Ja, så hadde jeg 500 innleggs jubileum på forrige innlegg da. Hipp hurra. Så får vi se om jeg gidder 500 til. Jeg har en følelse av at de aller fleste helst ønsker å leve i en tryggere liksomverden basert på "gode" tanker manipulert av maktsystemet fremfor å tenke sjæl. Dog noen lesere har jeg da, så vi får se hvordan det går.
Mest av alt fungerer kanskje bloggen min som en sikkerhetsventil for å overleve i en gjennomkorrupt verden. Så får jeg ihvertfall litt morro ut av det. Forandringer får vi jo aldri - fordi den halve prosenten av befolkningen som ser slik ting de er aldri vil bli tatt alvorlig - og fordi den samme halve prosenten ikke engang er enige om hvordan en skal forholde seg til systemet.
Nok om det.
"Capital has its proper place and is entitled to every protection. The wages of men should be recognized in the structure of and in the social order as more important than the wages of money."
"Money possess no value to the State other than that given to it by circulation."
Abraham Lincoln. Likvidert 14. april 1865.
En forklaring til forrige innlegg er på sin plass fordi det ikke er gitt at alle ser sammenhengen selv om forutsetningene ligger tilrette. Gudene skal vite at jeg slet med å forstå galskapen selv i lang tid.
Poenget er som følger:
Staten, godt støttet av finansinstitusjoner og makteliten pøser på med nye penger i systemet for å opprettholde en gitt inflasjon. Dette gir muligheten for alle som har tilgang til disse nye pengene først til å skumme fløten, og ha enorme lønninger og bonuser. Alle andre får istedet en nedvurdering av sine investeringer, lønninger og oppsparte midler. Systemet tilrettelegger for et avsindig forbruk, stimulerer til spekulasjon istedet for nøktern sparing og ærlig arbeid, og forkludrer forståelsen av hvordan alt henger sammen fordi fokus blir på å holde tritt med prisstigning og egen lønn (navlebeskuer-prinsippet) istedet for å se helheten og å fokusere på fordelingspolitikken og den generelle strategi.
Systemet presser priser opp og skaper bobler. Systemet er også avhengig av å holde pengemassen i stadig sirkulasjon, som fører til perioder der bankene nærmest kaster lån etter folk. Slike bobler må sprekke før eller siden, og skylden legges selvsagt på "idiotene" som har spilt med i spillet og betalt det det faktisk koster å bo i en slik dyrtid. Nå skrikes det om svarteper og skylden kan fordeles.
Spillet er imidlertid basert på pyramide-prinsippet, og må stadig utvides. Lenge har det vært en våt drøm i finansnæringene at vi skal skattlegge privat eiendom fremfor arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt har den begrensning at en aldri kan skattlegges utover evne. Skatt på eiendom betyr at bare de med høyest inntekt kan sitte med eiendom - det legger opp til spekulasjon der kapitalkreftene kan snappe opp de boliger som er til salg og overta en av de største kakebitene i samfunnet - privateide boliger. Disse kan så leies ut, og må nødvensigvis skjermes noenlunde skattemessig, ellers har ingen råd til å leie, og hensynet til "folk flest" kommer igjen på dagsorden.
Slik går karusellen videre.
Selv om en ikke får politisk gjennomslag for dette, vil skattleggingen nok uansett bli høyere og fyre opp under systemet. Ønsket nå er ikke å finne en rettferdig eller bedre økonomisk modell, men å kickstarte en ny omgang med lykkehjulet der vinnerne allerede er avgjort på forhånd.
Det avsindige presset på forbruk og nedjusteringen av pengeverdien (på grunn av økende pengevolum) fører til flere uheldige samfunnsproblem. Skatteingangen taper seg stadig i verdi og må alltid økes. Det finnes ingen alternativ. Med dette systemet vil det alltid være kronisk mangel på penger til alle offentlige oppgaver så som skoler, sykehus og veibygging. Og alt må finansieres med lån. Med dette systemet spises alle oppsparte midler opp, slik at pensjonspengene du betaler og tror du er sikret i virkeligheten kunne vært kastet ut vinduet, det vil aldri være nok verdier i slikt til å sikre alderdommen. En kan selvsagt heller aldri spare seg inn i boligmarkedet. Nøysomhet blir en forbannelse. Resultatet er at en er avhengig av store overføringer av verdier fra staten for å opprettholde systemet. I seg selv skaper dette argumenter for høyere skatter og en videreføring av systemet. Sirkelen er sluttet.
Tenk nøye etter: Vi har for mange eldre idag sies det, og har ikke nok til pensjoner. Selv ikke oljefondet er nok. Pussig at en da tidligere - før oljen faktisk hadde nok til pensjoner? At vi har mange eldre betyr at mange har betalt inn pensjonspenger - og dette skulle gå opp i opp. Men det gjør ikke det. Fordi makta spiser opp verdiene. Alle ville vært sikret hvis en hadde spart opp til pensjon i gull, som ikke staten kan manipulere i like stor grad - men det er ikke lov. Statens garantier er null verdt. Staten er en sjarlatan.
Og ja, jeg er temmelig forbanna. Mest av alt fordi det kan synes som om dette som egentlig ligger helt opp i dagen er akseptert som at slik må det være. At toppene prøver å skumme fløten er ikke noe nytt. Det må man anta a priori. At godt opplyste mennesker ikke skal gjennomskue galskapen er verre å forholde seg til.
Vel, en trenger ingen spåkule for å forstå at systemet nå overfører enorme verdier (blant annet av nettopp dine pensjonspenger) til finansinstitusjonene - der staten er den aller største. De stjeler selvsagt ikke en krone - men ekspansjonen i pengeflommen (som er nødvendiggjort nettopp av denne galskapen) gir økt kjøpekraft gratis til de rikeste finansaktørene mens kjøpekraften til alle andre går ned. Og så kjøres karusellen igang igjen, til samme gamle tivoli-låt med hakk i plata.
Og gnålet om moderasjon og aksept for å måtte bidra til "felleskapet" ligger rett rundt hjørnet. Sammen med påstanden om at "folket" sparer for mye i egen bolig - fordi andre heller skulle hatt disse verdiene til å kjøre karusell med.
Vituð ér enn eða hvat?
Mest av alt fungerer kanskje bloggen min som en sikkerhetsventil for å overleve i en gjennomkorrupt verden. Så får jeg ihvertfall litt morro ut av det. Forandringer får vi jo aldri - fordi den halve prosenten av befolkningen som ser slik ting de er aldri vil bli tatt alvorlig - og fordi den samme halve prosenten ikke engang er enige om hvordan en skal forholde seg til systemet.
Nok om det.
"Capital has its proper place and is entitled to every protection. The wages of men should be recognized in the structure of and in the social order as more important than the wages of money."
"Money possess no value to the State other than that given to it by circulation."
Abraham Lincoln. Likvidert 14. april 1865.
En forklaring til forrige innlegg er på sin plass fordi det ikke er gitt at alle ser sammenhengen selv om forutsetningene ligger tilrette. Gudene skal vite at jeg slet med å forstå galskapen selv i lang tid.
Poenget er som følger:
Staten, godt støttet av finansinstitusjoner og makteliten pøser på med nye penger i systemet for å opprettholde en gitt inflasjon. Dette gir muligheten for alle som har tilgang til disse nye pengene først til å skumme fløten, og ha enorme lønninger og bonuser. Alle andre får istedet en nedvurdering av sine investeringer, lønninger og oppsparte midler. Systemet tilrettelegger for et avsindig forbruk, stimulerer til spekulasjon istedet for nøktern sparing og ærlig arbeid, og forkludrer forståelsen av hvordan alt henger sammen fordi fokus blir på å holde tritt med prisstigning og egen lønn (navlebeskuer-prinsippet) istedet for å se helheten og å fokusere på fordelingspolitikken og den generelle strategi.
Systemet presser priser opp og skaper bobler. Systemet er også avhengig av å holde pengemassen i stadig sirkulasjon, som fører til perioder der bankene nærmest kaster lån etter folk. Slike bobler må sprekke før eller siden, og skylden legges selvsagt på "idiotene" som har spilt med i spillet og betalt det det faktisk koster å bo i en slik dyrtid. Nå skrikes det om svarteper og skylden kan fordeles.
Spillet er imidlertid basert på pyramide-prinsippet, og må stadig utvides. Lenge har det vært en våt drøm i finansnæringene at vi skal skattlegge privat eiendom fremfor arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt har den begrensning at en aldri kan skattlegges utover evne. Skatt på eiendom betyr at bare de med høyest inntekt kan sitte med eiendom - det legger opp til spekulasjon der kapitalkreftene kan snappe opp de boliger som er til salg og overta en av de største kakebitene i samfunnet - privateide boliger. Disse kan så leies ut, og må nødvensigvis skjermes noenlunde skattemessig, ellers har ingen råd til å leie, og hensynet til "folk flest" kommer igjen på dagsorden.
Slik går karusellen videre.
Selv om en ikke får politisk gjennomslag for dette, vil skattleggingen nok uansett bli høyere og fyre opp under systemet. Ønsket nå er ikke å finne en rettferdig eller bedre økonomisk modell, men å kickstarte en ny omgang med lykkehjulet der vinnerne allerede er avgjort på forhånd.
Det avsindige presset på forbruk og nedjusteringen av pengeverdien (på grunn av økende pengevolum) fører til flere uheldige samfunnsproblem. Skatteingangen taper seg stadig i verdi og må alltid økes. Det finnes ingen alternativ. Med dette systemet vil det alltid være kronisk mangel på penger til alle offentlige oppgaver så som skoler, sykehus og veibygging. Og alt må finansieres med lån. Med dette systemet spises alle oppsparte midler opp, slik at pensjonspengene du betaler og tror du er sikret i virkeligheten kunne vært kastet ut vinduet, det vil aldri være nok verdier i slikt til å sikre alderdommen. En kan selvsagt heller aldri spare seg inn i boligmarkedet. Nøysomhet blir en forbannelse. Resultatet er at en er avhengig av store overføringer av verdier fra staten for å opprettholde systemet. I seg selv skaper dette argumenter for høyere skatter og en videreføring av systemet. Sirkelen er sluttet.
Tenk nøye etter: Vi har for mange eldre idag sies det, og har ikke nok til pensjoner. Selv ikke oljefondet er nok. Pussig at en da tidligere - før oljen faktisk hadde nok til pensjoner? At vi har mange eldre betyr at mange har betalt inn pensjonspenger - og dette skulle gå opp i opp. Men det gjør ikke det. Fordi makta spiser opp verdiene. Alle ville vært sikret hvis en hadde spart opp til pensjon i gull, som ikke staten kan manipulere i like stor grad - men det er ikke lov. Statens garantier er null verdt. Staten er en sjarlatan.
Og ja, jeg er temmelig forbanna. Mest av alt fordi det kan synes som om dette som egentlig ligger helt opp i dagen er akseptert som at slik må det være. At toppene prøver å skumme fløten er ikke noe nytt. Det må man anta a priori. At godt opplyste mennesker ikke skal gjennomskue galskapen er verre å forholde seg til.
Vel, en trenger ingen spåkule for å forstå at systemet nå overfører enorme verdier (blant annet av nettopp dine pensjonspenger) til finansinstitusjonene - der staten er den aller største. De stjeler selvsagt ikke en krone - men ekspansjonen i pengeflommen (som er nødvendiggjort nettopp av denne galskapen) gir økt kjøpekraft gratis til de rikeste finansaktørene mens kjøpekraften til alle andre går ned. Og så kjøres karusellen igang igjen, til samme gamle tivoli-låt med hakk i plata.
Og gnålet om moderasjon og aksept for å måtte bidra til "felleskapet" ligger rett rundt hjørnet. Sammen med påstanden om at "folket" sparer for mye i egen bolig - fordi andre heller skulle hatt disse verdiene til å kjøre karusell med.
Vituð ér enn eða hvat?
11 kommentarer:
Gratulerer! :D
Skal for øvrig lese innlegget ditt grundigere senere. Det krever mer tankearbeid enn hva jeg med god samvittighet kan bruke mens jeg sitter på jobb. ;)
Så bare mitt snitt til å være den første til å gratulere her. :)
Du må ikke så noen tvil om du skal fortsette. For du leses med interesse av mange fler enn de som kommenterer så ofte. For meg er du en av de bloggerne jeg stadig må innom.
Gratulerer med de 500, og jeg imøteser de neste 500.
Takk for det begge to! Da er det avgjort ;)
Gratulerer, og ikke gi deg, dette må noen fortsette å hamre inn!
Skal prøve på det, Kurt. Så lenge noen gidder høre på ;)
Gratulerer eller kondolerer, alt ettersom. Jeg sier det samme til meg selv ved hvert jubileum.
Det er på en bakvendt måte et problem at den halve prosenten ikke kan enes om hva som bør gjøres, men på en bakvendt måte er det også en god ting, fordi det viser at den halve prosenten HAR en mening, at de ER uenige, i mosetning til de resterende 99.5 prosentene som ikke har noen mening er helt enig om alt, eller om alt som betyr noe.
Den halve prosenten har makt til å vise resten hvordan det skal og bør gjøres.
Slutter emg til de som gratulerer og kondolerer. Kritiske bloggere er en utrydningstruet rase.
Gråfelder,
Godt sagt. Og enighet i seg selv er jo nettopp ikke det viktigste, snarere hvordan en forholder seg til uenighet i samfunnet.
Amos,
Ingen er så kritiske som deg ;)
Gratulerer med jubiléet! Jeg stemmer for fem hundre til fra ditt kompromissløse tastatur. Jeg kan ikke huske å ha kommentert før, men har lenge lest bloggen din med stor glede. Keep'em coming, det er alt for få virkelig gode blogger som det er.
Jeg imøteser dine neste 10 000 innlegg...
Takk, LordMarius
Kjenner navnet, har enten hatt deg på besøk, eller kjenner deg fra bloggen din.
Faktisk er bloggen din svært god, og mitt problem er at jeg aldri har tid eller krefter til å lese alt. Skal innom i løpet av kvelden.
Amos,
Takker og bukker. Ditto.
Legg inn en kommentar