søndag, september 12, 2010

Den store skattebløffen

Av og til lurer jeg på om folk er dumme. Av og til er jeg sikker på det.

Det som ihvertfall er sant er at folk ser ut til å tro at samfunnet kan overleve bare skattene settes høye nok. Det kan ikke det. Verdiskapning må også til. Penger er i seg selv bare en fiktiv verdi styrt av mengden på penger og de bakenforliggende verdier de representerer. Punktum. Å ha all verdens penger hjelper ingenting hvis de ikke har et underliggende fysisk verdigrunnlag.

Det er for eksempel mer effektivt å øke verdiskapningen enn å øke skattene. Spesiellt når skatteøkningene ofte fører til utflagging, mindre lønnsomhet og mindre verdiskapning. Oljepenger har vi nok av - det løser ikke problemene. Fordi dette også er fiktive penger og må ha bakgrunn i en reell verdiskapning - fysiske goder - for å kunne brukes fornuftig.

Hvor mye kan et samfunn skattlegges før det kollapser? Dette eksperimentet kjører vi allerede i Ap-land, og resultatet så langt er at rikfolket enten flagger ut eller bruker systemet til egen vinning. I begge scenarier vinner kapitalen og arbeiderne taper.

Redselen for utflagging er nå så stor at man i større grad skal skattlegge fast eiendom. Den kan som kjent ikke flagges ut. Men man skal ikke FLYTTE beskatningen over på fast eiendom. Nei, man skal ha dette i tillegg. Og når staten med sin politikk har jekket markedsprisen opp til maks, skal det skattes etter markedsverdi. For det er mest rettferdig.

Men det er det jo ikke. Dette med markedsverdi er uten relevans. Skatter settes etter en prosentsats, og med mindre den er 100%, vil alle betale EN DEL av markedsverdien uansett. La oss si en bolig er verdt 10 millioner (Det skjer nok innen vår levetid for de fleste standard boliger med pengeinflasjonen) Du skatter en tidels prosent - det blir 10 000.

La oss si boligen fremdeles er verdt 10 millioner, men du skatter bare for 25% av dette. Men nå skatter du 0,4%. Det blir også 10 000.

Hva er mest rettferdig? Ingen av delene. Spørsmålet gir ingen mening. Det eneste som gir mening er FORHOLDET mellom prosenten av markedsverdi og skatteprosenten. Man kan over natten sette skattegrunnlaget lik markedsverdi og få dette "helt rettferdig" ifølge regjeringens nytale. Hvis man samtidig satte ned skatteprosenten, betaler alle det samme som før.

Poenget er at skatteprosenten ikke skal ned, men skattegrunnlaget opp. Det betyr økte skatter. Er folk dumme nok til å ikke innse dette?

Snakket om rettferdighet er uten relevans og har ikke rot i virkeligheten. Spørsmålet er om man ønsker høyere skatt eller ikke. Regjeringen ønsker dette. Og det blir det også. Så kan de avvindsjuke gni hendene sine fordi alle "kapitalistene" blir flådd. Men det blir de jo ikke. De vil i beste fall investere i annet enn bolig nummer to. Som med stor sannsynlighet betyr utflagging av penger, og mindre utleieboliger. Som igjen betyr økte leieomkostninger for alle som ikke har råd til å kjøpe egen bolig. Det betyr det forresten uansett, fordi ingen med vettet i behold leier ut uten å ta høyde for alle omkostninger.

Det betyr også en alvorlig indirekte skatteskjerpelse for lavtlønnede. Og det betyr at alle som havner i en livssituasjon med dårligere inntjening i fremtiden nok må belage seg på å selge unna huset. Og psykopatiske egoister tenker at dette er bare greit, fordi når man ikke kan betale kapitalkostnadene ved å ha eiendom, kan man bare ha det så godt.

Og slik blir fremtiden. Arbeid eller dø.

Men det var jo ikke helt sant. Arbeid eller bli tatt under administrasjon av den sosialistiske stat som tar vare på alle, selv om det koster flesk, og selv om de som ikke klarer rotteracet skal bli stigmatisert som utgiftspost og fratatt både verdighet og bestemmelse over eget liv.

Men de smarte klarer seg jo uansett. De smarte og de ressurssterke. De ressurssterke selger unna all eiendom når de blir gamle og flytter til Spania. Idiotene sitter igjen og betaler av eget blod for å bo i fedrelandet.

Personlig planlegger jeg ikke å være en av idiotene. Dog kan det være tungt å reise fra barn og kanskje barnebarn. Men snur den kollektive intelligens bort fra idiotiens sti, slipper vi kanskje å planlegge slik.

Dog er jo et annet alternativ at med fallende oljeproduksjon, utflagging av de fleste arbeidsplasser bortsett fra de offentlige, så må vi i fremtiden uansett bo i blikkskur. Og da slipper vi vel også boligskatten ;)

Nåja. Med strøksbestemt grunnlag har ihvertfall Arbeiderpartiet slått et slag for å skape enda større klasseforskjeller. Og eldre dårlig vedlikeholdte boliger skattlegges likt med strøkne luksusvillaer. Bare det i seg selv er et godt stykke arbeid for et arbeiderparti.

Et poeng på tampen. Det vil bli enda viktigere i fremtien å ha lån for å holde formuen nede. Hvem gagner dette? Se tidligere innlegg om penger som gjeld. Joda, panikken - frykten - er på plass.

Tillegg: For alle "blåruss" som mener bolig skal skattlegges som alle andre investeringer. Bolig er forbruk, ikke investering, så lenge man bor i den. Er det å betrakte som en ren forretningsinvestering bør imidlertid selvsagt også avskrivninger forekomme og kostnader ved vedlikehold kunne trekkes fra. Og hvem tror næringslivet i Norge gidder å holde på om rene driftsmidler skulle skattlegges i sin helhet ut i fra markedsverdi etter slike prinsipper en her legger til grunn? Skal privatøkonomien skattlegges etter et kvasi-bedriftsmessig system bør imidlertid også husholdningene bli AS. Med de begrensninger for skattlegging både av personinntekt og avkastning (som ofte er null) dette innebærer.

Dette er forøvrig helt riktig tidspunkt til å presse boligeiere økonomisk. For det er på tide å renske opp litt i myten om at alle bør ha råd å bo i Norge (ironi).

13 kommentarer:

Placebo sa...

:D

Well said! I det hele tatt har vi et system på plass som er fullstendig på styr. Strukturen forutsetter evig vekst, og stadig mer av denne veksten baserer seg på luft (overskuddskapital som settes inn i finansielle instrumenter som er totalt frikoblet den virkelige verden). Dette er bare en langvarig Fonzi- struktur som er dømt til å kollapse av seg selv, eventuelt totalt rasere de nåværende økologiske systemer.

Helge Samuelsen sa...

Nettopp! Charles Ponzi var ikke den første til å forstå mulighetene ved pyramidespill - det var myndighetene.

Og vi har snart rasert verdien av alt med reell verdi.

kurt sa...

Knakende godt sagt. Og ingen tror vel at ikke dette ikke handler om nok en melkeku for staten?

Placebo sa...

Hehe.. iPad'en gjør mange rare rettelser... Hvem/hva er Fonzi mon tro?

Helge Samuelsen sa...

Kurt,

Nei, en trenger mer volum av penger inn til staten. Men flere verdier blir det jo ikke.

Placebo,

Fikk meg til å tenke på Fozzie Bjørn (muppet), men det var det jo heller ikke :)

Jorunn sa...

Jeg er enig med deg i det du skriver om "grønn politikk",men jeg forstår ikke synspunktene dine i den økonomiske politikken. Det er vel ingen grunn til å tro at fellesøkonomien fungerer på en grunnleggende forskjellig måte enn den individuelle økonomien?
Samfunnet må ta inn penger fra oss alle til fellesøkonomien,for det daler ikke manna fra himmelen og oljeøkonomien er ingen varig plattform å hvile på. De fleste av oss ønsker å hente ut stadig mer av den felles kassa og legge stadig mindre inn i den. Loven om den evige misnøye er innebygd
i systemet. Dette nytter det ikke å unngå.
Diskusjonen bør gå på hvor stor den felles kassa bør være,hvor mye hver av oss skal legge inn i den og hvor mye vi skal kunne hente ut. Partier som Høyre og Fremskrittspartiet opptrer selvmotsigende. De lover store skattelettelser samtidig som partienes ordførere i kommunene ber om stadig flere penger til drift og til utvikling av kommunene.
Noen vil fremdeles snakke om "den dynamiske skattepolitikken". Et lite stykke av ei stor kake er større enn et stort stykke av ei lita kake. USA har prøvd oppskriften.Vi vet hvordan det gikk.Landet må slite med stor gjeld til Kina.

Helge Samuelsen sa...

Fellesøkonomien fungerer på en grunnleggende forskjellig måte enn den individuelle økonomien, først og fremst fordi du ikke som privatperson kan manipulere pengevolumet som du vil. Desto større pengevolum i omløp, desto mindre får alle - inkludert staten - igjen for pengene.

Høykostnadslandet Norge har utkonkurrert seg selv på de fleste områder med sin pengepolitikk, og nå skal vi leve av høy utdannelse. Nok en måte å skape det absolutte klasseskille.

Et samfunn som stadig har behov for mer skatt er uansett et samfunn som åpenbart er i ubalanse. Det vi bør diskutere er forsåvidt ikke om hvor store fellesutgiftene bør være, for de blir aldri store nok - det kan alltid finnes gode formål - men heller hvor store de kan være. Vi er per idag verdensmestre på indirekte beskatning, selv om politikerne bare snakker om direkte beskatning hver gang de snakker om skatt. Den indirekte beskatningen er stort sett regressiv, det vil si at en rammer utrolig skjevt, og skaper også klasseskille.

Det er ikke for ingenting at en under Ap-styre har oppnådd at klasseforskjellene øker i Norge. Per empiri må altså noe være galt med denne politikken forutsatt at målet er som annonsert.

Det er en absolutt misforståelse å tro at mer penger til staten allrid løser alle problemer. Vi har idag et samfunn der verdiskapningen går nedover, pengevolumet oppover, og man prøver å kompensere ved å øke skattene. Det har heller aldri fungert historisk sett. Snarere tvert imot pleier en slik løsning å være begynnelsen mot et totalt økonomisk kollaps. Og slike kollaps skaper også alltid større klasseskiller.

Som libertarianer mener jeg ikke alle skal være like, og har ingenting imot at enkelte tjener mer penger enn andre. Det jeg har noe imot er når staten favoriserer enkelte på bekostning av andre. Et slikt system har vi idag i fullt monn, og som alltid går det ut over de økonomisk svake.

Med en annen pengepolitikk ville kroneverdien holdt seg, det ville vært nok penger allerede i omløp til å betale for både pensjoner og vann i skolebassengene etc. Istedet for å løse dette ønsker man mer av det samme, man skyver altså fremdeles regningen foran seg. Det kan umulig gå bra i lengden.

Helge Samuelsen sa...

PS, Jorunn.

Tanken om at fellesøkonomien er lik den individuelle eller private økonomi er dessverre en av de mytene alle makthavere uansett politisk farge er opptatt av å bevare.

At penge/bank-systemet balanserer på en knivsegg ser man i hele verden, der krisene står i kø, og eneste redning er å skape nye penger for å kunstig holde liv i systemet.

Hadde du gjort tilsvarende i privatøkonomien, hadde du vært i en uoverkommelig krise i løpet av meget kort td :)

Tenk også på at det er dette systemet som favoriserer vekst og spekulasjon og turbokapitalisme, og du vil se at dette også henger nøye sammen med mine "grønne" tanker. Dette handler mer om rasjonelle tanker - å forholde seg til virkeligheten på en objektiv måte - enn drømmerier. Som jeg dessverre må si at mye politisk tankegods slekter på.

Jorunn sa...

Du har selvsagt rett i at vi må ha samsvar mellom pengemengde og produksjon av varer og tjenester. Resultatet ellers vil bli inflasjon.Myndighetene trekker derfor inn store pengemengder gjennom direkte og indirekte skatter og er forsiktige med å bruke av oljepengene i Norge av frykt for å skape ubalanse.

Kan du dokumentere at indirekte skatter er mer usosiale enn direkte? Alle betaler den samme skatt på de samme varene (mons), men siden de rike bruker flere ganger så mye varer så betaler de også mer skatt. Hadde det ikke vært for formueskatten,så hadde de rike i stor grad sneket seg unna all direkte skatt. Forskjellige avskrivningsregler,skattefritak for aksjeutbyttte etter en tid osv. borger for det. Dessuten er skatteparadisene en attraktiv plass for formuene.
Jeg skulle ønske at du en gang ville gi en oversikt over hva ditt alternativ til kapitalismen/sosialismen er.

Helge Samuelsen sa...

Nei. Inflasjon er et ønsket mål, og derfor trekker ikke myndighetene inn penger for å hindre inflasjon. da måtte de trukket inn penger for så å ødelegge dem (nulle de ut).

Regressive skatter er ofte indirekte, men ikke alltid, så la oss heller snakke om regressive skatter. En skatt som betales likt i kronebeløp av alle, og som til alt overmål ikke kan velges bort i de fleste sammenhenger, slår sterkest ut for de som har minst å rutte med.

Det er vanskeligere for en uføretrygdet eller minstepensjonist å betale 10 000 kroner i ekstra skatt enn det er for kjell Inge Røkke å betale 100 000 i ekstra skatt! Når så alle "Røkke'ne" også skal betale 10 000, så går det neppe av det direkte driftsbudsjettet engang.

In terms of individual income and wealth, a regressive tax imposes a greater burden (relative to resources) on the poor than on the rich — there is an inverse relationship between the tax rate and the taxpayer's ability to pay as measured by assets, consumption, or income.

http://en.wikipedia.org/wiki/Regressive_tax

Men det er meget bra at du ikke kjøper alt jeg sier sånn uten videre :)

Problemet med formueskatt er at de fleste land ikke har den - at de "rike" som regel IKKE flås uansett, men at slike skatter som regel gjør seg gjeldende også for de med mindre økonomisk innjeningsevne. Problemet er at en boligskatt rettet bare mot "de rike" ikke ville brakt inn så mye som en tror, og derfor må i praksis alle tas. Dette er situasjonen i USA, der du bare kan glemme å beholde huset ved sykdom, etc.

Mitt alternativ er libertarianisme, dog skriver jeg lite om det, fordi det per idag ikke finnes noe slikt parti å stemme på. En annen sak er at ingen libertarianere er enige seg imellom uansett etter mitt inntrykk? :)

Uansett er jeg vel ikke engang selv ferdig med prosessen om å finne ut nøyaktig HVA som må forandres hvis det blir snakk om en helhetlig strategi.

Men så lenge du er inne på skattefritak på aksjeutbytte osv må jeg jo si at per definisjon kan jeg ikke se at dette skal skattlegges mindre enn alminnelig arbeidsinntekt. Bare her er vi jo inne på en viktig sak, som ville omfordelt, slik mange ønsker.

Jeg er ikke så opptatt av omfordeling for omfordelingens skyld, men snarere at alle skal bidra rettferdig, uten at noen skal ha særfordeler. Og det har jo de rike idag. Nettopp derfor reagerer jeg sterkt på ny beskatning som forsterker denne effekten.

Sosiale sikkerhetsnett er en annen sak jeg er opptatt av. Idag fremstilles det som om staten er "snill" og skaffer det - i virkeligheten burde det bli ansett som en forsikringsordning, og i det ligger det ikke at det skal bli styrt av private etter amerikansk modell - men at dette er noe en betaler i felleskap slik all forsikring blir. Fornuften tilsier at et godt menneskelig samfunn har slike ordninger.

Jeg har personlig opplevd både fattigdom, sykdom, møte med "velferdssamfunnet" - og er ikke imponert av dagens ordning.

Dette blir litt langt, men håper det er greit :)

Personlig har jeg klart meg relativt greit, men jeg har blitt kjent med mange som idag ikke har råd til å kjøre bil fordi det er for dyrt med alle avgiftene. dermed blir de isolerte. Mange har ikke råd til å holde aviser eller internett. Mange har ikke engang råd til å bo i kommunale leiligheter! Har en venn nå som må flytte hjem til barndomshjemmet i en alder av over førti fordi leien på hans kommunale leilighet blir for høy.

Regressive skatter oppveier i stor grad for statens bidrag. Pengepolitikken som er den egentlige årsak til forhøyet boligpris, nødvendiggjør høye lån, hever også leieprisene, og vi har idag et samfunn som produserer fattige og/eller gjeldslaver i rekordfart.

Jeg kan ikke annet enn å si at det sosialistiske velferdssystem har feilet.

Da trenger vi motstand mot samme gamle strategi.

Placebo sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Placebo sa...

Jeg diskuterer litt rundt dette i dette innlegget.

Mitt poeng (og også ditt, tror jeg) er at skattesystemet er ikke bare urettferdig, men også ineffektivt og uøkonomisk...

Avkastningen på arbeid er alt for lav i forhold til avkastningen på naturressurser.

Noe av problemet i diskusjonen er også sammenblandingen av naturressurser, likvide midler og maskiner inn i begrepet "kapital". Spe på med at man ofte med begrepet "produksjonsmidler" mener både eiendom, bygningsmasse, maskiner og arbeidskraft, så blir forvirringen total.

Man må skille snørr og barter, og skille naturgitte ressurser fra menneskeskapte ressurser. Videre må man skille mellom verdi skapt av en person eller et selskap, fra verdier skapt av fellesskapet. Gjør man dette, vil et mer rettferdig skattesystem være enklere å få til.

Helge Samuelsen sa...

Placebo, jeg tror vi er enige så langt. Tydelig er jeg mer opptatt av selve føringene som ligger i pengesystemet, men det du sier her gir absolutt mening!

Og endelig noen som forstår at endel prinsipper innen klassisk kapitalisme ikke i seg selv beskriver grådighet eller "kapitalisme"(slik det oftest blir fremstilt) - men beskriver en del av virkeligheten.