Nei, jeg snakker ikke om press på norsk landbruk fra importert mat.
Jeg snakker om anstendighet. Bærekraft. Og at det finnes verdier utover det rent økonomiske.
Jeg snakker om de uverdige forholdene som finnes på slakterier i verdens snart mest kapitalistiske land. Norge. For, selv om vi kjører på sosialistisk velferdsstat hver gang det er snakk om å innføre nye avgifter, kjører vi like kapitalistisk hver gang det er snakk om utgifter. Slik er Norge idag.
Og slik er landbruket blitt. Det er et råkjør mot dyra. Men det er systemet som er feil, ikke bøndene, eller i dette tilfellet hesteeiere. De sier ifra.
Hester slaktes i dødsangst på Gilde.
Dyr er ikke roboter. Utsettes de for stress, blodlukt, skrik fra andre dyr, lider de. Fabrikksjef Lars Aashammer på Gilde i Vestfold mener hester ikke forstår de skal dø. Det betviler jeg. Alle dyr har dødsangst. Alikevel, dyrene kan ikke snakke, og vår forståelse av deres situasjon kan kun baseres ut ifra kroppspråk og lyder.
Lyder som tydelig gjør andre dyr redd. Hestenes språk er fullt ut i stand til å formidle følelser.
Og erfarne hestefolk kan også tolke dette språket. Vrengte øyne, spisse ører, halen knepet ned mot bakken, lydene...alt dette formidler stress og angst. I hestemiljøer er det velkjent at hester er nervøse dyr i utgangspunktet. Trange ganger, dyrehyl, blodlukt...uavhengig av om hesten forstår hva som skjer eller ei, er dette dyreplageri.
Gildes representanter bagatelliserer saken. Det sier igrunnen alt.
Tidligere var det et alternativ til Gilde i Vestfold, det nå nedlagte Hellesnes slakteri. Hestene ble der slaktet ute, i rolige omgivelser, og uten å bli stresset. Dette strider mot Norsk lov. All slakting skal skje innendørs. Og tydeligvis blir dette tolket på mest mulig industrialisert måte. Gilde innrømmer også at det ikke er økonomi i å bygge et eget slakteri for hest.
Penga rår.
Gilde styrker sin monopolstilling blant annet ved denne industrialiserte og kyniske tendensen. Her kutter en tydeligvis ut nødvendig vask og vedlikehold (skandalen med e-coli) og skikkelige forhold, alt for å spare penger og maksimere profitt. Mindre lokale slakterier legges ned. Det finnes ikke lenger økonomi for anstendighet.
I Norge. Fattige rike Norge.
Jeg har selv vært tilstede ved slakt på Gilde Forus (Stavanger). Heldigvis var det ingen som forstod at jeg gjorde research. Griser ble skremt gjennom trange ganger. Det luktet blod. Grisene skrek i dødsangst.
Grisene kan ikke fortelle oss om de vet de skal dø. For meg er det uvesentlig. Ethvert tenkende menneske vil forstå at de, i likhet med hestene, er redde. Så redde som det går an å bli.
Ord strekker ikke til. Situasjonen er uverdig.
Norge er et land der kriminalitet i stor grad begås av vanekriminelle, uten at straffene ser ut til å avskrekke. Kanskje fordi straffene for kriminelle ikke svir nok. Strafferabatter, sakshenleggelse (ofte med kjent gjerningsmann), fritak fra fengselsopphold og/eller tidlig dimmitering (1/3 av straffen ettergis rutinemessig) på grunn av liten kapasitet, alt dette favoriserer forbryteren.
Oppklaringsprosenten rundt vinningsforbrytelser er historisk sett omkring i underkant av 20 prosent.
Her på berget har vi forlengst forstått at å straffe kriminelle ikke lønner seg i kroner og øre. Det er jo heller ikke penger å hente fra vanekriminelle. De har ofte ingen formue eller fast inntekt.
Det har imidlertid folk som holder seg på rett side av loven. Det er kanskje derfor det er her innsatsen forsterkes. Her er det penger å tjene! Kraftige bøter for alt fra trafikkforseelser til å vise rumpa bar!
To unge menn på henholdsvis 20 og 24 år ble nylig ilagt bøter på 10 000 kroner hver for å ha vist rumpa til politiet. Uanstendig oppførsel? Ok. Blotting? Teknisk sett ja, men hør her, det er forskjell på å vise rumpa til lakrismannen klokka halv fire på natta i brisen tilstand og blotting.
Tåler ikke onkel en spøk lenger? Seriøst, hva er problemet? Hadde disse guttene dradd til politiet i narkorus hadde saken sannsynligvis blitt henlagt.
En gang var det å vise rumpa til fienden anerkjent som en grei måte å vise ringeakt på. (eksempel, William Wallace, slaget ved Falkirk) Det er imidlertid forbundet med grove økonomiske konsekvenser nå...i en tid med lovlig porno og nok av spreke jenterumper på forsidene av magasiner på Narvesen.
Forstå det den som kan.
Et alternativ til å betale dyre bøter er jo å be om fengselstraff istedet. På den måten kan en ihvertfall få sin revansj ved å ligge samfunnet til byrde istedet for å subsidiere oljefondet. Strafferabatten slår fort inn ved statlige utlegg også...
Uansett ser det ut som om markedskreftene styrer bøtepolitikken. Penger hentes der det er penger å hente. Ta bøter for trafikkforseelser. Nivået i Sverige forteller litt om hvordan vi ligger an. I Sverige koster det inntil 2000 kroner å kjøre for fort. I Norge 7800. I Sverige koster det 1200 kroner å kjøre på rødt lys. I Norge 5200. I Sverige koster det 400 kroner å ikke gi forskriftsmessig tegn. I Norge 2000.
Enda både Norge og Sverige er like gode når det gjelder trafikksikkerhet, og var blant de beste i verden FØR det norske avgiftshoppet...
Uhell eller ubetenksomhet kan rett og slett føre en ut i ulykka. Noe Gaia Mathisen kan skrive under på. Hun ble kriminell fordi fisken bet. "Og du får vel lengre straff for å fiske en laks enn å slå ned en mann i dette landet", oppsummerer den uføre bestemoren denne saken på en utmerket måte.
Slutt med det der, Ola og Kari! Slutt med disse rådyre overtredelsene. Slå ned folk istedet. Slå kona. Slå naboen. Knus ruter. Det er billigere.
(Til slutt: Kverulanten vil sikkert påpeke at gebyrer og forenklede forelegg ikke kommer innunder kriminalpolitikken, som annonsert i overskriften. Til det vil jeg si at det ikke nødvendigvis er overtredelsene som er kriminelle. Jeg siktet til størrelsen på bøtene...)
Satsing på videre energiutbygging er en forutsetning for at Norge skal videreutvikle seg som nasjon. Alikevel har politikere gjennom lang tid neglisjert dette behovet, godt hjulpet av miljøvernorganisasjoner som har fremhevet stagnasjon, måtehold og energisparing som det store løsenet.
I tillegg har elektrisitetsprodusentene i den senere tid fremholdt sparing som en nødvendighet, sannsynligvis fordi det med den uansvarlige politikken som føres er mer hensiktsmessig å selge kraft utenlands. Dårlig samvittighet for å være et "miljøsvin" er jo også et argument for å akseptere høyere strømpriser.
I takt med at strømprisene har gått opp, har også alternative energikilder fått sine avgifter tilpasset (økt) for å hindre konkurransevridning. Som om ikke hele argumentasjonen for el-markedet er konkurranse!
En ser hvor makta sitter.
Når det er sagt, det er i høyeste grad uønsket at fyringsolje eller gass blir brukt i større grad enn nå. Elektrisk kraft produsert i vannkraftverk er faktisk den desidert mest miljøvennlige måten å produsere energi på. Så kan en undres over at vår vannkraft har blitt den ressurs som vi som forbrukere må spare på, mens vårt enormt forurensende "olje-eventyr" får førsteprioritet og blir sett på som et gode for nasjonen.
Vår vannkraft er, og har alltid vært, et langt større gode enn oljen og gassen. Ikke minst i et økologisk perspektiv.
Vannkraft var en bærekraftig og billig energikilde som bar mye av industribyggingen i Norge på skuldrene. Allerede i 1906 hadde vi 757 kraftverk i Norge. Vi hadde lave anleggsutgifter på grunn av gode forutsetninger med mange høye og middels høye fall, i tillegg til at utbyggingene foregikk i tynt befolkede områder, som gav liten eller ingen erstatningskrav fra grunneiere.
Kraftanleggene ble i stor grad finansiert ved hjelp av utenlandsk kapital, det fantes dengang ikke nok kapital i norge. For å sikre våre nasjonale interesser ble hjemfallsretten etablert av fremsynte politikere for å sikre norges eiendomsrett til vannkraften. Denne utbyggingen var av betydelig fordel for landet, og gav grobunn for det moderne samfunn samt våre største industribedrifter.
I følge NVE skjer det idag viktige forandringer: "Idag endres industristedenes struktur. Flere av bedriftene flyttes eller legges ned. Elektrisiteten selges til andre brukere på det nordiske markedet."
Billig kraft er blitt til dyr kraft som ved et trylleslag.
Og løsenet er å spare elektrisitet.
Uavhengig av om industriens kraftforbruk holdes konstant, ser vi imidlertid at det er viktige argumenter for å satse på videre bruk av elektrisk kraft. Først og fremst er det miljøvennlig. I fremtiden forutsetter dette at videre utbygging også foregår på bærekraftig måte. Minikraftverk, vindkraft og eventuellt bølgekraft er tilsvarende miljøvennlige alternativer.
Elektrisk kraft er også fleksibelt, lettvint, og gir en meget god mulighet for varmeregulering i forhold til for eksempel vedfyring. Elektrisk oppvarming gir også bedre inneklima enn alternativene.
Sannheten er uansett at vi trenger mer energi, enten vi liker det eller ei.
Å bruke varmepumpe, eller skru av TV'en og slukke lyset i ubrukte rom er ingen fullverdig løsning på den oppgaven vi står ovenfor. Statistikken gir klare tall:
Antallet boliger er stigende i Norge. Å tro at vi kan stagnere på et energinivå lik 80 tallet, eller si fra oss mulighetene for ny vannkraftutbygging uten å spesifisere alternativer, er i beste fall ønsketenkning. Forutsetningen er kraftig begrensning i folketallet eller påbudt nedleggelse av industri.
Alternativet kan jo være å prise el-kraft ut av markedet og åpne for bruk av olje eller gass, med de miljøkonsekvenser det medfører.
Poenget er at vi har mye billig og miljøvennlig kraft i utgangspunktet i Norge...men vi trenger mer i årene som kommer. Å bygge ut ny fornybar kraft forutsetter handlekraft. At vi er en nasjon med en årlig energiproduksjon (inkludert olje og gass) lik 3000 TWh, hvorav bare en tiendebart går til vårt nasjonale forbruk, og alikevel har en energi krise, gir vel en indikasjon på at slikt foreløpig ikke finnes hos dagens generasjon folkevalgte!
Vi er i en krise her i landet. En energikrise. Spesiellt i Midt-Norge er det iferd med å utvikle seg en situasjon der varmeforsyningen og el-forsyningen generellt er i fare til vinteren, med enorme konsekvenser for enkeltmennesker og næringsliv. I det hele tatt er energi en forutsetning for menneskelig eksistens. Det har det vært siden tidenes morgen, spesiellt i kalde klima, og slike fysiske behov lar seg ikke politisk styre eller avgiftsregulere.
Årsakene til krisen er IKKE kompliserte. Ved at flere generasjoner regjeringer og Storting har neglisjert problemstillingen, og ved at all lit har blitt satt til at markedskreftene skal styre situasjonen, har våre politikere blitt avkledd. De er ikke kompetente. De forstår ikke hva de holder på med.
Dette er ikke markedskreftenes skyld. Markedskreftene fungerer på sine områder, men IKKE i forhold til infrastruktur. Infrastruktur gir ofte økonomiske ringvirkninger som ligger UTENFOR markedskredskreftenes relevansområde.
Et eksempel. Veier koster penger. Det er altså en utgiftspost.
Ta bort veiene, og Norge stopper opp. De reelle positive effektene av veier er altså mange tusen ganger større enn utgiftene. I praksis vil ingen mikroanalyse av veiprosjekter detektere dette, verken i samferdselsmessige eller økonomiske perspektiv.
At vi holder orden på infrastrukturen krever altså planlegging ut over snevre prosjektbaserte hensyn.
Det samme gjelder energi. Energibruk vil ofte forurense. Politikere har trodd at vi må begrense forurensing ved å begrense energibruken. Så langt rekker deres visjoner. Til nesetippen.
For uten energi stanser alt opp. Konsekvensene er alvorlige.
En politikk basert på å begrense bruk av energi ved energitørke er derfor dømt til å mislykkes. Det betyr ikke at det er uvesentlig HVORDAN vi produserer energi eller bruker energi. Slike forhold må imidlertid PLANLEGGES av kompetente planleggere, som tydeligvis foreløpig ekskluderer politikere og økonomer. Også drift basert på markedskrefter er her dømt til å mislykkes. I enhver form for infrastruktur vil det være et relativt lite antall aktører som i et monopolsystem vil ha inntjening som hovedfokus, ikke samfunnsøkonomi, eller for den saks skyld, kundenes velvære. Vår velferd og livskvalitet er ikke, og vil aldri bli en faktor i markeded. Og slik skal det være.
Vil vi ha en Coca Cola, kjøper vi den, hvis vi har råd. Hvis vi ikke har råd, eller foretrekker for eksempel Schweppes, kjøper vi ikke Coca Cola. Eventuellt drikker vi (nesten) gratis vann. Markedskreftene fungerer. Fryser vi om vinteren bruker vi energi hvis vi har råd. Har vi ikke råd, bruker vi energien likevel. Eller fryser ihel. Markedskreftene fungerer ikke.
De "ansvarlige" og "kloke" hoder kaller dette liten priselastisitet. Og avgifter på bruk av energi er for eksempel en del av provenyen. Til tross for fine ord har de alikevel ikke forstått noen ting. Ord gir ingen handling. Ei heller forståelse. Faguttrykk kan tvert imot ofte gi grobunn for inkompetanse, fordi en gjemmer virkeligheten bak kunstige begreper.
Således er det at høye priser og liten priselastisitet på energi fører til at fattige fryser. Men å si det på den måten høres ikke så bra ut. En kunne jo miste stemmer av mindre.
Regjeringen foreslår nå å bruke mobile gasskraftverk for å redde Midt-Norge fra kraftkrisen. Bellona kritiserer. Mobile gasskraftverk forurenser. Bellona har helt rett. Og at vi må ty til slike midler er et testament til forrige regjeringers totale handlingslammelse, mangel på visjoner, og inkompetanse.
AS Norge er ikke lenger et demokratisk styrt land med visjoner om en bedre fremtid. Vi har gradvis utviklet et forretningsministerium som under dekke av at markedskreftene har kontroll, sover i timen.
Mitt syn er at i en krise må miljøhensyn tilsidesettes. At mennesker skal risikere økonomisk ruin og/eller tap av arbeidsplasser må veie tungt. Forutsetningen for denne aksept av mobile gasskraftverk bør imidlertid være at nåværende representanter får øynene opp, og faktisk viser handlekraft i forhold til å løse problemet på sikt på en bærekraftig måte.
Jeg foreslår at siden Stortinget i ytterste konsekvens er ansvarlig for krisen, bør Staten betale kraftige dagbøter på bruken av gasskraftverkene, i tråd med egen politikk om at forurenseren skal betale.
Bøtene kan jo brukes for eksempel til å subsidiere fattige menneskers energibudsjett. Det ville redusere effekten av den menneskefiendlige politikken som har vært standard i den senere tid.
Så spørs det om Stortinget virkelig har tro på sine egne prinsipper. Jeg vedder gode penger på at de ikke engang vurderer å betale dagbøter. Kostnadene overlates garantert nok en gang til stemmekveget, denne gang innbyggerne i Midt-Norge. De er jo en byrde for miljøet ved i det hele tatt å eksistere.
Stortingspolitikerne har nok aldri vært ute i en liknende situsjon selv, og vil nok også sørge for at det ikke skjer.
Tross alt, alle er like, men noen er likere enn andre!
Mistanken om korrupsjon i europas energimarked styrkes ved de siste rassiaer mot flere energiselskaper.
Interessant i forhold til det norske markedet er uttalelser som "misbruk av en dominerende markedsposisjon", "fordeling av markedet", og "langvarige kjøpsavtaler kan ha hindret fri konkurranse i strømmarkedet".
Sannsynligvis er det ingen mulighet for at de norske energiselskapene bryter loven. Norske politikere har jo nærmest lovlig forært dem slike muligheter på sølvfat!
Ikke uventet står kommunene i kø for å innføre utvidet eiendomsbeskatning. Dette til tross for at slike skatter er høyst usosiale, og skattlegger eiendom uavhengig av inntektsgrunnlag.
På denne måten vil enker ofte ikke kunne sitte igjen med huset, fattige vil ofte måtte gå fra gård og grunn, og et utilbørlig økonomisk press legges på mennesker som for eksempel på grunn av sykdom har redusert inntekt i en periode. Alle slike regressive skatter rammer de svakeste mest.
Men i Norge er vi som kjent nådeløse...
Ap-ordfører Thor Lillehovde i Ringsaker sier om utvidet eiendomskatt blant annet: "Det er ikke urimelig at hytteeiere må bidra."
Uten å ta hensyn til at hytteeiere er mennesker som alle andre, og bidrar dermed tungt som alle i avgiftslandet Norge.
Videre sier Lillehovde: "I dag rammer eiendomsskatten bare innbyggere i tettbygde strøk. Det er feil at bare halvparten av innbyggerne sikrer tjenestetilbudet i kommunen."
Og har glemt at alle betaler skatter og avgifter i dyre dommer utenom eiendomskatt, og at eiendomskatten nettopp har vært forbeholdt bynære strøk fordi det er urettferdig at mennesker som bor i områder med dårlig infrastruktur skal betale det samme som mennesker som bor i områder med god infrastruktur!
Også i Fredrikstad jubler Ap-ordfører Ole Haabeth for nye skattemuligheter. "Vi ønsker hele kommunen som eiendomsskattkommune. At det kommer en lovendring er veldig bra. Det blir en enklere lov å forvalte."
Den enkleste loven å forvalte er vel strengt tatt å ikke ta inn eiendomskatt i det hele tatt, men det er selvfølgelig uaktuellt. Fredrikstad ligger på førsteplass i krigen mot de fattige i Norge, med landets høyeste satser på eiendomskatten.
Kristin Halvorsen, SV, sier : "Forslaget rydder opp i et uklart regelverk, og gir kommunene økte valgmuligheter ved utskriving av slik skatt."
Valgmulighetene er bare mer skatt, Kristin. Dette er nytale på sitt verste.
Slik går det altså når en sender skattepartiene i regjering. Det kan se ut som om den mye annonserte kampen mot fattigdom føres med det utgangspunkt at de fattige (som snart inkluderer mennesker på gjennomsnittlønninger) skal tvinges til å emigrere. Vanlige mennesker skal tydeligvis mobbes ut av landet, slik John Fredriksen ble det.
Er det dette vi vil ha? Eller vil de rødgrønne få sitt pass påskrevet ved neste valg?
Vi har allerede oppgitt vannrettighetene våre i forbindelse med hydroelektrisk vannkraft. Vannet, som i utgangspunktet er en naturressurs, og som i hovedsak regner ned i områder som er allemannseie, er blitt gitt bort til strømprodusenter som ser som sitt hovedmål å tjene mest mulig penger. På denne måten har vi gjort om en enorm naturgitt fordel til en ulempe. Ulempen er for forbrukerne, både private og industri, som må betale overpris på strøm som i utgangspunktet er langt billigere å produsere enn kull, gass, olje, vind eller atomkraft.
På andre siden av gjerdet sitter altså kraftprodusentene og skummer fløten. Vår ulempe er deres fordel. De selger billig produsert strøm dyrt. Det er god business.
Og alle skylder på markedskreftene. Som om en ikke alltid har forstått at fri konkurranse ikke kan eksistere ved monopoliserte markeder. Det vi ser i elektrisitetsmarkedet har ingenting med fri konkurranse å gjøre, men er snarere det motsatte. Privatiseringen i elektrisitetsmarkedet gir privat konkurranse feilaktig et dårlig rykte. Dette er ikke, og har aldri vært et fritt privat marked. I beste fall kan det kalles en kvasi-statsmonopol.
Et statsmonopol trenger ikke drives av Staten, det er nok at Staten gir bort monopolet til noen. Slike monopoler er de verste. Fordi det ikke finnes noen mottiltak. Konkurranse er i realiteten umulig.
Noen selskaper har forstått dette. I en blandingsøkonomi er det gull verd å få et slikt statsmonopol. En kan her skumme fløten av de lukrative delene av offentlig tjenesteproduksjon. I Norge har vi blant annet Vivendi (Veolia Environnement) representert ved: Connex, Veolia Miljø, og Veolia Water. Alle underselskapene opererer ved å få offentlige kontrakter der en i kontraktperioden er i en tilnærmet monopolsituasjon. Dette er helt lovlig, og vitner om en god forretningsans hos Vivendi, men en mindre god forretningsans hos våre myndigheter. Ved flere anledninger har det vist seg at for eksempel Connex (buss) i utgangspunktet kan underby konkurrenter bare ved å bryte arbeidsmiljøvernloven og ved å i ettertid kutte ned eller legge om for eksempel bussruter, eller subsidiært å få lokale myndigheter til å godkjenne kraftige prisjusteringer.
Hva har alt dette med vann å gjøre? Jo, det er bare et tidsspørsmål før vannforsyningen vår også blir privatisert. I enda større grad enn buss, tog eller vannkraft vil en slik privatisering gi lokale monopol. Og enda større mulighet for å presse forbrukere til å betale skyhøye priser for et i utgangspunktet billig produkt. Vi har fra naturens side godt med drikkevann her i Norge, det er på tide at vi snart også snur dette om til en ulempe i sann moderne nyliberalistisk ånd...
Det er derfor internasjonale selskaper som for eksempel Vivendi, med sitt Veolia Water, er så interesserte i å overta rettighetene til springvannet vårt. Og det er også i det offentliges interesse å privatisere et i utgangspunktet selvkost-tilbud, overlate til den enkelte skattebetaler å betale ekstraomkostningene, og sannsynligvis fortsette å ta inn de samme skattene som før. En vinn-vinn situasjon. Den eneste som taper er du og jeg.
Og snart har vi en situasjon der eldre, trygdede og lavtlønte ikke lenger har råd til vann i springen. Fordi vannrettighetene i Norge vil inngå i et internasjonalt kvotesystem på lik linje med strøm, og vannet blir solgt til høystbydende.
GATS avtalen og EUs vanndirektiv legger opp til nettopp en slik situasjon. Selv om det finnes flere eksempler på at private kan drifte vannforsyningen på en tilfredstillende måte, finnes det også eksempler på at kostnadene går i været, og at monopolismen rendyrkes ved for eksempel også, i strid med FN's menneskerettighetsærklæring, å forby mennesker tilgang til alternative vannkilder!
Vi har allerede eksempler på at internasjonale selskaper skaper problemer i den norske vannforsyningen. I Bærum kommune gikk det skeis, ifølge kommunen fordi det private selskapet hadde andre "eierinteresser". De ville med andre ord tjene penger. Hva hadde kommunen forventet? Et privateid selskap skal tjene penger, ikke drive for selvkost. Allerede her ser vi konturene av fremtiden. Hvis vi følger opp GATS vil private måtte få innpass på vannmarkedet, og liknende scenarioer som vi allerede kjenner fra strømmarkedet vil garantert gjøre seg gjeldende også på dette området.
Selskaper som for eksempel Vivendi og Suez (som samlet representerer circa 70% av det private vannmarkedet per idag) har allerede etablert seg tungt i utviklingsland. Ved å bygge ut nettverk som lokalbefolkningen ikke har råd til å benytte, tvinger de vertslandet å betale for vannet. På denne måten blir landene avhengige av selskapene, som holder vannrettighetene som gissel, samtidig som millioner på millioner av u-hjelpsmidler finner veien til disse rike selskapene. I det øyeblikk disse landene ikke kan betale for seg, rammes millioner av fattige mennesker av akutt vannmangel.
Norge er et av de landene som faktisk presser på for en slik privatisering i utviklingsland, selv om vi ikke har implementert liknende systemer selv (ennå).
Dette kalles u-hjelp. Jeg kaller det utbytting. Ville en norsk økonomi på nivå med ca 1800 tallet klare å drifte slike investeringer? Aldeles ikke. Er det sannsynlig at økonomier på et tilsvarende utviklingstrinn vil kunne det i u-land? Selvsagt ikke. Vi har ennå ikke engang testet slike ordninger ut i våre egne økonomier. Hvor er vår fagkompetanse? Vi har den ikke, vi har istedet begynt å tilbe en ny religion, styrt av det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Og av og til "hjelper" vi oss selv til litt profitt under dekke av ord som "miljø" og "u-hjelp", mens bak fasaden lurer våre mest primitive dyriske gener. Greed is Good...
Ihvertfall for den som sitter på monopolet.
Leder i kommuneorganisasjonen KS, Halvdan Skard, er fornøyd med forslaget om å utvide eiendomskatten.
Det er mange som bor i hytter og bruker kommunenes tjenester, for eksempel sosialtjenester, uten å betale skatt til felleskapet.
Sier Skard. Og er enten hjernevasket nok til å tro på det han sier, eller er en psykopat og flink til å bruke nytale.
Noen fakta:
*Det er ikke lov å bo fast i hytter
*Alle som har hytte betaler allerede kommunale avgifter til hyttekommunen
*Infrastrukturen til hyttefelt betales av hytteeierne, direkte eller indirekte (gjennom utbygger)
*Mange hyttefelt eller enkeltstående hytter har private veier der alt vedlikehold påkostes av private eiere. Her snylter kommunen i fall det ilegges full eiendomsskatt!
*Vi betaler alle skatt av vår inntekt og vårt forbruk til felleskapet, uavhengig av om vi har hytte
*Hytteeiere legger uansett igjen penger i hyttekommunen
*Kommunene står selv på for å legge tilrette for hyttefelt (Hadde det skjedd hvis det går i tap?)
*Hvor mange ganger skal penger skattlegges? Alle penger som går til hyttebygging er skattlagt fra før!
Det kan også legges til at det siste jeg tenkte på sist jeg var på hytta var å bruke hyttekommunens sosialtjenester. Hytter brukes da vitterlig mest i helger og ferier...ikke som base for ens behov for sosiale tjenester.
Alt i Skards utsagn er feil. Det er ikke mange som bor i hytter. Det er ikke mange som bor i hytter og samtidig bruker sosialtjenestene i hyttekommunen. Alle som bor lovlig i Norge betaler også skatt til felleskapet, uavhengig om en har hytte.
Legg også merke til hvordan han bruker ordene "sosialtjenester" og "felleskapet" for å assosiere kommunen til noe mykt og koselig og bra. Legg merke til at han skaper et skremselsbilde av hytteeiere som "brukere" i motsetning til "ytere"...de er altså noen egoistiske snyltere som bor ulovlig, og ikke betaler skatt.
Noe som er totalt usant.
KS ligger med dette godt an til å få nytaleprisen 2006!
Legg også merke til at regjeringen fraskriver seg ansvaret for den utvidede eiendomsskatten ved å gjøre den valgfri for kommunene.
De rød-grønne ligger også godt an til å få nytaleprisen 2006!
Igjen ser vi at en beskatning innføres, ikke for utførte tjenester, men for å saldere budsjettet.
Regjeringen går inn for nye skatter. Ikke uventet, siden det lett kan dannes et inntrykk av at våre folkevalgte ikke bruker tiden på annet enn å finne på nye skatter og avgifter.
Det som er helt sikkert, er at Arbeiderpartiet bør skifte navn. De er direkte imot arbeidere. Utgangspunktet for deres politikk ser ut til å være å ville gjøre det mest mulig vanskelig å overleve på arbeiderlønninger.
Eller er det heller det at arbeidere rett og slett ikke skal ha mulighet til å ha slike goder som for eksempel hytter? Hva med egne hjem? (Nei, vent, det var jo Høyre som i sin tid var imot det... OK, tidene forandrer seg. Ikke alltid til det bedre)
Hytteskatt er genialt. Alle de arbeidere som har arbeidet, betalt sin skatt gjennom mange år, og realisert hyttedrømmen sin, kan nå få lov til å selge hyttene sine til overklassen. Så slipper en disse...middelklassemenneskene...på hotspot'ene. En sikrer også at lavtlønte, eller fattigfolk, fri oss bevare oss for dem, blir tvunget til å selge hytter de for eksempel arver. Hva skal de med hytter uansett? Sett folk på plass, Jens! Skattlegg mennesker til de griner.
Bokstavelig talt.
Jeg har et forslag...alle disse skattene koster sikkert mye å kreve inn, hvorfor ikke rasjonalisere? Hvorfor ikke ta hele lønna, og heller dele ut rasjoneringskort på de "goder" en vil folk skal ha?
Dette hadde sikkert spart noen milliarder som kunne blitt puttet inn i oljefondet.
Det ser ut som om lønnsbeskatning er gammeldags, nå er trenden å beskatte eiendeler. Her er det uansett flere muligheter. Hva med å beskatte gressklippere? Paraplyer? Tannbørster? Nei, merk mine ord, en 100% beskatning er mer rasjonellt. Go for it, Jens.
Arbeiderpartiet skal knekke Frp med et nylig utarbeidet hefte med navnet Frp på alvor.
Kanskje hadde det vært en idé å ta velgerne på alvor istedet? Vi lever i et demokrati. Partiene frir til velgerne gjennom den politikken de fører. Her skal en imidlertid satse på propaganda og teknikker for å "ta" politiske motstandere i debatter.
Nå er det jo klart at de fleste partier allerede satser på propaganda for å vise et finpusset og glatt ansikt utad. Kanskje det er så enkelt at folk har gjennomskuet dette for lenge siden? Kanskje velgerne i Norge rett og slett har egen fri vilje?
I så fall kan AP's strategi fort eksplodere rett i trynet på dem selv. Første bud i pedagogisk effektivitet er å ha troverdighet. Så spørs det om AP har substans i sitt budskap. Tilbyr de en politikk folk vil ha? Ingen bør regjere på det grunnlag at de er imot et annet parti!
Mangt et ord er sagt om satsing på familieverdier og barnefamilier i politiske festtaler her på berget. Sannheten er at det vel ikke er noen annen gruppe i samfunnet som beskattes så høyt. For eksempel:
*Barnefamilier har ofte store reisekostnader pga at barna skal på barnehage, skole eller fritidsaktiviteter. Transport er dritdyrt.
*Barnefamilier bruker mer strøm enn andre pga at barna skal dusje eller bade og skitne klær skal vaskes. Strøm er dritdyrt.
*Barnefamilier bruker mer ressurser på klær, mat, leker, og diverse tjenester enn andre. Blant annet verdens høyeste moms sørger for at dette forbruket beskattes knallhardt.
Beskatningen av barnefamilier er i verdenstoppen. Det er ikke fordi vi ikke vil ha barn her til lands, det er fordi Staten, det store svarte hullet uten magemål, beskatter alt det folk ikke kan velge bort. Barn har de fleste. Det er god butikk...men ikke for foreldrene.
Vi betaler noen av verdens dyreste skatter og avgifter. Alikevel har Staten og kommunene i sin visdom funnet ut at det finnes enda en måte å tyne mer ut av folk. For en moderne vestlig stat er det naturlig at begge foreldrene er i arbeid. Dette gir gode muligheter for ekstrabeskatning.
Fordi vi gikk over fra det tradisjonelle "far på jobb, mor hjemme" til "begge i arbeid" samfunnet, oppstod det visse behov. Et behov var at ungene måtte ha barnepass i perioden mellom skoleslutt og arbeidslutt.
En skulle kanskje tro at samfunnet, inkludert stat og kommune, tjente så mye på å doble den tilgjengelige arbeidstokken, at å dekke slike behov ble sett på som ren service som mer enn tjente seg selv inn gjennom den enorme økningen i skattbare inntekter på landsbasis. Eller at i det minste slikt barnepass ble så billig som mulig, slik at flest mulig hadde anledning til å benytte seg av det. Eller at SFO rett og slett ble ansett som en del av skolen, slik er det jo nærmest i praksis...og skolen skryter vi jo sånn av at er gratis. (som ikke er sant, vi betaler skatt for den)
SFO som behov er skapt av at samfunnet ønsker foreldre i arbeid samtidig som skolen ikke i seg selv har åpningstider tilpasset normale arbeidstider. SFO er dermed ikke et personlig valg, men et "valg" samfunnet tar for oss. Alternativet er å godta en form for arbeidsnekt eller eventuellt misligholde sine barn. Staten holder med andre ord barna som gisler.
Poenget med "gratis" skole er jo nettopp at den er obligatorisk og at alle skal kunne sende barna dit uavhengig av inntekt. En dyr SFO rokker ved dette prinsippet. Mange tvinges til å være med på ting de egentlig ikke har råd til. En typisk systemfeil med særnorsk sosialistisk/kapitalistisk blandingsøkonomi...
Vi ser nå at selv om det er fastpris på barnehager, øker prisene på Skole Fritids Ordningen (SFO) merkbart. En gir med den ene hånda og tar igjen med den andre...
Dette skyldes blant annet at Kristin Clemet i sin tid reduserte de statlige overføringene til SFO, og bestemte at det ikke skulle være tak på hva kommunene kunne kreve for en plass. Selv om landets økonomi og konkurranseevne i stor grad faktisk avhenger av at begge barneforeldre arbeider i størst mulig grad, er takken altså at Staten nekter å ta kostnadene ved å holde sine egne innbyggere i arbeidlivet, og pålegger foreldrene store kostnader med å gjøre en nødvendig samfunnsnyttig innsats. Greit nok i en "amerikansk" økonomi. Ikke så greit i en økonomi der en betaler skatter og avgifter hvor en enn snur seg. Hva får vi igjen for pengene? Hva får vi igjen for innsatsen?
Poenget, for den som etterlyser det, er at folk på ordinære lønninger simpelthen ikke har råd til å både betale høye skatter og høye egenandeler på tjenester som staten nærmest pålegger en å bruke.
Nå er det jo ikke slik at staten ikke vil at vi skal ha barn. Faktisk er det en viss bekymring over at det fødes for få barn her til lands. Vi må importere arbeidskraft fordi vi ikke lenger er i stand til å stå for den ønskede befolkningstilvekst selv . Alikevel føres altså et knallhardt regime der barneforeldre blir straffet økonomisk!
Enkelte betaler opp til 150 000 kroner i året for SFO. Slike priser gir resultater. Ingen av dem etter mitt skjønn ønskede.
* Barnefamiliers kjøpekraft reduseres. Det store forbruket i offentlig sektor (skatter og avgifter) reduserer forbruk i privat sektor.
* Lavtlønnede med flere barn kan like godt bli hjemmeværende. Staten stjeler lønna likevel.
* Fattige i Norge får enda et slag i ansiktet. Nå skal også ungene deres fratas et tilbud som andre har. Klasseskillet blir tydeligere.
Norge er nådeløst.
Stoltenberg, Enoksen og Haga leverer tilbake firmabilene sine.
"Diskusjonen rundt denne ordningen har trukket fokus vekk fra vårt viktige politiske arbeid, og skapt unødig uklarhet." sier Jens.
Oversatt fra nytale betyr det at "grådigheten tok overhånd, og vi leverer tilbake bilene i håp om at folk glemmer denne saken hurtigst mulig".
Det var jo aldri noen uklarhet. Saken var klar som dagen. Sett bukken til å passe havresekken, og havresekken blir fort tom.
Fokuset ble heller aldri trukket vekk fra det viktige politiske arbeidet. Som kjent består dette blant annet i å be folk om å vise moderasjon, satse på miljøvennlige biler, samt å avskaffe fattigdom. Ved å gjøre det stikk motsatte av hva en prediker, får en jo faktisk nettopp oppmerksomhet omkring saker. Og bilsaken kunne lett være en del av fattigdomsbekjempelsen...biler er som kjent svindyre. Her valgte en simpelthen å gi subsidier til toppen istedet for på bunn.
Et sted må man jo som kjent begynne.
Etter en sterkt neddysset skandale der det er kommet frem at de fleste europeiske land i utgangspunktet overrapporterte sitt CO2 utslipp for å lettere kunne "redusere" dette, er prisen på elektrisk strøm sterkt fallende i europa.
Ord som "regnefeil" og "bom" ble brukt om denne skandalen, selv om enhver med gjennomsnitts intelligens forstår at her er det den internasjonale kraftmafiaen som slår til igjen med sine bedrag. Ved å overrapportere utslipp blir det plutselig en masse CO2 kvoter til overs som kan selges. Dette er i virkeligheten ingen regnefeil, men økonomisk kriminalitet på høyeste plan. At kraft lobbyen står sterkt bevises ved at denne typen kriminalitet, der det er snakk om svindel for milliardbeløp, ikke blir grundigere gransket, og foreløpig er ikke engang tanken tenkt i forhold til tiltale.
Ikke så rart. Europas politikere er for tungt inne i denne saken.
Saken er den at CO2 kvoter er et perfekt eksempel på det "liksom miljøvern" som føres i dagens politiske system. Et system basert på direkte løgn og bedrag, der det er profitt som teller, og miljøvern blir brukt som gissel for å maksimere profitten. Blant annet har det etter innføringen av kvotesystemet blitt mer lønnsomt å drive sterkt forurensende kullkraftverk, ikke mindre.
Mitt aksiom gjennom lengre tid har da også vært at det motsatte av hva politikerne sier vil skje. Det holder altså stikk også i denne saken.
Og hva skjer så i Norge? Vel, stø kurs, kan en kanskje si. Strømprisene faller minst her til lands. Ikke overraskende. Vårt monopolistiske system gir jo spesielt gode muligheter for å ta ut avanse. Og strømleverandørene her gir ikke akkurat ved dørene.
Mens strømprisene i andre land synker med ti prosent, synker prisene her med fem. Lite snø og dårlig overføringskapasitet brukes som argument.
Selv om fakta er at vannmagasinene var på topp for få uker siden, og overføringskapasiteten tydeligvis har vært stor nok til å selge denne kraften til utlandet nesten i sin helhet. Vi har en menneskapt kraftkrise! Været har ingenting med saken å gjøre.
Selv om kraftselskapene ikke tør å si det, vet alle det.
Hele markedet er korrupt, og milliardene ruller inn. For alle tenkende mennesker burde det nå være klart at hele det europeiske kraftmarkedet er en eneste stor korrupt pengemaskin.
At de respektive lands politikere enten er maktesløse, eller velger å være det, gjør ikke saken bedre.
En tid nå har jeg registrert at Unge Høyre er imot Samordna Opptak (SO). Jeg har latt den passere, fordi de jo nettopp er...unge. Hva kan man forvente av unge fremadstormende menn og kvinner...at de følger med på fakta?
Siden de ennå ikke har oppfattet at de bommer stygt (saken ligger fremdeles på deres hjemmeside), bør dette likevel kommenteres.
Punkt en: SO fungerer slik at en sender en søknad selv om en har flere alternativer
Punkt to: det er de forskjellige høyskolene og universitetene ved sine faginstitutter som foretar saksbehandlingen
Punkt tre: Således er det muligheter for hver skole å individuellt skjerpe kravene til studentene, om ønskelig, totalt uavhengig av SO
Punkt fire: Studentene konkurrerer uansett på karakterer
Å "stå oppreist og puste" er ikke nok til å komme inn på høyere utdanning.
Torbjørn Røe Isaksen på vegne av Unge Høyre skriver: "Høyere utdanning i Norge er bra for det store flertallet, men er for dårlig til å ta hånd om de virkelig flinke. Noen benytter seg av skyttergravsretorikk og kaller en slik tenkning elitistisk, men i så fall er jeg for et eliteuniversitet."
Å være for et eliteuniversitet er greit nok. Da jeg gikk på universitetet (og det er rimelig nylig) måtte vi imidlertid ikke bare oppfylle studiekompetanse, men også konkurrere på karakterer. I andre sammenhenger er Høyre svært glad i karakterer som mål på kompetanse. Hvorfor ikke holde seg til det? En er liksom vant med det fra den kanten...
Uansett, mye kan sies om norske utdanningsinstitusjoner. Flinke studenter blir etter min oppfatning faktisk ikke tatt godt nok vare på. Det er en svakhet med alle systemer. Ikke alle bedrifter er heller gode nok til å ta vare på de flinkeste. Slik er virkeligheten. Ingenting er perfekt. Men skal noe sies i den anledning bør det gjenspeile fakta.
Torbjørn Røe Isaksen er ellers en meget oppegående kar, og har mange gode meninger og synspunkter. Bare så det er avklart.
