BP lover å betale for oljesølet i mexicogolfen og USA krever at de skal betale. Men hva skal de betale?
Å rydde opp - går det an å rydde opp 100%?
Skade på dyreliv og miljø - hva er det verdt?
Full lønn til alle fiskere som mister levebrødet?
Full erstatning til alle andre enkeltpersoner eller bedrifter som blir berørt?
Skaden for fiskeriene alene er enorm. Og full lønn til alle er bare begynnelsen på en fullstendig erstatning. Det er verdien på de tapte ressursene som er det reelle tapet.
Mange libertarianske miljøer mener vi skal synes synd på BP. Og det skal vi. Tapet av menneskeliv og verdier er ikke noe vi skal applaudere.
Alikevel er det absolutt misforstått å ikke påtvinge full erstatning. Risiko skal pålegges alle foretak, og subsidiering ved å fordele risiko på felleskapet er selvsagt imot alle kommersielle prinsipper. Selv om virkeligheten ofte er en annen. Kapitalister liker godt å fordele risikoen på oss alle. Og staten i de fleste land er ofte ivrig på å utsette befolkningen for risiko.
BP bør gå konkurs. Enkelt og greit. Ikke fordi de er et oljeselskap, og jeg er imot fossilindustrien, men fordi det er ingen andre som bør ta risiko ved oljeproduksjon andre enn oljeselskapene. Er risikoen stor, må både selskaper og investorer akseptere dette, og ikke komme gråtende til Joe Public når det går galt.
Regel en er at når kapital investeres og gevinst ønskes, så må man ta risiko med i betraktningen. Ellers blir det feilinvesteringer, som det heter så fint på kapitalistisk. Og det er faktisk en enorm feilinvestering å sette mer ressurser inn i fossilindustrien istedet for sikrere, fornybare energikilder.
Morsomt nok ønsker Republikanerne i USA å overlate mesteparten av kostnadene til skattebetalerne. Og det er selvsagt fordi ingen kapitalister er for fri konkurranse eller frie markeder. De er for å gi særfordeler til kapitalistene. Punktum. Med andre ord er de for å stjele andres penger og ressurser. Det er alle politiske maktmiljøer som en regel.
Selv når USA nå oppretter føderal støtteordninger til fiskeriene i Louisiana, er dette bare en overførsel av verdier fra skattebetalerne slik at menigmann betaler istedet for BP.
Lobbyvirksomheten går nå i høygir, og mange ønsker at økonomisk risiko i oljebransjen i USA skal være på dagens nivå, med andre ord 75 millioner dollar. Nyhet? Store ord er i bruk i media om ansvar. Ansvarlighetsillusjonen. I virkeligheten tar aldri hverken den politiske eller økonomiske elite ansvar med mindre de blir tvunget til det. Dette er et alvorlig brudd på eiendomsretten. Eiendomsrretten til alle uten politisk/økonomisk makt.
75 millioner dollar er småpenger i oljebransjen. Og det er småpenger i forhold til den risiko som faktisk eksisterer. USA har med andre ord gjort menigmann ansvarlig for at oljebransjen skal få det slik de vil. Andre bransjer og mennesker som er direkte truet av denne industrien burde selvsagt saksøke sin egen regjering for slik fiendligsinnet adferd.
Investeringer i oljesektoren medfører stor risiko for andre næringer, privatpersoner og ikke minst for miljøet, og denne risikoen må selvsagt gjenspeiles i investeringsrisiko. Å overføre denne risikoen til tredjepart er et brudd på ikkevoldsprinsippet og et godt eksempel på at demokratiet som regel i virkeligheten er styrt av særinteresser.
Å rydde opp - går det an å rydde opp 100%?
Skade på dyreliv og miljø - hva er det verdt?
Full lønn til alle fiskere som mister levebrødet?
Full erstatning til alle andre enkeltpersoner eller bedrifter som blir berørt?
Skaden for fiskeriene alene er enorm. Og full lønn til alle er bare begynnelsen på en fullstendig erstatning. Det er verdien på de tapte ressursene som er det reelle tapet.
Mange libertarianske miljøer mener vi skal synes synd på BP. Og det skal vi. Tapet av menneskeliv og verdier er ikke noe vi skal applaudere.
Alikevel er det absolutt misforstått å ikke påtvinge full erstatning. Risiko skal pålegges alle foretak, og subsidiering ved å fordele risiko på felleskapet er selvsagt imot alle kommersielle prinsipper. Selv om virkeligheten ofte er en annen. Kapitalister liker godt å fordele risikoen på oss alle. Og staten i de fleste land er ofte ivrig på å utsette befolkningen for risiko.
BP bør gå konkurs. Enkelt og greit. Ikke fordi de er et oljeselskap, og jeg er imot fossilindustrien, men fordi det er ingen andre som bør ta risiko ved oljeproduksjon andre enn oljeselskapene. Er risikoen stor, må både selskaper og investorer akseptere dette, og ikke komme gråtende til Joe Public når det går galt.
Regel en er at når kapital investeres og gevinst ønskes, så må man ta risiko med i betraktningen. Ellers blir det feilinvesteringer, som det heter så fint på kapitalistisk. Og det er faktisk en enorm feilinvestering å sette mer ressurser inn i fossilindustrien istedet for sikrere, fornybare energikilder.
Morsomt nok ønsker Republikanerne i USA å overlate mesteparten av kostnadene til skattebetalerne. Og det er selvsagt fordi ingen kapitalister er for fri konkurranse eller frie markeder. De er for å gi særfordeler til kapitalistene. Punktum. Med andre ord er de for å stjele andres penger og ressurser. Det er alle politiske maktmiljøer som en regel.
Selv når USA nå oppretter føderal støtteordninger til fiskeriene i Louisiana, er dette bare en overførsel av verdier fra skattebetalerne slik at menigmann betaler istedet for BP.
Lobbyvirksomheten går nå i høygir, og mange ønsker at økonomisk risiko i oljebransjen i USA skal være på dagens nivå, med andre ord 75 millioner dollar. Nyhet? Store ord er i bruk i media om ansvar. Ansvarlighetsillusjonen. I virkeligheten tar aldri hverken den politiske eller økonomiske elite ansvar med mindre de blir tvunget til det. Dette er et alvorlig brudd på eiendomsretten. Eiendomsrretten til alle uten politisk/økonomisk makt.
75 millioner dollar er småpenger i oljebransjen. Og det er småpenger i forhold til den risiko som faktisk eksisterer. USA har med andre ord gjort menigmann ansvarlig for at oljebransjen skal få det slik de vil. Andre bransjer og mennesker som er direkte truet av denne industrien burde selvsagt saksøke sin egen regjering for slik fiendligsinnet adferd.
Investeringer i oljesektoren medfører stor risiko for andre næringer, privatpersoner og ikke minst for miljøet, og denne risikoen må selvsagt gjenspeiles i investeringsrisiko. Å overføre denne risikoen til tredjepart er et brudd på ikkevoldsprinsippet og et godt eksempel på at demokratiet som regel i virkeligheten er styrt av særinteresser.
5 kommentarer:
Mange sider ved denne saken viser hulheten i måten vårt samfunn og økonomiske system fungerer på. Men blir det endringer? Neppe
Ja, det høres riktig ut. Samtidig bør det vel være et "fradrag" her i og med at samfunnet tross alt også lever av den fortjenesten disse selskapene gir gjennom skatter, arbeidsplasser osv.
Fred Rune,
Nei, det blir ikke endringer (eventuellt bare kosmetiske). Det er det eneste sikre i denne saken.
Geir,
Disse selskapene skaper riktignok verdier, men er ikke hovedpoenget i kapitalistisk teori at bedrifter som er ulønnsomme skal vike plassen for lønnsomme bedrifter? Enten får oljebransjen ta opp forsikringer som sikrer dem (egentlig alle andre) fullstendig, eller ta konsekvensene.
Slike utgifter vil pålegges kundene i form av dyrere olje. Helt flott, fordi produksjonskostnader selvsagt skal avspeiles i pris. Og risiko er en del av slike kostnader.
Da blir incentivet til sikkerhet større, men - enda viktigere - vi slipper feilinvesteringer i bransjer med stor risiko, dette åpner veien for andre bedrifter, det er nemlig like mye for samfunnet å tjene på fornybar energi.
Energi er energi uansett energibærer. Og fornybar energi gir arbeidsplasser mer desentralisert enn fossilenergi
Jeg synes et er lett å tenke at risiko skal begrenses. Men - det får, som du sies, den enkelte virksomhet stå for selv, det gjøres gjennom forsikring.
Og hvis oljebransjen ikke har råd til slike forsikringer er jo det en indikasjon på at den ikke er økonomisk forsvarlig?
"Og hvis oljebransjen ikke har råd til slike forsikringer er jo det en indikasjon på at den ikke er økonomisk forsvarlig?"
Nettopp.
Legg inn en kommentar