fredag, september 11, 2009

Drypp - politikerforakt


Erik Solheim jobber hardt med å få verden til å skjerme arktiske korallrev.

Selv skal vi selvsagt ikke ta hensyn, men heller bedrive oljeboring som om det ikke var noen morgendag.

Er det rart politikere stadig får mindre troverdighet? Og er det rart en kan mistenke dem for å være psykopater? Ihvertfall må det kraftige tanketriks til for å leve med en så stor dichotomi.

8 kommentarer:

frr sa...

Jeg har endt opp med å to at de vet ikke bedre, og at forutsetningen for makt er at man ikke klarer å tenke sammenhenger og helhet.

Helge Samuelsen sa...

Ja, det er nærliggende å tro dette.

Jeg bruker begrepet psykopat, sikkert helt uriktig rent medisinsk sett. Men evnen til å slå av fornuft og følelser bør alikevel en god topp-politiker ha. Alternativet må være dårlig nattesøvn!

kurt sa...

Soria Moria - eventyr! det symboliserer norsk politikk meget godt. Synd alternativene ikke eksisterer.

Helge Samuelsen sa...

Desverre er alternativet mye verre! Det sier litt om stoda og Norges posisjon som "miljøland".

Jeg gremmes!

henrikwl sa...

Demokrati er den eneste styreformen som nærmest garanterer at kun de mest kyniske, hensynsløse menneskene kommer til makten. Det som trengs er talegaver og karisma: to personlighetstrekk som psykopater (den kliniske varianten også) er uvanlig sterke på.

Nå skal jeg selvsagt ikke spekulere i politikernes medisinske tilstand, men det er likevel et tankekors.

Helge Samuelsen sa...

Ja, politikere fremstår mer og mer som reneste vekkelsespredikanter - også en gruppe mennesker som man kan alvorlig spekulere omkring deres psykiske helse.

Mest iøyenfallende hos politikere er dog deres evne til å lyve og samtidig rasjonalisere dette bort. En pekepinn i seg selv.

Anonym sa...

Solheim tror sikkert at han er en forkjemper for miljø, og vil bli hyllet som det en gang. Istedet er han en av de største svikerene.

Helge Samuelsen sa...

Det blir han nok. Jeg forstår at SV ikke er i flertall - men han tør ikke engang ta kraftig dissens imot en sak han selv snakker varmt imot i utlandet.

Det smaker av svik.