskommune er både Quislinger, nazister, stalinister og rasister!
I et intervju med RadioAdressa mener blant annet Samuels at Norge har "en historie med å kollaborere med nazi-tyskland under krigen", og at Norge er en del av Hamas og terrorist-organisasjoner.
Hør intervjuet her
Fordi Sør Trøndelag fylkeskommune foreslo å boikotte Israelske varer...
Min oppriktige mening er at mennesker som Samuels langt på vei ødelegger mer for den jødiske sak enn deres egne fiender!
Jeg har tidligere kommentert problemstillinger omkring privatisering av vannmarkedet. Forestillingen om at slik privatisering gir billigere løsninger, kan tilbakevises i tilfelle etter tilfelle.
I tråd med mitt aksiom om at infrastruktur ikke egner seg for privatisering, ser en nå at prisene fortsetter å stige i UK. Som et eksempel økte Anglian Water prisen med 7 prosent i fjor, og ytterligere prisstigning er på vei. Jeg er en sterk tilhenger av billig infrastruktur, fordi det demper det økonomiske presset både for private husholdninger og næringslivet.
Hadde privatisering fungert, hadde jeg vært den første til å applaudere. Men implisitt i forutsetningene for privatisering ligger uheldigvis også incentivene til å oppnå monopol og dermed å maksimere profitt. Infrastruktur bør driftes av private, men eies 100 prosent av det offentlige. Ingen private selskap skulle drifte mer enn, la oss si, 30 prosent av det totale nettet, for å opprettholde konkurranse.
All empirisk erfaring tilsier at privatisering av infrastruktur har uheldige konsekvenser. Politiske ryggmargsreflekser bør derfor legges tilside, og virkelighetens verden legges til grunn for politiske veivalg.
En gang trodde jeg at Kristin Halvorsen hadde et genuint ønske om å skape et samfunn som var for alle, både fattige og rike. At de svakeste skulle få en skattegrense som tillot dem å leve verdig, og at de rike skulle bidra på en rettferdig måte til felleskapet.
Jeg var ofte uenig med Kristin i hennes metoder, men tvilte aldri på at hun hadde visjoner om et bedre samfunn.
Nå går imidlertid Kristin inn for å kjøle ned økonomien ved å øke avgifter som også rammer de svakeste. Hvem tåler noen tusenlapper ekstra i året i skatt best, Kristin? Lavtlønnede eller nyrike japper?
Hvem bidrar mest i personlig forsakelse for å kjøle ned økonomien, Kristin? Den enslige moren som jobber på Rema og som har problemer med å ha råd til klær til ungen. Som har problemer med å betale SFO. Som ikke har råd til ferie i år. Som spiser grandiosa til middag.
Eller han som bygger hytte til tre millioner og som tjente flere hundretusen bare på aksjene i år. Og som ergrer seg over økte skatter og strømpriser og det som verre er, og som faktisk et øyeblikk vurderte om han virkelig skulle legge varmekabler i oppkjørselen, men som gjorde det likevel. Fordi naboen har.
Hvem får føle utgiftsspiralen mest, Kristin?
Regjeringen skal ikke øke boligbeskatningen, får vi høre. Men i hvilken liksom-verden lever regjeringen? Har de ikke hørt at kommunene jevnt over øker eiendomsskatten? Forslagene fra tydelig døgnville og gjennomsubsidierte Sp'ere om å beskatte bolig kom eventuellt i TILLEGG til kommunal eiendomsskatt på bolig. Økning får vi uansett.
Avisene er fulle av advarsler om alt som vil stige i tiden framover: Rentene, bensinprisen og ikke minst strømregningen.
Kristin tar dette med knusende ro.
"Jeg tror ikke dette vil få noen særlig betydning for folk flest. Vi har en god inntektsutvikling i Norge, og det virker som mange har økonomisk evne til å tåle noe høyere utgifter".
Sier finansministeren. Tilsynelatende ute av stand til å forstå at det er den uendelige spiralen med økte skatter og tilhørende økte lønninger for de som allerede har nok som har skapt overforbruket i utgangspunktet. Tilsynelatende ute av stand til å forstå at de svakeste, minstepensjonister, trygdede, lavtlønnede, syke og arbeidshemmede på langt nær har økonomisk evne til å tåle større utgifter. De er ikke "folk flest".
Har regjeringen tenkt å oppjustere trygder med de nær 20 000 netto som leveomkostningene stiger med neste år? Har de tenkt å hjelpe de lavtlønnede til å kjempe for bedre vilkår?
Har de i det hele tatt tenkt på de fattige? Fattigdomsbekjempelse het det i Soria Moria. Krig mot de fattige er snarere sannheten! Er poenget å tyne de fattige og syke til de emigrerer, Kristin? Er det die endlösung? Jeg bare spør...
Velferden går som vanlig til de som har mest fra før. Intet er nytt under solen.
Takk Kristin, for at du viser "velferdssamfunnets" virkelige, kyniske ansikt.
Regjeringen har nå fått øynene opp for at kraftbransjen med fullt overlegg har eksportert strøm i størrelsesorden 1,5 terrawattimer i første halvår 2006 (Det totale forbruket til oppvarming for boliger i Norge er til sammenlikning ca 20 TWh per år). Dette til tross for at det har vært kjent lenge at snømengdene i år var mindre enn normalt. Jeg har tidligere påvist at magasinene ble sluppet ned til langt under gjennomsnittet allerede før snøsmeltingen satte inn.
At svenskene i tillegg har måttet stenge usikre atomkraftverk, kommer nok som en strek i regningen, og viser hvor usikker energi-situasjonen vår har blitt.
Vi går mot en styrt krise med mulig strømrasjonering. Konsekvensene kan i verste fall bli et tap i mangemilliardersklassen for norsk næringsliv. I tillegg vil "grisedyre" strøm-priser i vinter ramme mange svært hardt. Hvor mange må gå fra hus og hjem? Hvor mange må fryse i vinter? Noen burde stilles til ansvar for en slik situasjon, men vi vet jo altfor godt at de ansvarlige istedet har fyllt bankontoene sine til bristepunktet.
Eksperimentet med et "fritt" strøm-marked har vært totalt mislykket.
I et intervju med Norge Idag, bekrefter NVE langt på vei at økt strømsparing i Norge IKKE vil gi lavere priser på strøm (selv om Norge Idag alikevel gjør det de kan for å reklamere for varmepumper med direkte misvisende tall). NVE uttaler: "Betydelige forbruksreduksjoner i Norden vil teoretisk sett kunne føre til at det hadde vært tilstrekkelig med vannkraftproduksjon og kjernekraftproduksjon for å dekke forbruket og en kunne sett vesentlig lavere priser. Da hadde det sannsynligvis vært en høy krafteksport ut av Norden - økt etterspørsel, eller «forbruk» som måtte hensyntas."
Å "hensynta" økt etterspørsel eller "forbruk" ved "vesentlig" lavere innenlands forbruk, gir med andre ord en høy krafteksport ut av Norden. Noe som i klartekst betyr at alt som kan selges, blir solgt, og hver kilowattime vi sparer går i lommene på kraftselskapene. Med andre ord, ikke spar strøm! La nå for all del krisen komme. DET er eneste mulighet til å kvitte oss med dette monopolistiske systemet.
Det er nå det gjelder!
Oppdatering:
The Scotsman melder om et økende antall personlige konkurser i Storbritania. Matt Henderson i Johnston Carmichael mener mye av skylden er økte energi-priser koblet til høye lån.
Situasjonen minner med andre ord om vår egen.
Det er på tide at konkurs-lovene i Norge også gir mennesker mulighet for å reise seg igjen etter en konkurs, alternativt at vi alle registrerer oss i et AS. Storebror gjør jo sitt beste for å ta knekken på oss.
Ivar Sønbø Kristiansen har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo, Harvard, og Universitetet i Tromsø. Etter en lang og suksessrik karriere som spenner fra almennpraktiserende lege, til full professorstilling arbeider nå Kristiansen med økonomisk evaluering og risikoanalyse. Han er blitt en tallknuser. Alt måles i penger og sannsynlighet.
Ivar er en kynisk mann.
Kanskje har han alltid vært det, kanskje har tallene gått til hodet på ham. Jeg vet ikke, fordi jeg ikke kjenner ham. Uansett, i sitt akademiske elfenbenstårn sitter nå Ivar og ser ned på almuen. Og finner at de koster samfunnet for mye.
Spesielt de syke. Spesielt de døds-syke.
Og siden de fleste ikke har så god lønn som Ivar, slik at de kan kjøpe seg behandling og medisiner utenom det offentlige om de skulle trenge det, mener Ivar at det bør gå en grense på hvor mye det offentlige kan bruke på syke mennesker.
En grei grense er 350 000 kroner, fordi det tilsvarer omtrent brutto nasjonalprodukt per innbygger, mener både han og verdensbanken.
Politikere skal (foreløpig, dagen er ennå ung) ha ros for å kritisere utspillet. Ros foreløpig til leder av Stortingets helsekomité, Harald Nesvik (Frp), og Rune Skjælaaen (Sp), som ser det uetiske i forslaget.
En leges oppgave er å redde liv, ikke spørre seg om livet er verdt å redde. Ivar Sønbø Kristiansen har forrått sin lege-bakgrunn til fordel for sin egen karriere som kynisk forsker. Tydeligvis er han nå så overutdannet at han har glemt de grunnleggende prinsippene, som for eksempel den hippokratiske ed. Skam.
At vi i Norge har styrt vår oljeøkonomi inn i en bakevje der statens utgifter snart knekker ryggen på både enkeltmenneskers og det offentliges økonomiske tåleevne vil imidlertid i fremtiden sannsynligvis være et skoleeksempel på styrt økonomisk falitt. Det er problemet, ikke at folk blir syke. At vi mens vi svømmer i penger ikke har råd til medisiner for eksempel til kreftsyke er et skoleeksempel på at penger i seg selv er irrelevant.
At vi med alle våre penger, med en overopphetet økonomi, ikke har råd til å finansiere våre sykehus er et testamente over vår udugelighet, og hvor lite "eksperter" i virkeligheten forstår.
I det øyeblikk det offentlige helsevesen setter begrensninger på vårt bruk, må det enten nedlegges, eller så må det struktureres med et avtaleverk mellom pasient og det offentlige. Med klare regler. Som pasient må en vite hva en har krav på, og kunne velge om en skal bruke penger over skatteseddelen eller på andre måter på et system som ikke gir noen garantier, og som kanskje på et hvilket som helst tidspunkt vil nekte behandling.
Det er statlig mafia-virksomhet å kreve innbetaling til et system i mange år, uten å gi garantier for behandling.
Er dette fremtiden, er det sosialdemokratiske eksperiment falitt.
Foreløpig er det imidlertid bare Ivar Sønbo Kristiansens etiske normer som er på villspor.
