Forsinket rettferdighet

Etterhvert begynner yrkesskadde oljearbeidere å få rettferdighet, et eksempel på dette er at også britiske familier får kompensasjon for de som omkom under texas-tilstandene i norsk oljeindustri. Dykkernemda har endelig akseptert det selvsagte - at også disse menneskene hadde rettigheter og at erstatning skal utbetales.

Trist er det da at dette først skjer etter en knallhard kamp av de etterlatte, altfor sent, og etter at statens eget organ, dykkernemnda, har dratt bena etter seg og obstruert i årevis.

Den norske stat står igjen som den smålige stat. Den insensitive, på grensen til den kriminellt uansvarlige stat. Den uærlige og umenneskelige stat. Saken er kanskje over, men ingen ære kan tillegges norske myndigheter hverken i denne eller liknende saker.

Dykkernemnda har kjempet for at staten skulle gå fri så lenge den kunne. Dykkernemda har kalt henvendelser fra de pårørende for "drittmailer". Dykkernemda har opptrådt som den mest kyniske representant for makta, partisk - som forventet - på sin egen arbeidsgivers side. Dykkernemda har offentlig uttalt at et viktig moment for dem var at hvis en utvidet grunnlaget, så kunne det bli dyrt for staten. Skammen vaskes ikke bort med disse blodpengene.

All honnør til de som har kjempet så hardt for saken. Som de selv sier - det viktigste var å få anerkjennelse. Å føle at også de omkomne hadde krav på verdighet og rettferdighet istedet for å bli fullstendig ignorert eller sett på som et irritasjonsmoment fra norske myndigheters side.

Og for alle som ennå ser Staten som den gode og snille velgjører bør illusjonen snarest forgå. Staten er som alltid bukken som passer havresekken og makter ikke hverken selvjustis eller rettferdighet - det merker yrkesskadde i Norge daglig på kroppen. Det blir som regel David mot Goliath. Etter at Goliath har bestemt alle reglene, bestemt alle lovene og paragrafene og til alt overmål tatt fra David slyngen.

Pelsdyrnæringen sliter

Veterinærforeningen ønsker å legge ned pelsdyrnæringen.

- Driftsforma betyr at dyra ikkje får tilfredsstilt naturlege åtferdsbehov. Trass i gode intensjonar i næringa, syner det seg at det framleis er store problem med tanke på dyrevelferd, melder foreningen.

Og det har også Kompromissløse meninger ment. Det er rett og slett ikke mulig å drive økonomisk og samtidig ta vare på dyras behov. Tidene forandrer seg, og slaveri og dyreplaging er ikke lenger akseptert. Ingen form for oppdrett av rovdyr kan være i nærheten av å ta hensyn til dyrenes vel.

Bransjen slår selvsagt tilbake. Panikkartet er ordet som brukes om kritikken - som om næringen ikke har fått sjanse etter sjanse i årtier uten å komme opp med brukbare løsninger. Som om ikke bransjen nå snart må innrømme at deres definisjon av brukbare forhold er langt ifra det både ekspertise og lekfolk kan akseptere.

Regelendringer og hyppigere tilsyn har åpenbart ikke ledet til målet, sier veterinærene. Og det kunne vi alle tenkt på forhånd. Næringen har jo ikke forstått alvoret noengang. En sak er at de ikke har hatt selvjustis nok til å luke ut de alvorligste sakene der dyr direkte misligholdes - en annen sak er at de ikke har tatt inn over seg at selve regelverket og praksis med små bur og nettingulv - uten unntak er dyreplageri - uavhengig av om dyrene fysisk blir skadd eller ei.

Med så liten selvinnsikt bør næringen legges ned for godt. Det er en skam at skattepenger blir brukt til å subsidiere slike forhold.

Eiendomsrett og leilendingesamfunnet

En gang var det gitt at Kongen styrte og eide landet i kraft av Gud. Slik er det ikke lenger. Eiendomsretten til landet har blitt overtatt av en demokratisk valgt forsamling. Men hovedprinsippet er det samme. Retten til å skattlegge som fundament for makt er den samme som før. Og retten til å skattlegge eiendom gir Staten samme rettigheter som før. Landet eies av myndighetene, og borgernes skjebne og eiendom er dermed i prinsippet bare ute på legd.

Den private eiendomsrett er dermed derfor idag bare en illusjon. En illusjon som er nødvendig for at borgerne skal akseptere status quo, og glemme de prinsipper som ble utarbeidet blant annet under den franske revolusjon. Prinsipper som engang var utgangspunktet for frigjørelse fra allmektig kongemakt og grunnlaget for opplysningstid og frihet. Eiendomsrett også for den jevne borger var et av hovedprinsipene bak den franske revolusjon. Nettopp friheten fra å bli underlagt herredømme av en stat basert på ens eiendom var å ta bort grunnlaget for eneherskerens makt. Det var dette som gjorde bønder og andre til arbeidsmaur for Staten. At denne makten idag forvaltes av en folkevalgt forsamling forandrer ikke på det prinsippet.

Snarere tvert imot gjør slike ordninger det enklere å forsvare nettopp ufriheten bak denne maktfordelingen. "Folket har jo selv valg å frasi seg sin frihet".* Føydalsamfunnet lever med andre ord i beste velgående. Prinsippet om et borgerskap fristillet fra myndighetenes direkte kontroll er med andre ord ofret.

Skatt er nødvendig i ethvert samfunn. Selv i et anarkistisk samfunn eller libertariansk samfunn. Måten skatten blir inndrevet og selve skattenivået er selvsagt ikke skrevet i stein. Men alle løsninger - enten de er felles eller private - må finansieres. Med andre ord - selv om man er imot statlig inndrevet skatt, betyr ikke dette at skatter - eller betaling - ikke finnes. Det er en forutsetning at om noen bygger eksempelvis en vei, så må denne finansieres. Dette er ikke i prinsippet et monetært spørmål, men et resursmessig. Selv i et blodrødt kommunistsamfunn må arbeiderne som bygger veien kompenseres av de som skal bruke veien.

Men dette blir lett en digresjon.

Eiendomsskatt i norsk sammenheng har egentlig sitt historiske utspring langt fra prinsippet om Statens overherredømme. Fra 1661 av ble det innført en matrikkelskyld som basis for skattlegging av eiendommer. Ordningen var et resultat av ønsket om å skattlegge faktisk overskudd på landbrukseiendommer, og var 1/6 av produksjonen. Matrikkelskylden kunne derfor gjerne være et visst antall tønner korn, et antall kalveskinn eller liknende, alt etter gårdens faktiske produksjon. Man kan som kjent ikke skattlegge det som ikke eksisterer, og pengeøkonomi var ikke betydningsfull i det selvbergende bondesamfunnet.

Matrikkelskylden var med andre ord en ikke-monetær inntektskatt.**

Etterhvert som pengeøkonomi ble vanlig i samfunnet, ble matrikkelskylden i 1883 omgjort til skylddaler. Prinsippet var fremdeles at skylden (skatten) var basert på faktisk verdiskapning.

Matrikkelskatten forsvant fullstendig fra 1882, da inntekskatt ble innført på generellt grunnlag. Nå betalte altså fremdeles bøndene skatt, men basert på monetær faktisk inntekt. Det samme gjaldt borgere i byene, som tidligere ikke hadde hatt noen matrikkelskatt av naturlige årsaker.

Fra 1911 ble det imidlertid også anledning til å kreve inn eiendomsskatt på alle bebygde boligeiendommer som befant seg i «bymessige strøk» i bykommunene, og på «verker og bruk» (i praksis forretninger og industribedrifter). I landkommunene var det bare anledning til å kreve inn eiendomsskatt på «verker og bruk». Fornuften i dette ligger i at verker og bruk har en faktisk inntjening, mens landeiendommer har sin avkastning representert direkte i bondens inntekt, og denne var allerede beskattet.

Mange bruker idag argumentet at eiendomsskatt er betaling for kommunale tjenester, og at områder utenfor «bymessige strøk» derfor ikke bør være ilagt eiendomskatt. Dette er en avsporing. Eiendomsskatt var først og fremst en inntektskatt. Hvis inntekt er grunnlaget for skattlegging er direkte inntekt på eiendom rettferdig å skattlegge. Der ingen inntekt finnes, er eiendomsskatten ulogisk. Vanlige husstander har ingen inntekt gjennom eiendommen. Eventuell skattlegging av eiendom bør da logisk gå igjennom formuesbeskatning.***

Eiendomskatten ble i virkeligheten justert fortløpende i henhold til ønsket om å heve det generelle skattenivået. I 1960 falt skillet skillet mellom by og land bort. Begrunnelsen var at kommunale tjenester skulle betales for. Her går man altså bort fra prinsippet om at det er faktisk verdiskapning eller inntekt som skal finansiere tjenester****, og at det er eiendom i seg selv som skal gi grunnlag for skattlegging. Med andre ord - man forutsetter at Staten har grunnlag - ikke bare for å skattlegge inntekt - men også for å ta leie av eiendom.

Med dette prinsippet er man trygt tilbake i føydalismen, der Staten til enhver tid har rett til å utøve sin eiendomsrett og andres "eiendomsrett" er sekundær og på statens nåde.

Fra 2007 ble det gitt generell mulighet til å pålegge eiendomsskatt for samtlige eiendommer og eiendomskatt var i prinsippet nå ren tilleggsskatt.

Som ledd i et system av skattlegging gjennom flere nivåer er eiendomskatt alikevel ikke regnet som formueskatt. Selv om det selvsagt er vanskelig å se at det skulle være noen prinsipiell forskjell mellom eiendom og formue.

Forutsatt at man anerkjenner formueskatt er det vanskelig å se at ikke eiendom skal inngå i denne skatten - det er ingen logikk i at eiendomsskatten skal være en egen skatt i tillegg til formuesskatt.

Eiendomsskatten tar ikke hensyn til faktisk inntekt, eller livssituasjon. Eiendomskatt er faktisk en rå markedsorientert beskatning av bolig med total usosial profil. Skattegrunnlaget er eiendommens objektive omsetningsverdi. Med objektiv omsetningsverdi menes den verdi en kjøper under normale omsetningsforhold er villig til å betale for eiendommen. Ved verdsettelsen ses det bort fra den nåværende eiers konkrete utnyttelse av eiendommen og avtaler knyttet til utnyttelsen. Med andre ord, er markedet villig til å betale mye for en eiendom, stiger beskatningen av eiendommen. Skatten virker derfor favoriserende for den som har mye penger eller stor kredittverdighet. Man kan med andre ord i teorien bli tvunget til å selge sin eiendom fordi noen andre er villig til å betale mye for den.

Dette bryter selvsagt med prinsippet om frivillighet ved kjøp og salg, og har intet med frie markeder å gjøre, men er mer beslektet med misbruk av kapitalmakt. Dette bryter også selvsagt med prinsippet om privat eiendomsrett.

Selvsagt er det få som faktisk blir tvunget til å selge eiendommen sin, selv om eksempler finnes. Skatt er nemlig et tveegget sverd, og for høye satser ødelegger selvsagt skattegrunnlaget for myndighetene. Går alle fra gård og grunn er det lite penger å hente. Men et slikt system tar selvagt ikke hensyn til annet enn gjennomsnittet. Flertallsdiktaturet er et føydalsamfunn som i prinsippet, og av populistiske årsaker, bare garanterer flertallet rettigheter.

Eiendomsskatten er ikke så høy, hevder mange, så da kan man godta den. Dette er et dårlig argument. Er det ok å stjele litt? Eller banke noen opp litt? Hadde det ikke vært bedre å sikre at skatter og avgifter var logiske og rettferdige? Men viktigere - det finnes i teorien ingen begrensende faktor på skattens nivå, og større negative effekter enn idag er absolutt mulige.

Dersom en normal boligeiendom blir taksert til kr. 2 mill., og kommunen har innført maksimalsats på 7 promille, og ikke har innført fradrag for markedsrisiko, vil den årlige skatten av eiendommen utgjøre kr. 14 000,-.

Dette er ikke en uvesentlig leie å betale for egen eiendom på toppen av alle kommunale avgifter og andre skatter. Og maksimalsatsen på 7 promille er heller ikke endelig fasthugget i stein. Tvert imot er det mange økonomer som ønsker høyere beskatning av bolig*****, fordi slik beskatning i teorien ikke går ut over arbeidsviljen******. Med andre ord, mennesker uten arbeid, i hovedsak syke eller pensjonister, skal betale for at effektiviteten i maurtua skal øke. Myndighetene utøver nok engang sin urettmessige og selverklærte eiendomsrett over mennesker!

Høy eiendomsskatt fratar i verste fall alle med liten inntekt muligheten til å eie og bo i egen eiendom. Dette presser frem ordninger som for eksempel bostøtte og kommunale boliger. Sammen med andre regressive skatter fratar eiendomsskatten de fattigste og de med vanskelige livvsituasjoner muligheten til å eie. Det er et godt middel i kampen mot de fattige.

De aller rikeste er nok meget godt fornøyd med at de i dagens system nesten ikke betaler inntektsskatt, fordi mulighetene til skatteplanlegging er så store. De aller rikeste er nok også meget godt fornøyd med at skattenivået i forhold til bolig gir store byrder til lavtlønnede, men er peanuts i forhold til deres egen enorme pengestrøm. Samfunnet er - som alltid - rigget i favør eliten.

Det er småfolket som er leilendingene. Intet er nytt under solen.

Skatt burde uansett bare aksepteres på ett vilkår - at det er direkte betaling for fellesløsninger. Skattlegging vilkårlig av objekter er ren føydalisme. At befolkningen har akseptert slikt er desverre et resultat av illusjonen om at demokratiet har gyldighet som et elitistisk styrt flertallsdiktatur. Med andre ord - det diktaturet som flertallet støtter - eller ihvertfall aksepterer - overstyrer alle rettigheter slik det vil.

Den franske filosofen Alexis de Tocqueville har sagt det slik: "Et demokrati uten lokalt selvstyre har ingen garanti mot overgrep." At de fleste kommuner innfører eiendomskatt er imidlertid ikke et resultat av kommunalt selvstyre. Det er et direkte resultat av at Staten ikke finansierer kommunenes forpliktelser på ordinær måte.

Dette føyer seg inn i rekken av andre statlige overgrep og manglende evne eller ønske om å finansiere sine monopolløsninger gjennom rettferdige ordninger.

***

*Sannheten er imidlertid at bare to av ti er tilhengere av eiendomsskatt, så fenomenet kan ikke engang forsvares fra et demokratisk synspunkt. Her er nok et eksempel på at eliten overstyrer folket og at det representative demokrati er avhengig av politikernes evne til måtehold - som per idag ikke eksisterer, og som ikke blir straffet av velgerne.

**Nå diskuteres det i enkelte miljøer om også inntektsskatt er umoralsk, dette er et spørsmål som jeg lar ligge i denne omgang, med henvisningen til at også et samfunn uten skatt vil måtte ha avgifter på de forskjellige tilbudene. Måten man velger å inndrive disse inntektene på ser jeg på som noe mindre prinsipiellt viktig enn muligheten til å skattlegge basert på rene føydale prinsipper. En avgift på forbruk av tjenester må uansett nødvendigvis betales av tilgjengelig inntekt.

***En annen sak er at man idag har egen avgift for disse kommunale tjenestene. Dog er jo prinsippet om dobbel - trippel - kvadruppel, osv ad infinitum - beskatning aldeles ikke ukjent for myndighetene.

****I denne sammenheng kan også nevnes den ulogiske skattlegging av "fordel av egen bolig". Bruk av egen bolig og fritidsbolig er skattepliktig kapitalinntekt etter skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-20. Skatteplikten er også uttrykkelig slått fast i skatteloven § 7-1 første ledd første punktum. Denne beskatning burde være direkte ulovlig, fordi bruk av egen eiendom defineres som kapitalinntekt. Kapitalinntekt er selvsagt ingen inntekt før gevinst eventuellt tas ut. Eie av for eksempel aksjer er i seg selv selvsagt ikke definert som "kapitalinntekt". Bruken av nyskapende definisjoner og ulogiske vendinger er imidlertid ingen begrensende faktor i iveren etter å skattlegge. Føydalismen lever i beste velgående. Jevnfør punkt ****. En annen sak er at hvis bolig virkelig skulle defineres som fullverdig kapitalinvestering må alt vedlikehold osv beregnes som fradragsberettiget, og huseiere ville fått store muligheter for skatteplanlegging. Økonomer som feier slike muligheter under teppet ville stått bukseløse til spott og spe når de roper om eiendomsskattens fordeler hvis allmennheten hadde gjennomskuet bløffen.

*****Først og fremst ved å innføre full markedsverdi på boligen, noe som ville øke eiendomskatten vesentlig og bokstavelig talt kaste titusenvis av mennesker ut av sine boliger og/eller over på støtteordninger!

******At beskatning av arbeidsinntekt går ut over arbeidsviljen er en ren bløff. Når skattene går opp, må man jobbe mer for å oppnå den økonomiske komfort som man aspirerer til. Et langt mer tungtveiende argument i den sammenheng kunne vært å unngå å ha høyere skatt på overtid. En annen sak er at de aller færreste arbeidere overfor sin arbeidsgiver har mulighet til å redusere sin arbeidstid fritt som respons på skattenivå. Høy skatt på arbeidsinntekt og vanlig bolig gir imidlertid en større forskjell mellom fattig og rik med mindre den følges opp av høyere og mer reell skattlegging av rene kapitalinntekter. Det er her den alvorligste feilen i skattesystemet ligger. Det er ingen automatikk i at det bør kunne føres fradrag på privatøkonomien slik at enkelte med millionforbruk i praksis ender opp med en skattemessig inntekt på null! Det er også mer nærliggende å tro at tap i systemet skjer ved å skattlegge basisbehov uavhengig av arbeidsinntekt høyt fordi det presser marginalen opp og fører til større behov for økonomiske hjelpetiltak ved å heve listen for økonomisk selvberging.


Addendum 1:

For å illustrere den totale mangel på virkelighetsforståelse blant byråkrati og forskere i sosiale vitenskaper kan nevnes at boligskatt blant annet er satt i sammenheng med Tiebout's (1956) modell som predikerer at husholdningenes beslutning om hvor den vil bosette seg bestemmes ut fra dens preferanser for kombinasjonen av lokale offentlige goder og skatten som må betales i den enkelte kommune.

Dette ligger selvsagt høyt over virkeligheten langt oppe i skyene hos intellektualitetens elfenbenstårn. De aller fleste vil forstå at tilhørighet til lokalmiljø, venner og kjente, også er en viktig faktor og betydning for bosettingsmønster. For ikke å snakke om muligheter for jobb. De færreste shopper kommune basert hovedsaklig på kriterier om beskatning og tilgjengeligheten av offentlige goder.

Slike beregninger basert på absolutt fantasi og begreper som "Gitt Tiebout-antakelsene og identiske individer" (er individer identiske?) brukes blant annet for å beregne at mest effektive størrelse av en kommune går mot uendelig stor - altså at store kommuner er mer effektive enn mindre, noe som ikke har hold i empiriske studier.

Addendum 2:

Eiendomsskatten er i prinsippet en kommunal skatt, men selvsagt har staten sikret seg med en klausul om at statens eiendommer er fritatt fra eiendomsskatt, noe som styrker prinsippet om at staten "eier" også eiendomsskatten.

Snarere dreier det seg om nok et planlagt lag av beskatning, slik som blant annet bompengesystemet - dobbelbeskatning på flere nivåer som frigjør midler fordi statens forpliktelser kan reduseres.

Addendum 3:

Eiendomsrett er beskyttet av Menneskerettighets- erklæringen:

Artikkel 17 - 1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre. 2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkelen burde selvsagt og logisk tillegges at ingen vilkårlig skal kunne skattlegge andres eiendom. Å skattlegge eiendommer uthuler eiendomsretten, og gir enhver stat i praksis mulighet til å arbitrært frata eiendom ved eksessiv skattlegging.

Addendum 4: Det er grunn til å tro at eiendomsskatt er en meget inneffektiv og dårlig skatt, fordi økt beskatning nødvendigvis fører til mindre privat forbruk, og dette reduserer både momsinntekter og omsetning i lokalt næringsliv. Med andre ord, kommunens reelle inntjening er eiendomskatten minus andre tap. Slik inneffektivitet er også tilstede ved annen beskatning, men balanseres i de fleste tilfellene av generell lønnsvekst, som gir høyere skattegrunnlag. Kommunene sitter med andre ord igjen med den dårligste enden av avtalen med staten.

Eiendomsskatt gir ikke automatisk høyere inntekt. Eksempelvis fikk nylig hjørnestensbedriften Staalverket i Strand kommune doblet eiendomskatten. Kommunen fikk 400 000 kroner mer å rutte med isolert sett. Arbeidstokken på verket ble imidlertid samtidig redusert med 15 personer. Marginalen for virksomhet flyttes. Andre inntekter går dermed ned, samfunnsøkonomisk er effekten i dette tilfelle negativ.

Inneffektiviteten er meget synlig. Kommunens mest optimistiske anslag kalkulerte først med totalt 27 millioner i ekstra skatteinngang ved ny taksering og promillesats. Resultatet var 6 millioner. Selv dette tar ikke i betraktning indirekte negative effekter av omleggingen.

Addendum 5: Boligskatt bidrar til homogenisering av samfunnet. Det vil si at kommuner med høy boligskatt har lettere en tendens til å bli befolket av mennesker med god inntekt. Dette er predikert i offisielle teorier om boligskatt, gir lite utslag idag, men vil sannsynligvis ha større effekt etterhvert som boligbeskatningen (sannsynligvis) vil øke, slik det er historisk presedens for å anta.

Teorien forutsetter at dette begrenses ved at en kommune med høy inntekt kan produsere flere goder, slik at mennesker med lav inntekt kan ta del i disse godene. Imidlertid er det grunn til å tro at slike antakelser er basert på rene drømmerier, da kommuner vesentlig befolket av høytlønnede ofte vil være politisk orienterte imot å skape mer fellesgoder. Lavtlønnede har heller ikke den luksus å kunne betale for høye kommunale avgifter/skatter for å delta i større andeler av fellesgoder, slik tilpasningsdyktighet vil hovedsaklig de bemidlede ha. Virkelighetens realiteter er at lavtlønnede faktisk må avgrense sitt forbruk basert på marginaliteten av sitt overskudd. Bare høytlønnede kan manøvrere økonomisk for best mulig avkastning.

Det er alikevel en viss frykt for at strategisk forflytning vil forekomme:

"Dersom individene fratas muligheten til for eksempel å underkonsumere bolig for å kunne konsumere det kommunale godet rimelig, så kan dette fjerne incentivene til konsumentene til å flytte mellom kommunene."

Og denne skatten har ingen vridende effekt, sier økonomene? Kanskje ikke, hvis sosial tvang økes!

Addendum 6: Moene (1986) argumenterer for at byråkratiet har monopol på informasjon om kostnadsfunksjonen i produksjonen av kollektive goder og at dette vil medføre at aktiviteten til byråkratiet er høyere enn hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Med andre ord at økt skatteinngang forbrukes i stor grad innad i byråkratiet, blant annet i form av høyere lønninger hos forvalterne (Brennan og Buchanan (1980).

Addendum 7: "Det ansvarlige ekspertvelde" spekulerer i at motstanden mot boligbeskatning er så stor i Norge fordi vi i utgangspunktet "overforbruker" bolig. Denne påstanden er nærmest latterlig, da hovedårsaken til at vi forbruker mye ressurser på bolig i Norge er høye offentlige standarder på bolig, standarder som også nylig er blitt forhøyet. Det er uansett liten elastisitet i forhold til å bygge hus som er vesentlig under "vanlig" standard i Norge. I tillegg er det dyrere å bygge boliger tilpasset norsk klima enn for de fleste andre klimater. Boligpriser styres utover dette også i hovedsak av generell inflasjon, presset i oljeøkonomien og renteutvikling. "Overforbruket" er dermed - i den grad det finnes - et resultat av politisk, økonomisk og klimatisk styring. Så er det også et politisk spørsmål om vi ønsker trailerparks eller liknende i Norge. I den grad det finnes overforbruk er det knyttet til et system som har enorme incentiver til å skape et lånebasert samfunn. Dette er også et politisk/økonomisk problem som er sentralstyrt.

Det bløffes imidlertid med å forvirre monetær bruk og ressursbruk. Lite tyder på at det er fysisk mulig å forbruke mindre ressurser på ordinære boliger idag gitt forutsetningene.

Motstanden mot boligbeskatning kan da mer sannsynligvis forklares gjennom at beskatningen føles urettferdig, da den nettopp representerer fravær av valgfrihet (man må bo) og nettopp føles som et overtramp mot privat eiendomsrett.

Addendum 8: Tilhengere av eiendomskatt mener den reduserer boligpriser, og at dette kan være fordelaktig for boligeiere. På kort sikt kan dette være korrekt, og forskning viser en liten, men signifikant effekt. Imidlertid er teorien at dette skyldes forskjeller mellom kommuner med og uten eiendomskatt. I og med at utviklingen går mot at stadig flere kommuner innfører eiendomskatt vil dette da, stadig ifølge modellen, utjevne seg. Resultatet er i prinsippet bare en overgang fra initielle utgifter til evigvarende kostnader, noe som selvsagt ikke favoriserer boligeiere på sikt.

Eventuelle fordeler for nyankomne på boligmarkedet ved lavere boligpriser spises selvfølgelig uansett også opp av økte utgifter til boligskatt.

Addendum 9: Boligskatten er aldeles ikke bare en skatt for den som eier, men også den som leier. Det er alment akseptert at boligskatten overføres delvis eller helt til leiemarkedet, slik at også leietakere er med på å betale den. I de fleste tilfeller der huseier ikke bor i eiendommen selv, altså ved ren kommersiell utleie, betaler leietaker 100% av skatten. Dette blir da en skjult skatt - men enda verre, en sitter igjen med det resultat at de som IKKE eier betaler skatt for andres eiendom! En har spekulert på om en av grunnene til at eiendomskatt blir akseptert (også av politikere) er at man tror denne skattlegger eiere, men lar leietagere gå fri. Dette medfører ikke riktighet, og en slik antakelse baserer seg på rene misforståelser eller fri fantasi.

Fornuft eller logikk er imidlertid fraværende i skatteetikk. Bukken passer som alltid havresekken. Og bukken er blind for annet enn egne behov.

Ondskapens akse

Nei - dette handler om en annen ondskapens akse. Den virkelige.

Mange vil reagere på begrepet ondskap. Finnes det? Eller skal man bortforklare det i mer psykologiske - mer ansvarlige termer? Nei, og atter nei. Ondskap er i mange tilfeller ikke en foreldet eller feilaktig betegnelse på menneskelig oppførsel. Mennesket har definert begrepet ondskap nettopp fordi den finnes. Å "ansvarliggjøre" - overforklare og temme - ondskapen er et forsøk på å feie den under teppet av mennesker som ikke har guts nok til å innse at den finnes. Eller av mennesker som har behov for å skjerme ondskapen fra dagslyset. Ondskapen er en latent egenskap som finnes i ethvert menneske. Kanskje det er derfor vi ofte er villige til å late som om den ikke eksisterer?

Ingenting er i så fall å gå mer i ondskapens tjeneste...

Den "ansvarlige" intellektuelle tenkning er ofte plaget av det faktum at såkalte offentlige personer er avhengige av eller har fordeler av å støtte det etablerte system. I tillegg har mennesker med psykopatiske trekk ofte kometkarrierer i systemer som bygger på undertrykkelse og makt. Der det er bygget opp et system basert på makt har man undertrykkelse. Undertrykkelse og makt går hånd i hånd. Makt er basert på monopol på undertrykkelse. Om denne makt er basert på sosialistiske tanker eller konservative kapitalistiske tanker er irrelevant. Makt korrumperer - en sannhet som er så innlysende at begrepet nærmest har mistet sin betydning. Vi blir fartsblinde og tror at mer makt til systemet kan skape utopia.

Det vil aldri skje. Uavhengig av politisk retning. Desto sterkere systemet er, desto mer ondskap vil det generere.

Ondskap og psykopater? Nei, dette er for grovt. For satt på spissen?

Galskapen er at det ikke er det. Selvsagt ikke. Psykopatene finnes, og de trives meget godt i systemer som skjermer dem for personlig skyld, der de kan gjemme seg bak private eller offentlige institusjoner. For det er nettopp slike mennesker som liker å utnytte makt. Og det ytterste maktmonopol finnes i systemer som overkjører individet - enten det skjer for et "felles beste", et personlig diktatorskap eller basert på en kapitalistisk maktbase.

Romerriket skapte ondskap. Den katolske kirke skapte ondskap. Samtlige kolonimakter skapte ondskap. Stalin skapte ondskap. Hitler skapte ondskap. Mussolini skapte ondskap. Mao skapte ondskap. Listen er lang som et vondt år og strekker seg gjennom hele menneskets historie. Og - så vanskelig det enn kan være å innse for den som liker sin verden innpakket i rosa bomull - også den norske stat skaper ondskap.

I "ansvarlighetens" navn bør man kanskje ikke si slikt? Tvert imot. Ansvarlighet er å ta inn over seg virkeligheten. Det er når man feier virkeligheten under teppet man er uansvarlig. Dog - den som setter sin karriere høyere enn sannheten og virkeligheten vil alikevel definere "ansvarlighet" annerledes.

Psykopater? Gammeldags ordbruk, og det er da ikke så ille? Problemet er at det er verre enn man kan forestille seg.

Ethvert menneske kan utvikle psykopatiske trekk. Spesiellt i situasjoner der det er kraftige incentiver for det. Men psykopatene finnes uansett allerede, og de kryper inn i systemet nettopp fordi systemet oppfordrer til det. Tilsynelatende underkastelse, smiger og manipulasjon av omgivelsene inntil man selv er i posisjon til å utøve makt. Det er psykopatens vei.

Og hvorfor ikke kalle en spade for en spade? Det moderne uttrykket for psykopat er sosiopat. En sosiopat er en som ikke har normalt følelsesliv satt opp mot samfunnets normer (sosio=samfunn). Samfunnets normer er derimot irrelevante. Samfunnets normer er ikke målestokk. Samfunnets normer kan teoretisk definere 100% normale mennesker som unormale. Begrepet sosiopat er derfor knyttet til propaganda om at samfunnet (i praksis definert gjennom makten) alltid har rett. Nei, det er mer komplisert enn som så. Moral er en personlig sak. En for andre farlig psyke er derfor en mer korrekt beskrivelse av problemstillingen. En psykopat.

En prosent av befolkningen er i snitt psykopater. Det er nær 50 000 av dem i Norge alene. Femti tusen.

[Psykopatene] kan ved første inntrykk virke sympatiske, intelligente og sjarmerende, men som ved nærmere kontakt viser seg å være manipulerende, løgnerske og impulsive. Utad kan en psykopat være vellykket, med en godt betalt jobb og godt rykte etc, mens en innad viser seg å ha en utiltalende oppførsel.

[Psykopatene] er drevet av sterk trang til å tilfredsstille egne behov og lyster og viser nedsatt evne til å føle empati og frykt. Dette kommer til uttrykk gjennom manglende hemninger i å utnytte andre personer og til å involvere seg i risikabel adferd. Andre vanlige symptomer er aggresjonsproblemer, manglende evne til langsiktig planlegging, nedsatt forståelse for ansvar og moral, logiske brister, patologisk løgnaktighet med mer.

Problemet er at mange politiske/sosiale systemer tilrettelegger for slik oppførsel. Grensene utviskes mellom det normale og det psykopatiske.

Nei, jeg sa ikke at tanken i utgangspunktet var å tilrettelegge for slikt. Gode intensjoner betyr imidlertid intet i forhold til empirisk virkelighet.

Maktsystemer tiltrekker seg psykopater. Bevis? Valgløfter og utopiske fremtidscenarioer kunne være aktuelle nå rett før valget. Men hvorfor ikke fleske til med et eksempel på den absolutte mangel på empati? Hva med en høyesterettsdommer som synes det er ok å henrette uskyldige?

Psykopaten (finnes andre alternative diagnoser?), og amerikansk høyesterettsdommer Antonin Scalia ser ikke problemet med å henrette Troy Anthony Davis, som har sittet fengslet i snart tyve år for drap, selv om bevisførselen mot Davis senere er funnet å være høyst tvilsom og bevisene idag peker mot en annen gjerningsmann. Scalia ønsket ikke engang at saken skulle gjennopptas.

"This Court has never held that the Constitution forbids the execution of a convicted defendant who has had a full and fair trial but is later able to convince a habeas court that he is “actually” innocent. Quite to the contrary, we have repeatedly left that question unresolved, while expressing considerable doubt that any claim based on alleged “actual innocence” is constitutionally cognizable."

Og Scalia - en praktiserende katolikk og høyrevridd neocon som i påtatt moralisme er imot oralsex og andre påståtte vederstyggeligheter - dog altså ikke statssanksjonert mord på feil grunnlag - og som i fullt alvor tror statens makt er gitt av Gud - er ikke engang alene i denne oppfatningen. Han er ansett som en respektert ankermann for den konservative vingen i amerikansk høyesterett. Og avslører selvsagt de konservatives ondskap. De ønsker ikke å innrømme feil selv når det er bevist de tar feil. Systemet skal defineres som ufeilbarlig.

Hva som var hensikten med Konstitusjonen - dens ånd - Hva som var hensikten med lover - er for Psykopaten uvesentlig. Hvilken skjebne andre mennesker utsettes for er uvesentlig - for empati er ikke tilstede i vurderingen. Bare opprettholdelse av systemet som gir næring til egen vinning, ære og makt er viktig.

Slike mennesker mener i fullt alvor at statsmakten har en rett til å kontrollere - til og med drepe - uavhengig av moral. Uavhengig av noen rasjonell og objektiv virkelighet. Basert bare på sin maktposisjon.

Og selv om det er mindretallet som tar til orde for denne ekstreme oppfatningen - er det ingen som tar skritt for å fjerne mennesker som Scalia! Det beviser psykopatenes makt og skjerming i systemet. Systemet skjermer egen makt ved å skjerme psykopaten.

Skremmende. Men saken blir ikke bedre av å stikke hodet i sanden.

Bare ved å innse sannheten og ved å reagere kan uvesenet røskes opp med roten.

Bare ved å innse at en spade er en spade og ved å forstå at enhver stat, institusjon eller gruppering som anser "systemet" som viktigere enn ethvert enkeltmenneske - er et uttrykk for ondskap - kan ondskapen kontrolleres.

Det er unødvendig å tro på en overnaturlig kilde til ondskap; mennesket er selv i stand til å begå enhver grusomhet. Joseph Conrad

Sviket mot Island

SV spesiellt og Norge generellt viser sitt sanne jeg i sviket mot Island. Retorikken om at man skal høste det en sår viser at sosialistene kjører knallhardt med sin egen krig mot kapitalismen. Koste hva det koste vil. Skjebnen til individuelle islendinger er uinteressant bare man får markert seg. Pisspreik om Nordisk samarbeid fremstilles nettopp i det lys det bør stå i - i pisspreikets tegn. For Norge hverken hjelper noen eller støtter noen hvis det ikke er i Norges egen interesse. Og hvis det ikke gir speiderpoeng for å kaste bort penger på fanatiske regimer. Politikk styrer vår barmhjertighet der vi i vår selvgodhet leker at vi er "verdens beste" på alt.

Dette føyer seg godt inn i galskapen med å ønske livslang tortur av mennesker som av ulike årsaker kommer i økonomisk uføre her i landet. Så vi er forsåvidt konsistente.

Hva kommer denne smålighet og skammelige oppførsel av?

Sannsynligvis et felles psykologisk arr etter tiden da Norge var blant Europas fattigste. Et arr som har vokst til en kreftsvulst da vi bokstavelig talt fant rikdom. Og fellesarven vår, folkesjela om Askeladden og ærlighet og hjelpsomhet ble skjøvet tilside for en grådighet og bedrevitenhet og moralsk se på oss på vår høye hest - holdning som vi ikke ser selv fordi det som kjent er lettere å se flisen hos andre enn bjelken i vårt eget øye.

Skammelig er det.

Og skam på Norge om vi engang trenger hjelp. Vi fortjener den ikke. Vi er oss selv nærmest, og bør behandles deretter av omverdenen.

Les mer

NM i Løftebrudd

Jeg stemmer IKKE Venstre - med dog. Morsomste innslag i valgkampen?

Peak Oil

Hanna E. Marcussen har et godt innlegg angående Peak oil på Pragmatisk utopist.

"Imidlertid later OED som om det dreier seg om når vi går tom for olje, ikke om når vi er over utvinningstoppen - peak oil.", sier Hanna. Og det er selvsagt helt korrekt. Problemet er at vi ennå kan leke at oljeinntektene skal redde oss i fremtiden, men sannheten er imidlertid selvsagt at allverdens ny leteboring ikke kan redde situasjonen og at tilgjengelig fossilenergi ubønnhørlig blir redusert år for år.

Oljenæringen vil nok halte seg fremover i flere år til - og spådommene om at oljen tar slutt om åtte år er nok ikke korrekte. Poenget er imidlertid at det blir stadig dyrere å hente ut mer - fordi de lettest (billigest) tilgjengelige feltene i verden allerede er i produksjon. Og poenget er at etterspørselen etter energi øker, men tilgjengelig fossilproduksjon er på vei nedover. Det er faktisk helt irrelevant når det tar endelig slutt. Vi har uansett ikke lang tid igjen før energi blir mangelvare. Prosessen er allerede igang, og det som nesten ingen tør å snakke om er at verden ikke har råd til å betale for høyere investeringskostnader innen oljeindustrien samtidig som prisene på energi vil måtte gå opp og tilgjengelig energi vil gå ned.

Hverken Jens Stoltenberg eller andre kan betale for sykehjemsplasser eller annet i fremtiden med oljepenger. Høyere oljepris er kanskje bra for Statoil, men en katastrofe for alle andre. Kostnadene ved å drifte samfunnet blir større, og infusjon av oljepenger til statsbudsjettet er som å pisse i buksa for å holde seg varm en kald vintersdag. Investeringskostnadene i nordsjøen står også i veien for investeringer på fastlandet. Vinnerne er også denne gang Statoil og oljemafiaen - og taperne er alle andre. Samfunnets ressurser blir kastet bort på et olje-eventyr som hverken har fremtid eller har gitt oss det Soria Moria slott som ble lovet.

Oljen skulle gi oss lavere skatt og bedre forhold for norsk næringsliv het det i forhåndsreklamen dengang da. Virkeligheten ble en helt annen. Selv om selvsagt bransjen selv har vasset i penger og prestisje i all denne tid.

Sannheten er at vi har bygd ut et samfunn som har gitt politikere stort spillerom og gitt oss illusjonen av evig velstand. Men illusjonen er nettopp det - en illusjon. Og i virkeligheten ser vi i at vi ikke har råd til å opprettholde samfunnets infrastruktur. Tenk veier, sykehjemsplasser, offentlig vedlikehold, sykehuskø og så videre. Og i virkeligheten ser vi at vi er blitt så avhengige av oljeindustrien at vi produserer stadig mindre verdier på annet vis. Og våre folkevalgtes medisin? Å tyne ut restene av oljeindustrien slik at illusjonen kan overleve i hvert fall en stortingsperiode eller to til.

Valget 09 er irrelevant - fordi de viktige spørsmålene er egentlig ikke på valg. Investeringene i oljeindustrien vil fortsette, annen industri vil fortsatt svekkes. Kostnadsnivået vil fortsette å øke. Politikerne vil fortsatt tro at papirpenger er viktigere enn virkelige verdier og samfunnets ressurser vil fortsatt bli ofret på oljegudens alter.

Kompromissløse meninger har sagt det før, men sier det gjerne igjen: På slutten av oljealderens motorvei venter fjellveggen - og vi gir stadig mer gass på veien mot det store smellet.

Les mer

Illustrasjon: IEDs tabell over norsk total energiproduksjon. Hvis du bruker elektronmikroskop ser du kanskje fornybar energi utover vannkraft.

Kultur eller Kaos?

Kommentar: Av en eller annen grunn hadde jeg skrevet dette innlegget for en tid tilbake, men glemt å legge det ut. Her kommer det ihvertfall:

David Pogue, journalist, teknologiskribent, kommentator, Emmy vinner, og forfatter av blant annet flere "For Dummies" bøker har uttalt:

“Unfortunately, I’ve had terrible experiences releasing my books in electronic form. Twice in my career, ‘blind’ people e-mailed me, requesting a PDF of one of my books. Both times, I sent one over–and both times, it was all over the piracy sites within 48 hours, free for anyone to download. I’ve got a mortgage and three kids to put through college, and it broke my heart! Unfortunately, the bad apples have once again spoiled it for everyone else.”

Jason Stoddard, forfatter, marketing rådgiver, redaktør og teknologi frik har imidlertid ingen medfølelse, og har kommentert:

“When Mr. Pogue hand-wrings about revenue lost to piracy, he uses his mortgage and his kids’ college bills to justify his income stream. He doesn’t talk about the value of his work, or the time he put into it, but instead resorts to a petty and rather petulant sense of entitlement. “I worked hard to get here! I deserve this moolah!” Well, who says? Who says anyone has any right to any kind of revenue multiplication scheme?“

Og i "The New Brave World" av teknologifriker er jungelens lov herre. Og medfølelse, rettferdighetssans og vanlig anstendighet har intet rom. Generasjonen som har fått mer opp i hendene enn noen annen generasjon og sjelden har opplevd at verden går imot dem, tror livet er som et dataspill der den sterkeste overlever, og der en går over lik rutinemessig for å score mest mulig poeng.

Var det denne manglende menneskeligheten som teknologien skulle gi oss? Eller sporet vi av et sted på veien?

Når Stoddard forsøker å latterliggjøre Pogue bruker han uttrykket "petty" og mener altså at lån og skolepenger er uvesentlige forhold. Verdi av arbeidet er mer relevant. Men ingen har altså rett på inntekt. Med mindre man er smartere enn piratene tydeligvis.

Så utrolig som det enn kan høres ut i lys av den elitistiske egosentriske moderne moral - eller mangel på sådan - så er faktisk løpende utgifter for livets opphold tålelig relevant for de fleste av oss. Og det er få som får betalt for den virkelige verdien av arbeidet sitt i den virkelige verden. Hadde så vært tilfelle hadde nok sykepleiere vært betalt betraktelig mer og pengeflyttere betraktelig mindre. Eksempelvis.

Men det Stoddard glemmer er at det nettopp er slik at når man velger å bruke sin arbeidskraft, så er det ikke uten relevans om man kan regne med en noenlunde sikker betaling. Forutsigbarhet er viktig. Uavhengig av hva man velger å bruke tid på, så er det slik at uærlighet og tyveri under normale omstendigheter betraktes som uakseptabelt, nettopp på grunn av at slik oppførsel underminerer forutsigbarhet og sikkerhet. Slik oppførsel bryter også ned alle markedsmekanismer og fører til samfunnsmessig kaos.

Alle samfunn som mangler forutsigbarhet bryter sammen i sosialt kaos og generell fattigdom. Uten unntak.

De fleste ville reagert hvis det var opp til arbeidsgiver å "kanskje" betale lønn. Og jeg garanterer at den godeste Stoddard hadde blitt lang i masken hvis hans lønn uteble fordi "ingen har rett til lønn". Fordi han hadde jo en avtale.

Men kopiretten som er del av den samme loven som beskytter mot ren utnyttelse på andre felter er også en slik avtale. En avtale som samfunnet beskytter for å unngå uforutsigbarhet, sosialt kaos og fritt spillerom for snyltere og mafia.

Vanskelig å forstå for virkelighetsfjerne teoretikere som tror deres egen verdi er garantert og at de faktisk har rett til å tilsidesette moral utviklet gjennom mange hundreår for sitt eget egoistiske verdenssyn. Ihvertfall så lenge det går ut over andre. Hvis det ble sosialt akseptabelt å betale for arbeid bare når en ønsket, ville nok også de mest virkelighetsfjerne se lyset før eller senere. For et slikt kaos ville brakt deres verden i kne.

Og så hadde de sluttet å støtte sjarlataner - av rene egoistiske motiver. Men dog...

New World Order

Jeg var inne hos Jassmonsteret på {Parantessyndromet}, og leste et innlegg om "økonomisk grums om renter". Det inspirerte meg til å legge ut denne meget brilliante filmsnutten fra FarmannTV:

Drypp - Udemokratisk valg

Hvordan befolkningen ennå kan virre rundt i den villfarelsen at vi lever i et demokrati med like muligheter for de politiske partier er en gåte. At valgkampen - med god hjelp fra statseide NRK har blitt til et skuespill mellom de store gigantene, der Arbeiderpartiet har fått det som de vil og utpekt FrP som hovedmotstander burde kanskje få noen og enhver til å tenke seg litt om.

Ifølge Statsministerens kontor har Ap-leder Jens Stoltenberg booket inn hele åtte egne TV- og radiodueller med Frp-leder Siv Jensen de neste fem og en halv ukene. I tillegg møter han Siv Jensen i fem andre debatter der også andre partiledere er med. Altså til sammen 13 ganger.

Til sammenligning stiller Stoltenberg kun opp i én egen duell med Høyre-leder Erna Solberg.

Joda. Til nød kan en si at det blir underholdende - men ikke demokratisk*.

Demokratisk vil være at alle partier får samme støtte og samme taletid i media.

Alt annet er selvsagt konkurransevridende - men en forstår jo godt at makta ønsker å trekke stigen opp etter seg...


*Dog - Demokratiet var ikke nødvendigvis tenkt å gi reell makt til "demos" (folket.) Solon sa: "..demos følger best lederne sine når de ikke er drevet av vold og ikke får for frie tømmer..". Med andre ord - det viktigste er å følge lederne?

Piratene tapte II - og generelle tanker om frihet

Utviklingen omkring ulovlig fildeling er stikk motsatt av det internettpiratene påstod, nedlastingen har faktisk gått ned etter rettslig hardkjør, og det lovlige salget har gått opp. Hvem som pisset i buksene er vel på det nærmeste avklart.

Jeg skal ikke hovere over at bortimot alle argumenter pro ulovlig fildeling har vist seg å være feilaktige. Men empirisk er det altså bevist at det var de. Lovlig nedlasting ØKTE faktisk. Platebransjen FIKK større inntekter. Nedlastingen vil nok aldri forsvinne, men det store flertall vil nok ALDRI være med i lukkede ulovlige nedlastingsmiljøer. Selv om slike selvsagt alltid vil finnes. Den høye profilen til blant annet TPB og reaksjonene som kom har vært med på å begrense nettopp muligheten til synlighet, og dermed også direkte konkurranse til lovlige alternativer og enkel tilgang for menigmann.

Ny lovgivning og saken mot The Pirate Bay, samt generellt press mot fildelere i form av bøter må antas at er hovedårsaken til denne utviklingen.

Og hylekoret om et fritt internett er tilsynelatende stilnet.

Det er synd, fordi man trenger virkelig vaktbikkjer som forsvarer friheten. Men man trenger ikke vaktbikkjer som ikke forstår hva frihet er. Å fritt tilegne seg andres eiendom er ikke frihet. Å bruke brorparten av internetts kapasitet til ulovlig virksomhet slik at utgiftene til nettilgang for alle går opp er ikke frihet. Å opptre anonymt i samfunnet når man bedriver kriminell virksomhet er ikke frihet. Denne typen frihet er det få som ønsker utenfor cyberspace. Og med god grunn. Det åpner for kriminelle, uredelighet og tar i virkeligheten friheten fra de fleste.

Friheten til å ha trygghet for egen eiendom er noe de aller fleste innser at er grunnlaget for et fritt samfunn. Hvor fri føler du deg hvis du ikke engang vet om du eier skjorta di?.

Men er ikke all overvåking et brudd på friheten? Nei. En viss overvåking av kriminalitet er en forutsetning for å håndheve nettopp tryggheten for egen eiendom og dermed et fritt samfunn*.

At slikt - som er normalt utenfor cyberspace - skal være uakseptabelt på nettet gir ingen logisk mening. Med mindre man mener overvåkingen av cyber-kriminelle skal foregå fysisk i hjemmene...

Nettets frihet handler om noe helt annet. Det handler om at ingen skal overvåkes personlig for politiske eller økonomiske motiver. Det handler om at Storebror ikke skal bestemme hvilken informasjon du har rett på tilgang til. Det handler om at ikke sterke kapitalkrefter skal få ta kontroll over nettet og styre internettsøk partisk - ta betalt for å gi førsterett til båndvidde - og generellt innføre kartell-tilstander som vil være en alvorlig trussel for fri informasjonsflyt. Et fritt nett må være åpent for alle aktører. Både store kapitalselskaper og deg og meg. Å gi kontrollen over internett til storkapitalen vil være som å gi anledning til at noen skal kontrollere hvem som skal få lov til å kjøre på veiene, hvem som skal få lov til å ta bussen - generellt hvem som skal få lov til å bruke infrastruktur.

Og så vil noen kanskje påstå at dette ikke er et libertariansk prinsipp (jeg er erklært libertarianer), fordi fri konkurranse er Konge. Nei - man går seg vill i begrepene her. Å bygge en vei kan for eksempel settes på anbud. Infrastruktur er imidlertid ikke veibyggers eiendom - like lite som byggeselskapet du hyrer inn ved nybygg eier huset ditt. Kontraktør er eier. Og kontraktør for infrastruktur bør alltid være felleskapet. Ja, riktig. Felleskap er ikke noe sosialistene har enerett på. Det har alltid eksistert i alle samfunn. Noen ønsker imidlertid monopol på det. Det bør de ikke få.

Og legg merke til at det er de røde miljøene som var sterkest for ulovlig fildeling. Det bør ikke komme som en overraskelse. Det er nettopp slike miljøer som ønsker å dele ut goder - ressurser - uten tanke for hvordan ressursene først skal skapes. Det er nettopp slike miljøer som hevder at eiendom og materiell velstand har mindre betydning. Betegnende var det også disse miljøene som, noe selvmotsigende - når muligheten åpnet seg - var de fremste til å fråtse uhemmet i gratis materiell** velstand på andres bekostning.

Men også kapitalistene vet å misbruke sin stilling. De uhørte dommene der ordinære mennesker er dømt til å betale millioner i bøter taler for seg. Selvsagt har dette vært del av en skremselstaktikk. Og til en viss grad er skremselstaktikk (tilstedeværelsen av straffereaksjoner) en nødvendighet i en rettstat. Men et ufravikelig prinsipp må da være at straffen står i forhold til overtredelsen. Alle førsøkene, spesiellt av amerikanske selskaper, på å ta betalt for tilgang på nettet ved å tilby høyere hastigheter for noen er et annet eksempel på misbruk av markedsmakt.***

Moralen må være at anledning gir tyv. Dette utelukker utopier som anarkokapitalisme - eller for den saks skyld anarkososialisme.

Ikkeaggresjonsprinsippet må nødvendigvis forsvares. Ellers er det kun teori.

En passant kan også nevnes at også i en minimalistisk stat vil det være et marked for sosiale sikkerherhetsnett og andre forsikringer. Men de behøver ikke være påtvunget. Flertallet vil alikevel med stor sannsynlighet velge slike ordninger, akkurat som flertallet velger å forsikre bilen og huset. Sagt på en annen måte, de fleste - også utenfor flertallsdiktaturet - ville nok velge å betale "skatt" - av samme grunn som de betaler for andre varer.

Hva dette har med piratvirksomhet? Alt. Både Staten, kapitalistene og anarkistene er pirater som seiler under falskt flagg.

Tillegg: Les om mulige strategier. Jeg har kommet til at de som sutrer over IPRED loven tar feil. Den er helt rimelig forutsatt at den brukes slik den er tiltenk. Men det gjelder jo alle lover.


*Den overvåking det snakkes om her er ikke personlig overvåking, men overvåking av utsatte steder - varene i en butikk kan overvåkes i forhold til butikktyveri - internett kan likeledes overvåkes for ulovligheter.

**Er digitale filer materielle? Selvsagt. Kodene for musikk eller film har en fysisk virkelighet selv om man ikke kan se de. De har en fysisk eksistens like sikkert som bakterier eller virus har det. Slike filer må skapes - digitale filer med full entropi (kaos) har ingen verdi overhodet. Og de eksisterer uansett på fysiske media.

***Selger de tilgang til internett til kundene selger de tilgang til internett. Ikke tilgang til deres egen versjon av internett.

Drypp om den politiske stoda - usannsynlig begredelig

Man er da på ferie, og har det etter forholdene bra, men kan ikke annet enn å føle en stigende oppgitthet over den totale inkompetanse og avsindighet som preger den politiske styringen i landet.

Regjeringen som skulle månelande for miljøet, er nå på utkikk etter mer fossilenergi på stadig mer sårbare steder. Satsing på fornybar energi er på all time low.

Kortsiktig gevinst er blitt Gud - og langsiktige konsekvenser overlates til etterslekten. Nytenkning og bærekraft er bare ord.

Samtidig - og helt i samme trend - setter man økonomien foran barnas sikkerhet. Skolebarn skal stå på bussen, fordi det sparer penger.

Ulykker skjer jo uansett så sjelden. Dog hender de jo.

Men det er lett å ha god samvittighet når det ikke gjelder ens egne barn. Et - av mange - gode argumenter for at ressursbruk i samfunnet bør bestemmes desentralisert og lokalt. Ikke av overformynderske forordninger av en elite som snart går seg vill i egne særfordeler, høy lønn, og avstand fra virkeligheten.

Og ikke tro en annen regjering sørger for noe bedre. FrP stiller som garantist for at penger skal telles. Penger er Gud.

Det er sikkert derfor politikere i solidaritetens ånd ikke lever på vassgraut. Noen må jo forbruke ressursene man tjener på olje og sparer på skolebarn. Sparsommelighet bør overlates til de svakeste. Som ikke engang får feriepenger. Eller lov til å ta ferie. Jeg snakker selvsagt om sosialklienter og trygdede. Noen burde vært anmeldt til barnevernet. Og det er ikke gitt at det er foreldrene, for å si det slik. Når jeg er inne på slike tanker kan vel nevnes at sosialklienter også blir fratrukket barnetrygden. Nuvel, kommuneøkonomien reddes jo ikke av det, men alle bekker små...

Dette skulle imidlertid handle mest om tvangstanken om at økonomi er Gud. Det er ikke slik. Spiser DU vassgraut hver dag til hvert måltid for å spare? Gir det et godt liv?

Selvsagt er det ikke slik. Det er ikke noe poeng å forbruke mer ressurser enn nødvendig. Men det er heller ikke nødvendig å spare seg til fant.

Dog - politikerstanden sparer oss alle til fant - ikke inkludert seg selv. Det forklarer vel alt.

Dette er ikke et uttrykk for politikerforrakt. Bare et hjertesukk om at vi kanskje bør begynne å betale dem det de er verdt. Det ville spart oss endel penger. Kanskje vi også i samme solidariske ånd burde konkurranseutsette politikerstillinger i utlandet?

Eller kanskje vi burde erstatte flertallsdiktaturet med lokaldemokratiet?

Fremtidens drivstoff?

I nyhetsbildet er det fremme en sak der amerikanske forskere har funnet opp en katalysator som effektivt kan skille ut hydrogen fra urin. Muligheten for at fremtidens biler kan gå på hydrogen fra urin er dermed tilstede.

Og det er jo forsåvidt spennende nyheter.

Rent bortsett fra at det sannsynligvis aldri vil skje.

Den reelle nyheten her er ikke at biler kan gå på tiss, men at man har funnet en effektiv måte å spalte hydrogen fra nitrogenbasert væske. Problemet med hydrogenbiler er at skal hydrogenet lagres som gass behøves store, tunge beholdere som må tåle store trykk. Disse finnes, men er dyre. Gasser er vanskelige å lagre om de ikke kan gjøres om til væske på grunn av sitt volum, og hydrogen behøver desverre lav temperatur for å gå over til væske, selv under trykk.

Det geniale vil dermed være å kunne produsere en væske som inneholder hydrogen og som enten er direkte brennbar eller, som med denne nye teknologien, lett spaltbar - fordi rent hydrogen lett kan brukes i både brencelceller og i lett ombygde ottomotorer ("bensin"-motorer).

Faktisk var noen av de første forsøkene på bilmotorer basert rundt hydrogen som drivstoff, men ble forkastet fordi bensin og diesel ble så lett tilgjengelig. Det er derfor ingenting teknisk i veien for å bruke hydrogen som erstatter for fossile drivstoff i biler, båter og forsåvidt også fly.

Bensin og diesel brenner. Hvorfor? Fordi de inneholder hydrogen. Stikkord: Hydro-karboner. Resultatet av forbrenning er blant annet vanndamp - men også store mengder CO2 og giftstoffer. Motorer som går på rent hydrogen vil selvsagt være vesentlig renere og hovedsaklig bare ha vanndamp som utslipp.

De fleste vil imidlertid ha problemer med å tisse tanken sin full, og biler som går på urin vil også ha problemer med diverse urenheter som nødvendigvis må renses og kastes på en forsvarlig måte.

Et annet, og sannsynligvis mer realistisk scenario, er at en kunstig blander inn hydrogen kjemisk i en (nitrogenbasert) væske. Dette er en tanke jeg har hatt lenge, men ikke klart å løse teknisk, fordi resultatet av blandingen måtte være like brennbar som dagens drivstoff, uten at prosessen med å lage den måtte være for energikrevende. Men løsningen er her. En nitrogenbasert væske kan nå likegodt spaltes på stedet, istedet for å forbrennes direkte, og motoren gå på rent hydrogen. Bærervæsken kan resirkuleres ved pumpestasjonene. Eller, hvis spaltingen av væsken er fullstendig, kan nitrogenet slippes ut direkte. Dette er en ufarlig gass som allerede finnes i store mengder i atmosfæren, har ingen negativ innflytelse hverken på planter eller dyr, og gir ingen drivhuseffekt.

En slik prosess vil måtte bruke energi både under produksjonen av hydrogen og med stor sannsynlighet også under den kjemiske blandingen av hydrogenet og væsken. Mange har kritisert hydrogen som drivstoff fordi det krever energi å produsere. Imidlertid er dette ikke et gyldig argument. At vi idag ikke behøver å bruke energi på å lage olje er fordi den allerede finnes. Men disse lagrene er ikke uendelige, og bruken av fossilenergi har også en rekke miljømessige ulemper. Å tro at vi i fremtiden skal kunne ha tilgang på "gratis" energi er ikke bare urealistisk, men direkte misforstått. Oljeproduksjon koster uansett i virkeligheten enorme summer og krever bruk av store menneskelige ressurser, og miljøskadene kan knapt måles i penger.

Et eksempel: Vi forbruker idag millioner av batterier per år, disse koster både energi å lage, og er et stort søppel- og miljøproblem. Energien vi får ut er vesentlig mindre enn energien vi bruker for å lage batteriene. Ifølge hydrogenkritikernes argumentasjon burde derfor batterier være uøkonomiske og umulige å bruke. Det er de ikke. Tvert imot.

Faktisk kan også batterier drives av urin. Dette gir muligheter også for elektriske biler. Dog med samme caveat - jeg tror en kommersiell energibærende væske vil være løsningen.

Poenget er uansett at hvis vi produserer nok energi (tips: geotermisk), og kan lage nok hydrogen, spiller det ingen rolle om prosessen har tap så lenge et slikt drivstoff direkte kan konkurrere i pris (dvs også i total ressursbruk) med fossilenergi. Selv om et slikt drivstoff blir vesentlig dyrere enn dagens bensin og diesel vil det kunne konkurrere på grunn av avgiftene. Og man vil vel ikke pålegge nullutslippsdrivstoff avgifter?

Vel, det skal man ikke være så sikker på med nåværende politiske avsindighet - men teknisk sett er ihvertfall nullutslippsdrivstoff mulig og konkurransedyktig.

Spørsmålet er snarere om vi virkelig prioriterer miljøet og fremtiden - eller om alt bare skal være prat - og ikke minst om vi kan fravriste fossilmafiaen kontrollen over energien.

Les mer.

Anarkiets og Piratenes illusjon - en Libertariansk analyse

Anarki er ikke kaos. Det er tenkt å være et system der individet styrer seg selv. Illusjonen består i at mange ikke forstår at intet individ lever i et vakum. Når interaksjon med andre skjer - og det er uungåelig - må det eksistere et system av gjeldende regler for hvordan denne interaksjonen skal foregå. Ellers blir samfunnet (definert som summen av interaksjoner mellom individer) et sted der den anarkistiske drømmen om likhet degenererer til en situasjon der den med mest innflytelse i praksis bestemmer.

Og å tro at alle kan være/forbli like er uredelig. Det er ingen slik presedens i noe naturlig system. Dyr blir ikke født like. Dyr har ingen rettigheter. Dyr har kanskje ingen "eiendeler" i likhet med mennesker, men beskytter alikevel ofte sitt territorium, som er ekvivalent med eiendom. Dyreriket er det nærmeste en kommer et naturlig anarkistisk system. Men det innehar ingen av de fordeler anarkismen påstår å understøtte. Og det er ikke engang anarkistisk slik anarkister ville definert det. Fordi anarkisme er ingen naturlig tilstand.

En utvikling mot likhet må derfor per definisjon innebære en bruk av et regelverk. Og et regelverk må håndheves. Håndheving krever bruk av makt. Så enhver anarkist som påstår at håndheving av regelverk er misbruk av makt har allerede avslørt en grunnleggende dichotomi i sin versjon av anarkistisk tankegang.

Når et fornuftig regelverk for menneskelig interaksjon eksisterer, hevder mange anarkister (og libertarianere) at regelverket ikke er gyldig med mindre en aksepterer det. Denne tankegangen tar forbehold mot at noen eventuellt ikke ønsker spilleregler. Logisk nok kan imidlertid disse menneskene da ikke påberope seg noen form for beskyttelse mot noe som helst - deriblant at noen ønsker å bruke et regelverk mot dem som de ikke har akseptert.

Men de vil påberope seg retten til å ikke bli utsatt for initiell vold eller makt. Imidlertid er selv denne regelen et resultat av et regelverk. Dette prinsippet eksisterer ikke a priori. Man må akseptere at et system som eventuellt er basert på prinsippet om å ikke initiere vold ikke kan utøve slik vold og dermed bryte med egne prinsipper. Retten til ikke å bli utsatt for initiert vold i et slikt system er dermed logisk. Å være annerledes gir ingen rett til at flertallet skal tvinge en til noe, eksempelvis.

Dog er det en hake. En catch-22 for alle som tror at det å stille seg utenfor et slikt regelverk gir carte blanche for oppførsel. Idet man selv initierer vold blir en mulig motreaksjon ikke initiell bruk av vold eller tvang. Man kan dermed ikke påberope seg immunitet fra initiell bruk av vold, og kan derfor bli påvunget en reaksjon fra et regelverk selv om man ikke anerkjenner det.

Dette prinsippet er brukt i begrepet "estoppel" innen rettslig jargong. Kort forklart er det et prinsipp som eksluderer retten til å fremsette et rettslig krav som er inkonsistent med tidligere oppførsel eller påstander. Med andre ord, å påberope seg en rettighet til å ikke bli utsatt for vold blir nullet av at man tidligere har påvist at man ikke selv respekterer en slik rettighet. Dette er et svært viktig rettslig prinsipp som jeg har inntrykk av at er lite kjent utenfor jussen. De facto gir dette prinsippet et grunnlag for å reise krav om straff som ikke er definert av for eksempel statens arbitrære lovgivning. (Stat-isme, dagens regime, gir imidlertid staten en slik fullmakt utenfor begrepet estoppel, men det undergraver ikke prinsippets gyldighet, det beviser bare at staten ikke alltid ønsker å kunne underbygge logisk sine forordninger).

Er man ikke fornøyd med tingenes tilstand i et system basert på estoppel har man selvsagt fremdeles muligheten til å reise til, eller forsøke å skape, et konkurrerende samfunn der en definerer sine egne lover. Gjerne et piratsamfunn. Dog kan man ikke påberope seg immunitet fra å bli utsatt for represalier eller voldsbruk fra andre samfunn hvis en selv initierer vold eller maktbruk mot andre stater. Samfunn som ikke regulerer voldsbruk overfor andre samfunn overhodet er dermed fritt villt og må leve med det.

Da gjenstår selve definisjonen av voldsbruk. Og her faller anarkiets definisjoner gjennom totalt. Anarkiet misliker ulikhet så sterkt at en ikke aksepterer prinsippet om eiendomsrett (Proudhon eksempelvis). Å stjele eiendom fra andre er derfor ikke en utøvelse av vold, fordi eiendom ikke burde eksistere.

Men eiendom eksisterer selvsagt. Selv i de mest blodrøde kollektiver har man enkelte uskrevne regler om at man ikke akkurat stjeler hverandres underbukser - for å sette det på spissen. Og selv i slike kollektiver fordeler man arbeidsbyrden noenlunde rettferdig. Man blir ikke populær om man snylter på alle andre konstant. Om slike regler er skrevne, uskrevne, mykt eller hardt håndhevet er irrelevant.

Å stjele eiendom er imidlertid i høyeste grad voldsbruk. Å drepe noen med øks er ikke akseptert - og vil så absolutt defineres som voldsbruk av de aller fleste med noenlunde vett. Å ta fra noen klærne en kald vintersdag slik at vedkommende fryser i hel gir imidlertid samme resultat, selv om man ikke nødvendigvis utøver direkte fysisk vold mot personen. Å ta fra noen maten bokstavelig talt fra munnen er også voldsbruk. Og gir over tid samme resultat som øksebruken. Å sette noen i bur er å frarøve dem muligheten til å bruke omgivelsene til å skaffe livsnødvendigheter.

Med andre ord, mennesket er altså avhengig av å bruke omgivelsene omkring seg, og også å erverve seg fra disse omgivelsene personlig eiendom. Å stjele personlig eiendom fra et menneske er å utsette dette mennesket for voldsbruk. Akkurat som om man skulle stjele redet fra et fuglepar med det resultat at fugleungene fryser i hel.

Arbeidsinnsats må nemlig ha forutsigbare rammer, fordi ethvert individ vil måtte prioritere sin innsats i en verden med begrensede muligheter og ressurser slik at primære behov løses. Når rammeverket blir uforutsigbart på grunn av at kriminelle eller snyltere initierer voldsbruk eller tvang, må samfunnet eller individet søke beskyttelse for slik voldbruk. Og slik beskyttelse bør være basert på prinsippet om estoppel og at initiell bruk av vold og tvang er ulovlig. Dette gir det mest logiske og fornuftige samfunn.

Anarkistenes illusjon om at likhet er et mål i seg selv og Piratenes illusjon om at initiell voldsbruk mot eiendomsrett kan forsvares diskvalifiserer begge filosofier fra å kunne kalles logiske eller naturlige.

Og derfor er selvsagt Libertarianismen, som aksepterer retten til eiendom, den mest fornuftige løsning. Interessant nok vil også et libertariansk samfunn ikke ha problemer med å akseptere anarkistiske eller sosialistiske interne samfunn. Nok en grunn til å holde en knapp på libertarianisme som gir tre ønsker i ett. Det er faktisk mulig. Dog gir libertarianismen ingen garanti til slike andre samfunn, og tillater dem heller ikke å snylte på andres ressurser - bare sine egne.

Les mer.

Kulturdebatt

HenrikWL har på sin Tankebøtte invitert til en debatt om internett, kultur og spesiellt Cory Doctorows tanker omkring dette. Stikk gjerne innom der og delta.

Kompromissløse meninger kjører på litt halv maskin nå som jeg egentlig har ferie, men jeg deltar selvsagt i en slik interessant debatt, og det bør flere.

Ville du kjøpt denne t-skjorten for 1 kr? Hvis Kompromissløse meninger solgte den? God kvalitet fra samme produsent som TPB kjøper den fra...

Og i fall du synes dette er feil, hvorfor det?

Er det slik at også piratene hegner om sine interesser, akkurat som plateselskapene gjør det?

Billig strøm - null fossilt

De som tror geotermisk varme kan gi billig og forurensingsfri strøm uten utslipp og uten å måtte lete frem høye temperaturer i sinnsykt dype borehull kan få dette bekreftet her.

De som tror fremtiden ligger i fossilenergi kan gå i skammekroken nå.

:O)

Er Peter Sunde geni eller idiot?

Lytt til intervju her og her.

Hele konseptet ser ut til å være å sette penger inn i et fond der en har indirekte kontroll, og å pushe ansvaret for TPB på sikt over på brukerne fordi en oppfordrer til å kjøpe aksjer.

Genialt for "gutta". Ikke så genialt for brukerne, fordi et registrert AS nødvendigvis må forholde seg til loven, ellers så havner eierne (fortrinnsvis styre e.l.) lett på tiltalebenken, og i verste fall blir selskapet begjært konkurs og alle mister innskuddene. Imidlertid er hele eierskapet til nå basert på shady affærer som nettopp er et reelt ankepunkt mot kapitalistiske uærlige selskaper, og det kan jo spekuleres i om det er ren genial, men usann, propaganda som har fått så mange til å hylle et slikt opplegg på feil grunnlag.

Det viktige er å kjempe for fildelingsteknologien - hevdes det - selv om 99.9% av brukerne av TPB sannsynligvis trodde det viktigste var retten til å laste ned kopibeskyttet materiale. PR for fildelingsteknologi (som forsåvidt aldri har vært truet i seg selv) har "gutta" fått, spørsmålet er om pirater flest er enige med realiteten i det "virkelige" konseptet. Spørsmålet er også om man ikke nå posisjonerer seg i forhold til videre rettsaker og distanserer seg fra de reelle brukerene.

Mest sannsynlig er det at virkeligheten hverken er fullt ut det ene eller det andre. Hele konseptet ligger sannsynligvis opprinnelig i å (prøve) å tjene penger på en bevegelse. Dette er i så fall knapt noe nytt. Og så går ting litt over stokk og stein. Det er heller ikke noe nytt at slike prosjekter etter hvert lever sitt eget liv.

Et viktig spørsmål er om pirater flest er enige i at man kan lage sin egen musikk og film istedet for å snylte på de virkelige skaperkreftene. Og det store spørsmålet er fremdeles hvordan det skal hjelpe skapere av musikk, film, og kultur generellt at man laster ned deres materiale gratis - selv om man skulle bringe de store selskapene i kne.

Svaret på mitt initielle spørsmål er derfor: Sunde er et geni. Men et egoistisk geni. Og massene av pirater er - om ikke akkurat idioter - så ihvertfall rundlurte.

Spørsmålet er om de bryr seg, eller om deres interesse egentlig bare ligger på det smålige planet at de er vel fornøyde med å ha ervervet gratis materiale på ulovlig vis, og på den måten har fått utløsning for en rebelsk trang til å snyte andre.

En trang som - forutsigbart nok - førte til ubehag i det øyeblikk de selv følte at de ble snytt da TPB ble solgt.

Her finnes ingen høyverdig moralsk tanke eller filosofi. At man tidligere har klart å skape det inntrykket, er imidlertid genialt. Fullt på nivå med Goebbels og Stalins metodikk.

Piratene tapte

Til tross for store ord og en tilsynelatende kompromissløs holdning, har nå virkeligheten endelig gått opp for gutta bak Pirate Bay. De har kapitulert for Big Business, og viser med all tydelighet at deres snakk om uavhengighet og anarki* bare var tomprat.

Sannheten var selvsagt at de var inne i en nisje der de hadde fordeler av sitt opplegg så lenge det varte, men hoppet av så snart motstanden kom og egeninteressene ikke lenger ble dekket. Så mye for "vi skal aldri gi oss". Tomme ord. Som alltid så viser det seg at egeninteresser er Konge. Noen vil bare aldri innrømme dette så lenge de selv sitter med fordelene av fornektelse.

Aksjeselskapet Global Gaming Factory X kjøper The Pirate Bay, og virksomheten blir trolig i fremtiden legal. Peter Sundes forsikringer om at alt er ok og at overtakelsen er uproblematisk er politikk eller ren virkelighetsflukt. I virkeligheten er det snakk om ren overlevelsestaktikk for å unngå økonomisk konkurs. Salget dekker boten til TPB.

På twitter: "People hate me now for wanting to pause the 6 year free work we've been doing. Feels unfair."

Ja, slik er det - Pirater er nettopp Pirater. Forvent ingen takk. Når folk først vil ha alt gratis og er blitt vant med det, så kan det virke "unfair" for den som gjør alt arbeidet. Men dette er jo selve kjernen i piratvirksomheten. Problemet er at noen aldri vil innrømme det før det rammer en selv. Jobb gratis resten av livet du, Peter Sunde. Så kan du ihvertfall påstå å ha politisk integritet.

Men alle vet at ingen fildelere ønsker å jobbe gratis. De ønsker bare fruktene av andres arbeid.

*Merkelig nok skjult bak begreper som internettfrihet og ytringsfrihet. Nok et eksempel på at når nytalen slår til, så må man være på vakt. Tjuveri blir aldri ytringsfrihet.

Misforstått integrering

Norge har som kjent en meget broket historie i forbindelse med "fornorskifisering" av forskjellige minoriteter. Det har lenge vært et særnorskt mål at likheten er viktigere enn friheten. Tidligere har dette gått ut over blant annet samer og romanifolket. Utryddelse av disse kulturer stod engang på dagsorden til Det Norske Arbeiderpartiet.

Romanifolket var en av minoritetene som nazistene prøvde å utrydde i konsentrasjonsleire. Norske Romani mistet passet i Norge allerede i 1924, og da mange norske Romani prøvde å redde seg unna Nazistenes utryddelse, ble de nektet innreise i Norge. De fleste endte opp i gasskamrene. 1,5 millioner Romani ble drept av Nazistene. Norske NS planla et liknende holocaust i Norge, men krigen tok slutt før planen ble fullbyrdet.

Selv etter krigen fikk denne minoriteten føle flertallets vrede. Også i Norge. Kanskje spesiellt i Norge. For vi hadde jo vunnet krigen, og nasjonalismen blomstret som aldri før. Taterne, Romani, Samer - alle måtte bli en del av vår stolte norske kulturarv. Vi så også dengang på oss selv som ne plus ultra, verdens beste land og kultur.

Sitat Wikipedia: Den norske regjeringen handlet bevisst for å utslette romanifolkets og taternes egenart. Blant romanifolk og tatere ble blant annet kvinnene tvangssterilisert, og barn ble tatt fra foreldrene og plassert på institusjoner. Hele familier ble drevet til tvungen assimilasjon for å oppgi sitt språk, sin kultur og sin etniske egenart.

Dette medførte at det meste av folkene mistet sin identitet og ble oppløst i den etnisk norske majoritetsbefolkningen. Det finnes allikevel store slekter av Romanifolket og tatere som klarte å unngå myndighetenes tvangshandlinger. De har beholdt særegne former for kultur, språk og livsformer, og en del av romanifolket har fortsatt en bevisthet som en del av romanifolket som helhet med alle de utenlandske gruppene.

Dette er bare et av de mange skammens øyeblikk i flertallsdiktaturets og sosialismens historie.

Vår sosialistiske regjering har ennå ikke gitt opp denne fascinasjonen om total integrering. Nye planer legges for å skape den endelige monokultur. Som alltid skjules håpet om total integrering bak ord som "informasjon", "bistand", "dialog".

La oss vise storsinn og tro at Ap med denne nye runde integrering egentlig ønsker å rette opp i noe av den lidelse de tidligere har påført romanifolket. Men la oss samtidig - klok av skade - følge dette nye initiativet med argusøyne. Historisk er storsamfunnet - flertallsdiktaturet - den eneste vinneren av slike prosjekt.

Når går det opp for folk flest at også deres egen kultur er best beskyttet i et system der flertallets makt - samfunnets makt - er begrenset?

Politisk korrupsjon

Korrupsjonen finner alltid nye veier. Makt korrumperer, og det er dette med bukken og havresekken... I sak etter sak ser vi internasjonalt at korrupsjon, uærlighet og egoisme leder til kameraderi, snylting på felleskapets ressurser, og uhemmet bruk av frynsegoder, både lovlig og ulovlig.

Et frynsegode som tydeligvis den gode Bjarne Håkon Hanssen synes han har krav på er å kunne sikre venner god behandling i helsevesenet.

Jotakk - dette er folk vi kan stole på (Ironi). Og vi kan vel være trygge på at samfunnssystemene er godt tilrettelagt for vår elite (ikke ironi).

Hanssen bedyrer at han ikke - som helseminister - forsøkte å legge press på sykehuset da han ringte for å forsikre seg om at vennen fikk god behandling. I denne uttalelsen avsløres den totale mangel på forståelse for likhet og rettferdighet i samfunnet, og det utvises en meget grov uforstand. I tillegg ligger det selvsagt i denne handlingen en meget sterk mistillit til det offentlige helsevesen.

Forsåvidt er ingenting av dette uventet. Det er jo slik det tenkes over hele fjøla, det finnes ingen skiller mellom samfunn og elite i et system som i praksis legger all makt i hendene på et fåtall. Som sagt - makt korrumperer. Det skal sterk ryggrad til for å holde fingrene fra frynsegodefatet.

Tillegg: «Jeg må få slåss for alle de som er i min familie», sier Bjarne - og beviser med dette en gang for alle at samrøret mellom personlig liv og oppgaven som representant for et demokratisk parlamentarisk system er total. Ikke uventet, for slik fungerer oligarkiet Norge i praksis, og slik har det fungert i lang tid.

Og det finnes ingen på Stortinget som har baller nok til å la moralen stå over hensynet til egen maktposisjon. Så BHH sitter trygt nok. Politikeradelen har skapt et fullkomment "Stealth" føydalsamfunn.

Les forøvrig mer om Ap's absolutte maktarroganse.

Tillegg 2: Inge Ryen avslører at han ikke fatter problemstillingen ved sin sutring. Tydeligvis er han for at denne politiske korrupsjonen bør holdes unna offentligheten. Det er jo forsåvidt en ønskedrøm for eliten at de ikke skal kunne stilles til rette for sine handlinger. Nok et bevis på at tankegangen ligger på nivå av maktelite, og ikke representantskap. Skammelig - men slik har altså ukulturen utviklet seg. Føydalsamfunnet er tilbake.

Geotermisk energi - et prospekt

Følgende forslag til et geotermisk varmeanlegg for strømproduksjon ble sendt meg av en engasjert og teknisk orientert samfunnsborger som i likhet med mange andre stiller spørsmål ved hvorfor slik teknologi ikke blir tatt i bruk.

Tatt i betraktning av at fossilenergi både forurenser, slipper ut klimagasser og har meget store utvinningskostnader, burde geotermisk energi så absolutt bli et av de store satsingsområdene i nær fremtid.

Prospektet gir et forslag til en teknisk løsning som for meg synes både teknisk gjennomførbart og økonomisk forsvarlig. I tillegg til å løse spørsmålet om klimautslipp vil teknologien også løse problemet med Peak Oil og på sikt sikre energiforsyningen på en reell bærekraftig måte. Spørsmålet er om vi våger/ønsker å ta skrittet bort fra oljealderen?

Geotermisk energi er så absolutt en reell mulighet, og blir fokusert på blant annet ved Norsk senter for djup geotermisk energi i Bergen. Senteret er uheldigvis ikke tatt med som et av de nasjonale forskningsentrene for miljøvennlig energi (FME). En problemstilling er at teknologien ikke er med i Strategiplanen Energi 21. Er det fordi myndigheter og energibransjen ikke ønsker konkurranse? Eller er det fordi kunnskapene er mangelfulle?

Forslaget er lagt ut som borgerkronikk her, og jeg oppfordrer alle mine lesere til å kommentere der (også) for å holde saken varm.

***

FORSLAG TIL ET MODERNE GEOTERMISK KRAFTANLEGG FOR STRØMPRODUKSJON.

Forslaget er basert på norskutviklet oljeboringsteknologi anvendt i fast og tett fjell, og hele vannets underjordiske løp er boret ut. Det er kjent at man har klart å bore et 11 km. dypt borehull i søk efter olje, og man forutsetter at denne borelengden kan oppnåes og benyttes om nødvendig også i denne sammenheng.
Det regnes vanligvis med at jordtemperaturen kan øke med minst 20 til 25 grader pr. km. nedover i jordskorpen, men dette må utprøves på det enkelte sted.
Borediameter er forutsatt å være 30 tommer, d.v.s. tilnærmet 76,1 cm. Denne dimensjon kan anvendes i dag.
For et moderne geotermisk kraftanlegg trengs i prinsippet et hull som man pumper vann ned i (kan kalles hull A1) og et hull som det samme vannet kommer opp av. (Kan kalles hull B) Vannet vil da være varmt. Forbindelsen mellom hullene skjer ved at når hullene er dype nok svinges borehullene mot hverandre og møtes. Vannet som har pasert ''tunnelen'' er varmet opp av jordvarmen, og dette vannet varmer opp et flytende medium med lavt kokepunkt. (Dette kalles ''Binary Cycle'') Dampen fra nevnte medium (M) vil drive turbiner som igjen driver generatorer som produserer strøm.

For å oppnå størst mulig ytelse av et geotermisk anlegg i Norge, bør man sørge for ved isolasjonstiltak å tape minst mulig varme i varmt returvann. I nedstrømshullet (hull A1) brukes plastrør med utvendig diameter 66 cm med ca. 5 cm.tykk utvendig isolasjonsskum (med tette porer) nedover i jorden inntil jordvarmen er oppe i 90 grader C. Da temperaturen i returvannet er under 100 grader C., står man her friere til å velge rørmateriale. Spesielt for oppstrømshullet B, er det viktig å ikke få stort varmetap. For hull B, også med utv. rørdiameter 66 cm., kan det være hensiktsmessig å bruke rør laget av glassfibertråd og polyester. Dette røret bør gå fra overflaten og nedover til temperaturen i fjellet er 150 grader C.
Returvannet vil ved slutten av røret i hull A1 ha en temperatur på ca. 83 grader C., hvilket betyr at vannet ikke trenger tilføres veldige energimengder før vannet igjen har ønsket temperatur.

Pkt. 1. TEKNISKE HOVEDTREKK AV ANLEGGET.
Anlegget bygges ut i 2 trinn, som ferdig vil gi 1 nedstrømshull på hver side av oppstrømshullet B. Altså i alt 3 hull som står på linje. Trinn 1 forutsetter et nedstrømshull (A1)og et oppstrømshull. (B) Vannet i oppstrømshullet B vil ved trinn 2 få vann både fra A1 og A2 og følgelig vil vannet der få dobbelt så stor hastighet som hastigheten i nedstrømshullet. Dette sparer endel varmetap i hull B.

TRINN 1.
Man kan bygge trinn 1 først og drifte dette og høste erfaringer. Man starter med å bore oppstrømshullet B. Det bores så dypt at dypeste punkt i ''tunnelen'' vil ha en temperatur på ca. 200 grader C. Man forutsetter teoretisk å bore 8 km rett ned. Derefter forutsettes det at hullet svinges senest mulig mot det første nedstrømshullet A1 der dette senere kommer, og skal møte dette 1,4 km. dypere og 2,5 km. lenger til siden for en tenkt forlenget loddrett linje av B. ( På overflaten er det 3 km. mellom hull A1 og hull B.)
Når dette er gjort, forutsettes det at man trekker boret tilbake til 8 km. under overflaten og borer et svingende hull tilsvarende det man gjorde mot A1, men bare 180 grader forskjøvet. Den siste boringen forutsettes avsluttet 1,4 km. dypere og 2,5 km fra hull B. (Som for A1) Dette siste gjøres for å kunne muliggjøre bygging av den andre ,, tunnelen'' (A2) til trinn 2.

Hull A1 bores noe skrått sideveis, men i rett linje. Hullet vil, ved 7 km. dyp, treffe et punkt som vil ligge 4,7 km. vekk fra hull B. Punktet kan kalles a. Herfra skjer boringen loddrett nedover sålangt som mulig inntil den svinges mot møtepunktet med B. Når trinn 2 bygges, vil det andre nedstrømshullet A2 få den samme skråboring, men det vil være motsatt rettet av boringen i hull A1.
Hull A1 og B forutsettes å møtes i en dybde av 9,4 km. under bakkenivået. Det er vesentlig at temperaturen i fjellgrunnen der bør være høyest mulig, dog begrenset oppad til vel 200 grader C.
- 2 -
Laveste temperatur bør ikke underskride 150 grader C. (Når anleggets trinn 2 bygges, kan det nye nedstrømshullet kalles A2. A1 og A2 vil på bakkenivå ha en innbyrdes avstand på 6 km. Begge tunnelene er helt like og kan sees på som speilvendt rundt oppstrømshullet B. Hver ,,tunnel'' må ha sin egen sirkulasjonspumpe.som her kalles P1 og P2.)

Man bestreber seg som nevnt på å bore så dypt at dypeste punkt i ''tunnelen'' får en temperatur på vel ca. 200 grader C. Boredybder etc. må tilpasses de lokale temperaturforhold, som kan variere.
Er det vanskelig å oppnå så høye temperaturer som ønsket, beholdes boreskjema som forutsatt, men man prøver å bore noe dypere.
Dersom det viser seg at man kan oppnå ønsket temperatur ved en grunnere boring, kan avstanden mellom a og hull B også økes litt og avstanden mellom A1 og B på overflaten reduseres noe.

Vann pumpes (av pumpe betegnet P1) så ned i det ene hullet (A1) og dette kommer opp i det andre hullet (B) som varmt vann/damp. Dette ledes skrått inn i et velisolert , sirkelrundt varmtvannsbaseng.nær bunnen. Varmebasenget bør ha en driftstemperatur på mellom 88 og 98 grader C.. Optimal driftstemperatur vil være 98 grader C, og man bestreber seg på å ha denne temperatur. Varmtvannet varmer opp n-Perfluorpentane (C5F12) som er et varmemedium
( M ) som paserer i et rørsystem i basenget, og det benyttes pumpe(er) for å sirkulere M. Væsken vil fordampe i nevnte rørsystem og drive en eller flere turbiner med generator(er) som produserer strøm. Væsken (M) vil befinne seg i et sluttet kretsløp som hindrer utslipp. Efter at gassen fra varmemediumet har passert turbinen(e), kjøles den ned med vann til den igjen blir flytende, og tilbakeføres med ønsket temperatur (ca. 20 grader under kokepunktet) til sin lagringstank. Denne har rør for ved litt overtrykk, å få damp fra M ned i væsken igjen, samt sikkerhetsventiler.
Kjølevannet fra nedkjølingen av nevnte gass vil bli varmt, og kan brukes til å holde temperaturen i lagertanken for M på ønsket temperatur. Nevnte kjølevann kan også forvarme varmemediumet M efter at det har passert innsprøytingspumpen for M og før det varmes opp ytterligere i varmtvannsbasenget.

Pkt. 2. PUMPEN (P1) ER INSTALLERT VED ET VARMTVANNSBASSENG NÆR HULL B.
Det varme returvannet pumpes herfra tilbake til hull A1 og ned i dette. For å få mest mulig effekt
ut av jordvarmen, bør ledningsnettet og basenget som nevnt isoleres veldig godt mot varmetap.

Pkt. 3. BOREHULLET MÅ TETTES MOT EVENTUELLE BETYDELIGE LEKASJER.
En mulig måte å tette slike lekasjer på, er beskrevet under efterfølgende pkt.ak.
Før man gjør rørinstallasjoner i hull A1 og B, må hele borehullet (tunnelen) undersøkes for å fastslå at det ikke vil oppstå nevneverdige vannlekasjer. Finnes slike lekasjer, må de tettes før rørinstallasjoner gjøres.

Pkt. 4. HOVEDTREKK FOR DRIFTEN AV ANLEGGET.
Pumpe (P1) ved varmtvannsbasenget kan kjøres med trinnløs, variabel hastighet.
Temperaturen i varmtvannsbasenget bestemmer pumpens turtall. Pumpen vil normalt arbeide med vann med temperaturer mellom 88-98 grader C. Ved lavt turtall vil pumpen pumpe lite varmt vann/damp inn i basenget, og energitilførselen blir følgelig liten.
Ved høyt turtall på pumpen, pumpes mye vann/damp inn i varmtvannsbasenget, og dette tilføres meget varme. Ved drift skal pumpen ikke startes og stoppes, men ha en forsiktig endring i turtallet ved ønsket temperaturendring.
Varmtvannsbasenget er et stort og velisolert rundt baseng. Vannnivået i basenget reguleres og opprettholdes av flyteflottør med elektriske kontakter som styrer pumper for inn- og utpumping av vann.
Det er isolert lokk eller tak over basenget, slik at vanndamp heller ikke unslipper. Vanndampen ledes tilbake ned i vannet når det blir et lite overtrykk, ved at et rør fører dampen ned i vannet.
- 3 -
Dampen kan også pumpes ned i vannet. Sikkerhetsventiler mot betydelig overtrykk må også finnes.

Vannledningen fra pumpen P1 til toppen av hull A1, graves ned til frostfri dybde, og isoleres godt.

Pkt. 5. INNTEKTENE FRA ET GEOTERMISK KRAFTANLEGG.
Metoden med å la varmt vann varme opp en væske med lavt kokepunkt slik at damp fra denne væsken kan drive turbin(er) med generator(er) som produserer strøm, kalles som før nevnt ,, Binary Cycle''. Dette er kjent teknikk også fra Tyskland, der et geotermisk kraftanlegg er
bygget i Neustadt-Glewe. Anlegget som er relativt lite, er beskrevet i GHC BULLETIN, june 2005.
Se også http://www.uofaweb.ualberta.ca/utilities/nav01.cfm?nav01=23823
Anlegget produserer både strøm og varmer opp vann til fjernvarme. Avstanden mellom borehullene for vann ned og opp er 1780 meter.
Det synes å fremgå fra brosjyre om det tyske verket at 110 kubikkmeter vann som holder 98 grader C. hver time der pumpes opp fra grunnen.

NOEN BEREGNINGER ETC.
(Energitap i pumper etc. taes ikke med her, da disse tap bare utgjør noen få prosent av produsert energi.)
Basis: 1Watt time = 0,860 kcal
1 kcal = 1,16 Watt time
Å varme opp 1 kg vann 1 grad krever 1 kcal
Å varme opp 1000 kg vann 1 grad krever 1000 kcal.

Å varme opp 1 kubikkmeter 90 grader krever 90000 kcal.
Dette er 1,16 Watt timer x 90000=104,4 kWh.
For å varme opp 110 kubikkmeter vann 90 grader trengs 104,4 kWh x 110= 11484 kWh. som skaffes fra geotermisk varme. Å varme opp 1m3 10 grader, krever 11,6 kWh.

Dersom avstanden mellom borehullene ble ca. 3 ganger lengre i det tyske anlegget, så kunne 3 ganger mer vann varmes opp til 98 grader C. Dersom varmen i grunnen også hadde holdt 1,7 ganger høyere temperatur enn i det tyske anlegget, kunne man forvente at energimengden fra grunnen ville bli 3 x 1,7= 5,1 ganger større. Dette hadde betydd 110 kubikkmeter x 3 x 1.7 = 561 m3/h med grunnvann som holdt 98 grader C.
Dette ville gitt en total energiproduksjon på 11484 kWh x 5,1= 58568 kWh
Til fradrag kommer 5% varmetap i rørledninger. Det utgjør 2928 kWh
Dette gir nto. energi til oppvarming av M 55640 kWh
Følgende kvanta vann kan oppvarmes 10 grader som er oppvarmingstapet: 55640:11,6= 4796 m3

Da jeg ikke kjenner de tekniske data for n-Perfluorpentane, har jeg benyttet den nærliggende væske alkohol i steden i beregningene.

For å kunne sammenligne forholdene mellom vann og alkohol som varmemedium M, ser man først på energien man kan få til dersom vann var varmemediumet M. Vanndampen måtte da ikke slippes ut, men være i en sluttet krets der dampen går tilbake efter nedkjøling til lagertank med eks. 80 grader C.
Energi for å varme opp og fordampe 1 m3 vann igjen ville være:
Gjenoppvarming av vannet med 20 grader krever 1000 kcal x 20= 20000 kcal
Fordampingsvarme: 539,1 kcal x 1000= 539100 kcal
I alt 559100 kcal
Dette tilsvarer 1,16 Wh x 559100= 648556 Wh= 648,556 kWh

- 4 -
Energi for å varme opp og fordampe 1000 kg alkohol igjen ville være:
Gjennoppvarming av alkoholen med 20 grader krever 0,58 cal.x20x1000 = 11600 kcal
Fordampingsvarme: 216,4 kcal x 1000= 216400 kcal
I alt 228000 kcal
Dette tilsvarer 1,16 Wh x 228000= 264480 Wh = 264,48 kWh
Oppvarming av 1 kubikkmeter vann og fordamping av dette krever 648,556 kWh, mens tilsvarende for alkoholen krever 264,48 kWh. Det brukes ca. 648,556 kWh: 264,48= 2,45 ganger mer energi til å fordampe vann enn alkohol.
Alkohol som kan fordampes pr. time er: oppvarmingsenergi 55640 kWh: 264,48= 210,375 tonn.

Brukte man oppvarmingsenergien 55640 kWh til å varme opp og fordampe vann og lot dampen drive en turbin og generator med virkningsgrad 50%, ville produsert strømmengde være
27820 kWh. Ved kontinuerlig årsproduksjon ville produsert mengde strøm bli
27820 kWh x 24 x 365= 243703200 kWh ( Ved utbyggingstrin 1 )
Dersom alkohol var blitt brukt som medium M, ville den kontinuerlig årsproduksjonen blitt
2,45 ganger større grunnet 2,45 ganger større fordampingsmengde paserer turbinen. Det ville gitt 243703200 kWh x 2,45= 597072840 kWh. ( Utbyggingstrinn 1 )

Ved en strømpris ut på kr. 0,38 pr. kWh ville dette gitt i bto. årlig inntekt 597 milioner kr. (Trinn 1)
Når trinn 2 også blir ferdig, vil inntekten fordobles d.v.s. bli 1194 milioner kr.
Ved strømpris kr. 0,19 pr. kWh ville årsinntekten ved trinn 2 være 597 milioner kr.

På få år burde borekostnadene kunne være betalt, og meget billig strøm kunne da produseres.

Dersom varmen i grunnen efter eksempelvis 30 år's drift skulle bli betydelig nedkjølt, kunne man bare bore og utføre 2 nye ,,tunneler'' i jorden lik de som er beskrevet tidligere. De nye ,,tunnelene'' bør være 90 grader forskjøvet i forhold til de gamle. Dersom det bores nytt oppstrømshull B, bør dette være i nærheten av det gamle B hullet. Det første oppstrømshullet B kan også brukes dersom man utfører boringer nederst i hullet som muliggjør dette når hullet bores første gang.
Med noen 10 år's intervaller kunne man så veksle mellom å bruke de eldste eller de nyeste ,,tunnelene.'' Dette ville sikre at man alltid hadde meget varme tilgjengelig.

Pkt. ak. BESKRIVELSE AV NOEN DETALJER.
Når boringen av hullene A1 og B er ferdige, må man undersøke at ,,tunnelen'' er tett. Dette gjøres i første omgang ved å ta opp film av ,, tunnelen'' i hele dens lengde der det hele tiden er helt klart hvor i ,,tunnelen'' kameraet er. Eventuelle tettingsarbeider må gjøres ferdige før rørinstallasjoner i hull A1 og B skjer.
En lekasje i ,,tunnelens'' varmesone kan tettes ved å plassere et korosjonsbestandig rør av rustfritt stål eller aluminium over lekasje stedet, og tette med varmebestandig betong ved begge rørendene.
Dette kan skje ved 2 vaiertrekk som går gjennom hele ,,tunnelen''. Det ene vaiertrekket (D) kan manøvrere røret, og det andre vaiertrekket (E) kan manøvrere en anordning som er inne i røret. Begge vaierene D og begge vaierene E er festet i toppen av hullene A og B, slik at røret og anordningen kan trekkes frem og tilbake i varmesonen. Anordningen inne i røret, har 3 runde stålkuler med nesten samme diameter som røret har innvendig. Stålkulene er forbundet til hverandre med ca. 1 m. lange vaiere. På hver side av den midtre stålkulen er mellomrommet fylt med flytende betong. Anordningen er festet til vaierene E i hver ende.
Når røret er plassert over lekasjen, holdes røret fast av de 2 vaierene D, som er festet til hver ende av røret og ved toppen av hullene A og B. Derpå trekkes anordningen inne i røret til en side så langt ut av røret at den midtre kulen kommer halveis ut av røret med endel varmebestandig betong. Derpå gjentaes det samme til den andre siden. Dette bør gjentaes raskt noen ganger slik at betongen kliner seg mot rørkantene og tetter.
- 5 -
Derpå trekkes anordningen opp av ,,tunnelen''.
Når røret er godt festet i betongen, nappes vaierene D løs fra røret. Vaierene som er festet til rørendene er korte slynger med mindre tversnitt end vaierene D.

Jeg er ikke kommersielt interessert i opplegget på noen måte, og alle ideer kan fritt anvendes. Et firma som heter Turoteknikk AS (tlf. 67806300) kan levere store pumper med kapasitet opp til 5000 kubikkmeter pr. time, og kan gi råd om kapasiteter og rørdimensjoner.
En ledende oljeboringsingeniør har bekreftet at boring som beskrevet ovenfor, lar seg gjennomføre.

Det synes fornuftig at hver av pumpene P1 og P2 har en kapasitet på minst 5000 kubikkmeter vann pr. time. Ved en utvendig rørdiameter på 66 cm, vil vannet ha en hastighet på ca. 4 meter pr. sekund i røret A1. Vannets vandringstid i en 6000 m. lang varmesone, ville være ca. 25 minutter. Dette er rikelig tid for oppvarmingen. Borets diameter bør være 30 tommer grunnet ugjevne tunnelvegger, samt for å gi plass til skumisolasjonen utenpå rørene. Pumpeleverandør kan gi råd om rørdimensjoner.
Ved å satse på en pumpe med minst kapasitet 5000 kubikkmeter pr. time, vil man få et anlegg med stor fleksibilitet og også stor kapasitet. Stor produksjonskapasitet er gunstig økonomisk.

Dersom en husstand i snitt bruker 20000 kWh pr. år, vil forslagets totalproduksjon pr. år når utbyggingstrinn 2 også er koblet inn, kunne gi meget rimelig strøm til anslagsvis 59700 husstander, og det er ganske meget. Den produserte strøm vil bli langt billigere end strøm levert fra olje-, gass-
eller kullfyrte kraftverk. Det samme gjelder strøm fra vindmøller med dagens priser, og man er heller ikke avhengig av vær og vind.

Det foreslåtte kraftverk vil i tillegg benytte kraft fra jordens overskuddsvarme som man nu generelt prøver å redusere, og man sparer kloden for unødvendig forurensing.
Et geotermisk kraftverk behøver heller ikke å skjemme landskapet, og flere fosser trengs ikke utbygges til kraftformål.

Med dagens behov for ren energi burde man snarest bygge et pilotanlegg som foreslått enten i Norge eller et annet sted. I Mellom-Europa finnes steder der man ikke behøver bore veldig dypt efter nok jordvarme, og i Tyskland gies det også betydelig økonomisk støtte til produksjon av ren energi.

Jeg ønsker ikke navnet mitt publisert.
Den 16.06.2009.. Askermann