Gjennom en rekke avisartikler og innlegg på internettfora, spesiellt ABC Borgermeninger, tikker det jevnlig inn innlegg som snakker om klimahysteri og forfekter en konspirasjonsteori om at verdens ledende forskningsmiljøer bedriver desinformasjon. Motivet for denne verdensomspennende konspirasjon som tydeligvis har infisert samtlige forskningsmiljøer i verden og består av titusenvis, kanskje hundretusenvis av mennesker skal visst hovedsaklig være at de ønsker å spre frykt og dessuten sikre egne forskningsmidler.
Oh - mama!
Mange av disse innleggene er del av en strategi icenesatt av en gruppe som kaller seg Klimarealistene. De har tatt på seg den oppgave å spre "sannheten" slik de ser den. Og det har de selvsagt all rett til å gjøre. Samtidig må de da være villige til å tåle saklig kritikk.
Nå kunne jeg jo åpnet med at jeg synes Klimarealistene er reneste sekten, og mer å regne som et utslag av en tilnærmet religiøs bevegelse - et Maran Ata for (anti)miljøsaken. Og det ville være riktig av meg å si det. Men saken er for alvorlig til å bedrive denslags skittkasting. De fortjener å bli irettesatt basert på sine egne feil og misoppfatninger.
Jeg kunne også begynt med å fortelle at mange av medlemmene er FrP'ere, og at FrP flere steder har lenker til nettopp Klimarealistene. Og det kan være verdt å nevne - ikke fordi det er forbudt å uttale seg om vitenskapelige spørsmål fordi man er en FrP'er - men fordi det tydelig er slik at partiet har en meget uheldig kobling til et miljø som ikke engang bedriver kvasi-vitenskap - men som plukker opp feilaktige og utdaterte data som det passer dem for å nå en allerede fastsatt konklusjon. Dette er alvorlige saker for et parti som ønsker å bli tatt seriøst nok til å søke om regjeringsmakt.
FrP har imidlertid vist gang på gang at at målet helliger midlene. Og velgerne synes å svelge propagandaen rått. Det er et alvorlig svakhetstegn i et demokrati når følelser til de grader tar overhånd over fornuft. Fornektelse er lettere enn å innse vanskeligheter, og slagord er lettere å lære enn å sette seg inn i problemstillinger. Business as usual er minste motstands vei.
Nå skulle dette handle om Klimarealistene. Koblingen til FrP er imidlertid en side av samme sak. Nå er den nevnt. Det kan også nevnes at flere av de aktive i foreningen har eller har hatt (flere er pensjonister) tilknytning til oljeindustrien.
Klimarealistene som organisasjon er bygget opp omkring en bok skrevet av tidligere leder Per Engene i samarbeid med Göran Tullberg: Klimaet - vitskap og politikk. Boken er et sammensurium av dårlig dokumenterte påstander, og har blitt slaktet av samtlige fagpersoner som har kommentert den. Flere viktige prinsipper er enten misforstått, feilsitert, eller rett og slett tatt ut av løse luften.
Engene er tidligere rektor med hovedfag i biologi. Han kaller seg imidlertid biolog. Det kan nevnes at en annen klimarealist, Per Jan Langerud, pensjonert offshore ingeniør, tidligere kalte seg "klimagransker". Dette er for det første ingen tittel, og henspiller vel på at han leser om klima på skeptikersider på nettet, og at han kanskje ennå leser av målinger fra bakhagen sin. Organisasjonen skryter alikevel av å ha: faglig stor tyngde og vi har bl.a. flere med professortitler i kjemi, fysisk geografi, geologi, marin biologi, oseanografi og astrofysikk. I tillegg har vi geologer, biologer og mange ingeniører blant våre medlemmer.
Til tross for disse påstandene (som forsåvidt kan være sanne) er nivået på uttalelsene fra organisasjonen katastrofalt dårlig. Som eksempel kan nevnes at Engene har uttalt: Klimaet er eit komplisert system. Veret er så kaotisk at det ofte er vanskeleg å levere gode vervarsel for meir enn nokre få dagar. Det let seg ikkje gjera å melde pålitelege varsel om klimaet 100 år framover. Det kan ikkje bli noko anna enn spektakulær synsing. (kilde)
Og her avslører han at han ikke engang har forstått forskjellen mellom vær og klimaforandringer.
I samme dokument skriver han: Omgrepet drivhuseffekten skriv seg frå den effekten oppvarminga frå solstrålane får i eit drivhus. Solstrålane slepp inn gjennom glaset i drivhuset, men den oppvarma lufta er fysisk stengt inne og blir ikkje utveksla med lufta omkring.
Og her avslører han elegant at han ikke forstår prinsippene bak drivhuseffekten heller. Greit nok at man selvsagt ikke får en oppmagasinering av varme i lufta inne i drivhuset hvis den sirkuleres med luft utenfra, men det er ikke på grunn av at luften ikke slipper ut at varme holdes tilbake i et drivhus, det er fordi glasset slipper gjennom varmestrålingen fra sollyset tilnærmet fritt, men blokkerer til en viss grad varmestrålingen tilbake. Det er fysiske gjenstander eller bakken inne i et drivhus som oppvarmes og reflekterer varme. Denne reflekterte strålingen er på lengre frekvenser enn strålingen inn, og glasset har den egenskap at det blokkerer disse frekvensene - akkurat som CO2 blokkerer noe av varmestrålingen fra jorden tilbake til verdensrommet. Analogien med drivhuset er derfor god - men selvsagt bare en analogi.
Videre: Jorda mistar energi eller varme pga. varmestråling både frå bakken og frå alle lag av atmosfæren, men ikkje pga. varmeleiing. Men drivhuset derimot mistar varme pga. varmeleiing, men ikkje pga. varmestråling.
Ja, drivhuset mister selvsagt varme på grunn av varmeledning, fordi det normalt er omgitt av kaldere luft og selvsagt ikke er 100% isolert. Ingen har - meg bekjent - hevdet at jorden er å sammenlikne med et vanlig drivhus. Det er effekten med at varmestråling ut blir redusert, og at energibalansen dermed drives mot et høyere ekvilibrium, som er poenget. Dette skulle ikke være for vanskelig å forstå - selv for en pensjonert rektor.
Denne effekten er til alt overmål nøye kjent - målinger idag viser at innstrålet energi til jorden er større enn utstrålet energi - akkurat som beregnet. Med mindre termodynamikkens lover er feil betyr det at jorden nødvendigvis må bli varmere. Og hvis det ikke er økt drivhuseffekt fra beviselig høyere nivåer av CO2 som står bak dette må et hittil ukjent fenomen stå bak. What are the odds...
Med omgrepet drivhuseffekt blir det lettare å overtyde folk om at jorda fungerer som eit drivhus, men realistiske forskarar er samde om at det er ikkje korrekt å bruke dette uttrykket om den effekten me får utanfor eit drivhus.
Hvilke realistiske forskere? De som ikke forstår analogier? Nei, la oss kalle det fillibombom effekten og bli ferdig med det. Å forandre navn på effekten forandrer imidlertid ikke den fysiske virkeligheten.
Feilene i påstandene er nesten endeløse. Vi tar alikevel med en siste smakebit:
Påstandane om at dei småe utsleppa av CO2 frå fossilt brensel ”forrykker balansen” og ”langt overgår naturens evne til å ta opp disse gassene” er udokumenterte, og stemmer ikkje med nokon målingar.
Nei, det er nok slik at titusenvis av uavhengige målinger som viser at CO2 nivået idag er på 387 ppm og stadig stiger raskere (opp fra 280 siden ca 1800) er feil. En konspirasjon. Fordi ifølge Klimanissene har jorden selvsagt absorbert alle utslipp av CO2 for lenge siden. Dessuten - skeptikerne minner oss om at ppm betyr parts per million - og at så små mengder uansett ikke kan være farlig. Og glemmer - selv om de altså har biologer på laget - at 1000 ppm er regnet som en grense der den menneskelige organisme begynner å få de første symptomer på CO2 forgiftning. Hva skal man si?
Alt våset slukes uansett rått av skeptikersiden. Gjentatte feil, gjentatte ganger tatt med buksene langt nedpå knærne ved å ikke ha forstått selv elementære prinsipper innen klimaforskning, gjentatte ganger å bli konfrontert med sine feil - alt dette ser ut til å bare styrke deres oppfatning av en konspirasjon som prøver å holde dem nede.
Selv har jeg forsøksvis prøvd å påpeke alvorlige feil i Klimarealistenes misvisende propaganda i nettfora ved flere anledninger. Men ikke engang påpekte åpenbare feil i deres ressonnement eller data blir tatt til etteretning i den leiren. Normalt svarer de ikke engang på kritikk. Og de er kanskje klok av skade, fordi det er så enkelt å motbevise deres misoppfatninger hvis man vet hva man snakker om. Et eksempel er Stig Mikalsen (Stigs klimablogg) som knuser et av hovedargumentene i boka til Engene her.
"Konspirasjonen" er imidlertid så sterk at folk flest, media og ikke minst forskere og IPCC spesiellt, ennå ikke har forstått at det er amatørene i konspirasjonsleiren som "egentlig" har rett. Og verden er i mot dem med sensur av deres meninger.
Selv om ingenting stanser bevegelsen fra å publisere vitenskapelige artikler om emnet der de kan tilbakevise andres artikler om de bare kan vise til faktiske feil hos andre og understøtte egne teorier med annet enn fantasi. Selv om de fritt kan publisere bøker der eneste fallgrube er at skriver de møl, ja, så vil de bli slaktet. Selv om ingenting stanser dem fra å skrive leserinnlegg i aviser. Hvor er sensuren?
Deres ytringsfrihet er absolutt. Problemet ligger selvsagt ikke i muligheten til å publisere - snarere ligger problemstillingen i at så lenge de gang på gang presterer å vise at de ikke har peiling, så vil ingen andre enn menigheten ta dem alvorlig.
Men det er selvsagt farlig nok i seg selv. Menigheten - konspirasjonsteoretikerne - er desverre alt for mange som det er. Demokratiets største trussel er uvitenhet og ignoranse. Det - og evnen til å fornekte fare selv når den stirrer oss i hvitøyet.
"Denial, in psychology, an ego defense mechanism that operates unconsciously to resolve emotional conflict, and to allay anxiety by refusing to perceive the more unpleasant aspects of external reality."
"Denial ain't just a river in Egypt." - Mark Twain
Oh - mama!
Mange av disse innleggene er del av en strategi icenesatt av en gruppe som kaller seg Klimarealistene. De har tatt på seg den oppgave å spre "sannheten" slik de ser den. Og det har de selvsagt all rett til å gjøre. Samtidig må de da være villige til å tåle saklig kritikk.
Nå kunne jeg jo åpnet med at jeg synes Klimarealistene er reneste sekten, og mer å regne som et utslag av en tilnærmet religiøs bevegelse - et Maran Ata for (anti)miljøsaken. Og det ville være riktig av meg å si det. Men saken er for alvorlig til å bedrive denslags skittkasting. De fortjener å bli irettesatt basert på sine egne feil og misoppfatninger.
Jeg kunne også begynt med å fortelle at mange av medlemmene er FrP'ere, og at FrP flere steder har lenker til nettopp Klimarealistene. Og det kan være verdt å nevne - ikke fordi det er forbudt å uttale seg om vitenskapelige spørsmål fordi man er en FrP'er - men fordi det tydelig er slik at partiet har en meget uheldig kobling til et miljø som ikke engang bedriver kvasi-vitenskap - men som plukker opp feilaktige og utdaterte data som det passer dem for å nå en allerede fastsatt konklusjon. Dette er alvorlige saker for et parti som ønsker å bli tatt seriøst nok til å søke om regjeringsmakt.
FrP har imidlertid vist gang på gang at at målet helliger midlene. Og velgerne synes å svelge propagandaen rått. Det er et alvorlig svakhetstegn i et demokrati når følelser til de grader tar overhånd over fornuft. Fornektelse er lettere enn å innse vanskeligheter, og slagord er lettere å lære enn å sette seg inn i problemstillinger. Business as usual er minste motstands vei.
Nå skulle dette handle om Klimarealistene. Koblingen til FrP er imidlertid en side av samme sak. Nå er den nevnt. Det kan også nevnes at flere av de aktive i foreningen har eller har hatt (flere er pensjonister) tilknytning til oljeindustrien.
Klimarealistene som organisasjon er bygget opp omkring en bok skrevet av tidligere leder Per Engene i samarbeid med Göran Tullberg: Klimaet - vitskap og politikk. Boken er et sammensurium av dårlig dokumenterte påstander, og har blitt slaktet av samtlige fagpersoner som har kommentert den. Flere viktige prinsipper er enten misforstått, feilsitert, eller rett og slett tatt ut av løse luften.
Engene er tidligere rektor med hovedfag i biologi. Han kaller seg imidlertid biolog. Det kan nevnes at en annen klimarealist, Per Jan Langerud, pensjonert offshore ingeniør, tidligere kalte seg "klimagransker". Dette er for det første ingen tittel, og henspiller vel på at han leser om klima på skeptikersider på nettet, og at han kanskje ennå leser av målinger fra bakhagen sin. Organisasjonen skryter alikevel av å ha: faglig stor tyngde og vi har bl.a. flere med professortitler i kjemi, fysisk geografi, geologi, marin biologi, oseanografi og astrofysikk. I tillegg har vi geologer, biologer og mange ingeniører blant våre medlemmer.
Til tross for disse påstandene (som forsåvidt kan være sanne) er nivået på uttalelsene fra organisasjonen katastrofalt dårlig. Som eksempel kan nevnes at Engene har uttalt: Klimaet er eit komplisert system. Veret er så kaotisk at det ofte er vanskeleg å levere gode vervarsel for meir enn nokre få dagar. Det let seg ikkje gjera å melde pålitelege varsel om klimaet 100 år framover. Det kan ikkje bli noko anna enn spektakulær synsing. (kilde)
Og her avslører han at han ikke engang har forstått forskjellen mellom vær og klimaforandringer.
I samme dokument skriver han: Omgrepet drivhuseffekten skriv seg frå den effekten oppvarminga frå solstrålane får i eit drivhus. Solstrålane slepp inn gjennom glaset i drivhuset, men den oppvarma lufta er fysisk stengt inne og blir ikkje utveksla med lufta omkring.
Og her avslører han elegant at han ikke forstår prinsippene bak drivhuseffekten heller. Greit nok at man selvsagt ikke får en oppmagasinering av varme i lufta inne i drivhuset hvis den sirkuleres med luft utenfra, men det er ikke på grunn av at luften ikke slipper ut at varme holdes tilbake i et drivhus, det er fordi glasset slipper gjennom varmestrålingen fra sollyset tilnærmet fritt, men blokkerer til en viss grad varmestrålingen tilbake. Det er fysiske gjenstander eller bakken inne i et drivhus som oppvarmes og reflekterer varme. Denne reflekterte strålingen er på lengre frekvenser enn strålingen inn, og glasset har den egenskap at det blokkerer disse frekvensene - akkurat som CO2 blokkerer noe av varmestrålingen fra jorden tilbake til verdensrommet. Analogien med drivhuset er derfor god - men selvsagt bare en analogi.
Videre: Jorda mistar energi eller varme pga. varmestråling både frå bakken og frå alle lag av atmosfæren, men ikkje pga. varmeleiing. Men drivhuset derimot mistar varme pga. varmeleiing, men ikkje pga. varmestråling.
Ja, drivhuset mister selvsagt varme på grunn av varmeledning, fordi det normalt er omgitt av kaldere luft og selvsagt ikke er 100% isolert. Ingen har - meg bekjent - hevdet at jorden er å sammenlikne med et vanlig drivhus. Det er effekten med at varmestråling ut blir redusert, og at energibalansen dermed drives mot et høyere ekvilibrium, som er poenget. Dette skulle ikke være for vanskelig å forstå - selv for en pensjonert rektor.
Denne effekten er til alt overmål nøye kjent - målinger idag viser at innstrålet energi til jorden er større enn utstrålet energi - akkurat som beregnet. Med mindre termodynamikkens lover er feil betyr det at jorden nødvendigvis må bli varmere. Og hvis det ikke er økt drivhuseffekt fra beviselig høyere nivåer av CO2 som står bak dette må et hittil ukjent fenomen stå bak. What are the odds...
Med omgrepet drivhuseffekt blir det lettare å overtyde folk om at jorda fungerer som eit drivhus, men realistiske forskarar er samde om at det er ikkje korrekt å bruke dette uttrykket om den effekten me får utanfor eit drivhus.
Hvilke realistiske forskere? De som ikke forstår analogier? Nei, la oss kalle det fillibombom effekten og bli ferdig med det. Å forandre navn på effekten forandrer imidlertid ikke den fysiske virkeligheten.
Feilene i påstandene er nesten endeløse. Vi tar alikevel med en siste smakebit:
Påstandane om at dei småe utsleppa av CO2 frå fossilt brensel ”forrykker balansen” og ”langt overgår naturens evne til å ta opp disse gassene” er udokumenterte, og stemmer ikkje med nokon målingar.
Nei, det er nok slik at titusenvis av uavhengige målinger som viser at CO2 nivået idag er på 387 ppm og stadig stiger raskere (opp fra 280 siden ca 1800) er feil. En konspirasjon. Fordi ifølge Klimanissene har jorden selvsagt absorbert alle utslipp av CO2 for lenge siden. Dessuten - skeptikerne minner oss om at ppm betyr parts per million - og at så små mengder uansett ikke kan være farlig. Og glemmer - selv om de altså har biologer på laget - at 1000 ppm er regnet som en grense der den menneskelige organisme begynner å få de første symptomer på CO2 forgiftning. Hva skal man si?
Alt våset slukes uansett rått av skeptikersiden. Gjentatte feil, gjentatte ganger tatt med buksene langt nedpå knærne ved å ikke ha forstått selv elementære prinsipper innen klimaforskning, gjentatte ganger å bli konfrontert med sine feil - alt dette ser ut til å bare styrke deres oppfatning av en konspirasjon som prøver å holde dem nede.
Selv har jeg forsøksvis prøvd å påpeke alvorlige feil i Klimarealistenes misvisende propaganda i nettfora ved flere anledninger. Men ikke engang påpekte åpenbare feil i deres ressonnement eller data blir tatt til etteretning i den leiren. Normalt svarer de ikke engang på kritikk. Og de er kanskje klok av skade, fordi det er så enkelt å motbevise deres misoppfatninger hvis man vet hva man snakker om. Et eksempel er Stig Mikalsen (Stigs klimablogg) som knuser et av hovedargumentene i boka til Engene her.
"Konspirasjonen" er imidlertid så sterk at folk flest, media og ikke minst forskere og IPCC spesiellt, ennå ikke har forstått at det er amatørene i konspirasjonsleiren som "egentlig" har rett. Og verden er i mot dem med sensur av deres meninger.
Selv om ingenting stanser bevegelsen fra å publisere vitenskapelige artikler om emnet der de kan tilbakevise andres artikler om de bare kan vise til faktiske feil hos andre og understøtte egne teorier med annet enn fantasi. Selv om de fritt kan publisere bøker der eneste fallgrube er at skriver de møl, ja, så vil de bli slaktet. Selv om ingenting stanser dem fra å skrive leserinnlegg i aviser. Hvor er sensuren?
Deres ytringsfrihet er absolutt. Problemet ligger selvsagt ikke i muligheten til å publisere - snarere ligger problemstillingen i at så lenge de gang på gang presterer å vise at de ikke har peiling, så vil ingen andre enn menigheten ta dem alvorlig.
Men det er selvsagt farlig nok i seg selv. Menigheten - konspirasjonsteoretikerne - er desverre alt for mange som det er. Demokratiets største trussel er uvitenhet og ignoranse. Det - og evnen til å fornekte fare selv når den stirrer oss i hvitøyet.
"Denial, in psychology, an ego defense mechanism that operates unconsciously to resolve emotional conflict, and to allay anxiety by refusing to perceive the more unpleasant aspects of external reality."
"Denial ain't just a river in Egypt." - Mark Twain
7 kommentarer:
Nok et godt og sterkt innlegg. på tide å "ta" disse lurendreierne!
Det som bekymrer meg er at i enkelte leire er disse reneste sannhetsvitnene for "den globale konspirasjonen".
Tør klimarealistene svare? Eller er de så realistiske at de skjønner de ikke kan vinne en debatt her?
;)
Trodde 10000 ppm (1%) var regnet som grensen der CO2 begynte å (negativt) påvirke mennesker.
-k
anonym,
Tja, spørs om skeptikere leser dette - de pleier å bare lese det som understøtter egen sak?
-k
Du har rett.
Men jeg har også rett :)
CO2 gir en meget gradvis negativ effekt, og allerede ved 1000 ppm gir det nedsatt funksjonsevne hos mennesker hos ca 20% av befolkningen. Vi snakker om tretthet osv. Ved 2000 ppm er disse symptomene i nær 100% av befolkningen. Øvre grense for CO2 i inneluft er derfor satt til 1000 ppm.
Med andre ord, CO2 har negativ effekt på mennesker i langt mindre konsentrasjoner enn det en skulle tro. Disse symptomene er selsvagt ikke livstruende.
Fysiologisk er det slik at kroppen er meget sensitiv for CO2 - det er økte co2 nivåer som trigger pustebesvær, ikke mangel på oksygen. Det sier litt om at kroppen har utviklet forsvar mot CO2 nettopp fordi det er den farligste gassen i praksis. Vi puster den jo ut selv, og i små lukkede omgivelser blir dette fort farlig - lenge før vi har brukt opp oksygenet.
Og ingen har heller svart!
Ser ut som du har rett i det meste her :-)
Jeg har sjekket og dobbeltsjekket dette for å være sikker på at jeg har rett. Dette er banale feil fra klimaskeptikerne.
Har også lenket til dette i en debatt - men ingen tar snøret :)
Legg inn en kommentar