ADHD knyttes til bruk av insektmidler.
Og nok en gang står helsevesenet på sidelinjen. Deres oppgave er å behandle symptomer, ikke advare om det de fleste av oss allerede vet - at vår verden er blitt direkte giftig.
Plantevernmidler, benzener fra oljeprodukter, gasser og partikler fra forbrenningsmotorer, gift fra industri og dagligdagse produkter, bygningsmaterialer ... listen er uendelig. Og det oppsiktsvekkende er ikke at vi blir syke og skadd av dette, det oppsiktsvekkende er at vi ikke forstår sammenhengen umiddelbart.
Forekomsten av ADHD er også arvelig betinget. Sies det. Men kan det være slik at det er selve motstandskraften mot forskjellige miljøgifter som er arvelig betinget?
Moderne mennesker er så fulle av skadelige stoffer, at det er et under at vi lever så lenge som vi gjør. Men vi gjør nettopp det. Er det fordi vi har prioritert dette som "symptom" istedet for å også fokusere på livskvalitet?
Til alt overmål skal vi nå bygge hus i Norge som er så tette at de er utsatt for råte i veggene, og som gir vesentlig dårligere utluftning enn det anbefalte. For å spare energi i verdens mest energirike land per innbygger.
Jeg husker vi lo litt av romerne i historietimene på barneskolen når vi lærte at Romerriket gikk under delvis fordi de ble forgiftet av å bruke bly i vannrørene sine. Senere er denne teorien avkreftet. Men vi visste jo uansett at vi var smartere og bedre enn det folk var før. Kunnskapsløse som de var i eldre tider. Også dette er feil, romerne var faktisk klar over at bly var giftig, og brukte rør av terrakotta der det var mulig.
Uansett. Vi er idag besatt av sikkerhet. Vi har HMS, vi har nullvisjoner om både dette og hint. Men vi ser tydeligvis ikke skogen for bare trær. Vi er ikke kommet lengre enn at latter av skikker fra tidligere tider bør sette seg i halsen. For de farer som vi har utryddet har bare blitt erstattet av andre. Og de farer vi aksepterer er i de fleste tilfeller styrt av økonomi, ikke hverken legevitenskap eller risikovurdering.
Men den største risiko er vår selvgodhet. Vi opptrer som om vi er ufeilbarlige og vet alt, og at vårt samfunn er perfekt. Det er det største hinder for forbedring og forandring. Det er den aller største giften.
Og nok en gang står helsevesenet på sidelinjen. Deres oppgave er å behandle symptomer, ikke advare om det de fleste av oss allerede vet - at vår verden er blitt direkte giftig.
Plantevernmidler, benzener fra oljeprodukter, gasser og partikler fra forbrenningsmotorer, gift fra industri og dagligdagse produkter, bygningsmaterialer ... listen er uendelig. Og det oppsiktsvekkende er ikke at vi blir syke og skadd av dette, det oppsiktsvekkende er at vi ikke forstår sammenhengen umiddelbart.
Forekomsten av ADHD er også arvelig betinget. Sies det. Men kan det være slik at det er selve motstandskraften mot forskjellige miljøgifter som er arvelig betinget?
Moderne mennesker er så fulle av skadelige stoffer, at det er et under at vi lever så lenge som vi gjør. Men vi gjør nettopp det. Er det fordi vi har prioritert dette som "symptom" istedet for å også fokusere på livskvalitet?
Til alt overmål skal vi nå bygge hus i Norge som er så tette at de er utsatt for råte i veggene, og som gir vesentlig dårligere utluftning enn det anbefalte. For å spare energi i verdens mest energirike land per innbygger.
Jeg husker vi lo litt av romerne i historietimene på barneskolen når vi lærte at Romerriket gikk under delvis fordi de ble forgiftet av å bruke bly i vannrørene sine. Senere er denne teorien avkreftet. Men vi visste jo uansett at vi var smartere og bedre enn det folk var før. Kunnskapsløse som de var i eldre tider. Også dette er feil, romerne var faktisk klar over at bly var giftig, og brukte rør av terrakotta der det var mulig.
Uansett. Vi er idag besatt av sikkerhet. Vi har HMS, vi har nullvisjoner om både dette og hint. Men vi ser tydeligvis ikke skogen for bare trær. Vi er ikke kommet lengre enn at latter av skikker fra tidligere tider bør sette seg i halsen. For de farer som vi har utryddet har bare blitt erstattet av andre. Og de farer vi aksepterer er i de fleste tilfeller styrt av økonomi, ikke hverken legevitenskap eller risikovurdering.
Men den største risiko er vår selvgodhet. Vi opptrer som om vi er ufeilbarlige og vet alt, og at vårt samfunn er perfekt. Det er det største hinder for forbedring og forandring. Det er den aller største giften.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar