Jammen, hvor skal vi ta pengene fra, sutrer avgiftspartiene, og synes det er helt ok å ta 62 milliarder i bilavgifter og gi 14 tilbake til veiformål.
Problemet er som følger - ifølge tall fra Sverige er nettotapet på grunn av gammel bilpark (biler lagd før 1996) hele ti milliarder. I Norge finnes selvsagt ingen slik analyse - fordi her er vi ennå på barnehagestadiet (en krone mindre i avgift er en krone mindre til skole og helse). Bilparken i Norge er vesentlig eldre enn i Sverige, så det samfunnsøkonomiske tapet er selvsagt større. Mye større.
I tillegg er hverken veiene eller kollektivtrafikken noe å skryte av i kiempernes fedreland. Det samfunnsøkonomiske tapet her er også vesentlig. Ingen analyse finnes, fordi ingen analyse ønskes. Undersøkelser omkring enkeltprosjekter har imidlertid vist at mange veiprosjekter betyr innsparelser i milliardklassen. Per år, selvsagt.
Jeg ser ikke bort fra at norsk politikk på samferdsel gir et samfunnsøkonomisk tap som overstiger de totale bilrelaterte avgiftene.
Det er noe av årsaken til at samfunnet går i minus og at det ikke finnes penger til vei, skole og helse. Resten av årsaksammenhengen kan tilskrives et høyt kostnadsnivå som i all vesentlighet skyldes tre forhold - oljeøkonomi, mye byråkrati og høyt avgiftsnivå.
Noen partier ønsker imidlertid å slukke den brannen med bensin.
Problemet er som følger - ifølge tall fra Sverige er nettotapet på grunn av gammel bilpark (biler lagd før 1996) hele ti milliarder. I Norge finnes selvsagt ingen slik analyse - fordi her er vi ennå på barnehagestadiet (en krone mindre i avgift er en krone mindre til skole og helse). Bilparken i Norge er vesentlig eldre enn i Sverige, så det samfunnsøkonomiske tapet er selvsagt større. Mye større.
I tillegg er hverken veiene eller kollektivtrafikken noe å skryte av i kiempernes fedreland. Det samfunnsøkonomiske tapet her er også vesentlig. Ingen analyse finnes, fordi ingen analyse ønskes. Undersøkelser omkring enkeltprosjekter har imidlertid vist at mange veiprosjekter betyr innsparelser i milliardklassen. Per år, selvsagt.
Jeg ser ikke bort fra at norsk politikk på samferdsel gir et samfunnsøkonomisk tap som overstiger de totale bilrelaterte avgiftene.
Det er noe av årsaken til at samfunnet går i minus og at det ikke finnes penger til vei, skole og helse. Resten av årsaksammenhengen kan tilskrives et høyt kostnadsnivå som i all vesentlighet skyldes tre forhold - oljeøkonomi, mye byråkrati og høyt avgiftsnivå.
Noen partier ønsker imidlertid å slukke den brannen med bensin.
7 kommentarer:
Sukk - hadde bare fler skjønt dette...
I've been putting out fire with gasoline - fikk David Bowie på hjernen da jeg leste dette ;)
jaja, vi får nok mer av det samme...
Og hva med utgifter til skader i trafikken?
Oddbjørg
anonym
Ja, man kan jo drømme...
Kurt,
Tenkte på samme sang, fordi jeg nettopp så Catpeople påny. Natassja Kinski - ;)
Oddbjørg,
Kostnader til trafikkskadde er estimert til ca 25 milliarder. Det er et høyt beløp som også ville vært redusert med nyere og sikrere biler + sikrere veier.
Uansett går staten i pluss. Men det er ikke poenget. Fordi INNTEKTENE ved å ha samferdsel er så enormt mye større enn urgiftene. Tenk deg et samfunn uten biltrafikk og veier og tenk på at den ekstra "regningen" for trafikkskader kommer istedet for prispåslag på alle varer og tjenester.
Denne regningen estimerer jeg til å være i tusenmilliardersklassen.
Når det er sagt - en fornuftig ordning er jo at omkostninger ved skader blir belastet et forsikringssystem der de faktiske utgiftene er grunnlaget. Dette vil gi reelle kostnader på bilbruk. Men det betyr at staten må oppgi sin "rett" til å forvalte slike midler som man vil. Det betviler jeg staten vil, nettopp fordi ordningen idag går i pluss.
I tillegg kan også nevnes at et samfunn uten biler og veier ikke er et samfunn uten samferdsel og skader.
Per reisetime skaper reise med hest/hest og vogn statistisk sett langt flere ulykker enn reise med bil. Det er ikke slik at et samfunn uten biler nødvendigvis sparer penger i helsevesenet.
Hvis man ikke ser bort fra at man da sannsynligvis ikke hadde hatt råd til et helsevesen, da.
Der er det jo mye å spare. Men spare slik kan vi jo idag også ved å legge ned mesteparten av helsevesenet. Men det betviler jeg at blir populært.
Vitenskapen er dessverre blitt politisert i Norge, og viktige spørsmål blir derfor ikke besvart, ja ikke engang stilt.
Men denne infantile oppførselen kamufleres i fin dress og tåkeprat med mye fremmedord, og derfor slipper pakket unna med det.
Men admiralen skal nok kjølhale dem alle til slutt :)
Ja, dette er nok riktig. På de forskjellige institutter omkring i landet har vi definert en virkelighet styrt av de "antatte" forskere. Dissens eksisterer ikke - fordi dissens betyr i praksis for disse å finne nytt arbeid.
Den ene undersøkelsen etter den andre bestilles. Og resultatet er alltid gitt på forhånd.
Legg inn en kommentar