Rødgrønn giverglede

Så er trygdeoppgjøret i havn, med gledelige nyheter. Alle med G-regulert inntekt får en økning på 5,5 prosent, og de svakeste, unge uføre og minstepensjonistene, kan notere seg for henholdsvis 9 og nesten 14 prosents inntektsøkning.

Flau smak i munnen finnes det dog. Fjorårets oppgjør var ikke mye å glede seg over, og generell prisstigning spiser nok opp mye av tillegget. At en holder litt igjen og heller trør til før et valgår er imidlertid smart taktikk.

For smart?

Skatteveksling

Regjeringen har tenkt ut nytalebegrepet "grønn skatteveksling". Som om en noensinne setter ned avgifter når andre går opp! På grunn av manglende satsing på alternative løsninger betyr prosjektet uansett ikke at en veksler fra forurensende teknologi til mindre forurensende teknologi, men at en heller veksler inn penger for ingenting slik at staten får større overskudd og - forutsatt at folk kjører mindre bil med noen øre mer i avgifter (usannsynlig) - kan staten selge mer olje. Til utlandet. Kundeforhold er viktig for en bedrift!

AS Norge går som det suser, mens en veksler bort velferdssamfunnet mot klasse - samfunnet.

Plastposemiljø

Plastposen har lenge blitt sett på som et problem. Og mye kreativitet har gått inn i å utpønske plastposer som nedbrytes og slikt. Siste utspill er at SV går inn for å forby plastposer. Ihvertfall i Sarpsborg.

Dette minnet meg om en historie min mor fortalte. I sin iver etter å være miljøvennlig - for det er jo in om dagen, hadde hun kjøpt handlenett. Og det fungerte jo greit. Helt til husholdningen gikk tom for plastposer.

Renovasjonsverket krever nemlig at avfall skal kildesorteres i plastposer! Og restavfall går i vrengte handleposer.

Så valget stod mellom å begynne å kjøpe plastposer eller å gi opp handlenettet. Valget var enkelt.

PS: Denne problemstilling er velkjent i min husholdning også. Her på Tau blir nemlig bosset hentet en gang hver blå måned - sikkert på grunn av miljø eller økonomi. Og alt blir sortert i plastposer. Men dunken ( i entall) går selvsagt full lenge før hentetid. Noe som medfører at jeg må pakke ting - i plastposer - og kjøre det inn til bossplassen.

Jo - systemet er dyrt og ineffektivt. Og slik går no dagan...

Og slik går no dagan...

Nå skal vanskeligstilte, slik som de som kommer ut fra fengsel eller har avsluttet rusmisbruk og innvandrere, få økt boligtilskuddet fra 20 til 40 prosent. Prisverdig, men hva med alle de som sliter for å komme inn på boligmarkedet, sliter som gjeldsslave eller rett og slett på grunn av elendige trygder ved sykdom?

Staten skal nok en gang blande seg inn i markedet - som per definisjon nødvendigvis skaper forskjellsbehandling.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa sier:

–Bo-oppfølging vil være et nødvendig krav. Det vil si at det ikke bare er snakk om enkeltpersoner som trenger en bolig, men personer som har behov for et visst hjelpeapparat i tillegg.

Rådet til vanskeligstilte blir igjen å ha en intermediær kriminell karriere. Så stiller sosionomene opp. Å være snill og grei gir deg bare helvete i kontakt med hjelpetiltak. Da er du ussel, og kan bare skylde på deg selv. Ubyråkratiske tiltak som garantert borgerlønn og liknende tiltak er utelukket. Politikerne må få lov til å forfordele og drive sitt spill. Da kan utallige sosionomer holdes i arbeid, og makta sikres. Tror de...

Slik jeg tolker det legger dette spillet alt opp i hendene på Fremskrittspartiet.

I flere land blir det nå demonstrert mot avgifter på drivstoff. Franskmennene er jo ofte tidlig ute med å brenne bildekk og liknende fritidssysler. Et annet eksempel er noe mer sedate Storbritannia, der Labour med rette sliter med et image som skatteparti, og får sterke protester mot å øke drivstoffavgiftene i en situasjon der oljeprisen er stadig økende.

Slikt kjenner vi også fra hjemlige trakter. Klassesamfunnet øker, inflasjonen går i taket for lavtlønnede, og staten har overhodet ingen plan for hvordan en skal løse grunnleggende problemer med infrastrukturen, som per idag er svært avhengig av bil og forurensende energibruk. Tvert imot, alle statlige planer ser ut til å innebære videre rovdrift på naturen for å hente opp mer olje og fete opp statens oljefond, mens folk flest får høre hvor jævlig de forurenser og hvor mye avgifter de bør betale.

Sannheten er selvsagt at svært mange får slike utgifter dekket ved lønnstillegg, og at ingen reell forandring skjer i forbruksmønster utenom en tilspissing av sosiale forskjeller og en generell mistro og resignasjon overfor systemet.

Igjen - jeg kan ikke konkludere med annet enn at en legger alt opp i hendene på Fremskrittspartiet.

Demokratiet kan uansett ikke løse problemer ved avgifter uten samtidig å komme med alternativer. Uten alternativer er resultatet kun ren inflasjon.

Og i praksis - når strikken er strukket langt nok - er resultatet revolusjon.

Og det er ofte en bra ting.

Åpne skattelister fører til mobbing

I sin iver etter å "henge ut" de superrike, lar vanen tro Arbeiderpartiet de svakeste ta støyten. Det er blitt sport blant ungene å sjekke foreldrenes inntekt. Mobbing av lavtlønnede er en realitet i "verdens beste land".

Argumentasjonen er at det skal være åpenhet omkring hva en betaler i skatt, slik at en skal stole på skattesystemet. Argumentasjonen må i beste fall oppleves som latterlig all den tid det stort sett kommer frem i dagen uansett at de aller rikeste ofte er nullskatteytere. I min verden gir dette mindre tiltro til skattesystemet, ikke mer.

En må anta at tilgang til data basert på en enkel søknad kan gi for eksempel media tilgang til slike data uansett. Men ryggmargsrefleksen til Ap er ennå at det er bedre å henge ut alle for å "ta" de rike - på samme måte som "alle" skal flås for å "ta" de rike.

Sannheten er uansett at kikkermentaliteten i samfunnet nok er slik at folk flest er mer interesserte i hva naboen tjener enn hva de "doktorerte" tallene til de rikeste er. Dette skaper et usunnt samfunn der penger og prestisje blir viktigere enn det meste. I bakvendtlandet akkurat det en kan forvente av fokus fra et "arbeiderparti".

Brød og sirkus - vi er jammen ikke vanskelige - vi borgere av mobben.

So Dark The Con of Man

Blessed are the meek for they shall inherit.
Blessed is the lamb whose blood flows.
Blessed are the sat upon, spat upon, ratted on,
O lord, why have you forsaken me?

Mennesket er under hverandres åk. Sjelden er dette mer synlig enn gjennom den kampen alle mot alle som skjer ved hvert lønnsoppgjør. De fattigste taper alltid, de sterkeste sikrer seg ennå større del av kaka. Preik om solidaritet er blendverk, speil og røyk for å få massene med på flertallsdiktaturet.

Og toppene har alltid fordelen av dette. Splitt og hersk. Men fremfor alt - la det økonomiske spillet gå for å styrke makten. La kortene bli delt ut av falskspillere. Staten vinner uansett. Og maktgrunnlaget for vår politiske adel - de etablerte partiene og deres herser - blir ikke bare styrket - men sementert. Mens flertallet holdes fornøyd uten å se annet enn sin egen nesetipp, forsterkes forhold som har blitt utnyttet til alle tider. Vår evolusjon er ikke kommet lenger enn til at mennesket er til for sivilisasjonen, og ikke omvendt. Jobb for din tue.

La oss anta at statens rolle skal være en nøytral entitet som beskytter alles rettigheter. La oss anta det. Men slik er det ikke. Og slik har det sjelden vært.

I en tid da for høyt privat forbruk er en del av problemet, forskjellene øker, og antallet fattige skyter i været, blir noen stadig rikere og det totale forbruket blir stadig høyere. Mens andres forbruk blir kunstig redusert. Og kortene deles ut slik at det skal være slik. Til tross for satsing på miljø og fattigdomsbekjempelse, er staten partisk, en pådriver for forbruk, og en naturlig venn av klassesamfunnet.

So Dark The Con of Man

Det er et mål at veksten i konsumprisene skal være 2,5 prosent. Nå kan årsakene være så mange, og teoriene være både kompliserte og uforståelige for folk flest. Forholdet er uansett slik at inflasjonen i Norge er, i likhet med i USA sterkt underrapportert. Videre er inflasjonen i vesentlig disfavør av de økonomisk svake.

Kampen mot fattigdom?

Vi importerer svært mye av våre forbruksartikler i Norge. Mye av dette er svært billig import (sett opp imot vårt høykost-system) som trekker de gjennomsnittlige inflasjonstallene ned. Hvem har høyest forbruk? Ikke sosialklienter ihvertfall, for å gi et tips. Det reelle inflasjonstrykket for de med minst å rutte med er derfor vesentlig høyere enn for gjennomsnittet. Mat, bolig, energi - det som er basisbehov - stiger mest. De lavest lønnede henger ikke med.

Dette er en ønsket politikk. Subsidiært er våre stortingspolitikere dillettanter og inkompetente fjols uten virkelighetskontakt. Take a pick.

So Dark The Con of Man

Systemet skattlegger deg gjennom ønsket inflasjon. Inflasjon spiser sparepenger, og favoriserer forbruk og lån fremfor nøkternhet og sparing. Boligbobler og det som verre er er et resultat av politikk, ikke folks dumhet. Lån og forbruk stimuleres. Inflasjon vanner ut pengene. Dermed blir de fattiges penger stjålet, og de med mest fra før (som selvsagt kompenseres gjennom lønnstillegg) løper fra. Klassesamfunn. Basert på forfordeling.

Inflasjon er den gamle, hemmelige skatt. Ingen diskusjon - helt usynlig. Men meget følbar. Og sammen med gode gamle regressive skatter veien til klassesamfunnet og diktaturet. Staten kan alltid introdusere mer penger i systemet (for eksempel ved å trykke opp mer penger, eller introdusere oljepenger). Dermed øker statens likviditet, samtidig som statens lån desimeres over tid - på bekostning av din økonomi. Og er du fattig, får du altså svi mer enn andre.

Staten kan dele ut nye penger på en rettferdig måte. For eksempel lik sum til alle. Eller en kan kompensere de svakeste i rettferdighetens navn. Dette skjer selvsagt aldri. Staten ønsker den makten det er å kunne forfordele. Hvorfor tror dere en gikk bort fra gull-standarden for lenge siden? Pengeverdien må være diffus.

Når noen får mer, får ikke bare de som ikke får noe null - deres eksisterende penger blir i tillegg utvannet.

So Dark The Con of Man

"The ideas of economists and political philosophers, both when they are right and when they are wrong, are more powerful than is commonly understood. Indeed the world is ruled by little else. Practical men, who believe themselves to be quite exempt from any intellectual influences, are usually the slaves of some defunct economist." - John Maynard Keynes

Slik er det. Og Keynes syntes det var en god ting.

My words trickle down, like a wound That I have no intention to heal.

Hanssen fortjener stryk

Ja, nå klager vi igjen. Har vi ikke annet å skrive om? Har vi en personlig vendetta på gang mot Bjarne Håkon Hanssen? Er det et poeng å trekke ham frem i tide og utide?

Ja, det er det. Fordi kritikken går ikke på ham som person, men på hans utilstrekkelighet som statsråd og hans arketypiske yrkespolitiker-inkompetanse. Han symboliserer på en glimrende måte alt som er feil med dagens arbeiderparti og den generelle lavpannethet og idioti som gjennomsyrer overbetalte udugelige politikere uten visjoner eller handlekraft. Han symboliserer alt som skaper politikerforakt - og det er en viktig debatt.

Legg merke til at jeg ikke sier at Hanssen er lavpannet eller idiot. Kanskje er han det, kanskje er han bare fanget i et politisk spill der Peters' prinsipp står sterkt og der liksomløsninger og symbolpolitikk er viktigst på dagsagendaen. Hva vet vel jeg.

Jeg vil uansett analysere noen av Hanssens utspill angående asylpolitikken.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen tegner og forklarer regjeringens ståsted mellom Venstre og Fremskrittspartiet:

–Hvis jeg står her, midt på. Også står Trine Skei Grande til venstre og Per Willy Amundsen til høyre. Også går jeg litt mot høyre. Da mener Amundsen at jeg går i riktig retning. Men jeg står fortsatt nærmest Skei Grande.

Mitt spørsmål: Er det slik at asylpolitikken baseres på andres meninger, eller har Hanssen og Arbeiderpartiet en egen politikk basert på en gjennomtenkt PLAN? Jeg spør, fordi etter min erfaring er det slik at når en må forklare eget standpunkt ved å henvise til andres standpunkt, så er det et typisk tegn på at en egentlig ikke skjønner bæret. Er Hanssens politikk basert på gjennomtenkte prinsipp, eller bare en politisk posisjonering?

Saken er den at Norge får for mange asylsøkere. Nå kan en være vanskelig og si at dette sannsynligvis skyldes en tidligere dumsnillistisk holdning, og at en nå høster fruktene av tidligere tiders feilslåtte politikk. Men jeg nevner bare dette en passant. For det er ikke poenget. Poenget er om en i det hele tatt har kontroll. Intet tyder på det. Heller ikke det faktum at oljerike Norge ikke kan spikre sammen en brakkeby engang, men skal opp med teltleire for å ta imot asylsøkere. Dette blir for dårlig! Teltleire i kalde Norge? Hvordan går dette til vinteren? Og hvordan vil vi fremstå for omverdenen?

Nettopp. Som de kjipe overpriviligerte egoister vi er. Jo, vi er det. Med all tydelighet. Men dette er ikke hovedpoenget mitt. Å plassere asysløkere i flyktningeleire - opptil 300 mennesker per telt, er siste sort - men det er verre enn som så. Fordi man er ikke engang ærlig. Og i min verden er ærlighet viktig.

Hanssen understreker at forslaget om å la asylsøkere bo i teltleirer er noe han jobber på spreng for å unngå.

– Jeg ønsker like lite som alle andre en teltleir, men hvis det ikke er noe annet alternativ, så er det til å leve med.

Ikke noe annet alternativ? Her snakker en statsråd fra en flertallsregjering. Hvis han IKKE ønsker teltleire, men ikke finner andre alternativ, må en anta at hele regjeringen enten er inkompetent inntil det kriminelle, eller har vond vilje. Eller er handlingslammede, slik de er i andre saker som for eksempel i miljøspørsmålet. Det er vel derfor vi til tross for store ord ligger langt etter Kyoto forpliktelsene - fordi det ikke er noe annet alternativ i regjeringens meget begrensede arsenal.

Men for pokker - hvis en ikke finner alternativer, så får en si det da! Å snakke med fine ord og legge grandiose planer som en ikke aner hvordan en skal omsette i praksis er et hån mot demokratiet. Å si at en ønsker noe annet enn det en faktisk gjør er for billig! Uavhengig av faktisk asylpolitikk eller annet, så avslører dagens regjering en manglende evne til handling som er skremmende.

La oss for all del håpe ikke BHH blir satt til å jobbe på spreng for andre saker. For teltleiren som han vil ha, men egentlig er sterkt imot, er på vei. Godt jobba, Bjarne!

Jens har løsningen på klimaspørsmålet

Mens Kompromissløse meninger vrir hjernen for å finne teknisk gjennomførbare og praktiske løsninger som kan begrense CO2 utslippene våre med minst 90% uten nevneverdige problemstillinger (geotermisk/ hydrogen), har tydeligvis Jens Stoltenberg også brukt de små grå.

Olabiler er løsningen! Genialt og enkelt. Ganske enkelt genialt. Ap må bare først få summe seg til å vedta at det bare skal finnes nedoverbakker.

Mens regjeringen leker miljøvern, økte norske utslipp av CO2 med 1,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2007. Melkøya alene stod for 1,6 millioner tonn ren CO2. Med andre ord, vi lå an til en meget beskjeden reduksjon, men jammen så får oljå lov til å ødelegge det. Totalt økte utslippene til den klimabevisste regjeringen med 3% ifjor - som gjør at vi tross alt ikke ligger mer enn 11% totalt over Kyoto målsetningen. SV-Halvorsen tror imidlertid at vi ligger i rute med litt mer selvplaging i form av noen øre mer avgift på drivstoff. Goodie! Og mange synes nok at symbolpolitikken er blank og fin, nyvaska og gild. Selv om det selvsagt er mer av samme mølet. Hvor er alternativene? Hvor er visjonene?

Jens har forstått det. Nordberg Grand Prix, olabilløpet som sparte miljøet for 900 kg CO2, kan altså levere kvoter for oljå. Genialt enkelt. Vi må ha mer olabilløp! 1 800 000 olabilløp vil faktisk spise opp utslippene på Melkøya med god margin. Genialt. (tips: påbudte olabilløp i skolen og barnehagen vil være en begynnelse)

Og dette oppsummerer logikken i kvotepolitikken meget godt. Hvis noen sparer miljøet, kan andre drepe miljøet. Logikken er klar som en norsk fjellbekk i snøsmeltinga. Hold regnskap folkens! Hver gang dere IKKE slipper ut CO2, opparbeider dere kvoter! Personlig sov jeg hele natta, og sparte miljøet for over 100 kg CO2 i forhold til en (eller annen) alternativ aktivitet. Så da burner jeg likegodt hele dagen idag med god samvittighet. Hvis logikken er god nok for landets elite, så er den god nok for meg. God samvittighet!

(Denne enkeltsaken, og tusen like tussete saker, får meg til å bli mer og mer overbevist om at menneskeheten lider av kollektiv galskap. Ikke fordi Jens bruker en PR-mulighet til å spre toskeskap - det synes å være politikeres jobb - men fordi noen nødvendigvis faktisk stemmer på mannen)

Uten sosial kompetanse?

Frp har ikke kompetanse i sosialpolitikken. Og det synes. Kenneth Svendsen går ut med den gledelige nyheten at Frp vil tidsbegrense sosialstønad, men kommer samtidig med den avslørende uttalelsen: – Vi vil tvinge sosialklientene til å stå opp om morgenen for å gjøre en jobb. Da vil barna se at det ikke vil lønne seg å gå på sosialen, de kan like gjerne gå på jobb.

Å begrense sosialstønad er både klokt og nødvendig. Ap-regimet synes å være helt på villspor så lenge en anser sosialstønad å være et brukbart langtidstilbud. Det var aldri ment å være det. Og denne fattigdoms-politikken skaper mer sykdom, mer nød og elendighet og har i praksis ikke vist seg å løse noe som helst.

Selvsagt bør sosialhjelpen tidsbegrenses. Kudos til Fremskrittspartiet for å forstå det. Er en for syk til å jobbe skal man ha annen trygd, behøver en tilpasset arbeid, så må slikt skaffes. NAV må gjøre jobben sin, og klarer man ikke det, må man legge press på systemet, ikke brukeren. Det ER faktisk slik at det er mange som faller utenfor arbeidslivet av den ene eller andre grunn. Og det er aldeles ikke slik at vond vilje eller latskap er hovedårsak.

Sigruns blogg tar opp et slikt tilfelle på en glimrende måte. Og slik er det. Selv om hverken Bjarne Håkon Hanssen eller Kenneth Svendsen er klar over det i sitt elfenbenstårn. Eller er det heller slik at politisk taktikk går foran fornuft og menneskelighet?

Det som jeg lurer aller mest på er dette: Hvorfor er det nødvendig å sparke dem som ligger nede fra toppene våre? Er stemmene verdt det? Er vi blitt så kyniske i dette landet at slikt faktisk gir politisk gevinst? Eller er dette bare utslag av uvitenhet og inkompetanse? Og gir det istedet i virkeligheten økt politikerforakt?

Frp er jo godt på vei til å løse denne floken med fattigdomsfellen sosialhjelp. Hvorfor ødelegge det med uttalelser som viser at en i virkeligheten ikke ønsker å skape et sosialt sikkerhetsnett som fungerer, men istedet ønsker å spille på fordommer for å sanke stemmer? At målet er å få alle i arbeid er greit nok som målsetting, selv om det i praksis aldri vil la seg gjennomføre 100%. Men en får INGEN i arbeid ved først å bryte dem ned, sparke dem, spytte på dem. Det burde en ha oppdaget for lenge siden. Forutsatt at en virkelig ønsker et system som fungerer optimalt.

Istedet slår altså ryggmargsrefleksen inn. Latskap er hovedproblemet. En skal ha dårlig samvittighet overfor sine barn. Vi er tilbake til middelaldersk tenkning.

Slikt avslører bare en ting. En total mangel på kompetanse. Hvis dette er det beste vi kan oppdrive i Norge anno 2008, er vi sannelig ille ute!

I want a revolution...

Asylpolitikk?

Bjarne Håkon Hanssen vil plassere asylsøkere i teltleir for å begrense asylstrømmen til Norge. Andre tiltak vurderes.

Jeg gnir meg i øynene. Er vi nå kommet så langt at vi skal bruke dårlige forhold som en slags tortur for å begrense asylsøkere? Hva blir det neste? Arbeidsleire? Leire med oransje drakter, bur og fysisk avstraffelse? Ukonvensjonelle avhør? Vanntortur? Umenneskeligheten og galskapen til dette regimet når stadig nye høyder.

Men Krekar lever i beste velstand. That figures...

Politisk gjennombrudd?

Kompromissløse meninger er indirekte ansvarlig for at Frp tar opp geotermisk varme på fylkesnivå i Rogaland. Kurt Wegner Simonsen tok på eget initiativ opp spørsmålet med Frp lokalt i Gjesdal bevæpnet med argumentasjon fra undertegnede, og de tente på ideen med utsagn som "hvorfor har ingen tenkt på dette før", osv.

Dette ser jeg på som meget interessant, og vil applaudere Frp for å høre på grasrota og for å ha evne til å tenke utenfor boksen. Vi er i den noe psykedeliske situasjon at noe som virkelig kan monne i forhold til klimatiltak faktisk kan komme fra partiet som av mange er sett på som miljøsinke.

Dette bekrefter nok en gang min "bakvendtland-teori". Og eksponerer samtidig nådeløst og uten blygsel manglende evne til reelle miljøtiltak hos de såkalte "rødgrønne".

I tillegg, og like viktig, kan dette også bety begynnelsen på en ny energifremtid for Norge etter Oljå.

Vi suser avgårde alle mann!

Valgsakene begynner nå å ta form. SV's forslag om obligatorisk skolegang for femåringer er et godt eksempel i så måte. (Skolegangen skal foregå i barnehagen, og har også den bivirkning at barnehage i seg selv nødvendigvis blir obligatorisk - tvangssamfunnet er i vekst) Igjen kommer reformene før forrige reform er innkjørt og skikkelig evaluert. Igjen føres det symbolpolitikk snarere enn resultatsbasert politikk. Å begynne tidligere må gi bedre resultater, right? Ja, i inkompetansens og middelmådighetens høyborg, Kongeriket Norge, er nok slike tanker de eneste som får grobunn. Overforenkling er alltid letteste løsning.

Finsk skole er milevis foran den norske. Lærer vi av dem? Selvsagt ikke. Fordi vår særnorske tankegang forteller oss at vi er best - vi gjør bare ikke nok av det vi gjør. For det virker. Det må virke. Selv om resultatene uteblir. Mythbusters Adam Savage sitt ordspråk kunne vært stortingets motto; "I reject reality and substitute my own". Vi er best, selv når vi feiler.

Men det er vi selvsagt ikke. Finsk skole er "gammeldags" - men fungerer. Finske skolebarn på alle alderstrinn har langt mer faglig kompetanse enn norske. Og de har bedre disiplin. Kanskje på grunn av mindre klasser og mer faste rammer. Og kanskje på grunn av at finske lærere faktisk kan pedagogikk. Mens Norge øker antall elever i grupper til et nivå der lærerne skal være nærmest supermennesker for å følge med, reduserer finnene klassene. I tillegg legger de vekt på at lærerne skal være fleksible og at det finnes mange veier til målet. I Norge legger vi vekt på politisk overstyring. For vi vet best. Det har vi lært på skolen. Norge er verdens beste land.

I Norge behøver ikke barn få lov til å være barn i femårsalderen. Det er viktigere at en på rent følelsesmessig grunnlag deklamerer at skole må til. For å begrense skadene av et ikke-fungerende sosialistisk skolesystem.

I Norge blir barn brukt som saker i valgkampen. Istedet for å bygge robuste og velfungerende systemer, går vi fra krise til krise. Fra reform til reform. I håp om at det skal se ut som om politikerne har handlekraft. Inkompetanse og feilsatsing er snart en forutsetning for å sikre gode valgsaker.

Dette er saksdemokratiets store svakhet. Vi er blitt gisler av reformer og saker. Vi har ingen stabilitet, intet rom for kompetansebygging. Alt er overpolitisert og synsing styrer agendaen mer enn resultater. Vi har ennå ikke løst problemet med mangel på førskolelærere, vi har ennå ikke løst problemet med etterutdanning av lærere, vi har ennå ikke løst problemet med dårlig inneklima på skolene. På tide å suse videre før problemene må løses!

Når skal det gå opp for folk flest at skolefolk styrer skolen bedre enn stemmekåte politikere? Når skal det gå opp for folk flest at vi er på en karusell som løp løpsk for lenge, lenge siden?

Tillegg: Ett av de sterkeste minnene jeg har fra barneskolen var at jeg konsekvent gjorde oppgaver ferdig på halve tiden i forhold til resten. Belønningen var mer slavearbeid - mer av det samme, ikke mer utfordringer. Konsekvensen av dette var selvsagt at jeg gjorde det jeg skulle, og smugleste for eksempel vitenskapelige tidsskrift innimellom. Som selvsagt var svært galt når det ble oppdaget. Damned if you do, and damned if you dont. Lærdommen var at dette samfunnet ikke ønsker ekstra innsats. Middelmådighet er gull verdt. Når jeg skrev stiler som var noen år forut for "middels" modenhet i forhold til alderstrinn, ble jeg anklaget for plagiat. Selv om en aldri kunne finne "originalen".

På en måte var alt dette positivt for min personlige utvikling. Jeg lærte å leve livet for min egen del, og ikke for samfunnet. Faktisk var dette begynnelsen på min livslange overbevisning om at det norske samfunnet ikke har gjort seg fortjent til noens beste innsats. Lev livet for deg selv, er mitt motto. Staten Norge gir jeg ikke fem øre for. Veldedighetsarbeid og annet for de rette formål, ja, se det er noe annet.

Masochistisk Oljebløff

Norge er et rikt land. Ihvertfall så ønsker vi på fremstille oss slik. Selv om den gjennomsnittlige levestandarden faktisk ikke er større enn for andre sammenlignbare land. Selv om infrastrukturen vår blør. Selv om vi forsker mindre og dårligere. Selv om vi ikke har penger til fremtidige pensjonsutbetalinger. Selv om antallet fattige øker. Og så videre.

Norge er et rikt land. Det er mantraet. Vi har jo oljefondet, eller Statens pensjonsfond Utland, som det heter. Vi er jo sikret økonomisk på alle bauger og kanter, er vi ikke? Eller er vi bare dårlige i makroøkonomi? Er det heller slik at staten bruker oljeøkonomien for å sementere sin makt? For å ekspandere og kontrollere? Mye tyder på det.

En fornuftig ting å gjøre med null gjeld og penger på bok, er å styrke infrastruktur og å legge til rette for fremtidens næringer. Vi gjør ingen av delene. Istedet lar vi infrastruktur forfalle, og gjennom stadig økende grad av bompenger og avgifter lar vi infrastrukturen bli stadig dyrere i bruk. Istedet for å kutte skatter og redusere lønnsvekst, har vi snart priset oss ut av verdensmarkedet. Vi er blitt livredde for at skattekutt og investeringer skal gi inflasjon - samtidig som høyt skattetrykk og dyr infrastruktur faktisk gir oss høyere prisstigning - som bidrar til pris-spiralen.

Og pensjonene? "Pensjonsfondet" redder nok dem? Ikke? Vel, å ta inn penger inn i den norske økonomien fra oljefondet, som er i utenlandsk valuta, er det samme som å trykke mer penger. Mer penger i forhold til tilgjengelige varer og tjenester, er per definisjon det samme som inflasjon. Vi har den situasjonen at varer og tjenester stadig blir dyrere, samtidig som vi kan se frem til at kronen blir mindre verd. Har vi kontroll? Ja, foreløpig. Så lenge vi fortsetter å begrense nyvinninger og øke skattene. Så lenge vi presser stadig mer arbeidskraft over i det offentlige og bort fra næringslivet. Så lenge vi bedriver vår masochistiske oljebløff kan vi holde det gående. En stund.

Fallet blir imidlertid stort den dagen vi finner ut at oljen er slutt og at vi egentlig er blitt et u-land.

Norge har per idag tre muligheter til å bruke oljepengene.

1) Vi kan investere i infrastruktur og nye næringer

2) Vi kan bruke pengene til forbruk

3) Vi kan fortsette å investere i utenlandske aksjer og obligasjoner

Alternativ nummer en gir oss muligheter til å overleve økonomisk i fremtiden uten en total økonomisk kollaps for folk flest. Alternativ to gir i ytterste konsekvens en kjøpefest som vil favorisere de rikeste kapitalmiljøer, men som vil gi oss en total kollaps av nasjonens økonomi på sikt. Alternativ tre gir oss bare en utsettelse i forhold til når vi skal iverksette de to første alternativene. Det er et sikkert valg - vi lever godt idag på bekostning av å utarme landet for fremtiden.

Alternativ to er imidlertid en del av alternativ en. Ved å innføre mindre skatter kan en stimulere til nettopp ny investering i infrasruktur og nye næringer og samtidig dempe lønnspress og pris-spiralen. Så har vi kanskje råd til både pensjoner og trygder. Per idag bruker vi istedet oljepengene til å presse opp lønninger og priser og til å finansiere høye lån, slik at vi får dyrere boliger, veier og næringsbygg og mindre nybygg.

Legg merke til at alternativ tre er det som øker statens makt over alle enkeltindivider og enkeltnæringer mest. Det er med andre ord ikke overraskende at dette er sosialistenes valg. Forholdet mellom oljefondets vekst og mangel på bruk av disse ressursene viser klart misforholdet mellom økonomiske ressurser og intellektuell evne til faktisk å bruke disse ressursene på en fornuftig måte. Vi er fanget i en oljeøkonomi der eneste incentiv ser ut til å være å spa mer penger inn i pengebingen.

Selv om en nasjons pengeverdi i stor grad er uten mening:

"It is possible to determine in terms of money prices the sum of the income or the wealth of a number of people. But it is nonsensical to reckon national income or national wealth. As soon as we embark upon considerations foreign to the reasoning of a man operating within the pale of a market society, we are no longer helped by monetary calculation methods. The attempts to determine in money the wealth of a nation or of the whole of mankind are as childish as the mystic efforts to solve the riddles of the universe by worrying about the dimensions of the pyramid of Cheops. If a business calculation values a supply of potatoes at $100, the idea is that it will be possible to sell it or to replace it against this sum. If a whole entrepreneurial unit is estimated $1,000,000, it means that one expects to sell it for this amount. But what is the meaning of the items in a statement of a nation's total wealth? What is the meaning of the computation's final result? What must be entered into it and what is to be left outside? Is it correct or not to enclose the "value" of the country's climate and the people's innate abilities and acquired skill? The businessman can convert his property into money, but a nation cannot."

Sitat Ludwig von Mises, The sphere of economic calculation.

Dagens situasjon i oljenorge er blitt sett på som en analogi til mannen i gata som vinner i Lotto, men som ikke klarer overgangen fra fattig til rik (Dr. Michael Hudson, tale til rederiforbundet august 2000) Snarere vil jeg si at det er historien om sosialiststaten som med petrodollar i øynene ser muligheten til å binde stadig mer av nasjonens verdiskapning inn under statens kontroll. Alt i den beste mening, selvsagt. Resultatet er imidlertid større forskjell mellom fattig og rik enn noensinne før, en svekkelse av infrastruktur, en svekkelse av landets evne til å overleve økonomisk etter oljå, en svekkelse av bønder og mellomstore næringer, en svekkelse av generellt kompetansenivå - alt dette er prisen for en opphopning av makt og kapital under politisk kontroll.

Vi ser derfor klart at Norges problemer ikke er å finne i økonomi - men i ideologi og sosiale vrangforestillinger.

Geotermisk hydrogen er fremtiden

Verden står overfor flere store utfordringer som på mange måter vil bestemme menneskets fremtid.

Vi er på god vei til å skape en antropomorfisk global oppvarming som over de neste hundreår på en dramatisk måte vil påvirke vår infrastruktur og arealbruk. I seg selv en potensiell krise som etter alt å dømme vil koste oss mer enn alle tidligere naturkatastrofer og kriger til sammen. Vi står også overfor en energikrise fordi nettopp de energikilder som påvirker den globale oppvarmingen hovedsaklig gjennom utslipp av CO2, fossil energi, er en begrenset ressurs som med absolutt sikkerhet engang vil ta slutt.

Mye tyder på at vi allerede har passert Peak Oil, og prisen på olje er i dag i seg selv en begrensende faktor som har effekt på nesten alle samfunnsområder. Vår sivilisasjon er i ferd med å nå sin absolutte topp, og forutsatt at alternative energikilder ikke kan finnes, står vi overfor den største utfordring menneskeheten noensinne har møtt. En sak er å stadig vokse og ekspandere, en helt annen er å bli påtvunget en drastisk reduksjon over kort tid. Vi står overfor en situasjon der millioner - om ikke milliarder kan dø, der politisk stabilitet vil bli nesten umulig å opprettholde, og der vi blir avhengig av en nesten pre-industriell økonomi.

Alt dette mens vår egen generasjon diskuterer antall prosent avgifter på utslipp, og mens vi fremdeles investerer både menneskelig og økonomisk kapital i den dødsdømte fossilenergibransjen. Og prater mer enn vi handler. Vi har med andre ord ikke engang tatt inn over oss de utfordringer som ligger foran oss. Selv om fremtiden kommer mot oss med ekspressfart.

Hverken rasjonering av fossilenergi eller biodrivstoff er redningen. Rasjonering, enten frivillig eller påtvunget ved hjelp av avgifter, utsetter problemet, men bare i kort tid. Verdens forbruk øker mer enn vi sparer, mye på grunn av økende vekst i Kina og andre land. Vi har allerede sett en voldsom økning i oljepris, og det er lite som tyder på at trenden vil snu. I tillegg er rasjonering og spareblussøkonomien, selv om den faktisk skulle gi mindre forbruk, en løsning for mindre innovasjon, mindre mulighet til omstilling, og er en meget farlig vei å gå. For å omstille oss må vi ha energi og økonomi tilgjengelig og under kontroll. Kommer vi over et visst vippepunkt av energimangel vil kaos bli uungåelig og rasjonell omstilling umulig.

Bioenergi kan gi tilskudd til vårt energibehov, men det er ingen løsning. Selv om 100% av USAs kornproduksjon skulle gå til biodiesel ville det bare dekke 12% av landets bensin- og dieselforbruk. Det setter ting i perspektiv. En tank med biodiesel representerer like mye "bio-kalorier" som et menneske forbruker på et år. Bioenergi er derfor også en vesentlig fare for jordens matproduksjon, bidrar i tillegg til økt prisstigning, og fungerer derfor svært usosialt. Til alt overmål er dessuten bioenergi lite effektivt tatt i betraktning av at den energi som forbrukes under selve produskjonen er meget stor. I beste fall er om lag 20% av energien fra biodrivstoff "ny".

Det burde derfor være klart for de fleste at vi per idag ikke bare bruker våre ressurser på en lite effektiv måte, vi er egentlig ikke engang i startgropen når det kommer til å omstille oss. Til tross for meget sterke varseltegn. Og til tross for at gevinsten ved omstilling er enorm.

Hvilke energikilder er reelle kandidater som vår redningsplanke? Vind, sol, og bølgeenergi kan bidra, men selv optimistiske analyser viser at slike kilder bare kan erstatte en del av vårt energiforbruk. Atomkraft er dyr, og ineffektiv. Store ressurser må brukes for å utvinne brensel, med store miljøkonsekvenser. Og erfaring har vist at utslipp er umulig å unngå. Muligheten for store katastrofer lik den i Tsjernobyl burde skremme oss fra å satse på slik teknologi. Atomkraft er i virkeligheten heller ikke mulig uten den subsidiering som bare en fossilenergibasert økonomi kan bære.

Vannkraft gir oss en gylden mulighet til å bruke elektrisk strøm i Norge nesten uten miljøutslipp. Vannkraft er imidlertid ikke tilgjengelig over hele verden, og kan heller aldri bygges ut nok til å erstatte fossilenergi. Vannkraft gir også vesentlige naturinngrep.

Vi sitter igjen med begrensede muligheter. En potensiell løsning er imidlertid geotermisk varme. Ved å bore dypt nok kan en tappe energien fra jordens naturlige kjernekraftverk fra mantelen. Dette er en teknologi som ikke må forveksles med de geotermiske varmekraftverk som tapper varmelommer i lithosfæren. Mantelvarmen vil i praksis gi oss ubegrenset energi. Kostnadene ved å bygge selve kraftverkene basert på velkjent turbinteknologi og/eller fjernvarme er små. Borekostnadene er derimot større, men nytteverdien av et slikt borehull kan fordeles over hundrevis, kanskje tusenvis av år. Teknologien blir derfor alikevel lett økonomisk sammenliknbar med for eksempel vannkraft. Norge besitter som en ekstra bonus akkurat den kompetanse som skal til for å utnytte slike ressurser - boreteknologi fra oljeindustrien.

Geotermiske varmeanlegg vil potensiellt gi uendelige muligheter for å tappe energi, både elektrisk og i form av fjernvarme - begrenset bare av de ressurser vi bruker for å bygge ut. Selve kraftverket opptar mindre plass og gir mindre naturinngrep enn alle andre teknologier, og gir i prinsippet ingen utslipp.

I dagens fossilbaserte økonomi gir selvsagt alle foretak relativt store klimautslipp, men i en økonomi basert på fornybare og utslippsfrie energikilder vil også utslippene fra byggevirksomhet, transport og så videre, være drastisk redusert. Giftige utslipp og partikkelforurensing fra oljebaserte produkter vil også forsvinne. Løsningen på menneskehetens største utfordring ligger derfor i å bygge ut geotermisk varme supplert med andre fornybare og forurensningsfrie energikilder. Det er en vinn-vinn situasjon.

Elektrisitet bør favoriseres på alle bruksområder der det er naturlig å bruke som energibærer. Imidlertid er elektrisitet lite egnet til å brukes i transportsektoren (eksludert tog). Batterier er en kilde for forurensing i seg selv, og har begrenset levetid, store kostnader, og lang oppladingstid. Tenk deg eksempelvis en tur fra Oslo til Kristiansand med innlagte oppladingspauser à 6 timer. Lite praktisk.

Det en behøver er et drivstoff som kan fylles på tanken med samme brukervennlighet som bensin og diesel. Om en må stoppe noe oftere enn idag er ikke viktig, når opptanking tar noen minutter istedet for timer. Samme tur fra Oslo til Kristiansand kan igjen brukes som eksempel. Idag kan turen gjøres uten påfyll med dagens teknologi. Men en stopp på halvveien på noen minutter kan ikke sies å være begrensende i særlig grad.

Drivstoffet som oppfyller et slikt kriterium, samtidig som det gir null-utslipp, eksisterer - er i bruk idag, og heter hydrogen.

* Hydrogen er en energibærer som produsert med fornybare og utslippsfrie energikilder gir utslipp kun av vanndamp.

* Hydrogen kan utnyttes enten i brenselceller som produserer elektrisitet for elektriske biler, eller som brensel for eksplosjonsmotorer. Bensinmotorer kan ombygges for å gå på hydrogen. Dedikerte hydrogenmotorer vil selvsagt være mer effektive.

* Hydrogen er sikrere som drivstoff enn bensin. Hydrogen unnslipper raskt i atmosfæren, og væter ikke klær eller bakke ved kontakt. Potensialet for personskade ved uhell er derfor vesentlig mindre enn for oljebaserte drivstoff.

* Hydrogen vil koste mer å produsere enn dagens bensin, men mindre enn dagens pumpepriser inkludert avgifter. Hydrogen er derfor allerede økonomisk - forutsatt at en fra politisk hold holder avgiftsfingrene borte. Morgendagens bensin vil uansett ubønnhørlig bli dyrere på grunn av reduserte forekomster og dyrere produksjonskostnader, hydrogen vil bare bli billigere med økt masseproduksjon og forbedrede teknikker. Hydrogenproduksjon er også mindre utsatt for monopolisering.

* Det er ingen grunn til at en hydrogenbil basert på eksplosjonsmotor skal være dyrere enn en bensinbil. Fjernes miljøavgiftene på biler kan hydrogenbiler bli vesentlig billigere enn dagens forurensende biler.

* Det er allerede utviklet og godkjent tanker for hydrogen på 10 000 PSI. Utviklingen går i retning av at hydrogenbiler en dag vil ha samme rekkevidde som bensinbiler.

* Hydrogen kan allerede idag brukes som drivstoff til skipsfarten, som er en vesentlig uttslippskilde for CO2, partikler og giftige stoffer. Videre utvikling kan gi muligheter også for luftfarten. Hydrogen gir faktisk mer energi per vektenhet enn flybensin.

* Gjennombrudd som kan åpne for kommersiell elektrolyse av sjøvann vil i fremtiden gi vesentlig reduserte kostnader ved hydrogenproduksjon som per idag må foregå med ferskvann.

Hva er ulempene med hydrogen?

* Hydrogen behøver større drivstofftanker enn bensin, men i stor grad oppveies dette av mindre vekt per energienhet.

* Produksjon av hydrogen er idag bare 75% effektiv. Det vil si at 25% av energien går tapt. Brukt i eksplosjonsmotorer går også mye energi tapt, men ikke mer enn i dagens bensinmotorer.

Geotermisk basert hydrogen ("geotermisk hydrogen") har imidlertid så mange fordeler at vi kan leve godt med ulempene. Hvordan kommer vi så til geotermisk/hydrogensamfunnet?

* Vi må kanalisere ressursene vi idag bruker på å utvinne fossilenergi (både økonomiske og kompetansemessige) over til utbygging av infrastruktur til geotermisk varme, eventuellt andre fornybare energikilder og hydrogen.

* Vi må innse at eneste vei fremover ligger i utvikling og innovasjon - men enda viktigere - i et intellektuellt paradigmeskifte der vi frigjør oss fra tanken om de små skritt og avgiftsregimer. Om våre folkevalgte ikke har mot eller evne til å ta det spranget, må vi fortelle dem at nok er nok, og at fremtiden er vår.

Anbefalt lesning:


Geothermal Energy Facts

Hydrogen Now!

Heading toward the hydrogen economy

Hydrogen economy

Despite Its Huge Flaws, Ethanol Is Political Holy Water

New nuclear power plants are unlikely to provide a significant fraction of future U.S. needs for low-carbon energy

Maktmisbruk og overgrep er ikke galt?

Strafferabatt for muslimer er helt ok, fordi de alikevel ikke respekterer menneskerettigheter i sin kultur. Voldtekt og incest er helt fint, og alle parter kan lære noe om det. Å holde mennesker innesperret mot sin vilje og bedrive seksuell utnyttelse er uttrykk for et ønske om å beskytte familien. Et verneinnstinkt.

Ifølge Tor Erling Staff.

Mange har tidligere ment at Staff er modig. At han taler imot det etablerte. Det er totalt misforstått. Staff er en forsvarer. Han skal forsvare. Det er hans jobb. Og i denne jobben har han tydeligvis blitt innfiltret i en moral som er så hinsides ethvert begrep om rettferdighet at hans synspunkter ikke lenger kan tas alvorlig. Overgripere, kriminelle, alle har menneskelige sider. Ifølge Staff.

Og på det punktet har han rett. En voldtekstforbryter, en massemorder, en psykopatisk voldsmann, en terrorist, en Hitler, en Pol Pot, en Jack the Ripper... Alle vil ha menneskelige trekk. Fordi Staff har rett når han sier vi alle har en mr. Hyde i oss. En skyggeside. Potensialet til overgrep og maktmisbruk ligger i alle mennesker. Men det er intet forsvar. Snarere tvert imot.

Hele debatten omkring dette eller hint omkring problemstillingen er som regel basert på misforståelser. Det finnes bare en rettesnor. Og det er prinsippet om den enkeltes integritet og rettsvern mot overgrep. Og overgrep må alltid defineres som å krenke et annet menneskes rettigheter. Og rettighetene må alltid defineres som å være basert på selvråderett over egen kropp og egne ressurser. End of discussion. Alt annet er staffasje. Alt annet kan diskuteres eller vurderes. Men å forkaste dette prinsipp er å forkaste alle prinsipper om menneskelige rettigheter, og er derfor det samme som å forkaste prinsippet om lov og rett.

Alternativet er enten et lovløst samfunn der en gjør som en vil (noe som, menneskets natur tatt i betraktning, aldri kan være vellykket i større grupper), og/eller ad hoc lynsjing uten basis i lov og rett (noe som alltid favoriserer de sterke og som aldri gir rettsikkerhet. Hekseprosessene i middelalderen var et resultat av slik tenkning. Den utstrakte bruk av lynsjing i blant annet USA i førkrigstiden likeså)

I begge disse alternativene er Staff som forsvarer unødvendig. Per definisjon har Staff med sine holdninger eksludert seg selv fra et rettsamfunn.

Illustrasjon: The Omaha Courthouse Lynching 1919