Forakt for individet

Egentlig skulle dette innlegget hatt tittelen "Forakt for guttene".

Men forakt kan gå i alle retninger. Og dette handler egentlig om forakt for menneskers egenart og biologi. Det handler om et misforstått likhetsideal og feilslåtte likestillingsprinsipper, det handler om å påtvinge mennesker et system bekvemmelig for autoritetene, og det handler om at individet skal tilpasse seg systemet istedenfor at systemet skal tilpasses individet.

Det kunne like gjerne handlet om de utallige sosiale og kulturellt betingede overgrep mot kvinner og jenter som har skjedd, og fremdeles skjer i samfunnet.

Men idag skal det handle mest om gutter og tissing - men også om basisen for problemstillingen - i den grad det er en problemstilling. Fordi "alle" er enige i at det skal være likestiling. Men noen tror at det betyr at kvinner bør (i motsetning til kan - hvis de vil) oppføre seg som menn, og at gutter må oppføre seg slik kvinnene vil. Begge deler er selvsagt like hårreisende.

Og dagens institusjoner, fra barnehage, skole og trygdesystemer, er dominert av en kvinnekultur.

En kvinnekultur som er blitt akseptert som politisk korrekt, en kultur der menn ikke lenger får lov til å være seg selv.

"En satsning på rekruttering av menn til skolen må ikke bare begrunnes med gutters såkalte behov for å innlære en allerede etablert mannsrolle. Tvert imot må motivasjonen for et bredt rekrutteringsgrunnlag være å vise at maskulinitet kan ta mange former"

Het det engang det i en meget politisk korrekt kommentar til debatten om at også gutter trenger rollefigurer. Hva menes det her? Skal menn være utstillingsdukker for de ulike rollefigurer? Skal man aktivt søke etter feminine menn?

Er det ikke forakt for menn å påstå at bare "alternative" menn passer i skolen?

Uansett er det allerede etablert at menn og deres kultur er stereotypisk og underlegen. Maskulinitet må ta "mange former" for å aksepteres. Med andre ord - stereotypiske menn er uønskede og de "alternative" menn skal inn.

Men er menn virkelig stereotypiske? I større grad enn kvinner?

Det er vanskelig å argumentere imot at en ikke ønsker Rambo Balboa hverken i barnehaqe eller skole. Men er dette den egentlige stereotypiske mann? Jeg kjenner ingen Rambo. Riktignok kjenner jeg menn som både jakter, skyter, liker biler, snekrer selv - men ingen av disse jeg kjenner er stereotypiske pappfigurer. Tvert imot har alle disse et følelsesliv helt på høyde med de kvinner jeg kjenner. Dog spør ingen av disse gutta om jeg vil være med på heldagsmaraton på IKEA.

Hva er det egentlig vi diskuterer her? Skal kvinnekulturen dominere i den grad at mannskulturen kun skal være politisk korrekt i den grad den bygger opp nettopp omkring kvinnekulturen?

Jeg kjente engang en fenomenal flink og "vanlig" mann som hadde jobbet i barnehage og ville utdanne seg til førskolelærer. Etter noen uker på skolen uttalte han: "Jeg er ikke kommet her for å drive med kniplinger". Alt var basert etter stereotypiske kvinnelige synspunkter. Mange mannlige førskolelærere er gått tapt på grunn av slike systemfeil. Inkludert meg selv. Menn finner noe annet å gjøre når de får servert dritt...

Hvorfor er det ingen som mener at kvinner må slutte å være kvinnelige og at kvinnelighet må "ta mange former" i samfunnet?

Kanskje fordi vi har akseptert at kvinner skal ha rett til å selv definere sin identitet. Å kritisere en kvinne for å være for feminin er ikke politisk korrekt. Å kritisere en kvinne for å være for maskulin er heller ikke politisk korrekt. Heldigvis.

Men menn er best når de utøver andre former av sin maskulinitet. Jotakk.

Debatten har gått før, og av "bekvemmelighet" er det mange som mener at gutter må sitte når de tisser.

Dette er helt feil anatomisk for menn. Og det er derfor menn står når de tisser - ikke for å vise sin maskulinitet eller vise forakt for det kvinnelige. Og det var fordi kvinner anatomisk bør sitte når de tisser at kvinner har tillært seg dette. Og så endte menn opp med bukser og kvinner med kjoler.

Ja, kjolen ble til for at jentene skulle kunne tisse lettere.

Men slikt er ikke akseptert i en kultur som først påstod at alt var tillært - fant ut at det var feil - og idag mener at det alikevel burde være slik at alt er tillært. Fordi det for pokker er mest politisk korrekt.

Menn tisser stående. Punktum. Gutter bør lære å tisse stående. Punktum.

At de tisser utenfor doskålen er fordi ingen tisser i en doskål i naturen. Derfor er pissoaret oppfunnet. Teknikk bør utformes etter behov - ikke omvendt.

Hvis en ikke skjønner det, får en bare fortsette å vaske pissegulv.

Helge Lund

Helge Lund ønsker - nei, krever - høye CO2 avgifter.

Og hva er så galt med det? Absolutt alt.

Man kan mistenke at Statoil ønsker å polere litt på sitt oppskrapte rykte etter oljesandprosjekter og andre økologiske miserer - det kan så være. Poenget er at uansett er dette utspillet basert på en absolutt feilaktig logikk.

Man kan ikke få i pose og sekk. Man kan ikke skattlegge bort CO2 og samtidig si at fossilenergi nødvendigvis blir en hovedkilde for energi i overskuelig fremtid.

Eller det vil si - man kan selvsagt skattlegge CO2 akkurat passe slik at forbruket opprettholdes, man får penger inn i kassen, og samtidig kan fremstå som helgenaktig i sin moralske og rettferdige skattlegging. Akkurat som med skattlegging av tobakk. Selvsagt kan den aldri skattlegges så høyt at forbruket blir null. Man skattlegger isteden akkurat så mye at man markerer at dette er fy, og lar de økonomisk svakeste betale i dyre dommer for sine laster. Makteliten kan tenne sine sigarer med tusenlapper om de vil. Prinsippet om økonomisk marginal utilitet, eller nyttefunksjon, er noe vanlige folk ikke skjønner uansett. Vi lar oss lure - i verste fall samtykkende i at vi nå har betalt vår avlat som fortjent.

Og slik vil det være med fossilenergi også. De rikeste landene i.e. oss - selvgode og velfødde fra før, kan selvsagt betale med våre monopolpenger - mens fattige land må betale med sitt blod.

Og så lenge prisen ligger på et nivå som vi kan betale - men altså ikke de - kan vi fortsette som før. Alt dreier seg bare om pengeflytting. Men slikt har aldri noen forstått uansett. Hvermansen lever godt i troen på at penger er en konstant og at avgifter har effekt.

Alle andre kan le og peke nese på idiotene. Deg og meg og alle de som tror på en rettferdig verden.

Helge Lund er ingen demon. Men selvsagt heller ingen Helgen. Han ønsker å tjene mest mulig på sine ressurser - gitt av oss til Statoil. Mest mulig avkastning over lengst mulig tid. Et opplegg som han beskriver sikrer nettopp dette. Full utteling for fossilenergibransjen mens andre tar regningen. Helge Lunds oppgave er ikke å legge ned Statoil, hvis dette forslaget hadde truet fossilindustrien hadde han ikke bragt det til torgs.

I et slikt scenario har miljøvern og klimadebatt i virkeligheten null validitet. Og det vet han godt. Han er nemlig dyktig i sitt fag. Så dyktig at de fleste lar seg lure.

Den virkelige løsningen er imidlertid besnærende enkel. Det er kapitalen - alles kapital - som må vris over mot bærekraftige løsninger. Det kan bare gjøres ved å skattlegge selskaper som produserer CO2 direkte eller indirekte uten å gå gjennom forbruker.

Joda - motargumentet er klart - selskapene vil bare overføre regningen til forbruker.

Men det er å ikke forstå poenget. Poenget er at kapital vil strømme til der det er størst mulighet for gevinst og minst risiko. Hvis selskaper som Statoil får valget mellom forandring eller å fortsette å produsere noe der kostnadene er store, og der sluttpris til forbruker er satt kunstig høy - blir risikoen ved status quo at andre selskaper kan overta markedet ved å produsere erstatninger som kan selges billigere. Og energi er nå engang energi uansett fremstillingsmåte og energibærer. Resultatet av en slik politikk ville mest sannsynligvis være at Statoil ville skydd tjæresand som pesten, fordi pengene ville gi sikrere avkastning i annen energiproduksjon.

En slik strategi gir samme positive effekt som Lund etterlyser. Men at det kan - og bør - gjøres på denne måten er selvsagt ikke kosher. Fordi en slik politikk kunne hatt den uheldige bivirkning at den faktisk kunne ha fungert.

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License
Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Min kommentar:

Jeg slutter helt opp om dette tiltaket - dog ser jeg behovet for kontroll også på internett. Desverre først og fremst på grunn av den menneskelige natur. Slik kontroll bør imidlertid selvsagt ikke skje i form av almenn overvåking, og bør være underlagt samme strenge regler som annen rettshåndhevelse. Datalagringsdirektivet VIL bli misbrukt. Det VIL være som å skyte spurv med kanoner. Og det VIL ikke gi noen borgere større rettsikkerhet.

Heading for a fall...

I noen miljøer diskuteres det om CO2 nivået stiger, om jorden blir varmere, om isen smelter, om havet stiger - og om brorparten av verdens forskere er blitt konspiratører for å få penger til forskning.

Alle oss andre forholder oss til vitenskapelige data samlet inn av verdens ypperste forskningsmiljøer. Og de dataene tegner et dystert bilde. (Klikk på bildene for å få dem opp i full størrelse)


Noen som ser et brudd med naturlige svingninger? Det hersker overhodet ingen tvil om at CO2 nivået stiger.


Selv om skeptikerne kan påstå at det ikke er blitt varmere de siste år, er det heller ingen tvil om at temperaturen jevnt over er stigende. Trenden er klar.


Og selv om de siste års isdekke på grunn av naturlige svingninger ikke er blitt redusert like mye som tidligere år er det ingen tvil om trenden. Statistisk er den jevnt over synkende. Å påstå annet er uansvarlig og uærlig.


Og selvsagt stiger havet.

Dette er virkeligheten. Klimaskeptikerne trekker imidlertid ut tall fra disse grafene som passer dem selv og ut av kontekst. Resten av oss skjønner imidlertid tegningen.

Denne generasjon etterlater oss en klode i krise til kommende slekter.

De vil med stor sannsynlighet oppleve:

*Havstigning på mer enn en meter per tiår.

*Temperaturstigning som betyr større ørkenområder, samt tørke og "dust-bowls" i store områder. Ironisk nok koblet med at andre områder får enorme nedbørsøkninger, noe som vanskeliggjør blant annet landbruk.

*Et verdenshav mettet av CO2 og derfor for surt og oksygenfattig til å opprettholde liv.

Vel - det kan jo rasjonaliseres bort med at det kalles evolusjon. Evolusjon bort fra Ødeleggeren - mennesket.

Situasjon - som vanlig: SNAFU

Fremskrevet situasjon: FUBAR

Illustrasjonene er hentet herfra

Innvandrervisa revisited

Stian Karlsen, forfatter av innvandrervisa, har lagt ut en ny versjon av visa her. Denne gang handler det om norske stereotyper, "Sangen om Nordmenn". "Innvandrervisa" kan lastes ned på samme side.

Jeg synes visa er bra - og ironien kommer godt frem. Den opprinnelige innvandrervisa - som ble brukt på en rasistisk måte av blant annet FpU var selvsagt også ironisk ment. I feil setting var det imidlertid vanskelig å se dette - nettopp fordi det finnes mennesker med slike farlige meninger.

Jeg vil anta at ironien vil komme godt frem i de fleste andre sammenhenger, presentasjon og setting er alltid viktig. Selv om jeg opprinnelig var skeptisk til første versjon, fordi den ble brukt rasistisk, ikke fordi den var tiltenkt å være det - synes jeg nå at disse to versjonene tilsammen er et vellykket angrep på fordommer og stereotyper - og et godt innlegg i samfunnsdebatten.

Stian skriver: Jeg har brukt samme melodi som utgangspunkt, kanskje av latskap, men har ”fornorsket” arrangementet. Jeg synes "latskapen" var et pluss, og setter begge sangene i en sammenheng - de utfyller hverandre.

Moro med Klimarealistene

Jeg skrev nylig en sak på Klimarealistene, av plasshensyn var det umulig å gå inn på alle feil presentert av denne kvasivitenskapelige konspirasjonsklikken. Jeg mener alikevel endel av påstandene som serveres der kan presenteres som reneste humor. Komikveld. Det er i hvert fall underholdende.

Klimarealistene har funnet et godt argument som i deres øyne viser at global oppvarming og økning av vannstand er uproblematisk - selv om det ikke skjer uansett for det blir jo egentlig kaldere - og isbreene smelter jo på grunn av naturlige variasjoner(?)

Godt argument!
Sir Richard Branson, Virgin: What is the one piece of irrefutable evidence that knocks the climate change sceptics' arguments on the head? Is it the fact that sea levels are rising? James Lovelock believes this is the clearest demonstration of the Earth's rising temperature.

Og svaret fra Eduardo Ferreyra:
Sea levels rising? They rise and go down by 4 or more meters every 6-8 hours. They are called “tides”: Can you name any country being flooded by 4 meters rise in sea levels every 6-8 hours and zillion peoples being evacuated as environmental refugees?

Med fare for å ødelegge punchlinen som de fleste oppegående mennesker allerede har fått med seg - hvis den generelle vannstanden øker så flyttes selvsagt også høyeste flomål tilsvarende. Med andre ord - høyeste vannstand er alltid ved springflo og en økning på fire meter ved normalen betyr da at floen blir tilsvarende høyere. Sagt på en annen måte - hvis havet stiger 4 meter flytter også flomålet seg 4 meter fra dagens nivå - et nivå alle kystområder idag har tilpasset seg.

Ikke direkte vanskelig å forstå - men det må vel brukes teskje i tilfelle en "klimarealist" forviller seg inn her.

Dette betyr at et sted som idag har en forskjell på 4 meter ved springflo vil måtte tåle 8 meter i en slik situasjon. Det finnes per idag ingen infrastruktur som er bygget for å tåle en slik forandring, og samtlige kystbyer vil bli berørt, i tillegg til enorme landområder.

Faktisk begynner problemene for alvor enkelte steder med bare en halvmeters havstigning.

Uansett er fremstillingen som vanlig meget forenklet. Det er klimaskeptikernes varemerke - forenkle noe til problemene synes mindre enn de er. Det er selvsagt en enorm forskjell på tidevannet forskjellige steder, først og fremst på grunn av dybdeforholdene utenfor kysten. Derfor varierer flo og fjære betraktelig, for eksempel er forskjellen hele 17 meter ved Nova Scotia i Canada - og eksempelvis bare 23 centimeter ved Mandal, Norge.

Å fremstille det som om 4 meters havstigning ikke er et problem er det derfor bare idioter eller "klimarealister" som kan klare.

Illustrasjon: Projisert springflo i Bergen i 2100 ved en havstigning på 50 cm. Klikk på bildet for større versjon. Flere bilder finnes her

Drypp - Eiendomsskatt

En kommunestyrepolitiker for SV i Søgne kommune har fått 31 000 kroner i eiendomsskatt etter at han selv var med på å innføre ordningen.

"Jeg har nok ikke hatt nok informasjon om hvordan eiendomsskatten slår ut,"er kommentaren. Tenk det. Og jeg som trodde at det hadde politikere, og at de uansett ikke kunne ta personlige hensyn i generelle saker.

Familien sliter nå økonomisk fordi eiendommen er taksert til 20 millioner. Hvis kommunen velger å øke skatten fra dagens lave "begynnernivå" likt nivået i nabokommunen Kristiansand, vil eiendomsskatten for denne familien med vanlig inntekt øke til 140 000 kroner. Per år.

Det betyr at familien etterhvert bare får selge og finne seg et rimeligere sted å bo. For det er slik eiendomsskatten fungerer - eier du mer enn du kan betale for av din nåværende lønn - for eksempel ved at du har arvet store verdier, eller ved at inntekten din er redusert ved sykdom eller ved at du er blitt pensjonist - så er det bare å selge til noen som har inntekt høy nok til å betale for seg.

Slik kan landets kapitalister kjøpe opp kremen av eiendommene, politikerne får inn skattene, og maktapparatet blir fornøyde.

Ny EU sak?

Aner vi konturene av en strategi for å vekke liv i EU saken i Stoltenbergs utsagn omkring Island og EU?.

Tja, da var det vel strategi ikke å hjelpe Island tilstrekkelig til at de hadde en rimelig sjanse til å stå utenfor også?

I tillegg så slippes denne katta ut av sekken like etter valget. Det er også en god strategi.

"God" i betydning av at det er smart for å trumfe igjennom saker uten demokratisk feedback.

Forbehold tas om at statsministeren svarte på direkte spørsmål fra media. Dette kan være vel optimistiske tanker i seiersrusen snarere enn planlagt.

EU saken er imidlertid uvegerlig vekket til live igjen.

Madness - utter madness!

Uten at jeg tok meg nær av det gikk enkelte i bloggmiljøet ut og lo litt av meg da jeg for en tid tilbake skrev om mulighetene for en isfri planet og 70 meters havstigning. Det var umulig og skremselspropaganda. Jeg er ikke hårsår og er skarp i kantene selv - så jeg skal selvsagt la saken henge der.

Dette er ikke for å si - hva sa jeg - for alle som fulgte med i klimadebatten visste at dette var en reell mulighet. Og jeg skal ikke godte meg. For problemstillingen er så enorm, og effektene av global oppvarming så katastrofale, at slike tanker ikke hører hjemme. Snarere bør alle føle en tristhet over denne generasjons manglende evne til å slå av bremsene før stupet - og snarere bør vi kontemplere om menneskeheten i det hele tatt vil overleve.

Nei. Jeg skyter ikke med blankt. Desverre er dette ikke skremselspropaganda.

Store forskningsorganisasjoner som NASA, Sheffield, Yale, Boston, Versailles, og videre advarer om at katastrofen bare kan unngås hvis vi stabiliserer CO2 nivået over tid omkring 350 ppm.

De gode nyhetene er at vi fremdeles teoretisk sett kan klare dette, de dårlige er at vi ikke gidder.

Det er ingen plan i noe land eller noen avtaler internasjonalt, inkludert Kyoto, som er i nærheten av å nå et slikt mål.

Det er flere dårlige nyheter - først og fremst at nivået allerede idag er på 388 ppm* - og at verden ennå satser fullt ut på fossilenergi. Dette inkluderer selvsagt også Norge - som ser ut til å ønske kortsiktig profitt innen dette hundreåret foran overlevelse for de kommende generasjoner.

Overlevelse? Dette MÅ være skremselspropaganda!

Og hadde det bare vært det. Ifølge de nyeste analysene forbruker vi nå mer fossilt enn tidligere beregnet med medfølgende høyere utslipp, metningen til havet betyr at mindre CO2 i fremtiden vil bli absorbert der, og feedback fra vanndamp og utslipp fra smeltende tundra er også større enn først beregnet.

Fasit uten inngrep er at halve jorden vil bli ubeboelig, vannstanden vil øke med ca 70 meter, mesteparten av menneskeheten må dø på grunn av vann- og matmangel, og sivilisasjonen vil med stor sannsynlighet bli satt tilbake til en minimum pre-industriell era.

Det vil si, forutsatt at ikke denne situasjonen først fører til altødeleggende krig over ressurser - en krig som vil være desperat og sannsynligvis medføre bruk av det arsenal av våpen vi har - inkludert atomvåpen. Fordelen med det er at vi kanskje skaper en kortvarig atom-vinter før det endelige ragnarokk.

Imens fester vi på verdens fossilreserver og skryter av oljefondet vårt som skal sikre velferden vår i all fremtid (det passerte visstnok 2500 milliarder nettopp - party!) Ingenting tyder på at vi politisk henger med i virkelighetens verden.

The MIT Integrated Global System Model er riktignok en modell, men representerer likefullt vår beste kunnskap per idag. Ifølge denne simuleringen kan vi med dagens utvikling forvente oss en CO2 konsentrasjon på 866 ppm i 2095. Dette betyr en global temperaturstigning fra 1990 på over 5 grader. Det er estimert at worst case omkring år 2100 er en økning i middeltemperatur på hele 7 grader med en sannsynlighet på 9%. Mest sannsynlig er mellom 5 og 6 grader.

Dette betyr over tid null is og vi kan uansett slutte å være redde for isbjørnens overlevelse og heller begynne å tenke på oss selv.

Nobelprisvinner og en av verdens ledende autoriteter på atmosfærisk kjemi, F. Sherwood Rowland, mener vi nå på sikt er på vei mot en katastrofal "peak-CO2" konsentrasjon på hele 1000 ppm. Det betyr game over for noen tusen år og ingen ekstra liv eller mulighet til å gå tilbake til et tidligere lagret spillnivå. Dette er virkeligheten.

Bare en revolusjon kan redde oss, og bare en lynsjing av fossilmafiaen kunne bidratt til fornuftig handling.

Det vil selvsagt aldri skje - fordi vår primat-hjerne reagerer kollektivt instinktivt på slike scenarier med fornektelse.

Godt valg. As if it matters.

*opp et hakk fra mitt forrige innlegg pga nyere data.

Klimarealistene

Gjennom en rekke avisartikler og innlegg på internettfora, spesiellt ABC Borgermeninger, tikker det jevnlig inn innlegg som snakker om klimahysteri og forfekter en konspirasjonsteori om at verdens ledende forskningsmiljøer bedriver desinformasjon. Motivet for denne verdensomspennende konspirasjon som tydeligvis har infisert samtlige forskningsmiljøer i verden og består av titusenvis, kanskje hundretusenvis av mennesker skal visst hovedsaklig være at de ønsker å spre frykt og dessuten sikre egne forskningsmidler.

Oh - mama!

Mange av disse innleggene er del av en strategi icenesatt av en gruppe som kaller seg Klimarealistene. De har tatt på seg den oppgave å spre "sannheten" slik de ser den. Og det har de selvsagt all rett til å gjøre. Samtidig må de da være villige til å tåle saklig kritikk.

Nå kunne jeg jo åpnet med at jeg synes Klimarealistene er reneste sekten, og mer å regne som et utslag av en tilnærmet religiøs bevegelse - et Maran Ata for (anti)miljøsaken. Og det ville være riktig av meg å si det. Men saken er for alvorlig til å bedrive denslags skittkasting. De fortjener å bli irettesatt basert på sine egne feil og misoppfatninger.

Jeg kunne også begynt med å fortelle at mange av medlemmene er FrP'ere, og at FrP flere steder har lenker til nettopp Klimarealistene. Og det kan være verdt å nevne - ikke fordi det er forbudt å uttale seg om vitenskapelige spørsmål fordi man er en FrP'er - men fordi det tydelig er slik at partiet har en meget uheldig kobling til et miljø som ikke engang bedriver kvasi-vitenskap - men som plukker opp feilaktige og utdaterte data som det passer dem for å nå en allerede fastsatt konklusjon. Dette er alvorlige saker for et parti som ønsker å bli tatt seriøst nok til å søke om regjeringsmakt.

FrP har imidlertid vist gang på gang at at målet helliger midlene. Og velgerne synes å svelge propagandaen rått. Det er et alvorlig svakhetstegn i et demokrati når følelser til de grader tar overhånd over fornuft. Fornektelse er lettere enn å innse vanskeligheter, og slagord er lettere å lære enn å sette seg inn i problemstillinger. Business as usual er minste motstands vei.

Nå skulle dette handle om Klimarealistene. Koblingen til FrP er imidlertid en side av samme sak. Nå er den nevnt. Det kan også nevnes at flere av de aktive i foreningen har eller har hatt (flere er pensjonister) tilknytning til oljeindustrien.

Klimarealistene som organisasjon er bygget opp omkring en bok skrevet av tidligere leder Per Engene i samarbeid med Göran Tullberg: Klimaet - vitskap og politikk. Boken er et sammensurium av dårlig dokumenterte påstander, og har blitt slaktet av samtlige fagpersoner som har kommentert den. Flere viktige prinsipper er enten misforstått, feilsitert, eller rett og slett tatt ut av løse luften.

Engene er tidligere rektor med hovedfag i biologi. Han kaller seg imidlertid biolog. Det kan nevnes at en annen klimarealist, Per Jan Langerud, pensjonert offshore ingeniør, tidligere kalte seg "klimagransker". Dette er for det første ingen tittel, og henspiller vel på at han leser om klima på skeptikersider på nettet, og at han kanskje ennå leser av målinger fra bakhagen sin. Organisasjonen skryter alikevel av å ha: faglig stor tyngde og vi har bl.a. flere med professortitler i kjemi, fysisk geografi, geologi, marin biologi, oseanografi og astrofysikk. I tillegg har vi geologer, biologer og mange ingeniører blant våre medlemmer.

Til tross for disse påstandene (som forsåvidt kan være sanne) er nivået på uttalelsene fra organisasjonen katastrofalt dårlig. Som eksempel kan nevnes at Engene har uttalt: Klimaet er eit komplisert system. Veret er så kaotisk at det ofte er vanskeleg å levere gode vervarsel for meir enn nokre få dagar. Det let seg ikkje gjera å melde pålitelege varsel om klimaet 100 år framover. Det kan ikkje bli noko anna enn spektakulær synsing. (kilde)

Og her avslører han at han ikke engang har forstått forskjellen mellom vær og klimaforandringer.

I samme dokument skriver han: Omgrepet drivhuseffekten skriv seg frå den effekten oppvarminga frå solstrålane får i eit drivhus. Solstrålane slepp inn gjennom glaset i drivhuset, men den oppvarma lufta er fysisk stengt inne og blir ikkje utveksla med lufta omkring.

Og her avslører han elegant at han ikke forstår prinsippene bak drivhuseffekten heller. Greit nok at man selvsagt ikke får en oppmagasinering av varme i lufta inne i drivhuset hvis den sirkuleres med luft utenfra, men det er ikke på grunn av at luften ikke slipper ut at varme holdes tilbake i et drivhus, det er fordi glasset slipper gjennom varmestrålingen fra sollyset tilnærmet fritt, men blokkerer til en viss grad varmestrålingen tilbake. Det er fysiske gjenstander eller bakken inne i et drivhus som oppvarmes og reflekterer varme. Denne reflekterte strålingen er på lengre frekvenser enn strålingen inn, og glasset har den egenskap at det blokkerer disse frekvensene - akkurat som CO2 blokkerer noe av varmestrålingen fra jorden tilbake til verdensrommet. Analogien med drivhuset er derfor god - men selvsagt bare en analogi.

Videre: Jorda mistar energi eller varme pga. varmestråling både frå bakken og frå alle lag av atmosfæren, men ikkje pga. varmeleiing. Men drivhuset derimot mistar varme pga. varmeleiing, men ikkje pga. varmestråling.

Ja, drivhuset mister selvsagt varme på grunn av varmeledning, fordi det normalt er omgitt av kaldere luft og selvsagt ikke er 100% isolert. Ingen har - meg bekjent - hevdet at jorden er å sammenlikne med et vanlig drivhus. Det er effekten med at varmestråling ut blir redusert, og at energibalansen dermed drives mot et høyere ekvilibrium, som er poenget. Dette skulle ikke være for vanskelig å forstå - selv for en pensjonert rektor.

Denne effekten er til alt overmål nøye kjent - målinger idag viser at innstrålet energi til jorden er større enn utstrålet energi - akkurat som beregnet. Med mindre termodynamikkens lover er feil betyr det at jorden nødvendigvis må bli varmere. Og hvis det ikke er økt drivhuseffekt fra beviselig høyere nivåer av CO2 som står bak dette må et hittil ukjent fenomen stå bak. What are the odds...

Med omgrepet drivhuseffekt blir det lettare å overtyde folk om at jorda fungerer som eit drivhus, men realistiske forskarar er samde om at det er ikkje korrekt å bruke dette uttrykket om den effekten me får utanfor eit drivhus.

Hvilke realistiske forskere? De som ikke forstår analogier? Nei, la oss kalle det fillibombom effekten og bli ferdig med det. Å forandre navn på effekten forandrer imidlertid ikke den fysiske virkeligheten.

Feilene i påstandene er nesten endeløse. Vi tar alikevel med en siste smakebit:

Påstandane om at dei småe utsleppa av CO2 frå fossilt brensel ”forrykker balansen” og ”langt overgår naturens evne til å ta opp disse gassene” er udokumenterte, og stemmer ikkje med nokon målingar.

Nei, det er nok slik at titusenvis av uavhengige målinger som viser at CO2 nivået idag er på 387 ppm og stadig stiger raskere (opp fra 280 siden ca 1800) er feil. En konspirasjon. Fordi ifølge Klimanissene har jorden selvsagt absorbert alle utslipp av CO2 for lenge siden. Dessuten - skeptikerne minner oss om at ppm betyr parts per million - og at så små mengder uansett ikke kan være farlig. Og glemmer - selv om de altså har biologer på laget - at 1000 ppm er regnet som en grense der den menneskelige organisme begynner å få de første symptomer på CO2 forgiftning. Hva skal man si?

Alt våset slukes uansett rått av skeptikersiden. Gjentatte feil, gjentatte ganger tatt med buksene langt nedpå knærne ved å ikke ha forstått selv elementære prinsipper innen klimaforskning, gjentatte ganger å bli konfrontert med sine feil - alt dette ser ut til å bare styrke deres oppfatning av en konspirasjon som prøver å holde dem nede.

Selv har jeg forsøksvis prøvd å påpeke alvorlige feil i Klimarealistenes misvisende propaganda i nettfora ved flere anledninger. Men ikke engang påpekte åpenbare feil i deres ressonnement eller data blir tatt til etteretning i den leiren. Normalt svarer de ikke engang på kritikk. Og de er kanskje klok av skade, fordi det er så enkelt å motbevise deres misoppfatninger hvis man vet hva man snakker om. Et eksempel er Stig Mikalsen (Stigs klimablogg) som knuser et av hovedargumentene i boka til Engene her.

"Konspirasjonen" er imidlertid så sterk at folk flest, media og ikke minst forskere og IPCC spesiellt, ennå ikke har forstått at det er amatørene i konspirasjonsleiren som "egentlig" har rett. Og verden er i mot dem med sensur av deres meninger.

Selv om ingenting stanser bevegelsen fra å publisere vitenskapelige artikler om emnet der de kan tilbakevise andres artikler om de bare kan vise til faktiske feil hos andre og understøtte egne teorier med annet enn fantasi. Selv om de fritt kan publisere bøker der eneste fallgrube er at skriver de møl, ja, så vil de bli slaktet. Selv om ingenting stanser dem fra å skrive leserinnlegg i aviser. Hvor er sensuren?

Deres ytringsfrihet er absolutt. Problemet ligger selvsagt ikke i muligheten til å publisere - snarere ligger problemstillingen i at så lenge de gang på gang presterer å vise at de ikke har peiling, så vil ingen andre enn menigheten ta dem alvorlig.

Men det er selvsagt farlig nok i seg selv. Menigheten - konspirasjonsteoretikerne - er desverre alt for mange som det er. Demokratiets største trussel er uvitenhet og ignoranse. Det - og evnen til å fornekte fare selv når den stirrer oss i hvitøyet.

"Denial, in psychology, an ego defense mechanism that operates unconsciously to resolve emotional conflict, and to allay anxiety by refusing to perceive the more unpleasant aspects of external reality."

"Denial ain't just a river in Egypt." - Mark Twain

Drypp - politikerforakt

Erik Solheim jobber hardt med å få verden til å skjerme arktiske korallrev.

Selv skal vi selvsagt ikke ta hensyn, men heller bedrive oljeboring som om det ikke var noen morgendag.

Er det rart politikere stadig får mindre troverdighet? Og er det rart en kan mistenke dem for å være psykopater? Ihvertfall må det kraftige tanketriks til for å leve med en så stor dichotomi.

Bilavgifter

Jammen, hvor skal vi ta pengene fra, sutrer avgiftspartiene, og synes det er helt ok å ta 62 milliarder i bilavgifter og gi 14 tilbake til veiformål.

Problemet er som følger - ifølge tall fra Sverige er nettotapet på grunn av gammel bilpark (biler lagd før 1996) hele ti milliarder. I Norge finnes selvsagt ingen slik analyse - fordi her er vi ennå på barnehagestadiet (en krone mindre i avgift er en krone mindre til skole og helse). Bilparken i Norge er vesentlig eldre enn i Sverige, så det samfunnsøkonomiske tapet er selvsagt større. Mye større.

I tillegg er hverken veiene eller kollektivtrafikken noe å skryte av i kiempernes fedreland. Det samfunnsøkonomiske tapet her er også vesentlig. Ingen analyse finnes, fordi ingen analyse ønskes. Undersøkelser omkring enkeltprosjekter har imidlertid vist at mange veiprosjekter betyr innsparelser i milliardklassen. Per år, selvsagt.

Jeg ser ikke bort fra at norsk politikk på samferdsel gir et samfunnsøkonomisk tap som overstiger de totale bilrelaterte avgiftene.

Det er noe av årsaken til at samfunnet går i minus og at det ikke finnes penger til vei, skole og helse. Resten av årsaksammenhengen kan tilskrives et høyt kostnadsnivå som i all vesentlighet skyldes tre forhold - oljeøkonomi, mye byråkrati og høyt avgiftsnivå.

Noen partier ønsker imidlertid å slukke den brannen med bensin.

Klær og overtro

I Norge eksisterer det idag en stor overtro om klær. Man tror blant annet at folk før i tiden gikk med bunad. Så var ikke tilfelle. Det vil si, noen særlig rike bønder gikk med det en i dag kaller folkedrakt - men som dengang bare var et (vellykket) forsøk på å gi uttrykk for sin rikdom.

Moderne bunader har sitt utspring hos Hulda Garborg, som et ledd i arbeiderbevegelsens nasjonalromantisering. Tanken var å bygge en oppdiktet, mer gloriøs, historie for det moderne Norge. En historie som for eksempel omfatter historieforfalskninger som Haraldstøtta (alle arkeologer vil idag innrømme at det ikke er Harald Hårfagre som er begravd der, og haugen er også kunstig forstørret) og tanken om at Norge var bedre enn sine naboland (Dog virkeligheten alltid har vært en annen). Dette gav igjen grobunn for nasjonalromantikken, motstanden mot "fordanskningen" av norsk (realiteten var at hele det norske språk var fordansket - men det stod ikke i veien for tanken om landsmål - senere nynorsk - noe schizofrent navnevalg forresten, fordi den opprinnelige tanken var å gå tilbake til det gamle) som noe "ekte" og "bedre". Målsaken var en passant aldeles ikke utsprunget av noe folkekrav - Det Norske Teatret eksempelvis slet innledningsvis med at tilhørerne oppførte seg som reneste hooligans i protest mot den nye "norskheten", og kastet både stinkbomber og bedrev ruteknusing. Eksemplene på norsk særhet og idioti er mange og her nevnes bare smakebiter.

Idag tror vi også at det er forferdelig at kvinner i andre kulturer har kleskodekser, fordi vi har glemt vår virkelige historie og erstattet den med et glansbilde av selvgodhet. Virkeligheten var en annen:

Det var strenge reglar for klesbruk før i tiden:

Ei gift kone måtte kle seg i mørke fargar, håret skulle vera fletta i dult.
Unge jenter kunne kle seg litt lysare, men etter konfirmasjonen skulle leggene vere dekka.

Vaksne kvinnfolk brukte forkle.

Folk som bar sorg: Heilsorg varte det første halvåret. Då gjekk ein i svart. Deretter kunne ein mjuke opp med litt andre fargar, men framleis mykje svart eit halvt års tid Svart band på kåpe- eller jakkeermet viste at ein hadde mista nokon som sto nær.

Skaut var i perioder normen. Til og med så sent som på 70-tallet var det på mote. Ifølge Erik Fosnes Hansen: Det signaliserte norskhet og likeframhet, folkelighet og demokratisk sinnelag.

Tja. Eller så signaliserte det at skaut var et praktisk hodeplagg for kvinner.

Vi lever til enhver tid i den virkelighet vi selv definerer.

Rentefrie lån

De rødgrønne vil gi rentefrie lån til kommuner for å pusse opp skoler og svømmebasseng.

På overflaten er jo dette et bra tiltak. Rentefrie lån er jo billige, og kan betales tilbake når kommunene eventuellt senere får bedre økonomi. Resultatet er at regjeringen kan resirkulere valgløftene fra forrige valg. Jo, det går så det suser.

Men dette er jo egentlig forferdelig. Skal kommunene i enda større grad nedsyltes i gjeld? Og kommer denne gjelden til å være rentefri i evighet? Skal staten ta enda større balletak om kommunene, og i praksis presse frem enda høyere beskatning via boligskatt eller andre kommunale skatter?

Dette er placebo-politikk. Eller kanskje enda verre, det er økonomisk voodoo.

Det som man heller bør forklare velgerne (men som selvsagt aldri vil skje) er at hele det økonomiske systemet er i trøbbel. Penger er idag gjeld. Og uten en evig gjeldsvekst får vi evigvarende økonomiske kriser. Det er fakta. Og gjeldsbyrden er kanskje maksimert nå hos private ved oppblåste boligpriser og ellers i samfunnet ved lånebaserte vei- og byggeprosjekter?

Men i fall dette er et bevisst forsøk på å skape mer penger ut av intet er selvsagt ekstrasatsingen på 2 milliarder til kommunene som ingenting å regne. Det må sterkere lut til. For eksempel større investeringer i oljesektoren. Der kan monopolpengesystemet gires opp noen hakk til, og vi kan holde oss flytende en stund til.

En vesentlig observasjon er at det helt tydelig er en absolutt ubalanse i det økonomiske systemet. Vi har aldri betalt mer skatt, men vi har heller aldri hatt høyere driftskostnader i samfunnet. Levestandarden for de fleste er høy, stat og kommune har aldri forbrukt mer av felleskapets midler, men for pokker - det ble vanskeligere å holde valgløftene enn noengang tidligere - til tross for rekordstore statsbudsjetter og en pengestrøm som aldri har vært høyere.

Forstår Stortinget dette? Forstår regjeringen dette? Kanskje. Kanskje ikke. For de hører jo alle på økonomer som har sagt at evig gjeldsvekst faktisk er mulig, ikke bare mulig, men nødvendig. De hører på økonomer som har sagt at politikken skal styre mine og dine pengers verdi og trykke opp penger etter behov. De hører på økonomer med teorier som har blitt avslørt som falske gang på gang. Men teoriene er gode for både den politiske og økonomiske elite. Så da så.

Nåja, det er jo en viss je ne sais quoi - naiv uskyldighet, kanskje? - i den tanken at kommunenes behov kan baseres på videre lån og ikke en økonomi i balanse. På den annen side kan det også tolkes som kynisk, nesten kriminellt uansvarlig, å skyve problemene foran seg for å få råd til å resirkulere valgløfter. Og for å få råd til å drifte skolene i et økonomisk system i kaos.

An nescis, mi fili, quantilla sapientia mundus regatur?