Vi sager over den gren vi sitter på. Og vi er til og med optimistiske mens vi gjør det. Alt går jo bra tilslutt for snille gutter/jenter? Ihvertfall ifølge reklamen.
Kollektivt massehysteri var ikke uvanlig i middelalderen. Man antar idag at forklaringen ofte lå i hallusinogener i maten, for eksempel forekomst av soppen meldrøye. Religiøs fanatisme kan også ha spilt en rolle.
I moderne tid har vi imidlertid lite å skylde på foruten dumhet. Det vil si, en dumhet skapt av å akseptere den sinnsyke økonomiske modell som trellbinder oss like sikkert som middelalderens føydalsystem.
Boligprisene for eksempel stiger nå raskere enn lønnsutviklingen. Dette indikerer på en god måte den gallopperende virkelige inflasjon og prisstigning. Det blir daglig skapt en større ubalanse i økonomien, en sikker måte å utkonkurrere all eksportvirksomhet på, en sikker måte å øke utgiftene til alle foretak, en sikker måte å skape et samfunn der det automatisk skilles ut vinnere og tapere. En sikker måte å garantere fritt spillerom for de bemidlede få og å fange alle andre i gjeldsfelle.
Vi arbeider idag ikke først og fremst for å dekke basisbehov, men for å dekke behovene til banker og finans. Arbeta jæklar, i graven skal Ni hvila!
Og så synger man ennå internasjonalen første mai og leker solidaritet som om man har røykt sopp noen uker i forveien, totalt uforstående til virkeligheten.
Mens andre synes det er knallbra med grådighet og skikkelig tøfft å tjene penger på det store statskontrollerte ponzi-opplegget.
Boligpriser i Norge er snart ikke til å leve med. Allerede - vil noen si. Men husk på det - prisene, justert for inflasjon - er lavere idag enn i 2007. Poenget er at for å justere for den virkelige inflasjon måtte alle lønninger, alle pensjoner og trygder - Og alle utgifter til drift av samfunnet - vært vesentlig høyere enn idag. Kunne vi hatt råd til det?
Egentlig ikke.
Som er årsaken til at vi ikke lenger har råd til å drifte dette samfunnet. Til tross - eller på grunn av? - alle oljemilliardene vi sper på med.
Og derfor blir også samfunnet en evig kamp om reallokering av ressurser, satsing - fulgt av innsparinger. Hele det økonomiske fundament er et ponzi-opplegg - fordi det avhenger av stadig større pengestrøm.
Eneste forskjell på en moderne stat og svindlerne Madoff og Ponzi er at en stat kan trykke mer penger etter behov. Som forsåvidt er problemet i utgangspunktet.
Den ventende avgrunnen forsvinner derimot ikke. Den skyves bare fremover i tid.
Ha en hyggelig ventetid, og invester alt du har i eiendom. Eller (spesiellt når staten nødvendigvis beskatter eiendom sterkere i fremtiden) i gull. De som ikke har råd til det, eller som ikke har noe å investere, har snart tapt i livets stol-lek. I mellomtiden party party!.
Kollektivt massehysteri var ikke uvanlig i middelalderen. Man antar idag at forklaringen ofte lå i hallusinogener i maten, for eksempel forekomst av soppen meldrøye. Religiøs fanatisme kan også ha spilt en rolle.
I moderne tid har vi imidlertid lite å skylde på foruten dumhet. Det vil si, en dumhet skapt av å akseptere den sinnsyke økonomiske modell som trellbinder oss like sikkert som middelalderens føydalsystem.
Boligprisene for eksempel stiger nå raskere enn lønnsutviklingen. Dette indikerer på en god måte den gallopperende virkelige inflasjon og prisstigning. Det blir daglig skapt en større ubalanse i økonomien, en sikker måte å utkonkurrere all eksportvirksomhet på, en sikker måte å øke utgiftene til alle foretak, en sikker måte å skape et samfunn der det automatisk skilles ut vinnere og tapere. En sikker måte å garantere fritt spillerom for de bemidlede få og å fange alle andre i gjeldsfelle.
Vi arbeider idag ikke først og fremst for å dekke basisbehov, men for å dekke behovene til banker og finans. Arbeta jæklar, i graven skal Ni hvila!
Og så synger man ennå internasjonalen første mai og leker solidaritet som om man har røykt sopp noen uker i forveien, totalt uforstående til virkeligheten.
Mens andre synes det er knallbra med grådighet og skikkelig tøfft å tjene penger på det store statskontrollerte ponzi-opplegget.
Boligpriser i Norge er snart ikke til å leve med. Allerede - vil noen si. Men husk på det - prisene, justert for inflasjon - er lavere idag enn i 2007. Poenget er at for å justere for den virkelige inflasjon måtte alle lønninger, alle pensjoner og trygder - Og alle utgifter til drift av samfunnet - vært vesentlig høyere enn idag. Kunne vi hatt råd til det?
Egentlig ikke.
Som er årsaken til at vi ikke lenger har råd til å drifte dette samfunnet. Til tross - eller på grunn av? - alle oljemilliardene vi sper på med.
Og derfor blir også samfunnet en evig kamp om reallokering av ressurser, satsing - fulgt av innsparinger. Hele det økonomiske fundament er et ponzi-opplegg - fordi det avhenger av stadig større pengestrøm.
Eneste forskjell på en moderne stat og svindlerne Madoff og Ponzi er at en stat kan trykke mer penger etter behov. Som forsåvidt er problemet i utgangspunktet.
Den ventende avgrunnen forsvinner derimot ikke. Den skyves bare fremover i tid.
Ha en hyggelig ventetid, og invester alt du har i eiendom. Eller (spesiellt når staten nødvendigvis beskatter eiendom sterkere i fremtiden) i gull. De som ikke har råd til det, eller som ikke har noe å investere, har snart tapt i livets stol-lek. I mellomtiden party party!.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar