Kan vi kalle det korrupsjon hvis politikere bruker samfunnets midler til å søke mer makt? Jeg mener bestemt at å bruke felleskapets midler bevisst for å skape fordeler for seg selv eller egen gruppetilhørighet er korrupsjon.
Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. (NHO's definisjon)
Privat fordel eller belønning... Fordel for egen organisasjon... Fortsatt makt eller mer makt er definitivt en privat fordel og en fordel for partiet. Og det stilles ingen krav til at noen påvirker ens valg. Ergo er bruk av samfunnets midler for å kjøpe stemmer korrupsjon. For det er vel ikke derfor vi betaler skatt - for at politikere skal bruke pengene til stemmesanking?
I så fall kan vi konkludere med at bruken av norske veimidler i all hovedssak er brukt som del av grov korrupsjon.
Faglige vurderinger spiller liten rolle i bruken av veipenger. Politisk uttelling derimot gir full klaff ifølge BI-professorene Leif Helland og Rune Sørensen, som har studert hvordan norske politikere har bevilget veikroner fra 1970 til 2000.
Strategien fungerer slik: Veipenger fordeles ikke der det gir mest samfunnsmessig nytte, men heller der hvor partiene kan få størst uttelling i forhold til mandater. Politikken styres av tre forhold: antall vippevelgere som løfter partiene i valgkampen, partilojalitet hvor partiene ikke satser veipenger der velgere allerede har bestemt seg, og antall velgere bak hvert mandat. Ifølge studien satser politikere på vei der hver stemme kan gi flest delegater for sitt parti. Moralen må være at ønsker en veimidler bør man ikke vise støtte til noen partier i utgangspunktet!
Alt dette forsterkes selvsagt av at nasjonal transportplan legges frem i valgår. Et poeng kunne også vært gjort av alt som IKKE legges frem i valgår. Er ikke det å holde dårlige eller kontroversielle nyheter borte fra velgerne også korrupsjon?
I det hele tatt kan en raskt trekke slutningen at hverken politikere eller velgere er sin oppgave verdig. Store deler av vår beslutningsprosess i samfunnet er basert på alt annet enn logikk og samfunnsøkonomi. Et avsindig sløseri er det uungåelige resultat.
Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. (NHO's definisjon)
Privat fordel eller belønning... Fordel for egen organisasjon... Fortsatt makt eller mer makt er definitivt en privat fordel og en fordel for partiet. Og det stilles ingen krav til at noen påvirker ens valg. Ergo er bruk av samfunnets midler for å kjøpe stemmer korrupsjon. For det er vel ikke derfor vi betaler skatt - for at politikere skal bruke pengene til stemmesanking?
I så fall kan vi konkludere med at bruken av norske veimidler i all hovedssak er brukt som del av grov korrupsjon.
Faglige vurderinger spiller liten rolle i bruken av veipenger. Politisk uttelling derimot gir full klaff ifølge BI-professorene Leif Helland og Rune Sørensen, som har studert hvordan norske politikere har bevilget veikroner fra 1970 til 2000.
Strategien fungerer slik: Veipenger fordeles ikke der det gir mest samfunnsmessig nytte, men heller der hvor partiene kan få størst uttelling i forhold til mandater. Politikken styres av tre forhold: antall vippevelgere som løfter partiene i valgkampen, partilojalitet hvor partiene ikke satser veipenger der velgere allerede har bestemt seg, og antall velgere bak hvert mandat. Ifølge studien satser politikere på vei der hver stemme kan gi flest delegater for sitt parti. Moralen må være at ønsker en veimidler bør man ikke vise støtte til noen partier i utgangspunktet!
Alt dette forsterkes selvsagt av at nasjonal transportplan legges frem i valgår. Et poeng kunne også vært gjort av alt som IKKE legges frem i valgår. Er ikke det å holde dårlige eller kontroversielle nyheter borte fra velgerne også korrupsjon?
I det hele tatt kan en raskt trekke slutningen at hverken politikere eller velgere er sin oppgave verdig. Store deler av vår beslutningsprosess i samfunnet er basert på alt annet enn logikk og samfunnsøkonomi. Et avsindig sløseri er det uungåelige resultat.
11 kommentarer:
Jeg har sendt en email til NHO og spurt om dette eksempelet går inn under straffelovens § 276
(fra http://www.nho.no/etikk-og-korrupsjon/rettsreglene-article5151-93.html)
Vet ikke hvem andre som kan kontaktes om dette. Eller om det i det hele tatt hjelper.
Godt tiltak! :)
Spørs om det hjelper - like lite som det hjelper at "samfunnets støtter" blir tatt for å ha mottatt ulovlig pensjon. (Den saken er ennå ikke avgjordt, men jeg har ingen forhåpninger om likhet for loven).
En kunne jo ha anmeldt politikerne via politiet i forbindelse med bruken av veimidler, eventuellt fått en sak i mainstream. Dette anser jeg imidlertid også som usannsynlig at vil ha noen effekt/reaksjon.
Politikerne vil nok også hevde at de har mandat fra flertallet for å bedrive denne korrupsjonen. Det er kanskje hovedproblemet. "All makt i denne sal" osv gir jo ikke så stort slingringsmonn for reelle sanksjoner mot eliten.
Angående politiet - viktigere enn hijab spørsmålet er faktisk den problemstillingen som lå i Arne Johannesens uttalelse om at politiet representerer staten.
Politiet gjør nok det per idag. Men politiet burde selvsagt representere befolkningen (som selvsagt er et abstrakt begrep, men, men...) - ikke staten. Implisitt i det ligger jo at staten nesten er immun og kan sette seg over de ordinære retningslinjer politiet opererer med overfor "allmuen".
Politiet har alltid representert pengemakten eller bare makten. Deres oppgave har helt fra starten vært å beskytte verdier og de som eier verdiene.
Når det gjelder veibevilgninger så er ikke dette noe nytt. Jeg har alltid sett det som en selvfølge at politkerne bevilger penger etter hva som kan gagne dem. Det er bare hyggelig å få det bekreftet.
I denne forbindelse Helge så planlegges det nå å overlate 17 000kilometer riksveier til fylkesveier uten at elitepolitikerne på tinget har vurdert å sende med en skjekk!? Altså så sier regjeringen fra seg alt økonomisk og vedlikeholdmessig ansvar for 2/3 av det norske riksveinettet? Er det for å komme seg unna ansvar for veibygging og vedlikehold før valget til høsten. Ja faktisk så tror jeg det er planen. Samtidig sitter regjeringen å planlegger enda flere konsesjoner for å drive bomselskap? I prinsippet så overalter de hele utfordingen til det lokale. Dette vil føre til enda mer fogderistrid og bruk av vei som et valgflesk lokalt. Sentralt er de nok bare opptatt av fillesaker som de liker å flagge for eller i mot alt etter hvordan folk reagerer på stadig merkleige problemsillinger.Ja vi ser det i hijabsaken osv.
Ja, politiet har nok alltid representert makten, fordi makten definerer både politiets oppgave og kontrollerer dets ressurser.
Et politi utgått av folket måtte hatt en helt annen strukturering.
Arve,
Ja du har nok helt rett i at her ligger det ren taktikk bak. Uansett er jo nasjonen Norge bankerott,selv med alle pengene på bok - fordi vi ikke engang klarer å betale for eksisterende infrastruktur på noen felter. Da er det nok opportunt for stortingspolitikerne å fraskrive seg enda mer ansvar.
Det fungerer jo godt i helsesektoren. Der er det helseforetakene som får skylden for at kronene ikke strekker til, selv om politikerne ikke vil definere et redusert aktivitetsnivå.
Inflasjon er problemet. Som også har redusert pensjonspengene til nullverdi. men dette vil en selvsagt heller ikke ta ansvar for!
Typisk norsk: man bygger ei bro til 100 millioner til ei øy med 50 innbyggere.
Innbyggerne på øya bruker så broa til å kjøre flyttelasset over til fastlandet.
Eller så prøver man å bygge en superdyr tunell til folk som ikke vil ha den og heller ikke har råd til å betale for den...
Heldigvis er ryfast utsatt. Det funker faktisk at de blir usikre på å øke stemmeantallet :) Yay!
Det er sikkert noe sant i dette, og jeg er enig i at det er problematisk. Men jeg kjøper ikke BI-professorenes resonnement fullt og helt, ikke uten videre. Det er så typisk samfunnsøkonomer å snakke om "samfunnsøkonomisk nytte etter en faglig vurdering". Kunne de like gjerne skrevet "samfunnsøkonomisk nytte etter en subjektiv vurdering"? Er det en anerkjent standard måte å måle nytte, rettferdighet og viktighet (i et bredt perspektiv) av veibevilgninger? Politikerne er i sin fulle rett til å vurdere "nytte" annerledes enn BI-professorer.
Jeg er enig - politikere kan definere nytte annerledes enn BI-professorer. Og i mangge tilfeller bør de kanskje til og med gjøre det.
Men studien viser altså at pengebruken defineres utifra direkte politisk uttelling. Og det blir vanskelig å definere det som "alternativ nytteverdi" for andre enn politikerne og deres partier.
Selvsagt - som libertarianer ønsker jeg ikke at Løvebakken skal ha bruksrett over pengene overhodet :)
Legg inn en kommentar