Mens vi snakker så pent om miljøet, glir målene satt av feststemte og skrytekåte politikere stadig lenger bort fra oss. Hvem skal ta smellen? Ihvertfall ikke Statens engasjement i oljebransjen - det viktigste bidraget til økte CO2 utslipp i Norge - og også en stor forurensningskilde på andre områder, samt eksponent for et manglende ansvar for arbeidsmiljø som må definere dem som den mest kyniske arbeidgiver i manns minne.
Alt er som det skal være, med andre ord. Staten har så stor tyngde at en slipper å ta smålige hensyn. Morsommere å pålegge andre slikt og innta en indignert og pekefingerviftende holdning.
Men dette er ikke et særnorskt fenomen. Også andre steder sliter en med å få retorikken til å henge sammen med virkeligheten. Ikke så rart - fordi de politisk valgte midlene til reduksjoner i utslipp egentlig hører hjemme i fantasiens verden. I en Looney Tunes langfilm kanskje?
Nyttige idioter finnes det også mer enn nok av. Som for eksempel Cato Kjølstad, daglig leder i Norsk Bioenergiforening. At han snakker varmt om Bioenergi kommer vel ikke som en overraskelse. At han ikke ser andre løsninger enn skatter og avgifter er imidlertid skuffende.
Ifølge festtalene skal klimagassene reduseres med 20 prosent, samt at minimum 20 prosent av energibruken skal være fornybar innen 2020. At Norsk Bioenergiforening ikke har andre planer for å redde Norge fra et ydmykende overtramp av egne miljøgrensesettinger er skremmende. De legger seg altså på samme strategi som regjeringen legger seg på - en strategi som har vist seg i praksis å øke utslippene.
Cato Kjølstad vil ha dyrere strøm og dyrere bensin. Selv kjører han en Volvo V50 2008 modell (E85) - og har selvsagt da ingen problemer med slikt. Flertallet i Norge kan derimot se langt etter å kunne ha råd til nettopp en slik ny bil. Og det skyldes nettopp den eksisterende avgiftspolitikken. Men overbetalte politikere og samfunnstopper har ikke evne til å forstå slikt. De er blinde for den virkelighet som eksisterer utenfor deres sosiale eliteklasse.
Det er forsåvidt ingen historisk nyhet.
Vannkraft slipper ikke ut CO2 - alikevel ønsker en å avgiftsbelegge strøm. Avmakten er stor. Storbritannia har planer om å bygge ut vindmølleparker med en samlet kapasitet som overstiger det norske vannkraftpotensialet. Selv sitter vi her på berget og skal avgiftsbelegge oss ut av situasjonen.
Resultatet er selvsagt et enda større usosialt press på økonomien, og mindre penger blant folk til å investere i alternative løsninger.
Man ønsker selvsagt også høyere avgifter på fossilenergi. Men disse avgiftene skal ikke legges på oljeindustrien. Nei, de skal få lete videre etter olje og gass med gode vilkår. Det er vanlige folk som skal ta hele løftet. Og løfte olje-eventyret på kjøpet.
Nå har det vist seg i disse økonomiske krisetider at muligheter for å trylle frem penger og investeringer er enorm. Man må konkludere med at en rett og slett ikke ønsker å bruke penger på en omlegging av samfunnet - man vil heller etter behov kaste pengene etter finansmiljøene. Halvparten av disse krisepakkene ville sannsynligvis vært nok til å legge om samfunnet til et null-fossilenergisamfunn. Men det vil vi ikke. Det finnes overhodet ingen vilje til det.
Istedet ønsker de sosialistiske partiene å være forrædere i forhold til sitt historiske opphav - som talerør for arbeiderklassen. Nå er det arbeiderklassen som skal ta støyten både for økonomikriser og klimakriser.
Takk for det, Quislinger.
Alt er som det skal være, med andre ord. Staten har så stor tyngde at en slipper å ta smålige hensyn. Morsommere å pålegge andre slikt og innta en indignert og pekefingerviftende holdning.
Men dette er ikke et særnorskt fenomen. Også andre steder sliter en med å få retorikken til å henge sammen med virkeligheten. Ikke så rart - fordi de politisk valgte midlene til reduksjoner i utslipp egentlig hører hjemme i fantasiens verden. I en Looney Tunes langfilm kanskje?
Nyttige idioter finnes det også mer enn nok av. Som for eksempel Cato Kjølstad, daglig leder i Norsk Bioenergiforening. At han snakker varmt om Bioenergi kommer vel ikke som en overraskelse. At han ikke ser andre løsninger enn skatter og avgifter er imidlertid skuffende.
Ifølge festtalene skal klimagassene reduseres med 20 prosent, samt at minimum 20 prosent av energibruken skal være fornybar innen 2020. At Norsk Bioenergiforening ikke har andre planer for å redde Norge fra et ydmykende overtramp av egne miljøgrensesettinger er skremmende. De legger seg altså på samme strategi som regjeringen legger seg på - en strategi som har vist seg i praksis å øke utslippene.
Cato Kjølstad vil ha dyrere strøm og dyrere bensin. Selv kjører han en Volvo V50 2008 modell (E85) - og har selvsagt da ingen problemer med slikt. Flertallet i Norge kan derimot se langt etter å kunne ha råd til nettopp en slik ny bil. Og det skyldes nettopp den eksisterende avgiftspolitikken. Men overbetalte politikere og samfunnstopper har ikke evne til å forstå slikt. De er blinde for den virkelighet som eksisterer utenfor deres sosiale eliteklasse.
Det er forsåvidt ingen historisk nyhet.
Vannkraft slipper ikke ut CO2 - alikevel ønsker en å avgiftsbelegge strøm. Avmakten er stor. Storbritannia har planer om å bygge ut vindmølleparker med en samlet kapasitet som overstiger det norske vannkraftpotensialet. Selv sitter vi her på berget og skal avgiftsbelegge oss ut av situasjonen.
Resultatet er selvsagt et enda større usosialt press på økonomien, og mindre penger blant folk til å investere i alternative løsninger.
Man ønsker selvsagt også høyere avgifter på fossilenergi. Men disse avgiftene skal ikke legges på oljeindustrien. Nei, de skal få lete videre etter olje og gass med gode vilkår. Det er vanlige folk som skal ta hele løftet. Og løfte olje-eventyret på kjøpet.
Nå har det vist seg i disse økonomiske krisetider at muligheter for å trylle frem penger og investeringer er enorm. Man må konkludere med at en rett og slett ikke ønsker å bruke penger på en omlegging av samfunnet - man vil heller etter behov kaste pengene etter finansmiljøene. Halvparten av disse krisepakkene ville sannsynligvis vært nok til å legge om samfunnet til et null-fossilenergisamfunn. Men det vil vi ikke. Det finnes overhodet ingen vilje til det.
Istedet ønsker de sosialistiske partiene å være forrædere i forhold til sitt historiske opphav - som talerør for arbeiderklassen. Nå er det arbeiderklassen som skal ta støyten både for økonomikriser og klimakriser.
Takk for det, Quislinger.
15 kommentarer:
Det som er så frustrerende og skremmende er ikke først og fremst avgiftspolitikk eller ikke, det er bare enda en avledning.
Det verste er den skrikende mangelen på ALTERNATIVER, på alternativ tenkning overhodet. Hvis man bare hadde STARTET på de forandringene verden og menneskeheten skriker etter så hadde det enda vært noe.
Men det er som jeg gjentar konstant: de som styrer er både udugelige og maktmennesker. De ønsker ikke ekte forandringer, uansett parti. sosialister, kapitalister osv, det er alt den samme ulla.
Stadige ørkenvandringer der Høire-alliansen og AP-alliansen veksler på å føre en tilnærmet lik politikk, vil aldri gi oss en endring til det bedre.
Så lenge folk i Norge ikke skjønner dette enkle fakta, så er vi fucked dessverre.
En runde til med Høyre/Krf/Frp vil bli marginalt verre enn en fortsettelse av Stoltenbergregjeringen; ingen av alternativene vil egentlig hjelpe.
Jeg er redd vi får 4 nye tapte år for miljøsaken etter valget i September; håper jo på det beste selvsagt, men der er ingen grunn til begeistring.
Det verste med skattene til AP er at de bringer miljøsaken i vanry; det er også det verste med den evinnelige melkekartongbrettingen.
Patetisk symbolpolitikk med marginale effekter løser ikke klimaproblemet.
E`det løye me drikke?
Amos,
100% enig. Avgiftspolitikk er faktisk bra det, så lenge en kan sette opp alternativer. det blir det ikke gjordt, og derfor er avgiftspolitikken uten mål og mening bortsett fra å samle mer penger inn i statskassen.
Det er igjen uten mål og mening hvis en ikke har noe fornuftig å bruke pengene på.
Gullars,
Nei, høirekreftene vil ikke bedre situasjonen. Men jeg forventer heller ikke mer av dem enn at de taler de sterkestes sak.
Arbeiderbevegelsen er imidlertid ute å kjører jolly med andres penger og liv.
Og jeg har også inntrykket av at svært mange ikke bryr seg med miljøsaken nettopp fordi de tiltak som serveres er enten uten effekt eller uspiselige for folk flest.
Nok en grunn til å ta frem betegnelsen Quislinger. "Miljøforkjempere" flest idag sviker faktisk hele saken.
Jeg lurer på en ting. Jeg deler din frustrasjon over at mennesker i et av verdens rikeste land må slite for å få endene til å møtes. Jeg ser dette både som galt, dypt urettferdig og unødvendig i seg selv, men også som en barriere for utviklingen mot et bærekraftig samfunn (ved at miljøtiltak blokkeres ut fra hensyn til at de som har lite kan bli skadelidende). Men hvorfor er du så arg på avgiftene? Hva med skatt på inntekt? Økende lønnsforskjeller? Avgiftene er et virkemiddel for å stimulere til mer miljøvennlig forbruk og produksjon. Avgiftene i seg selv er vel ikke grunnen til at folk ikke får endene til å møtes.
Jeg mener det blir for lettvint å si at "vannkraft slipper ikke ut CO2" og derfor skal ikke strøm avgiftsbelegges. Vannkraftutbygginger innebærer inngrep i naturen og skaper problemer for arter og økosystemer. Bruk av landarealer er den klart viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold. Det er tragisk. Vannkraftutbygging (spesielt ved oppdemming) vil dessuten redusere menneskers glede over å ferdes i naturen. Dette er det økonomene kaller negative eksterne virkninger. På grunn av disse virkningene er det helt relevant og legitimt for staten å avgiftsbelegge strøm, mener jeg. I tillegg er vannkraft en begrenset ressurs, det er også et viktig argument. Problemstillingen er i prinsipp nøyaktig den samme som med klimaproblemet og avgiftsbelegging av CO2.
Profitt skal alltid privatiseres, men tap skal sosialiseres, dvs. dekkes av skattebetalere. Det er slik finsansfolk og politikere tenker, virker det som på meg.
Profitt skal alltid privatiseres, men tap skal sosialiseres, dvs. dekkes av skattebetalere. Det er slik finsansfolk og politikere tenker, virker det som på meg.
Det stemmer, og det er også formålet med hele systemet. Det er deri problemet ligger. Ikke hvilket parti som får flest stemmer. Det er irrelevant.
Hva folk stemmer har kun innvirkning på delegatenes stolplassering på Stortinget, og har kun marginal virkning på politikken som føres.
Det er som Amos sier. Det trengs en radikal endring av hele systemet. Og den endringen har ingenting med avgifter, subsidier, omfordelingspolitikk eller endatil politiske partier å gjøre.
Montag,
Det er flere faktorer som gjør at folk ikke får endene til å møtes - avgiftene er en del av denne problemstillingen.
Men langt mer er jeg arg på at avgifter brukes som universalmiddel for å løse "alle" problemer. Avgifter på avgifter. Målene for den norske bilparken hadde vært nådd hadde det ikke vært for avgiftene.
Men enda verre enn dette er det faktum at på grunn av at alt skal løses med avgifter, så skjer det ingenting med reell virkning.
Når det gjelder elforsyningen så argumenterer jeg for geotermisk varme, selv om jeg ikke nevnte det i dette innlegget. Poenget er at vi kommer ingensteds ved å stanse opp på et nivå og tro at vi kan spare oss ut av problemene. Det hadde kanskje gått hvis vi innførte innvandringsstopp og ettbarnspolitikk for å holde befolkningen i sjakk.
Det er manglende evne til å oppgradere infrastrukturen som gjør at vi ligger på etterskudd på energisektoren.
Videre må en anse det som en vesentlig forbedring å erstatte nullutslipps elkraft med fossilenergi. Per idag skjer ikke dette.
Det er dette som er problemet. Vi stagnerer totalt når det gjelder virkelige løsninger, og finner ikke andre verktøy i verktøykassa enn de som favoriserer allerede eksisterende og godt monopoliserte maktmiljøer.
HenrikWL,
Jeg er enig i det du sier. Men for å få støtte til en slik tankegang må man kritisere det som er å kritisere, ikke begynne å snakke om et utopisk steinaldersamfunn som "ingen" vil ha. (som Amos har gjort ved flere anledninger)
Problemet er jo at "ingen" ser problemet slik det er. da må man fortelle det på mange måter.
Men, jo - det er så absolutt avgiftssystemet som er et (av flere) ledd i denne situasjonen vi nå er i. Makten til å skattlegge er den makt som holder systemet i live. Å sette spørsmålstegn ved dette er så absolutt relevant.
Å få frem at vi trenger helt annerledes løsninger er sentralt.
Middelmådigheten blant rådende topper kommer frem gang på gang når de avslører at verktøykassen egentlig er tom.
Ja, eller ihvertfall så inneholder verktøykassen bare gamle og ubrukelige verktøy.
Helge,
Jeg er enig i at vi på mange måter stagnerer, men kan ikke se at avgifter er grunnen til det. Jeg mener absolutt ikke at avgifter er et universalmiddel. Men vi har en markedsøkonomi som langt på vei styrer etter gale signaler fordi negativ miljøpåvirkning ikke fanges opp av markedsmekanismene. Betydningen av dette bør ikke undervurderes. Og samtidig som man umulig kan korrigere for alt som er feil, så kan man korrigere for mer enn kun CO2. Jeg ser det som helt avgjørende. Når det gjelder el og sparing så er det er ingen som sier at vi skal løse problemer ene og alene ved å spare, men det er ettertrykkelig dokumentert at det ligger et enormt potensial for reduksjon i miljøpåvirkning gjennom sparing.
Ifølge en analyse jeg har sett av Thomas Sterner fra universitetet i Göteborg ville drivstofforbruket til transport vært dobbelt så høyt i Europa med lignende avgiftsnivå som i USA. Hans resultater indikerer at avgifter på bensin og diesel i Europa er det mest virksomme klimatiltaket vi har sett. Selvsagt er det usikkerheter i slike analyser, men avgifter har reell virkning, i større eller mindre grad.
Jeg mener sosiale problemer bør angripes direkte, ikke forsøkt løst ved å føre en dårlig miljøpolitikk.
HenrikWl,
Jeg ønsker meg også en radikal endring av hele systemet, men sannsynligvis på en litt annen måte enn deg og Amos. Jeg er enig i at de som styrer ikke ønsker ekte forandringer. Jeg tror folket ønsker det, innerst inne og om de tenkte seg om, men de hjernevaskes og sløves ned av massemediene.
Montag,
Som jeg sier, avgifter kan ha effekt hvis de åpner for alternativer. Hvilke alternativer ser du for deg istedet for bruk av el?
Man kan snakke om sparing og avgifter så mye man vil, men man får overhodet ingen skikkelig effekt av det.
Nå er det jo nettopp slik at vi har avgifter for eksempel på drivstoff. Hvor smye større skal de være for å få effekt?
nei, avgiftsmafiaen lever i en drømmeverden som umuliggjør de virkelige forandringene. Istedet for å fase ut fossilenergi så flikker vi litt på det og tror ting blir bedre hvis vi kutter litt her på berget.
Realitycheck: Hver eneste dråpe olje som produseres selges et eller annet sted. Hvem som brenner det opp bli totalt og fullstendig irrelevant.
Helge,
Men avgiftene på drivstoff har jo effekt, i den forstand at det brukes mindre. Nøyaktig hvor stor effekten er vet vi ikke, men som et eksempel trakk jeg fram en analyse som indikerer at drivstofforbruket i Europa ville vært dobbelt så stort hvis avgiftene var som i USA. Det tilsvarer mye CO2.
Når det gjelder el så er det jo mange muligheter for sparing og mer effektiv bruk. Det er ikke vanskelig eller dyrt å bygge boliger med minimalt romoppvarmingsbehov. Det er mye å hente på å velge de mest energieffektive kjøleskap o.l. For eksempl. Og jeg tror ikke det er noen overdrivelse å si at vi i Norge er verdensmestre i strømsløsing. Jeg har aldri møtt en utlending som ikke automatisk skrur av lyset i rom de forlater. Varmekabler i gulv på bad er en særnorsk greie som folk fra land vi ellers sammenligner oss med knapt har hørt om. Osv osv.
Men jeg er jo fullstendig enig i at fossil energi må fases ut, og jeg tar poenget med "realitychecken" din. Redusert etterspørsel vil gi lavere produksjon og mindre utslipp, men selvsagt kan noe av gevinsten spises opp ved at hvis A bruker mindre olje så bruker B mer.
Uansett, jeg er skeptisk å gjøre inngrep i naturen for å produsere mer strøm bare for at folk skal kunne sitte i tskjorte inne om vinteren, at restauranter skal kunne fortsette å varme opp uteluften i Trondheim i november så gjestene kan sitte ute og at dagligvarebutikkene skal kunne fortsette å ha åpne fryse- og kjøleskap. Sosiale problemer må angripes direkte.
Nei, dette er feil. Det totale forbruket av fossilenergi er lik den mengde som produsees per år. Den utviklingen vi ser nå leder til at vi fortsetter å bruke opp fossile energikilder i et akselererende tempo. Glem alt du tror du har lært. Biler som slipper ut mindre CO2 gjør det fordi de er mer effektive - de bruker mindre energi for å kjøre en kilometer. Men ved å brenne opp en liter bensin (eller diesel) slipper de ut akkurat samme mengde CO2 som før.
Derfor er det mengden fossilenergi som forbrukes totalt som er interessant, ikke noe annet. Fossilenergi i form av bensin eller diesel er i et globalt marked. Det betyr at mindre forbruk ett sted gir større forbruk et annet. Det er jo IKKE slik at det lagres fossilenergi som ikke skal brukes. ALt som produseres blir brukt (det vil si, det finnes beredskapslagre, men disse er også ment å brukes, de er bare en buffer)
Det er KUN ett tall som er interessant, og det er de totale utslippene av CO2. Og de henger sammen med evnen til å produsere fossilenergi.
Verden har ikke evnet å REDUSERE bruken av fossilenergi - og derfor er lokale forskjeller - reduserte utslipp irrelevante.
Det er som om du brenner 20 bildekk i hagen, men kutter ned til 18 og heller selger de to til naboen slik at han kan brenne de opp. resultatet er det samme, rent bortsett fra at du kanskje kan skryte av at du har redusert utslippene noe.
Men hvem snakker om at en skal gjøre naturinngrep for at noen skal sitte inne med T-skjorte om vinteren? Jeg prøver å få folk til å innse at geotermisk varme skal ertstatte fossilenergi. Da må man innse at den industri som per idag er giret opp mot olje-, gass- og kullindustrien skal erstattes av noe annet, og at de totale inngrepene i naturen faktisk vil bli mindre. Spesiellt i forhold til utslipp av gift og CO2, som reduseres med 99.999%.
En konsekvens av å kunne få til det er faktisk at el-kraft blir billigere fordi det bygges ut vesentlig mer. Men nå må jeg si at hvis prioriteringen først og fremst at vi ikke skal få det "for bra" fordi miljøvern "skal svi" - så må jeg si vi er inne på ville veier.
Hvis vi kan erstatte fossilenergien på en slik måte at vi per definisjon nesten kan bruke så mye energi vi vil uten at det får negative konsekvenser, så må jeg ærlig talt si at det er et "offer" jeg er mer enn villig til å ta!
Spesiellt hvis alternativet er at vi må fortsette å bruke fossilenergi fordi "ingenting" klarer å erstatte det. Det er det vi hører i dag, og det er en løgn spredt av petroholikerne som selvsagt vil beholde både jobber og lønn.
En annen ting - det er totalt irrelevant at vi bruker mye strøm i Norge. Dette er propaganda. Det vi må se på er hvor mye energi vi bruker korrigert for klimaforskjeller sammenliknet med andre land.
I det perspektivet kommer vi bra ut. Det er fordi vi IKKE bruker så mye gass eller kull at vi bruker mye el. Og det er - uansett hva noen påstår - en meget god ting og noe vi bør fortsette med.
Helge,
Vel, du har noen poenger. Jeg er enig i at mindre forbruk ett sted gir høyere forbruk et annet sted. Det er faktisk et viktig poeng. Men, hvis vi nå ser på oljeproduksjon, så vil det faktisk være slik at redusert etterspørsel vil gi en markedstilpasning med (noe) lavere produksjon. Det kommmer du ikke bort fra.
Ja, hadde det vært så vel. Men slik er det ikke. Det er fordi det på verdensbasis egentlig er en stadig etterspørsel etter energi (vekst i flere land), og det har meg bekjent ikke skjedd at produksjon har blitt redusert på grunn av at det ikke var kjøpere. Snarere er det slik at man av og til reduserer produskjonen for å øke prisene.
Men denne strategien betyr jo heller ikke at en over tid egentlig forbruker mindre enn det som er praktisk mulig. Snarere tvert imot går jo strategien nå ut på å finne mer fossilenergi fordi eldre felter er i ferd med å få redusert produksjon. Dagens energiregime fører med andre ord i all hovedsak til at fossilenergien vil bli forbrukt over det som må sies å være et kort tidsrom historisk sett. Om vi teoretisk forlenger dette tidsrommet med et tiår har det egentlig liten betydning.
Slik jeg ser det, og det prøver jeg å få frem i "Energi grunnkurs", vil bare konkurrerende bærekraftige og mer miljøvennlige energiformer kunne gjøre et alvorlig innhugg i fossilenergibruken.
Legg inn en kommentar