"Freedom is never more than one generation away from being extinct"
Det finnes utallige konpirasjonsteorier, mange trives særlig godt på internett. Selvsagt bør konspirasjonsteorier som mangler rot i noen objektiv virkelighet forkastes og avsløres ved å dokumentere til fakta. Men flere konspirasjoner er jo faktisk virkelige, og i en fri verden er det vel uansett lov å diskutere, debattere, undersøke og granske forskjellige temaer uten statlig forbud eller kontroll?
Vel, et poeng er at verden, selv i de fleste "frie" land ikke er så fri som man tror, en annen sak er at menneskets natur er basert på at de fleste følger en bjellesau uansett. Dette er velkjent i de fleste politiske/økonomiske miljøer, og manipulasjon er en del av virkeligheten.
Manipulasjon møter vi hver eneste dag, enten det er oljeselskaper som påstår at oljeutvinning er uten risiko, desinformasjonskampanjer som sår tvil om global oppvarming på tross av alle vitenskapelige bevis, politikere som lover gull og grønne skoger, eller for den saks skyld noe så "uskyldig" som reklame som lover deg suksess i livet hvis du bruker en viss deodorant eller forteller deg at du trenger akkurat den flatskjermen.
All slik manipulasjon blir ansett som umoralsk om den bevisst er basert på løgn og et ønske om å lure.
Det er også ansett som umoralsk hvis en pressgruppe bevisst infiltrerer motparten, sprer sin side av saken på en underhånds måte, eller på annen måte opptrer under falskt flagg.
Påvirkning er en naturlig del av livet, løgnaktighet og lureri er forsåvidt også det, men er umoralsk og forkastelig.
Men hvor går grensen for løgnaktighet? Og hvem skal ha rett til å ha definisjonsmakt? De fleste vil mene at når en sprer usannheter som sannhet og er klar over det, så er det umoralsk. De fleste vil mene at det å opptre som noe en ikke er og spre sine synspunkter - selv om de skulle vise seg å være i samsvar med objektiv virkelighet, så er dette umoralsk.
Moralsk og riktig debatt avhenger av at man presenterer etterprøvbare argumenter i den grad det er mulig, og at man er åpen om eventuelle forbindelser som gjør en til part i en sak. Det er ikke for ingenting at inhabilitet er et problem i mange saker.
Så hva når statsmakten ønsker å ha definisjonsmakt ved å bruke bevisst manipulasjon?
Dette er selvsagt udemokratisk og enhver regjering som tillater slikt er per definisjon ikke demokratisk, og er i ånd alltid nærmere det totalitære enn det demokratiske. Prakteksempelet på manipulasjon av befolkningen er Hitlers nasjonalsosialistiske stat, Mussolinis autoritære fascisme eller Stalins kommunistiske despoti.
I noen tilfeller kan man tenke galt. Man "vet" at man har rett, og man tror dermed at det å bruke alle midler til å spre sin "kunnskap" er moralsk korrekt, fordi de andre har "feil". Det er ikke korrekt, fordi å predefinere egen kunnskap som "sann" og dermed ikke slippe til motforestillinger eller å undertrykke disse med underhånds midler da blir et maktmisbruk.
Professor Cass Sunstein, utpekt av USA's president Barack Obama til å lede Federal Office of Information and Regulatory Affairs har uttalt i et skriv fra 2008 (Adrian Vermeule & Cass Sunstein "Conspiracy Theories; Causes and Cures" ):
Cognitive infiltration of extremist groups, whereby government agents or their allies (acting either virtually or in real space, and either openly or anonymously) will undermine the crippled epistemology of believers by planting doubts about the theories and stylized facts that circulate within such groups, thereby introducing benificial cognitive diversity.
Fine ord. Men det Sunstein egentlig sier er at staten bør ha absolutt definisjonsrett og gå inn for å pushe sine vedtatte sannheter på alle som har divergerende syn. Sunstein mener også at "first amendment" i den amerikanske grunnlov bør "flikkes på" slik at "uavhengige råd" kan avgjøre hva som bør være lovlige uttrykk.
Veien til Tankepoliti er ikke lang. Og slike ordninger kan misbrukes på utallige måter.
Det som er overveldende klart er at det blir mer og mer vanlig å anse staten som sjefen i moderne politikk og byråkrati. Tankepoliti er på vei. For Storebror tror at han alltid har rett.
Les mer her, her, og her
Det finnes utallige konpirasjonsteorier, mange trives særlig godt på internett. Selvsagt bør konspirasjonsteorier som mangler rot i noen objektiv virkelighet forkastes og avsløres ved å dokumentere til fakta. Men flere konspirasjoner er jo faktisk virkelige, og i en fri verden er det vel uansett lov å diskutere, debattere, undersøke og granske forskjellige temaer uten statlig forbud eller kontroll?
Vel, et poeng er at verden, selv i de fleste "frie" land ikke er så fri som man tror, en annen sak er at menneskets natur er basert på at de fleste følger en bjellesau uansett. Dette er velkjent i de fleste politiske/økonomiske miljøer, og manipulasjon er en del av virkeligheten.
Manipulasjon møter vi hver eneste dag, enten det er oljeselskaper som påstår at oljeutvinning er uten risiko, desinformasjonskampanjer som sår tvil om global oppvarming på tross av alle vitenskapelige bevis, politikere som lover gull og grønne skoger, eller for den saks skyld noe så "uskyldig" som reklame som lover deg suksess i livet hvis du bruker en viss deodorant eller forteller deg at du trenger akkurat den flatskjermen.
All slik manipulasjon blir ansett som umoralsk om den bevisst er basert på løgn og et ønske om å lure.
Det er også ansett som umoralsk hvis en pressgruppe bevisst infiltrerer motparten, sprer sin side av saken på en underhånds måte, eller på annen måte opptrer under falskt flagg.
Påvirkning er en naturlig del av livet, løgnaktighet og lureri er forsåvidt også det, men er umoralsk og forkastelig.
Men hvor går grensen for løgnaktighet? Og hvem skal ha rett til å ha definisjonsmakt? De fleste vil mene at når en sprer usannheter som sannhet og er klar over det, så er det umoralsk. De fleste vil mene at det å opptre som noe en ikke er og spre sine synspunkter - selv om de skulle vise seg å være i samsvar med objektiv virkelighet, så er dette umoralsk.
Moralsk og riktig debatt avhenger av at man presenterer etterprøvbare argumenter i den grad det er mulig, og at man er åpen om eventuelle forbindelser som gjør en til part i en sak. Det er ikke for ingenting at inhabilitet er et problem i mange saker.
Så hva når statsmakten ønsker å ha definisjonsmakt ved å bruke bevisst manipulasjon?
Dette er selvsagt udemokratisk og enhver regjering som tillater slikt er per definisjon ikke demokratisk, og er i ånd alltid nærmere det totalitære enn det demokratiske. Prakteksempelet på manipulasjon av befolkningen er Hitlers nasjonalsosialistiske stat, Mussolinis autoritære fascisme eller Stalins kommunistiske despoti.
I noen tilfeller kan man tenke galt. Man "vet" at man har rett, og man tror dermed at det å bruke alle midler til å spre sin "kunnskap" er moralsk korrekt, fordi de andre har "feil". Det er ikke korrekt, fordi å predefinere egen kunnskap som "sann" og dermed ikke slippe til motforestillinger eller å undertrykke disse med underhånds midler da blir et maktmisbruk.
Professor Cass Sunstein, utpekt av USA's president Barack Obama til å lede Federal Office of Information and Regulatory Affairs har uttalt i et skriv fra 2008 (Adrian Vermeule & Cass Sunstein "Conspiracy Theories; Causes and Cures" ):
Cognitive infiltration of extremist groups, whereby government agents or their allies (acting either virtually or in real space, and either openly or anonymously) will undermine the crippled epistemology of believers by planting doubts about the theories and stylized facts that circulate within such groups, thereby introducing benificial cognitive diversity.
Fine ord. Men det Sunstein egentlig sier er at staten bør ha absolutt definisjonsrett og gå inn for å pushe sine vedtatte sannheter på alle som har divergerende syn. Sunstein mener også at "first amendment" i den amerikanske grunnlov bør "flikkes på" slik at "uavhengige råd" kan avgjøre hva som bør være lovlige uttrykk.
Veien til Tankepoliti er ikke lang. Og slike ordninger kan misbrukes på utallige måter.
Mer subtilt enn brunskjortene under Hitler som banket opp opposisjonelle er dette dog, men også mer farlig. For hvor går grensen for statens definisjonsmakt? Og hvor går grensen for "government agents - or their allies"? Noen husker kanskje COINTELPRO - FBI's ulovlige program for å sverte venstreradikale i femti, seksti og syttiårene. Hvem er sjefen? Staten eller folket?
Det som er overveldende klart er at det blir mer og mer vanlig å anse staten som sjefen i moderne politikk og byråkrati. Tankepoliti er på vei. For Storebror tror at han alltid har rett.
Les mer her, her, og her
Forslag til ny tekst for First Amendment etter Sunsteins metode:
Congress shall make no law respecting an establishment of religion, or prohibiting the free exercise thereof; or abridging the freedom of speech, or of the press; or the right of the people peaceably to assemble, and to petition the Government for a redress of grievances.
Except when Congress wants to ...
Congress shall make no law respecting an establishment of religion, or prohibiting the free exercise thereof; or abridging the freedom of speech, or of the press; or the right of the people peaceably to assemble, and to petition the Government for a redress of grievances.
Except when Congress wants to ...
6 kommentarer:
Tankevekkende. For vi beveger oss i en slik retning nærmest med en konsensus i bunnen. Og vi beveger oss med så små skritt at ingen egentlig merker bevegelsen annet som en flau bris. Enten er det strategi, ellers er det bare en bevisstløshet nettopp fordi de små skrittene skjuler de store endringene.
Jeg tror det i utgangspunktet må være bevisstløshet, som du nevner, Fred Rune.
Fordi vi sjelden tenker prinsipper, og argumentene for kontroll kan være gode nok på overflaten.
Men friheten må voktes kontinuerlig.
Jeg er enig i din bekymring. Det som trøster meg er likevel de nye mediene hvor alle kan komme til orde. Du gjør selv en meget viktig innsats her.
Gasskraftverkene er et typisk eksempel på hvordan Statoil sitter i bakgrunnen og trekker i trådene mens Stoltenberg danser som en mariontt på scenen:
1. Han sier at elektrisk kraft fra
gasskraftverk gir renere energi
enn fra kullfyrte kraftverk.
Han sier ikke at hvis gassen
brukes direkte i husholdningene
så vil en få langt mer energi ut
av den enn om den går omveien om
elektrisitet. Så lenge gassen
ikke renses,vil hver enhet
energi gi langt mindre
forurensning ved direkte bruk.
2. Ham sier at det lønner seg å
bruke gass til å produsere
elektrisk energi.
Han sier ikke at det lønner seg
så dårlig at han må hente
pengene til CO2 avgiftene hos
skattebetalerne.
Det han absolutt ikke vil inn
på, er at de 10-talls milliar-
dene som rensing og lagring av
CO2 vil koste, utelukkende må
hentes i skattebetalernes
lommer.
Meget gode punkter, Jorunn.
Hele poenget er å lage et system der skattebetalerne betaler for at industri/kapital skal fortsette som de vil, spør du meg.
Maktkampen ligger nok dypt begravd i oss mennesker. Alle mot alle.
Ja, dessverre blir det jo som regel slik.
Legg inn en kommentar