Bru over Gandsfjorden

Fylkesmannen mener bru over Gandsfjorden vil svekke kollektivtransporten i området.

Med dette kommer den typisk norske mentalitet frem - la oss for all del ikke gjøre noe effektivt - la oss heller stikke kjepper i hjulene på samfunnsmaskineriet. For det er viktigere å kontrollere folks adferd enn å slippe fornuften til.

"Fylkesmannen viser i sitt vedtak til at det i KVU-en blir konkludert med at ytterligere veikapasitet vil svekke muligheten til å nå målet om en utbygging i Sandnes øst med høy kollektivdekning"

Dette er jo det reneste vås. Riktignok kan ingen bybane gå over en slik planlagt bru, men vesentlig bedre bussforbindelse kan jo oppnås med god tidsbesparelse mot Forus og Stavanger.

Og her ligger kjernen i den norske mislykkede kollektivsatsingen. Vi prøver så godt vi kan å lage ineffektive måter å koble de ulike sentra sammen på. Folk bor et sted, men jobber et annet. Bedre byplanlegging og veiplanlegging kunne redusert den nødvendige reisetiden både i distanse og tid. Istedet for å operere med skikkelig kvalitet på kollektivtransporten, skjæres det ned til beinet både med kapasitet og avganger. Dessuten er prisene meget høye sammenliknet med de områder i verden som får kollektivtransport til.

Lokalt her i Strand betaler jeg mer for å kjøre buss inn til kommunesenteret enn for å kjøre bil. Siden bruk av bil også er tidsbesparende og det er enklere å få med seg varer, er valget i praksis ikke-eksisterende. Kun de som ikke HAR bil, kjører buss. Situasjonen er noe mer komplisert i Stavanger/Sandnes regionen, men min personlige erfaring med buss her er at de generellt er overfyllte, ukomfortable, med komplisert rutenett, og dyre.

Mitt inntrykk fra blant annet USA var at der var kollektivtransport faktisk dimensjonert etter forholdene, og relativt billig. Da behøves ikke tvang for å få folk til å bruke kollektivtransport. I USA reklamerer man med at reisende kan lese sin Kindle, bruke sin reisetid til å arbeide eller slappe av. Prøv det på en morgenbuss i Stavanger!

Toget i Norge - det gidder jeg knapt kommentere. En gang likte jeg å ta tog. Idag er det så frustrerende at jeg heller kjører bil i time etter time for å unngå nettopp dette monsteret av en statsbane - det er ihvertfall mer miljøvennlig enn å fly. Vi snakker om hurtigtog og bybaner, men klarer ikke engang å drive tog på et nivå som er i nærheten av fornuftig. Dyrt er det også.

Nei, Norge styres enten av lynende intelligente mennesker som lurer alle trill rundt fordi de egentlig VIL at folk skal kjøre bil i de fleste sammenhenger (slik at avgiftskronene kommer inn?), subsidiært styres Norge av absolutt inkompetente fjols.

Kanskje er sannheten noe midt imellom? Norge er uansett et paradis for den rikeste delen av befolkningen, som kan kjøre sine dyre biler i komfort og luksus, mens resten enten bruker et samferdselssystem som ikke fungerer, eller humper avgårde i sine eldgamle doninger langt utgått på dato i mer siviliserte land.

I mellomtiden planlegger planleggerne altså. Bru eller ikke bru? Bedre å beholde ineffektiviteten og helst sette opp noen flere bommer, slik at kontrollen med pengestrømmen bevares. Det er viktigere enn å planlegge et velfungerende samfunn.

Avgifts-galskap

Det diskuteres om det skal innføres høyere avgift på usunn mat, og spesiellt på sukker.

Nå er det jo slik at hadde alle problemer løst seg ved avgifter, ville vel ingen problemer eksistert lengre ... Istedet ser vi at avgiftsbelagte problemer fortsetter å være problemer uansett.

Men avgifter er både lettvinte og gir klingende mynt i statens allerede overfyllte skattkister - så da så. Sannheten er vel at pengesystemet nok en gang er i ferd med å gå i stå - og da må mer penger inndras. Pokker heller, tenker nok politikere - det går mest ut over de økonomisk svake - men det driter vi jo i.

Interessant nok er sukkerforbruket fakisk gått ned de siste ti årene (i likhet med el-forbruket) - men det kan ikke politikerne fortelle oss, for da slutter vi visst med å oppføre oss "bra" (definert av flertallsdiktaturets voktere).

Interessant nok er sukkerforbruket gått mest ned fordi kunstige søtningsmidler frivillig er tatt i bruk av bransjen. Selv om slikt sukker faktisk er like høyt avgiftsbelagt som vanlig sukker! Noe som ikke bare slår hull i selve hypotesen om avgifter som løsning, men som også avslører at myndighetene først og fremst er ute etter mere penger. Og stadig økende regressive skatter viser i tillegg at de driter i de fattigste.

Provenynøytralitet er grunnlaget for all norsk politikk - rent bortsett fra at det totale skattetrykket de facto øker år for år.

Et ikke rent lite poeng er at statens tydeligvis ennå har interesser i Tine og stadig skal ha oss til å spise mer meieriprodukter. For eksempel yoghurt. Disse er som regel tilsatt vanlig hvitt sukker i store mengder. Helt avgiftsfritt. For staten driver i forskjellsbehandlingsbransjen, og det skal lønne seg å ha gode kontakter med makta.

Avgift på politikere kan muligens forbedre situasjonen. Dog må den være meget høy, siden standarden per idag tydeligvis er meget lav. For den som ikke har tro på avgifter - og altså lever i virkelighetens verden - kan IQ-test muligens være et alternativ.

Det verste er imidlertid det totale knefall for formynderstaten - og selve tanken som gjennomsyrer Løvebakken - at vi skal styres som kveg (eller var det sauer?) etter flertallsdiktaturets luner. Denne holdning gjennomsyrer nå den norske folkesjel så totalt at det er rart vi ikke alle er underlagt overformynderiet direkte.

Må leses!

Life and the Geometry of the Environment

Penger og makt - del IV

Mye av kritikken mot IMF, globalisering og frihandel har blitt forsøkt avfeid som uforstandig marxistisk tøys. Tony Blair kalte demonstranter imot IMF "Riff-Raff".

Problemet er, som vi har belyst tidligere, at det er valuta-mafiaen som bedriver det virkelige skitne spillet. Et spill som kontinuerlig beriker de få på bekostning av de mange. Kan internasjonal handel handel være fair under slike vilkår?

Svaret er selvsagt nei. Og det er ikke bare "marxistiske tøysekopper" som mener det.

Joseph Eugene Stiglitz, avslørte for eksempel mye av det skitne spillet i boken Globalization and Its Discontents (2002).

Hovedsaklig hevder Stiglitz at det i en global handel alltid eksisterer stor asymmetri i tilgjengelig informasjon, og at utviklingsland alltid taper denne kampen.

Jeg vil legge til at asymmetrien går meget lenger. Det dreier seg i virkeligheten om forskjeller i kjøpekraft, valutaverdi, politisk og militær makt - og selvsagt også informasjon. Markeder er aldri symmetriske.

Nobelprisvinner, tidligere Chief Economist i verdensbanken og professor i økonomi, Stiglitz, gir denne analysen:

Whenever there are “externalities”—where the actions of an individual have impacts on others for which they do not pay or for which they are not compensated—markets will not work well. But recent research has shown that these externalities are pervasive, whenever there is imperfect information or imperfect risk markets—that is always.

The real debate today is about finding the right balance between the market and government. Both are needed. They can each complement each other. This balance will differ from time to time and place to place.

Normalt er dette fortolket som om Stiglitz anerkjenner sosialisme. Og det er mer eller mindre korrekt. Men det handler ikke om sosialisme, det handler om å kontrollere eget marked etter egne regler - etter egoistiske regler. For ethvert samfunn som ikke makter å sette opp egne kriterier for hvordan det skal oppnå ønsket utvikling, vil være i drift på tilfeldighetens sjø.

Det vil si "tilfeldigheter" finnes egentlig ikke, fordi det alltid finnes haier som utnytter enhver svakhet. I et system som gir disse haiene alle kortene, kan ikke virkelig utvikling skje og demokratisk kontroll er en illusjon.

Å kontrollere markedene lokalt er ikke sosialistisk. Det er i høyeste grad å anerkjenne den rett som ethvert samfunn har til å beskytte seg selv. For markedet er absolutt ikke rettferdig eller moralsk korrekt i utgangspunktet. Vestlige land subsidierer egne kapitalforetak vesentlig ved sin pengepolitikk. USA bedriver i disse dager eksempelvis en utstrakt "produksjon" av nye penger for å kompensere for kollapset i fraksjonsbanksystemet. "Kvantitative lettelser" er et kodeord for at når rentenivået er i null og systemet ennå ikke fungerer, så må nye penger trykkes for å holde sirkulasjonen igang. Det er et ran av alle amerikanere. Bortsett fra kapitalmiljøene som får lov til å bruke disse gratis pengene!

Dette gir amerikanske selskaper en ekstra god mulighet til å pøse disse papirpengene over i verdensmarkedet. Disse pengene - som alltid er tilfelle i fraksjonsbanksystemet - representerer ikke virkelige verdier overhodet. Hvorfor noen skulle bli tvunget til å akseptere dem av internasjonale institusjoner er usikkert. Rent bortsett fra at det selvsagt representerer nok et ledd i pengemafiaens kontroll over alt og alle.

Men slike penger eksisterer ikke bare i krisetider. Det er slike penger vi alltid har, og deres verdi forringes hvert eneste år i en evig nyskaping av papirpenger. Og land som eksempelvis USA har økonomisk tyngde nok til å kjøre opp gigantiske underskudd for å leve over evne.

Frie markeder? Fri konkurranse? Ikke engang i nærheten.

Et virkelig libertariansk og fri-kapitalistisk syn i et slikt system er selvsagt at hvert samfunn må kunne begrense innflytelsen av slike effekter. I praksis ved bruk av toll eller andre begrensninger. Slik vesten gjorde under sin økonomiske vekst.

Mange vil hevde at utviklingsland må få selge sine produkter for å bedre sin økonomi. Det er det ingenting i veien for. Rent bortsett fra at en intelligent analyse vil avsløre at å åpne opp alle markeder fritt i dagens situasjon er å åpne dem opp for utnyttelse. Utviklingsland selger arbeids- eller råvareintensive produkter i bytte mot dårlige penger. Virkelige verdier mot fantasiverdier. Handelsbalansen vil alltid gå i minus for de fattige og poenget er en evig overførsel av verdier til de allerede rike land.

IMF er pådriver for en økonomisk krig mot utviklingsland.

Energi, vann og andre statlige foretak selges billig til utenlandske foretak. Dette foregår slik at de ansvarlige politikere som regel får store inntekter fra lovlig eller ulovlig smøring. En fratas kontroll over infrastruktur. Korrupsjon skapes og forsterkes.

Spørsmål: Ville for eksempel USA akseptere om eksempelvis Kina kjøpte opp all amerikansk infrastruktur og skapte monopoltilstander?

"Billige" papir-penger kjøper opp eiendom og spekulerer i valutaen. En liten nasjons valutareserver kan tømmes i løpet av dager ved den såkalte "hot money" sykelen. Dette er lovlig og organisert ran.

Spørsmål: Hvorfor kritiserer USA Kina for meget svake effekter av denne taktikken basert på ren handel, ikke spekulasjon?

Markedspris (giret av de rike landenes kjøpekraft) på matvarer, vann og energi innføres, noe som garantert går mest ut over de fattigste, men som også "kompenserer" for eventuelle økonomiske gevinster utviklingsland får ved "frihandel". Fattige land har ingen fordel av å konkurrere på interne markeder med rike land.

"Frihandelen" er ikke fri. Svake land trues eller lures til å åpne sine markeder, mens de rike landene stort sett ennå beholder tollbarrierer etter eget forgodbefinnende. Alt støttet og godkjent av verdensbanken.

Markedene er rigget. Og slik vil det alltid være. Det logiske er derfor for ethvert samfunn å kynisk evaluere sin markedsstrategi slik at en handler bare der det er bedømt å være lønnsomt. Alt annet er å overføre kontrollen til organisert kriminalitet.

Senator James Traficant (D) leverte følgende anklage mot Federal Reserve (som eier 51% av verdensbanken/IMF) i Senatet i 1993:

"Federal Reserve Notes (FRNs) are unsigned checks written on a closed account. FRNs are an inflatable paper system designed to create debt through inflation (devaluation of currency). When ever there is an increase of the supply of a money substitute in the economy without a corresponding increase in the gold and silver backing, inflation occurs. . . . The Federal Reserve Bank who controls the supply and movement of FRNs has everybody fooled. They have access to an unlimited supply of FRNs, paying only for the printing costs of what they need. The receivers of the United States Bankruptcy are the International Bankers, via the United Nations, the World Bank and the International Monetary Fund. . . . This is an undeclared economic war, bankruptcy, and economic slavery of the most corrupt order!"

James Traficant fikk sin politiske karriere ødelagt da det ble avslørt at han hadde levert feilaktige selvangivelser, og mottatt bestikkelser. Han ble dømt for korrupsjon. Selv hevder han at det hele skyldes en vendetta mot ham som person.

De virkelige kriminelle går imidlertid alltid fri. Og den virkelige kriminaliteten er knyttet til den påtvungne handel med virkelige verdier, virkelig arbeid og produkter - byttet mot fantasipenger.

Frie markeder i et slikt system krever at alle kan trykke sine egne penger uten begrensning. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det ikke vil være mulig. Eller at de få som faktisk får lov til det, sitter med en utilbørlig fordel.

Tillegg:

De som tror frihandel kan kompensere for lokal produksjon av mat tar meget grundig feil. Frihandelsreglene fungerer bare når de med makt ønsker de skal fungere. Med andre ord, når de har fordeler av det.

Hvordan IMF/Fed/Rotschild ønsker å utvikle verdenshandelen nå når dollaren er utpint nok, kan man lese om her. Nytt pyramidespill på gang!

Mer ekstremvær

Og vannet steg ...

Basert på data fra flere uavhengige kilder melder blant annet NOAA om at flere indikatorer alle går i samme retning, global oppvarming er her, og effekten øker gradvis.

Lufttemperaturen over land øker

Lufttemperatur over havet øker

Havnivået stiger

Havets temperatur øker

Luftfuktigheten stiger og gir sterkere og mer regn

Arktisk sjøis minker

Landbaserte isbreer minker

Våren kommer tidligere og høsten senere

Jane Lubchenco, Ph.D., NOAA administrator sier: “The records come from many institutions worldwide. They use data collected from diverse sources, including satellites, weather balloons, weather stations, ships, buoys and field surveys. These independently produced lines of evidence all point to the same conclusion: our planet is warming,”

Men de fleste av oss - tatt i betraktning kontemporært politisk fokus - synes dette sikkert er helt ufarlig.

Like konkurransevilkår eller skatteiver?

Regjeringen lever dypt inne i Soria Morias eventyrverden. Noe som forsåvidt var forhåndsannonsert?

Like konkurransevilkår skal til, derfor må nedlasting fra nett pålegges moms.

Greit nok at det blir umulig å pålegge utenlandske nettilbydere av alskens, fra kokebøker til nettporno, å følge særnorsk skatteregler, og at dette blir en kamp mot vindmøller. Men det som folk må bli oppmerksomme på er at denne politikken er direkte farlig. For å håndheves må sterk overvåkning eller begrensning av internett til. Og blir det antatte provenytap stort (og det blir det), så må tiltak iverksettes. Vi blir alle kriminelle.

En annen sak er at selve begrepet "like konkurransevilkår" er tatt rett ut i fra tåkeheimen. I internasjonal handel finnes det aldri like konkurransevilkår, fordi forskjeller i lønn og skatt/avgift og generelle samfunnskostnader alltid finnes. Det er derfor Norge KAN importere billige produkter som vi aldri kunne ha produsert til samme pris selv. Det er derfor vi kan opprettholde vår høye levestandard og overforbruk.

Her handler det rett og slett om en skatteiver som ikke kan forenes med dagens teknologi. Tror Sigbjørn Johnsen at eksempelvis Big Boobs inc. gidder å bry seg med om du egentlig skulle betalt norsk moms?

Vi kan forvente at seriøse aktører på bokmarkedet betaler prisen, mens alle useriøse gir blaffen. I den grad det kommer til bilaterale handelsavtaler kan vi forvente at alle aktører flagger ut til land uten avtale. Og så kan vi forvente Stasi-tilstander om regjeringen ønsker å sette makt bak sin irrasjonelle skatteiver i denne enden.

Poenget er heller at man baserer fremtidig velferd - ikke på produksjon av verdier, som ethvert rasjonellt individ ville - men på ren skattlegging. Johnsen vil finne at slike tomme kalorier ikke metter hverken hans eller andres behov på sikt.

Solheim om avgifter på elbiler

- Vi burde gjøre som Danmark kom med i sin klimautredning forrige uke. De gjør klart at det først skal være avgiftsfritak for elbiler, men at de skal betale full skatt når det blir 100.000 elbiler, sier Solheim og forklarer:

- Vi må ha introduksjonsordninger for å få mer miljøvennlige alternativer i gang. Men når disse bilene når masseomfang, må de betale full avgift. Dette gir forutsigbarhet, sier Solheim.

Kilde.

Dette gjelder nok alle miljøtiltak på grunn av prinsippet om provenynøytralitet. Forutsigbarheten er altså at når mange nok satser på miljøvennlige alternativ, så kommer det til å koste like mye som alternativene. Med andre ord, man må være idiot for å satse miljøvennlig med mindre det miljøvennlige alternativet ikke er vesentlig bedre enn eksisterende alternativ.

Noe som vil medføre at bare meget spesiellt interesserte vil være interessert i å bytte skikkelig bruksvennlige biler med god rekkevidde mot biler i plast, med kort rekkevidde og dårlig bruksvennlighet. Med andre ord, miljøpolitikken i Norge fremmer status quo.

Bare rene klovner, som Solheim, klarer å vri logikken annerledes.

Kompromissløse meninger har gjentatte ganger påpekt at bare ved at avgifter legges på et alternativ - i dette tilfelle fossilenergibasert teknologi - mens andre løsninger får mindre eller ingen avgifter, kan avgifter virke vridende. Politikere flest bør snarest inn til kontroll, fordi den usammenhengende logikken i de fleste andre tilfeller ville utløst en psykiatrisk diagnose.

Snur Jens i biodiesel saken?

Mye tyder på det.

Imidlertid er jo skaden skjedd, og usikkerheten omkring dette er vel så stor at det ikke blir investert noe med det første i slik risikosport. Slik vinglepolitikk lurer vel ingen?

Mission accomplished!

Penger og makt del III

Krig er mulig kun hvis pengesystemet manipuleres. Pengesystemet er ikke under demokratisk kontroll.

I en stabil økonomi er krig noe samfunnet vil ønske å unngå for enhver pris - pun intended. Tidligere kriger ble ofte utkjempet basert på tributt eller skatt pålagt andre, og krigene startet ironisk nok som regel enten for å skaffe slik overherredømme, eller for å opprettholde et slikt overherredøme. Motivet var kontroll av andres verdiskapning. Men uten slik kontroll hadde man heller ikke råd til å krige. Tap av tributterende områder var i antikken en garanti for at en nasjon eller bystat ble temmet militært.

Før første verdenskrig hadde de fleste europeiske nasjoner adoptert gullstandarden for å stabilisere valutaen. Teorien var og er at de forskjellige gullstandardsystemene skal begrense opptrykk av nye penger og dermed sikre pengeverdien ved at pengene knyttes til en spesifikk vekt i gull - en reell verdi. Men enda viktigere var den opprinnelige tanke om at pengesedler i realiteten var en IOU på en bestemt vekt i gull. Pengene var altså bevis på at eieren kunne innløse seddelen for en reell verdi. Det gav penger en soliditet helt uavhengig av statens løse forsikringer som i fiat-systemer.

Gullstandarden hadde flere svakheter, først og fremst at det å trykke opp penger etter behov ble vanskelig. Øker ikke pengemengden i takt med eventuell vekst i økonomien, får man deflasjon, pengene blir mer verd over tid. Dette stimulerer til sparing fremfor investering. Dog er samfunnets verdiproduksjon normalt den samme, selv om vekst begrenses (et argument er at virkelige verdier reduseres i verdi, dette er tull, dog reduseres de i pengeverdi, fordi penger blir mer verdt - det er sjelden et problem).

Nesten ingen land har imidlertid opprettholdt en 100% gullreserve, pengemultiplikatoren ble med andre ord brukt også under gullstandarden, ved at en utstedte flere pengesedler enn en hadde gullbeholdning til å dekke. I prinsippet kan derfor en gullstandard fungere som et giret fiat-pengesystem i praksis.

Selv denne løsningen ble imidlertid for vanskelig for landene under første verdenskrig. For å betale for krigen, måtte man enten beskatte innbyggerne (skattebetalerne) direkte, eller indirekte. Man valgte den indirekte metoden, fordi folk flest ikke forstår at de blir skattlagt indirekte og heller da ikke reagerer. Ved å innføre fullstendige fiat-penger uten dekning kunne statene finansiere krigen ved å trykke opp nye penger etter behov. Staten får da kjøpt sine våpen og betalt sine soldater, mens alle andre - inkludert soldatene selvsagt - ser sine lønninger og kapital bli redusert i samme forhold som hvor mange ganger staten multipliserer opp pengemassen. Fattigdom og nød har en tendens til å bli tilskrevet selve krigen - som et "det er bare slik det er" ...

Nå vil mange si at for å finansiere en nødvendig krig (forsvar) så må man tåle dette. Til det er bare å svare at hvis det ikke hadde vært for denne indirekte skattleggingen, hadde heller ingen hatt råd til en angrepskrig. Antikkens tributter er i moderne tid erstattet av et tvungen bidrag av egen befolkning. Jo, ting utvikler seg.

Den sveitsiske bankier, Ferdinand Lips, i "Gold Wars", mente at hvis de krigende nasjoner hadde vært tvunget til å betale for krigen i reell kapital, så hadde krigen vært over før julaften 1914. Altså i sitt første år. Årsaken var at folket hadde tvunget makthaverne til å avslutte krigen hvis de hadde forstått den egentlige kostnad.

Etter krigen ble det igjen viktig å stabilisere valutaen, og flere land gikk tilbake til forskjellige former for gullstandard. Tyskland hadde imidlertid tapt hele sin gullbeholdning, og ble tvunget til å trykke rene fiat-penger. Dette er faktisk et potensiellt velfungerende pengesystem, forutsatt at staten kontrollerer pengemengden innen rimelighetens grenser. Den store hyperinflasjonen i Tyskland i 1920-åra ble ikke skapt av fiat-systemet, som mange tror, men fordi Tyskland var pålagt å betale enorme summer i krigsreparasjoner, disse summene måtte betales i utenlandsk valuta. Resultatet var at etter Tyskland hadde brukt opp sine siste gullreserver, måtte de kjøpe utenlandsk valuta for penger de måtte trykke opp uten grunnlag i reelle verdier. Dette devaluerte Marken hurtig.

John Maynard Keynes, den moderne fiat-økonomiens far, kritiserte sterkt denne ordningen. Han mente at statene teknisk sett kunne justere pengemengden etter behov - og siden den gang har politikere tatt ham på ordet. Imidlertid er denne teorien ikke uten et meget stort caveat som de fleste politikere og sentralbanker ignorerer rutinemessig. Keynes selv uttalte: "By a continuous process of inflation, governments can confiscate, secretly and unobserved, an important part of the wealth of their citizens. By this method, they not only confiscate, but they confiscate arbitrarily; and while the process impoverishes many, it actually enriches some".

Man kan legge til at i et Keynesiansk system der sentralbanken får i oppdrag å føre en politisk bestemt pengepolitikk, er det ingenting i veien for å skape hyperinflasjon hvis en ikke er tilbakeholden med å trykke opp penger basert på "luft".

Keynes var klar over at systemet kunne misbrukes. Alle fiat-pengesystemer kan misbrukes til å finansiere kriger, men de kan også brukes til å redistribuere verdier fra bønder og arbeidere til kapitalinvestorer og banksystemet selv. Alt som står i veien for det er politisk uvilje til ekspansiv pengepolitikk. Men den viljen er som regel imidlertid alltid til stede i godt monn.

Og fremdeles er det slik at pengepolitikken er den type politikk som er minst forstått og minst kontrollert av befolkningen. De aller viktigste rammevilkårene har med andre ord aldri vært under demokratisk kontroll, men er styrt ene og alene av makt-eliten. Og slik vil de nok helst ha det ...

Den rødgrønne illusjon

Ansvarlighetsillusjonen er regjeringens eneste kort. Imidlertid bør den vel slå sprekker for selv den mest blåøyde når kostnadene for karbonrens på testsenteret på Mongstad nå er kommet opp i seks milliarder allerede.

Jens Stoltenberg er ikke bekymret.

At han ikke er det, burde imidlertid være grunn nok i seg selv til alvorlig bekymring hos intellektuellt redelige mennesker!

Tillegg: Kampen mot fornybar kraft fortsetter dog uforminsket. Det er et område de rødgrønne kan!

Frykten blir politisk korrekt

Teaterstykket Frykten, vil muligens bli omskrevet etter innspill fra Oljeindustriens Landsforening og Statoil. Fra å ønske utfasing av oljevirksomheten skal det istedet kreves avgifter.

Bransjen selv skal altså få sette premissene for stykket.

At oljebransjen er glad i avgifter er vel egentlig det beste bevis for at avgifter aldri vil kunne fungere. Forbrenning av fossilenergi gir akkurat samme utslipp uavhengig av om man betaler for utslippene. Og det samme kan sies om oljeselskapenes inntekter.

Taktikken er klar. Oljebransjen vet at de kan fortsette som før bare befolkningen blir ekstrabeskattet. Det er en vinn - tap situasjon.

At dette teaterstykket nå skal bli politisk korrekt får meg ikke til å revurdere min tidligere positive kritikk av stykket. Alt jeg vil si er at etter omskrivingen blir verdien null. Det visjonære, selve nerven, blir borte.

Dog - omskrives ingenting annet får vi altså en situasjon der verden beskrives som å ha blitt utsatt for alvorlig global oppvarming allerede - mens den mest visjonære politikeren ENNÅ IKKE kommer på bedre løsninger enn avgifter. Stykket handler med andre ord om idioter. Idioter som ikke kan handle. Og idioter som ønsker liksom-handling. Med andre ord en meget god kontemporær beskrivelse av virkeligheten, men uten løsninger.

Jeg må nok en gang minne om at avgifter som skal redusere faktisk forbruk nødvendigvis må være så høye at oljebransjen IKKE får solgt produktene sine for å ha effekt. Eller så blir det bare de fattige som må kutte, og det monner lite. Virkelige kutt vil aldri aksepteres - spesiellt ikke i et land der oljebransjen setter dagsorden uten at kritisk tenkning ser ut til å eksistere hos noen, og der selv de samfunnskritiske røstene logrer servilt i et misforstått forsøk på å vise at dialog og forståelse er sivilisert.

Intet er lengre fra sannheten. Og den intellektuelle tomhet er vel det eneste som vil stå som monument over vår tid.

Men det er allerede for sent. Avgifter eller ei. Bare en massiv utbygging av fornybar energi ville kunne redusere global oppvarming. Og som Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening sier: "Både FNs klimapanel og energibyrået IEA slår fast at fossile brensler må stå for mesteparten av den globale energiproduksjonen også de nær meste 40–50 årene".

Med en slik fremtid kan vi like godt innse at vi tapte det store spillet. Innen den tid er naturlige feedback effekter med 99% sikkerhet blitt så store at global oppvarming ikke lenger styres av hverken menneskelige utslipp eller avgifter. Vi har med andre ord dømt vår sivilisasjon til undergang for at noen få generasjoner skal kunne fortsette kalaset. Men illusjonen av ansvarlighet er tryggest. Så da kan vel flertallet klamre seg til den.

PS: Stavangers virkelige interesse for utbygging av fornybar energi - avgifter eller ikke avgifter - oppsummeres meget godt av direktør i Nærinsgforeningen i Stavanger-regionen, Harald Minge: Vi er livredde for at oljå skal tape mot miljøinteressene i den kommende oljemeldingen.

Ja, de er livredde for at fremtiden kan bli fossilenergifri. That's all folks!

Ny kraftkrise

Ved å gi kraftselskapene frie hender til å kreve inn nettleie uten å kreve leveringssikkerhet, har Norge nok en gang skutt seg selv i foten.

Kraftselskapene har nemlig potla på med å sikre leveringssikkerhet mot utlandet slik at de kan tjene mer penger. Og nettleien har gått til sjøkabelprosjekter som vi ikke tar oss råd til innenlands.

Nå er også Stavanger i faresonen. Kunstige krisesituasjoner som dette skapes altså rutinemessig, og i dette tilfelle blir det en god unnskyldning for å bygge gasskraftverk.

Alt dette kunne selvsagt vært unngått ved å satse på geotermisk el-produksjon der kraften kan skapes nær forbrukspunktet.

Dog - hatten må selvsagt tas av for energilandet Norge som klarer det kunststykket å skape kraftkrise. Det er i seg selv en bragd nesten uten like i verdenshistorien.

Penger og makt - del II

Many's the time I've been mistaken
And many times confused
Yes, and I've often felt forsaken
And certainly misused
Oh, but I'm all right, I'm all right
I'm just weary to my bones
Still, you don't expect to be
Bright and bon vivant
So far away from home, so far away from home

And I don't know a soul who's not been battered
I don't have a friend who feels at ease
I don't know a dream that's not been shattered
or driven to its knees
but it's all right, it's all right
for we lived so well so long
Still, when I think of the
road we're traveling on
I wonder what's gone wrong
I can't help it, I wonder what's gone wrong

And I dreamed I was dying
I dreamed that my soul rose unexpectedly
And looking back down at me
Smiled reassuringly
And I dreamed I was flying
And high up above my eyes could clearly see
The Statue of Liberty
Sailing away to sea
And I dreamed I was crying

(Paul Simon)

Banken vinner alltid. På kasino og i det virkelige liv.

Eksempel (virkeligheten varierer med renter, inflasjon, markedspress etc og dette er forenklet, men prinsippet er alltid det samme): Staten har brukt opp mer penger enn den har, og tar opp, la oss si 1 000 000 000 Nkr. i lån. Dette kan gis ut via sentralbanken - forutsatt at det betales rente. 1 000 000 000 Nkr skapes da for dette formålet.

Staten betaler 1 000 000 000 Nkr som de har utestående.

Befolkningen har så 1 000 000 000 Nkr mer i gjeld. Og betaler rente av dette gjennom beskatning.

Rentene skal altså betales, men disse pengene ble ikke skapt samtidig og må tas av allerede eksisterende penger. Tenk over det. Enda verre blir det av at alle banker kan låne ut disse pengene omatt og omatt bare de hver gang beholder en liten del som sikkerhet. 1 000 000 000 Nkr mer i gjeld bli fort 15 000 000 000 Nkr. mer i gjeld fordelt på bedrifter eller private gjennom diverse banker. All denne gjelden er også skapt uten at pengene til å betale rentene ble skapt. Rentene må betales av eksisterende penger.

Whoah - God only knows, God makes his plan
The information's unavailable to the mortal man
We're workin' our jobs, collect our pay
Believe we're gliding down the highway, when in fact we're slip sliding away

(Paul Simon)

Enkel logikk tilsier at stadig mer kreditt må skapes for at det skal finnes nok penger til å kontinuerlig betale renter. Sagt på en annen måte - hver generasjon må ha større gjeld enn den forrige.

- we're slip sliding away ...

Siden staten krever skatter betalt i en gitt valuta, får denne valutaen selvsagt monopol. I et fritt system ville denne inflaterte valutaen bli skydd som pesten.

Nytt eksempel: En arbeider låner 2 400 000 for å kjøpe en bolig. Han skriver under på å betale 3 800 000 fordelt over x antall år. Differansen må betales av penger som ikke ble skapt sammen med lånet. Arbeideren må tjene inn til banken 1 400 000 av andres eksisterende penger i tillegg til de 2 400 000 som banken lånte ut.

Med mindre systemet passer på at stadig mer penger skapes, går det snart tomt og vi får resesjon og krakk. Men penger skapes bare der enda mer gjeld skapes.

I den situasjon at dette ikke skjer, kan ikke bankene tjene penger på utlån. Men de kan noe som nesten er bedre. Siden de fleste lån er garantert i fast eiendom og "alle andre" går konkurs hvis systemet kollapser, kan de bytte sine gratis penger mot virkelige verdier. Så lenge systemet ikke kollapser, kan de låne ut penger de får gratis for å sope inn andres penger. Win - win. For bankene.

For vanlige folk er bare en mulighet åpen, den totale gjelden i samfunnet er alltid større enn de faktiske pengene som er tilgjengelig. Går det galt MÅ mange gå konkurs. Det er en naturlov. Og nesten verre - så lenge systemet fungerer, vil de skapte pengene presse boligprisene oppover for hvert år slik at det kontinuerlig må tas opp MER lån for å kjøpe samme bolig. Mer penger år for år jakter eksisterende goder.

Tell her to make me a cambric shirt (On the side of a hill in the deep forest green).
Parsley, sage, rosemary, and thyme (Tracing a sparrow on snow-crested ground).
Without no seams nor needlework (Blankets and bedclothes the child of the mountain).
Then she'll be a true love of mine (Sleeps unaware of the clarion call).

Tell her to find me an acre of land (On the side of a hill, a sprinkling of leaves).
Parsley, sage, rosemary, and thyme (Washes the grave with silvery tears).
Between salt water and the sea strands (A soldier cleans and polishes a gun).
Then she'll be a true love of mine.

Tell her to reap it in a sickle of leather (War bellows, blazing in scarlet battalions).
Parsley, sage, rosemary, and thyme (Generals order their soldiers to kill).
And gather it all in a bunch of heather (And to fight for a cause they've long ago forgotten).
Then she'll be a true love of mine.

(Paul Simon)

Bankene låner ut penger uten å risikere sine egne verdier - det er låntager som garanterer for hele lånet.

Det er bare en mulig endestasjon. Tilslutt skylder samfunnet - bedrifter, private - mer penger enn hele samfunnet er verdt.

Å gamble på Casino er normalt noe en ikke bør gjøre hvis man ikke kan tape innsatsen. Fordi "banken" - huset - alltid har oddsen på sin side. Dette er selvsagt, fordi slik er spillene lagt opp. Fraksjonsbanksystemet er verre. Ikke bare blir du tvunget til å spille, men banken trekker med jevne mellomrom inn en prosentandel av chipsene. Resultatet er gitt på forhånd. Tilslutt sitter den med alle chipsene, og alle spillerne sitter igjen med sine gjeldsbrev.

Denne mannen har lest seg til løsningen. Men har selvsagt ingen sjanse.

I've built walls,
A fortress deep and mighty,
That none may penetrate.
I have no need of friendship; friendship causes pain.
It's laughter and it's loving I disdain.
I am a rock,
I am an island

I have my books
And my poetry to protect me;
I am shielded in my armor,
Hiding in my room, safe within my womb.
I touch no one and no one touches me.
I am a rock,
I am an island.

And a rock feels no pain;
And an island never cries.

(Paul Simon)

Les også

Penger og makt - del I

"Congress shall have the Power to Coin Money and Regulate the Value Thereof."

Dette var et viktig poeng for statsmennene som skrev Artikkel 1 i den amerikanske grunnloven. Når pengemengden reguleres etter behov, kan pengene gjøre den jobb de skal gjøre, nemlig å fungere som byttemiddel i økonomien. Pengene (i et fiat-pengesystem) har ikke i seg selv en verdi, men representerer de underliggende verdier som finnes/skapes i samfunnet. Tanken var at en stabil valuta var i alles interesse. Særinteresser tok imidlertid snart kontroll og gav retten til å skape penger til sentralbanken og tillot flertallsdiktaturet å manipulere pengemassen etter politiske behov.

Idet penger blir noe annet enn et rent og stabilt betalingsmiddel, blir de et middel til å overføre verdier til særinteresser. Og i verste fall blir de en del av et korrupt system som verdsetter spekulasjon og pengeplasseringer høyere enn reell verdiskapning. Det første er selvsagt ren utbytting satt i scene av en økonomisk elite, som skummer fløten av andres verdiskapning. Det andre er en økonomisk katastrofe fordi det reduserer den virkelige verdiskapning og får alle, inkludert politikere, til å søke stadig større pengevolum, uten at verdiskapningen øker. Istedet minker den i en endeløs selvødeleggende spiral av verdiflytting uten verdiskaping. Ofte uten at folk flest - eller den politiske elite - skjønner problemene. Den menneskelige intelligens og observasjonsevne er begrenset, og det er lett å tro at mer penger gir større velstand. Ofte er det motsatte tilfelle.

De få som skjønner problemet er som regel smarte nok til å tjene på det. Og derfor per definisjon uinteresserte i forandring. I fraksjonsbanksystemet skaper bankene penger ut av intet, og lar alle - inkludert staten - betale renter på disse fiktive verdiene. Av og til går bankene enda lenger.

Eksempelvis: I 1930 årene stanset bankene å låne ut penger. Dette som resultat av en uhemmet inflasjon og låneboom som resulterte i at bankene ikke lenger kunne dekke kravet til dekning gjennom gullreservene (noe som beviser at heller ikke en giret gullvaluta er stabil) I og med at det i fraksjonsbanksystemet alltid finnes mer lån enn penger i omløp, sugde bankene inn pengevolumet gjennom å ta inn rentene uten å gi tilsvarende lån. Resultatet var at det ble mindre penger i omløp, hele økonomien stanset opp, mange gikk konkurs, og bankene overtok enorme verdier i bedrifter, farmland og privat eiendom - reelle verdier i bytte mot fiktive penger som aldri hadde kostet bankene noe å lage.

Da andre verdenskrig brøt ut, begynte bankene å låne ut igjen, og depresjonen var over. Bankene som ikke ville låne penger til reell verdiskapning i fred var mer enn villige til å låne penger til å bygge våpen i krig. Pengevolumet økte, og økonomien bedret seg. Politikere var snare til å ta æren, noe som skjulte den egentlige årsaken. Resultatet av dette pyramidespillet er en gradvis - og av og til mindre gradvis - overføring av verdier til de som "låner" ut penger. Pengebaronene.

Systemet fungerer/tillates fordi politikere liker å bruke penger. Når de bruker mer enn de har, ber de sentralbanken om pengene i bytte mot løfter om å betale tilbake (Obligasjoner). Per definisjon skylder altså innbyggerne i landet da penger til banksystemet, og må betale renter. Dette trekkes inn gjennom skatten. Bruker staten for mye penger, må skattene økes. Ikke for å betale for godene direkte, men for å betale penger inn i banksystemet som renter. Med disse "gratispengene" er det ikke rart at finansnæringen kan tillate seg høye lønninger og bonuser.

Slik er den uhellige allianse stat/finans.

"Congress shall have the Power to Coin Money and Regulate the Value Thereof."

Dette kan - og bør - tolkes som at pengene bør trykkes under kontroll av folket - for folket - og for å balansere pengeverdien og fordele verdier rettferdig. Menneskelig natur nødvendiggjør imidlertid streng kontroll og forståelse blant folk flest for å unngå at kapital- og maktmiljøer manipulerer systemet til egen fordel.

Systemet idag er giret for å stimulere til spekulasjon og vekst, og for å overføre verdier fra de som skaper virkelige verdier til de som flytter penger. Dette er en viktigere faktor i samfunnet enn partipolitikk. Og bevisst eller ubevisst noe som ikke er del av allmennopplysningen.

Samarbeid

Liten anekdote: Kurs i å samarbeide - alle deles opp i lag og får en innebandyball, en slik med masse hull. Omgivelser - sørpete plen, liten bekk, surt høstvær. Hvert lag har en bøtte ti meter fra bekken. Beskjed - ingen får bruke noe de ikke har på seg. Mål - fylle bøtta med vann fra bekken uten å flytte den eller bekken (forsøk på humor).

Normalt en øvelse i det absolutt absurde og nytteløse. Men tenkt å vise at når mange nok sitter på rekke og sender en ball som lekker frem og tilbake, så kan vi alikevel klare "noe". Hurra. Og du som vi koser oss.

Jeg hadde på jakke med vanntett hette. Brukte denne i tråd med Beskjed. Ferdig på under ett minutt. Lærer sur - lærte ingenting om samarbeid.

Men det var akkurat det vi gjorde.

Skattesystemets dilemma

Strand kommunes skatteinntekter svikter, står det med krigstyper i Strandbuen. Hva er galt? Hvorfor synker skatteinngangen?

Svaret er at den gjør ikke det. Kommunen har aldri tatt inn mer skatteinntekter, blant annet på grunn av økt eiendomsskatt. Så skatteinntektene svikter ikke. Verdien av skatteinntektene svikter imidlertid.

Og kommunens økonomiske planleggere opererer dessuten i fantasiland.

Ti millioner kroner mindre i skatt enn budsjettert. Men altså større skatteinngang enn noensinne.

Alikevel har kommunen nå et driftsunderskudd. Vi kan forvente skatteøkninger, utflagging eller skatteplanlegging for de som kan det og generelt dårligere økonomi for kommunens næringsliv.

Skyhøye utgifter til transport når Ryfast og bompengeringen blir tredd ned over hodene på folk om noen år kommer på toppen av dette, og jeg tror ikke det er for sterkt å si at vi jobber hardt med å anskaffe oss det harde samfunn - samfunnet som krever sterk inntjening og sterk økonomi for å i det hele tatt å kunne holde hodet over vannet.

Rasistiske Europa

Sigøynerne er Europas nye Jøder. Jødene oppnådde ikke frihet fra forfølgelse i Europa før etter Holocaust. Må det noe tilsvarende* til før flertallsdiktaturet aksepterer også Roma-folket?

*Holocaust rammet også i høyeste grad Roma-folket. Men det har vi "glemt".

Vanskelig skatt

Skatteetaten klarer ikke engang å regne ut boligskatten selv.

Inkompetanse eller strategi for å hindre at folk forstår at den i enkelte tilfeller slår meget uheldig ut?

Hvorfor evig vekst ikke er mulig

Denne filmen viser hva som skjer med alle systemer som har "evig vekst" som mål, eller konsekvens.

Prinsippet gjelder for blant annet befolkningsvekst, energi, klimautslipp og selvsagt inflasjon. Litt tankevirksomhet og tålmodighet er nødvendig, men det avskrekker vel ingen ;)















Og jeg slenger denne med på tampen

Gullprisen (ikke) opp!

Gullprisen går opp, og investorer flokker seg nå om gull. Morsomt nok tør ikke sentralbankene advare mot at det "overinvesteres" i gull. Det er vel fordi det er lettere å anklage "vanlige folk" når de "overinvesterer i bolig" ...

Eller rettere sagt - en planlegger ikke å beskatte gull. Og spekulantene "har lov" til å spekulere.

Men poenget mitt er at gullprisen "ikke" stiger. Det er pengeverdien som synker.

Økonomi i ubalanse

Kompromissløse meninger (og enkelte andre økonomiske kommentatorer med mer tyngde) har i lang tid påstått at økonomien i Norge er i ubalanse. Standard politisk svada er imidlertid at vi har jo oljen og penger på bok, så alt er på G. Men vi har selvsagt bare levd på lånt tid, som jeg blant annet tidligere har forklart ved å henvise til "norsk syke" basert på østerriksk økonomisk teori og historisk lærdom. Nærmere bestemt kollapsen av romerrikets økonomi, Spania, og i moderne tid den Hollandske syke.

Ved å inflatere pengemengden kan vi i lang tid opprettholde illusjonen av velstand, men - som blant annet Libertarianeren Ron Paul har observert - overlever en papirbasert (fiat-penger) økonomi sjelden mer enn i underkant av 100 år. Så må systemet resettes. Det er slike tendenser som er den egentlige underliggende årsak til den globale pengekrisen.

Problemet ligger i at ingen regjering, uansett farge, makter å opprettholde pengenes verdi. Dette betyr netto-tap på alle sparemidler, gir dermed et enormt press på pensjonsinnbetalinger (disse er i Norge verd omtrent null, og selv ikke oljefondet er stort nok til å kompensere!), og øker behovet for mer penger år for år for å betale løpende utgifter.

Politikere, som enten ikke skjønner problemet fordi de er oppflasket på moderne økonomisk voodo-økonomi som kollapser gang på gang uten at noen skjønner hvorfor - eller i det hele tatt vil innrømme at det er et problem - kjører videre i tåkeheimen. Totalt blendet av sine egne kjørelys som forteller at det faktisk går an å leve over evne og skyve regningen fremfor seg i det uendelige.

Det gjør det altså ikke. Og resultatene av denne villmannskjøringen begynner å vise seg.

I Norge burde vi begynne å være redde. Vi lever i en illusjon om at vi kan skatte oss videre inn i en illusorisk fremtidsvelferdsstat. Alternativt tror vi ennå at oljepengene skal kunne opprettholde overforbruket. Sannheten er at vi lever ved å skyve regningen foran oss fordi vi rett og slett ikke produserer de goder som vi konsumerer.

Handelsbalansen blir dårligere og dårligere. Og det verste er at bremsene ikke engang settes på selv med denne bløggingen. Vi importerer stadig mer, selv om den reelle verdiskapningen går nedover. Og vi pøser inn stadig mer oljepenger fra utenlandske valutaer inn i den norske pengemasse, noe som er ekvivalent med å spise tomme kalorier. Fraksjonsbanksystemet pøser ut mer kroner enn vi har godt av.

Og dette går jo en stund.

Men regningen blir større og større for hver dag som går, og noen må til slutt ta den. Vi forbruker med andre ord direkte våre barns ressurser, samtidig som vi sørger for at våre barn arver et system med mindre ressursskapning enn det vi hadde.

Vi kan ikke skatte oss ut av en slik krise.

Men - siden vi er så gode på å forskyve oppgjørets time, kan vi jo skattlegge oss ut av den umiddelbare krise, slik at kollapset ihvertfall ikke kommer i denne stortingsperiode. Det synes å være eneste strategi for å møte morgendagen. Og det er en "morsom" strategi - verdig æresmedlemskap i dusteforbundet. I virkeligheten leker vi en avansert form for stollek eller svarteper.

Hvis vi er flinke nok går denne generasjon fri. Alle som har barn kan da si til de håpefulle: Taperen Svarteper!

Bjørneboe - en smakebit

Mer debunking av klimatullingene

Jeg fikk det for meg at det var på tide å debunke NOK en klimaløgn fra fornekterne. Sikkert kjedelig for mange, fordi denne gjengen begynner å bli mer og mer avslørt og dermed irrelevante og ubetydelige.

Men de kjører ennå på med at CO2 er plantemat, og dermed bra.

Logisk helt tull selvsagt, planter trenger også vann, men for mye drukner de fleste arter. Inkludert oss. Men ok, dette er ikke bevis for at planter ikke kan ha godt av mer CO2.

CO2 elskerne har imidlertid aldri hørt om Liebig's lov.

Planteforskere har for lenge siden funnet at CO2 normalt IKKE er begrensende faktor.

CO2 elskerne kontrer selvsagt med at det brukes CO2 i drivhus for å øke produksjon/vekst. Og glemmer at her er kontrollerte forhold der økte mengder næringstoffer tilsettes kunstig. I naturlige økosystemer er det annerledes: Measurements on individual leaves show that, in many cases, a CO2 enrichment of the ambient external air increases the net assimilation rate at light saturation. In other circumstances, saturation with CO2 occurs at 300 ppm, even under light saturation (Goudriaan and Van Laar, 1978; Gifford and Musgrave, 1970).

Videre: This saturation effect is probably caused by CO2-induced stomatal closure. In a number of plant species, stomatal conductance is regulated in such a way that the CO2 concentration in the substomatal cavity is approximately constant.

CO2 innholdet i atmosfæren er allerede oppe i nesten 390 ppm. Med andre ord allerede mettet sett fra plantenes synspunkt.

Konklusjon: Shortage of nutrients, unfavourable climatic factors, or shortage of CO2 may all limit NPP. Mostly the nutrients, especially nitrogen and water, are exhausted before the end of the growing season, both in farming conditions and in natural ecosystems. Since the total amount of available nutrients and water is not raised by increased CO2, the total seasonal NPP is not increased either, even if a higher rate might temporarily be obtained. Only in highly developed agriculture is nutrient shortage prevented throughout the growing season, and might CO2 increase have a beneficial effect. Therefore, on a global scale, CO2 increase will not appreciably affect the net CO2 assimilation. An independent confirmation of this conclusion is provided by the measurement of semi-annual variation of the atmospheric CO2 content. Hall et al. (1975) showed that there is no evidence for changes in the basic pattern of net CO2 assimilation in the northern hemisphere.

Og så er tullingene avslørt igjen. Total inkompetanse eller bevisste løgner. Take your pick.

Klimasnakk

Problemet med klimasaken er at enhver uten kompetanse synes å ha en mening. Ikke bare det, men de lurer til og med seg selv til å tro at de har skarpsindige observasjoner.

Aslak Sira Myhre har oppdaget at vi trenger både energi og verdiskapning. Men har ikke fått med seg at hvis "hans" kommunistiske Kina skal opp på den vestlige verdens nivå, så må de gjøre det på en bærekraftig måte på sikt. Akkurat som også den vestlige verden vil møte veggen hvis ikke alternativene til fossilavhengigheten finnes. Å satse alt på å strekke fossilalderen lengst mulig er det samme som å åpent omfavne energikrisen.

Og den kommer garantert. Overveldende sannsynlig før den virkelige klimakrisen begynner. Da kan Aslak ønske vekst og velstand, men mest sannsynlig kan han heller innse at han nok en gang tok feil, og istedet var med på å kjøre verden i grøfta.

Lars Risan, som er by- og regionsforsker - tror også han vet noe om klima.

For det første innser han ikke at brunt vann ikke er det mest alvorlige klimaproblemet, men at det alikevel kan forskes på dette for å vite mest mulig om effekten av klimaendringer. Nei - Risan, vi overlever nok brunt vann. Hadde det vært så vel at dette var eneste konsekvens, kunne vi ha avblåst krisen. Et tips, når vi snakker om et problem må vi våge å ta tak i selve kjernen i problemet, ikke luske rundt i periferien.

Så sier Risan: "Skogen i Norge vokser, fordi den ble kraftig hogget etter krigen. Den binder 25 millioner tonn CO{-2} i året. Det norske samfunnet slipper ut 42 millioner tonn i året. Skogen fanger altså mer enn halvparten av det karbonet vi slipper ut, og hvis vi forvalter den med tanke på at den skal «fange karbon», kan den gjøre dette gjennom hele det århundret vi har foran oss. Når skogen etablerer seg på fjellet, vil denne nye skogen forlenge perioden der skogen binder mer CO{-2} enn den slipper ut. Dette er selvfølgelig ingen totalløsning på kommende klimaendringer, men effekten av mer skog er like fullt positiv for klimaet."

Nei, økt skog er ikke positivt for klimaet. I beste fall kan man si at det demper problemet. Litt. Så lenge de menneskelige utslippene av CO2 er vesentlig høyere enn det naturen kan absorbere, så øker mengden CO2 i atmosfæren og i havet. Dette er målt empirisk for pokker, og ingen teori. Mengden CO2 i atmosfæren alene har økt med 30% på grunn av menneskelige utslipp. At skogen tar opp noe I TILLEGG til dette, er nesten uvesentlig.

Så er problemet også et globalt problem. Norges olje og gass bidrar til vesentlig høyere utslipp globalt enn Norges nasjonale utslipp. Og vi er i en absolutt særstilling fordi vi har så mye vannkraft. Vi kan ikke redde verden ved å la de norske skogene vokse. Men vi kan kanskje leke at vi - VI - er nå ihvertfall ikke så ansvarlige for problemet alikevel ...

Poenget er at all verdens kvasi-intellektuelle synsing og hjernevridning ikke kan kompensere for at naturen faktisk tar opp mer CO2 når vi øker partialtrykket av gassen - men dette er allerede med i beregningen når vi står igjen med en netto økning av CO2 konsentrasjon. Hadde naturen og havet vært 100% isolert fra å reagere ville vi allerede ha fordoblet eller til og med tredoblet CO2 konsentrasjonen. Det har vi ikke. Men den observerte effekt er alikevel den observerte effekt. Det kommer vi ikke bort ifra selv med eventyrbriller.

Når klimaforskere advarer, så vet de allerede om dette. Vi VET også at havet allerede har absorbert enorme mengder av "vårt" CO2. Og dog - til tross for dette har vi et problem.

Både Sira Myhre og Risan burde sett teaterstykket "Frykten" som jeg nylig anbefalte. At de ikke evner å innse de fulle realitetene er forsåvidt menneskelig. Det kalles fornektelse. Og man kan jo alltids prøve å spinne det inn i en eller annen mytisk forklaringsmodell for å slippe å innse fornektelsen - kall det gjerne metafysikk eller krisemaksimering og så kan man jo alltids si at miljøbevegelsen overreagerer. Kanskje gjør de det. Kanskje burde de innsett at å rope ulv aldri er så effektivt som å komme med løsninger. Men løsningene kommer jo heller ingen andre av de "ansvarlige" med.

Risa har imidlertid helt rett i sin konklusjon. Statlige styrte adferdsendringer er ikke veien å gå. Spesiellt fordi staten ikke ønsker løsninger. Dog er det lite demokratisk debatt som er nødvendig for å finne disse løsningene. De finnes logisk sett i selve problemstillingen. Det er forbrenning av fossilt karbon som er problemet. Da er løsningen ikke å late som om man gjør noe med det, men å faktisk forbrenne mindre fossilt karbon. Hvis vi ikke er villige til å gjøre dette fordi Norge tjener for mye penger på nettopp denne teknologien, så får vi være ærlige på det. Hvis vi er villige til å gjøre noe med det, får vi bruke litt av dette oljefondet vårt da til å finne og utvikle alternativer.

Før har jeg pekt på at hele verdens energibehov kan dekkes av geotermisk energi. Vind, bølge, osmose, etc er andre alternativer. Vannkraft har vi vel bygget ut så det holder, etter min mening. Geotermisk kan til og med gi oss energi til dagens priser. Men selv om ny energiteknologi skulle gi oss høyere omkostninger er dette for ingenting å regne mot de kostnader som kommer når fossilenergikrisen kommer. For ikke å snakke om hvis vi (med stor sannsynlighet) må evakuere alle kystbyene våre om et par generasjoner.

Men så langt frem tenker vi ikke?

Nei, la oss heller prate litt mer om det.

Tillegg: "However, the global cooling effect of carbon sequestration by forests is partially counterbalanced in that reforestation can decrease the reflection of sunlight (albedo). Mid-to-high latitude forests have a much lower albedo during snow seasons than flat ground, thus contributing to warming. Modeling that compares the effects of albedo differences between forests and grasslands suggests that expanding the land area of forests in temperate zones offers only a temporary cooling benefit" - fra wikipedia, basert på Amos 2006, Livermore 2008, Gibbard, K. Caldeira, G. Bala, T. J. Phillips, and M. Wickett 2005.

Den store skattebløffen

Av og til lurer jeg på om folk er dumme. Av og til er jeg sikker på det.

Det som ihvertfall er sant er at folk ser ut til å tro at samfunnet kan overleve bare skattene settes høye nok. Det kan ikke det. Verdiskapning må også til. Penger er i seg selv bare en fiktiv verdi styrt av mengden på penger og de bakenforliggende verdier de representerer. Punktum. Å ha all verdens penger hjelper ingenting hvis de ikke har et underliggende fysisk verdigrunnlag.

Det er for eksempel mer effektivt å øke verdiskapningen enn å øke skattene. Spesiellt når skatteøkningene ofte fører til utflagging, mindre lønnsomhet og mindre verdiskapning. Oljepenger har vi nok av - det løser ikke problemene. Fordi dette også er fiktive penger og må ha bakgrunn i en reell verdiskapning - fysiske goder - for å kunne brukes fornuftig.

Hvor mye kan et samfunn skattlegges før det kollapser? Dette eksperimentet kjører vi allerede i Ap-land, og resultatet så langt er at rikfolket enten flagger ut eller bruker systemet til egen vinning. I begge scenarier vinner kapitalen og arbeiderne taper.

Redselen for utflagging er nå så stor at man i større grad skal skattlegge fast eiendom. Den kan som kjent ikke flagges ut. Men man skal ikke FLYTTE beskatningen over på fast eiendom. Nei, man skal ha dette i tillegg. Og når staten med sin politikk har jekket markedsprisen opp til maks, skal det skattes etter markedsverdi. For det er mest rettferdig.

Men det er det jo ikke. Dette med markedsverdi er uten relevans. Skatter settes etter en prosentsats, og med mindre den er 100%, vil alle betale EN DEL av markedsverdien uansett. La oss si en bolig er verdt 10 millioner (Det skjer nok innen vår levetid for de fleste standard boliger med pengeinflasjonen) Du skatter en tidels prosent - det blir 10 000.

La oss si boligen fremdeles er verdt 10 millioner, men du skatter bare for 25% av dette. Men nå skatter du 0,4%. Det blir også 10 000.

Hva er mest rettferdig? Ingen av delene. Spørsmålet gir ingen mening. Det eneste som gir mening er FORHOLDET mellom prosenten av markedsverdi og skatteprosenten. Man kan over natten sette skattegrunnlaget lik markedsverdi og få dette "helt rettferdig" ifølge regjeringens nytale. Hvis man samtidig satte ned skatteprosenten, betaler alle det samme som før.

Poenget er at skatteprosenten ikke skal ned, men skattegrunnlaget opp. Det betyr økte skatter. Er folk dumme nok til å ikke innse dette?

Snakket om rettferdighet er uten relevans og har ikke rot i virkeligheten. Spørsmålet er om man ønsker høyere skatt eller ikke. Regjeringen ønsker dette. Og det blir det også. Så kan de avvindsjuke gni hendene sine fordi alle "kapitalistene" blir flådd. Men det blir de jo ikke. De vil i beste fall investere i annet enn bolig nummer to. Som med stor sannsynlighet betyr utflagging av penger, og mindre utleieboliger. Som igjen betyr økte leieomkostninger for alle som ikke har råd til å kjøpe egen bolig. Det betyr det forresten uansett, fordi ingen med vettet i behold leier ut uten å ta høyde for alle omkostninger.

Det betyr også en alvorlig indirekte skatteskjerpelse for lavtlønnede. Og det betyr at alle som havner i en livssituasjon med dårligere inntjening i fremtiden nok må belage seg på å selge unna huset. Og psykopatiske egoister tenker at dette er bare greit, fordi når man ikke kan betale kapitalkostnadene ved å ha eiendom, kan man bare ha det så godt.

Og slik blir fremtiden. Arbeid eller dø.

Men det var jo ikke helt sant. Arbeid eller bli tatt under administrasjon av den sosialistiske stat som tar vare på alle, selv om det koster flesk, og selv om de som ikke klarer rotteracet skal bli stigmatisert som utgiftspost og fratatt både verdighet og bestemmelse over eget liv.

Men de smarte klarer seg jo uansett. De smarte og de ressurssterke. De ressurssterke selger unna all eiendom når de blir gamle og flytter til Spania. Idiotene sitter igjen og betaler av eget blod for å bo i fedrelandet.

Personlig planlegger jeg ikke å være en av idiotene. Dog kan det være tungt å reise fra barn og kanskje barnebarn. Men snur den kollektive intelligens bort fra idiotiens sti, slipper vi kanskje å planlegge slik.

Dog er jo et annet alternativ at med fallende oljeproduksjon, utflagging av de fleste arbeidsplasser bortsett fra de offentlige, så må vi i fremtiden uansett bo i blikkskur. Og da slipper vi vel også boligskatten ;)

Nåja. Med strøksbestemt grunnlag har ihvertfall Arbeiderpartiet slått et slag for å skape enda større klasseforskjeller. Og eldre dårlig vedlikeholdte boliger skattlegges likt med strøkne luksusvillaer. Bare det i seg selv er et godt stykke arbeid for et arbeiderparti.

Et poeng på tampen. Det vil bli enda viktigere i fremtien å ha lån for å holde formuen nede. Hvem gagner dette? Se tidligere innlegg om penger som gjeld. Joda, panikken - frykten - er på plass.

Tillegg: For alle "blåruss" som mener bolig skal skattlegges som alle andre investeringer. Bolig er forbruk, ikke investering, så lenge man bor i den. Er det å betrakte som en ren forretningsinvestering bør imidlertid selvsagt også avskrivninger forekomme og kostnader ved vedlikehold kunne trekkes fra. Og hvem tror næringslivet i Norge gidder å holde på om rene driftsmidler skulle skattlegges i sin helhet ut i fra markedsverdi etter slike prinsipper en her legger til grunn? Skal privatøkonomien skattlegges etter et kvasi-bedriftsmessig system bør imidlertid også husholdningene bli AS. Med de begrensninger for skattlegging både av personinntekt og avkastning (som ofte er null) dette innebærer.

Dette er forøvrig helt riktig tidspunkt til å presse boligeiere økonomisk. For det er på tide å renske opp litt i myten om at alle bør ha råd å bo i Norge (ironi).

Frykten

Sjelden at Kompromissløse meninger bedriver kritikk av kultur - dog finnes unntak. Rogaland Teaters oppsetning av Frykten er genial. Ikke fordi det er forbasket spennende, dog til tider også morsomt. Ikke fordi karakterene har hemmeligheter, og i tillegg er forbannet godt skildret. Ikke fordi handlingen tar uventede retninger. Ikke fordi bruken av kulisser er spennende. Ikke fordi skuespillerne er utrolig gode - selv om alt dette er sant. Stykket er genialt fordi det er så aktuellt, og beskriver vår samtids absolutte utfordring og maktstrukturens frykt for handling på en djevelsk treffende måte.

Anbefales!

Nye skatteoppmålinger?

Frem med målebånd!

Hvorfor har Norge gjeld?

Andreas Kjelsaas har et innlegg på ABC om den norske statsgjelden. Riktignok foregår det en diskusjon angående endel "teknikaliteter" omkring dette, og det belyser vel situasjonen - det er vanskelig å forklare akkurat HVA penger er i dagens system. For folk flest er det et betalingsmiddel, for andre er det en fiktiv størrelse som kan "trylles frem" ved behov. Begge deler er korrekt.

Kompromissløse meninger har tidligere tatt opp problematikk i forhold til både pengepolitikk og selve prinsippet med fraksjonsbanksystemet. Systemet favoriserer sterkt kapitaleiere, favoriserer spekulasjon fremfor reell verdiskapning, og forringer jevnlig og ubønnhørlig sparemidler. Som for eksempel er den egentlige grunnen til at pensjonsinnbetalingene tidligere ikke er verdt nok til å faktisk betale for pensjoner lengre. Regningen for alle slike effekter lesses rutinemessig og uten at noen følger med/protesterer på hvermansen.

Systemet legger også opp til størst mulig vekst, favoriserer gjeldsopptakelse fremfor sparing, er hovedårsaken til høye boligpriser, utkonkurrerer vår egen industri og jordbruksproduksjon, og er stort sett ekvivalent med å skyte oss selv i foten. Rent bortsett fra at de store kapitaleiere og kapitalbransjen selvsagt går fri. For staten fungerer ordningen som en enorm ekstra skatteinngang - så alt er såre vel fra det perspektivet.

En av de effekter av systemet som de fleste vil anse som irrasjonell og bent ut idiotisk, er det faktum at for å holde systemet igang, må det alltid genereres mer gjeld. År for år, dag ut og dag inn. Og det morsomme er at det totale pengevolumet i omløp alltid er mindre enn den totale gjelden. Gjelden kan heller aldri nedbetales.

Norge, med petrodollar rennende inn på sparekontoen har altså gjeld. Nærmere bestemt 648 milliarder kroner.

"Noen må låne pengene fra en bank for at de i det hele tatt skal eksistere og kunne sirkulere. Staten får låne så mye de vil fordi statlige lån er garantert av skattebetalerne. Staten har ca 2750 milliarder kr i sparepenger og 648 milliarder kr i gjeld, men dersom staten betalte ned gjelden ville pengemengden krympe betraktelig og uten nok penger i sirkulasjon vil handel og produksjon minke."

Og det er korrekt. Så må staten betale renter for dette lånet, det betaler du i form av høyere skatt eller mindre statlig forbruk - dvs mindre skole, helse eller veier. Eksempelvis. Overdrives konsekvensene? Norge bruker per idag 2% av statsbudsjettet til å betjene denne gjelden. Hvor mye ekstra skatt utgjør dette?

En venn av meg spurte - men, hvorfor betaler ikke bare staten ned dette lånet med oljepenger? Så har vi altså om lag 20 milliarder mer å rutte med på hvert budsjett!

Dette er ikke et dumt spørsmål, men forstår man hvordan pengesystemet fungerer, forstår man altså at når gjeldsbyrden i samfunnet ellers er mer eller mindre mettet, må staten ta opp lån for å holde hjulene i gang. Uavhengig av andre negative konsekvenser. For i det øyeblikk mer gjeld nedbetales enn det som skapes (egentlig lenge før), kollapser systemet, og det er ikke mer penger i bankene. Du hørte riktig - desto mer penger samfunnet betaler tilbake til bankene - desto mindre penger har bankene.

Det er fordi mesteparten av pengene er absolutt fiktive. De skapes ut av tynn luft idet det utstedes lån.

Likeledes kan ikke Norge bruke oljefondet uten at man samtidig skaper mer gjeld enn man bruker!

Vil du ha denne gjelden?

Svaret er at de fleste vil det. Mennesker idag trenger høyere lån for å betale høyere priser og synes bare det er rett og rimelig at de betaler det alt koster - for "slik er det bare" - markedet styrer (det gjør det altså IKKE) og folk kjøper så gjerne også mer av det en også ikke trenger. Alt til inflaterte priser. Og alle er såre fornøyde fordi rotteracet går, og fordi vi alle har lyst på mer og mer og et system som leverer lån til de som trenger det.

Rent bortsett fra at det gjør systemet ikke lenger. Fordi en vanlig lønn ikke lenger kjøper en vanlig bolig uten at man må selge sjela si til arbeidstua. Flere må leie. Og betaler dermed indirekte alle kostnadene ved høyere utleiepris uansett. Men det er ikke problemet - problemet er at systemet begynner å bli mettet. Det er en grense for hvor mye gjeld fysiske mennesker kan ha - selv om pengene er fiktive.

Og da må staten ta ansvar ved å ta opp lån. Forvent mer av denne type ansvarlighet i tiden som kommer.

"By a continuing process of inflation, government can confiscate, secretly and unobserved, an important part of the wealth of their citizens" - John Maynard Keynes.

Les mer

Keiserinna på Hjelmeland

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa får i strid med reguleringsplaner bygd funkishus på Hjelmeland. Dette til tross for sterke innvendinger fra både fylkesmannen, fylkesrådmannen og rådmannen i Hjelmeland.

Og til tross for at samferdselsministeren ikke kunne finne penger til rassikring for lokale dødsfeller, kunne vi gjerne lagt til.

Keiserinna ankommer. Og smiskerne smisker.

Forbausende er det alikevel at folket i et demokrati tillater at makteliten skal få særfordeler som ingen andre får. For det må vel være hevet over enhver tvil at ingen hvermansen ville blitt imøtegått slik Kleppa ble av areal- og forvaltningsutvalget i Hjelmeland. Et utvalg som for eksempel nekter hytteeiere i området å bygge boder og har pålagt hytter å bli ombygd for store summer fordi regelverket i det daglige blir tolket særdeles bokstavelig og urimelig - så lenge det gjelder hvermansen.

At eliten står over loven som pålegges alle andre er toppen på korrupsjon. Denne tendensen ser en overalt i systemet idag, og tettes ikke ved at det strammes inn på regelverket når det gjelder gaver fra utenlandske dignitærer eller annet flisespikkeri. Særfordelene innenlands deles fremdeles villig ut av et system som synes basert og tuftet på særfordeling.

"Gavepakkene" er oppfinnsomme. Og makteliten velter seg i luksus i sin egen verden, langt fra den virkelighet som almuen kjenner til. Slik har det alltid vært, og slik vil det sikkert alltid være.

Selv om det er på tide med ein gjønågong!

Atlas Shrugged?