tirsdag, september 29, 2009

Helge Lund


Helge Lund ønsker - nei, krever - høye CO2 avgifter.

Og hva er så galt med det? Absolutt alt.

Man kan mistenke at Statoil ønsker å polere litt på sitt oppskrapte rykte etter oljesandprosjekter og andre økologiske miserer - det kan så være. Poenget er at uansett er dette utspillet basert på en absolutt feilaktig logikk.

Man kan ikke få i pose og sekk. Man kan ikke skattlegge bort CO2 og samtidig si at fossilenergi nødvendigvis blir en hovedkilde for energi i overskuelig fremtid.

Eller det vil si - man kan selvsagt skattlegge CO2 akkurat passe slik at forbruket opprettholdes, man får penger inn i kassen, og samtidig kan fremstå som helgenaktig i sin moralske og rettferdige skattlegging. Akkurat som med skattlegging av tobakk. Selvsagt kan den aldri skattlegges så høyt at forbruket blir null. Man skattlegger isteden akkurat så mye at man markerer at dette er fy, og lar de økonomisk svakeste betale i dyre dommer for sine laster. Makteliten kan tenne sine sigarer med tusenlapper om de vil. Prinsippet om økonomisk marginal utilitet, eller nyttefunksjon, er noe vanlige folk ikke skjønner uansett. Vi lar oss lure - i verste fall samtykkende i at vi nå har betalt vår avlat som fortjent.

Og slik vil det være med fossilenergi også. De rikeste landene i.e. oss - selvgode og velfødde fra før, kan selvsagt betale med våre monopolpenger - mens fattige land må betale med sitt blod.

Og så lenge prisen ligger på et nivå som vi kan betale - men altså ikke de - kan vi fortsette som før. Alt dreier seg bare om pengeflytting. Men slikt har aldri noen forstått uansett. Hvermansen lever godt i troen på at penger er en konstant og at avgifter har effekt.

Alle andre kan le og peke nese på idiotene. Deg og meg og alle de som tror på en rettferdig verden.

Helge Lund er ingen demon. Men selvsagt heller ingen Helgen. Han ønsker å tjene mest mulig på sine ressurser - gitt av oss til Statoil. Mest mulig avkastning over lengst mulig tid. Et opplegg som han beskriver sikrer nettopp dette. Full utteling for fossilenergibransjen mens andre tar regningen. Helge Lunds oppgave er ikke å legge ned Statoil, hvis dette forslaget hadde truet fossilindustrien hadde han ikke bragt det til torgs.

I et slikt scenario har miljøvern og klimadebatt i virkeligheten null validitet. Og det vet han godt. Han er nemlig dyktig i sitt fag. Så dyktig at de fleste lar seg lure.

Den virkelige løsningen er imidlertid besnærende enkel. Det er kapitalen - alles kapital - som må vris over mot bærekraftige løsninger. Det kan bare gjøres ved å skattlegge selskaper som produserer CO2 direkte eller indirekte uten å gå gjennom forbruker.

Joda - motargumentet er klart - selskapene vil bare overføre regningen til forbruker.

Men det er å ikke forstå poenget. Poenget er at kapital vil strømme til der det er størst mulighet for gevinst og minst risiko. Hvis selskaper som Statoil får valget mellom forandring eller å fortsette å produsere noe der kostnadene er store, og der sluttpris til forbruker er satt kunstig høy - blir risikoen ved status quo at andre selskaper kan overta markedet ved å produsere erstatninger som kan selges billigere. Og energi er nå engang energi uansett fremstillingsmåte og energibærer. Resultatet av en slik politikk ville mest sannsynligvis være at Statoil ville skydd tjæresand som pesten, fordi pengene ville gi sikrere avkastning i annen energiproduksjon.

En slik strategi gir samme positive effekt som Lund etterlyser. Men at det kan - og bør - gjøres på denne måten er selvsagt ikke kosher. Fordi en slik politikk kunne hatt den uheldige bivirkning at den faktisk kunne ha fungert.

8 kommentarer:

kurt sa...

Jeg er enig i at Statoil meler egen kake, men jeg ser ikke helt hvorfor det blir forskjell på å legge avgiftene direkte på Statoil?

Helge Samuelsen sa...

Enkelt - men ikke intuitivt å forstå - investeringer er også styrt av risiko. Hvis fossilenergi blir garantert mye dyrere i fremtiden på grunn av avgifter på selskapet pluss høye utvinningskostnader, som vi allerede har, vil kapital flyte til områder som gir mindre risiko.

Det er lite marked for Rolls Royce (selv om det finnes) for å si det slik, meget dyre produkter blir nisjeprodukter - og det forstår industrien og kapitalen.

En annen sak er at når du og jeg betaler faste avgifter (uansett om de går via Statoil eller ei) på produkter som har liten elastisitet i markedet (per idag er ikke alternativene tilstede), så inngår dette bare i en lønnsspiral og en indirekte økning av inflasjonen. Med andre ord uten effekt i seg selv.

Bare når alternativer eksisterer kan avgifter ha effekt. Men bare når kapitalen går nye veier vil alternativene komme.

Teknologi for hydrogenbiler for eksempel er 100% klar, og de kan bygges til lik kostpris som dagens biler. Men kapitalen er idag bundet til gammel teknologi fordi det gir mest avkastning på allerede investert kapital. Risikoen ved å satse nytt er større enn å satse på det etablerte.

Derfor går utviklingen i sneglefart i en periode hvor vi burde akseptere at et paradigmeskifte var på sin plass.

Hvis vi etterhvert produserer like mye energi som idag - men på andre måter - vil vi ikke tape noe. Bare de som har sin kapital investert fremdeles i gammel teknologi vil ha tap.

Men tar vi ikke det tapet eller vrir den kapitalen over i bærekraftig teknologi kan vi egentlig bare slutte å snakke om miljøvern eller klimasatsing.

Men hysj - det er det jo ingen som vil at vi skal vite!

kurt sa...

Det er ikke intuitivt, nei. Men jeg kjøper den. Ihvertfall er det i tråd med den manglende effekt vi har hatt av avgifter så langt :)

Anonym sa...

Hvor skal du få hydrogen til bilene fra? I Norge kan du lage hydrogen ved hjelp av vannkraft (hvis du ikke ønsker naturgass), men hva skal de gjøre i andre land - der hvor det virkelig er mange biler?

Helge Samuelsen sa...

Meget godt spørsmål, fordi hydrogen er en energibærer, ikke energi som sådan.

Jeg har i flere innlegg foreslått geotermisk varme som energikilde, det kan bygges ut over store deler av verden. I tillegg kommer selvsagt vind, solkraft, bølgekraft og selvsagt vannkraft.

Kjernekraft har også mer eller mindre nådd peak i utvinningshastighet, og er ingen stor utfordrer til å være fremtidens energi.

Dette problemet med å finne mer energi fra andre kilder kommer jo uansett, fordi produksjonen av fossilenergi faktisk er på vei nedover (Peak oil).

Ellers er det jo interessant at hvis vi IKKE klarer å erstatte fossilenergi, så vil jo avgifter på CO2 ikke ha annen effekt enn en generell inflasjon på toppen av høyere energipriser uansett.

Akkurat det bekymrer sikkert ikke Helge Lund og Statoil, for desto høyere energipris desto større fortjeneste. Samfunnsøkonomisk er imidlertid selvsagt en slik utvikling katastrofal, fordi det jo nettopp er energi som får hjulene til å gå rundt i samfunnet. Det nytter ikke å ha et stort oljefond hvis all aktivitet stopper opp.

Helge Samuelsen sa...

Tillegg: Selvsagt koster det å bygge ut geotermisk så det monner. Jeg vet at dette ikke kommer dalende på en sky :)

Men per idag bruker vi jo allerede 100+ milliarder per år for å drifte fossilproduksjon bare i Norge. Det er blant annet disse pengene (og annen kapital i form av ingeniører, arbeidere, etc) som bør settes inn i nyvinninger istedet for å drifte "gammel" teknologi. Da har vi muligheter til å få et reelt paradigmeskifte innen energiproduksjon.

Jorunn sa...

Du sier at produksjonen av hydrogenbiler ikke er dyrere enn produksjon av konvensjonelle biler. Overgangen hindres av at den nye teknologien mangler allerede investert kapital.

Men er det ikke sannsynlig at driftsutgiftene til hydrogen/elektriske biler vil bli betydelig lavere enn til de konvensjonelle etterhvert som tilgangen på olje og gass går nedover? Er det ikke grunn til å tro at kundene vil akseptere en litt høyere innkjøpspris på bilene hvis driftsutgiftene blir laver,og at denne marginen etterhvert vil dekke de nye kapitalinvesteringene?

Hydrogen er bare en energibærer og trenger tilgang på energi. Du vet mye om geotermisk energi. Jeg vil derfor sette pris på om du vil vurdere disse tankene:
Når oljebrønnene går tomme i Nordsjøen så kunne kanskje oljeplattformene brukes til å bore seg videre nedover etter geotermisk energi. Jordskorpa er tynn under havet sammenlignet med på land-- 10 km mot 30-50 km. Plattformene kunne så brukes til å produsere elektrisitet og deretter hydrogen. Da ville allerede investert kapital kunne utnyttes videre,og vi har høy fagekspertise på området.

Helge Samuelsen sa...

Jorunn,

Jo, du har helt rett - etterhvert vil det bli slik at driftskostnadene for fossilenergi blir så store at alternativ energi blir konkurransedyktig uansett, inkludert at vi vil akseptere at biler blir dyrere i innkjøp.

Et problem med den strategien er at skal vi forholde oss til anbefalt utfasing av fossilenergi fra klimaforskere, så vil dette ta for lang tid. Vi trenger strengt tatt paradigmeskiftet nå.

Hydrogenbiler er imidlertid per definisjon mulig å produsere bare med små justeringer i motorvolum og dermed til samme kostnad som idag. Brenselceller blir muligens billigere i fremtiden, men bygges idag av dyre metaller som det er begrenset tilgang på. Dette gjelder også i stor grad for batterier. Dessuten ser jeg på batterier som et forurensingsproblem, selv om det skjer mye lovende på den fronten.

Poenget er at vi kunne lagt om til hydrogen rent teknisk sett idag uten ekstra kostnader. Nye pumpestasjoner er infrastruktur som må til, men koster ikke mer i drift enn dagens bensin/dieselpumper.

MEN - og det er et stort men. Energien til hydrogenet eller batteriene må jo først produseres, og derfor må det investeres i bærekraftig ny energiproduksjon istedet for videre leteboring etter olje og gass. Ittno kjem ta seg sjøl :)

Og den kapitalen blir desverre per idag først og fremst fremdeles investert i oljå. Oljeselskapenes strategi er selvsagt å ta ut all den fossilenergi de kan, og så satse på andre energiformer.

Og det bringer meg til ditt neste punkt. Å bruke oljeindustrien til å bore etter geotermisk energi er en meget god ide, og industrien har faktisk vært inne på tanken selv. Desverre i scenarioet å gjøre det ETTER at oljereservene er brukt opp.

Da får vi jo ingen miljøgevinst på sikt, fordi etter at det er slutt med fossilenergi har vi jo sluppet ut maksimalt med CO2 til atmosfæren anyway.

Men ved å skattlegge oljeselskapene direkte for CO2 utslipp, ville de kanskje snu på flisa og bore etter geotermisk- isteden for fossilenergi?

En annen sak er at jeg tror det blir vesentlig billigere å bore etter geotermisk energi på land, fortrinnsvis ved kysten der man riktignok må bore noen kilometer lenger enn fra nordsjøen|, men ikke så langt som i innlandet (engangskostnad) - men får mindre driftskostnader fordi det rett og slett er lettere og billigere å gjøre ting på land. Strømkabler har også tap alt etter lengde, så det er mer effektivt om man kan bygge kraftverk nær store byer som Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, etc.

Poenget med at infrastrukturen i nordsjøen kunne blitt brukt videre i produskjon av geotermisk energi er imidlertid godt. Kanskje vi behøver en overgangsfase der vi begynner til havs og etterhvert borer på land?

Problemet er at ingen ser noe av dette som et alternativ idag hverken på et politisk eller produksjonsmessig plan.

Desverre.