Thorium er et radioaktivt metall som finnes i relativt store mengder i jordens grunnfjell. Forekomstene er store i Australia, India, USA og Norge.
Thoriumkraftverk er ifølge enkelte morgendagens energiløsning. Primært fordi vi har store forekomster av thorium, men også fordi vi selvsagt MÅ finne andre energiløsninger når dagens hydrokarbonbaserte energikilder bokstavelig talt tørker opp.
Energibehovet vårt kan nemlig ikke erstattes med flere funn av olje og gass. Dessuten slipper verdens bruk av kull, olje og gass gifter ut i miljøet, i tillegg til at CO2 utslippene skaper klimaforandringer. God nok grunn til å se seg om etter alternativer og fase ut petroleumsindustrien vår uansett!
Norge er også i den situasjonen at vi etter tiår med tafatthet på utbyggingssiden har for lite el-kraft til eget forbruk. Når Europa i fremtiden (og forsåvidt resten av verden) også får problemer med å dekke sitt energibehov, kan vi ikke ta for gitt at vi kan importere energi. I alle tilfeller vil denne energien bli svært dyr.
Kjernekraft er for enkelte løsningen. Og enkelte miljøer har allerede begynt en lobbyvirksomhet for å bygge thoriumkraftverk i Norge. Det synes jeg ikke er en god ide. Her er noen gode grunner for IKKE å bygge thoriumkraftverk:
* Thoriumreaktorer lager mindre radioaktivt avfall enn andre typer kjernereaktorer, men det betyr ikke at avfallet er ufarlig. Mange hundre års lagringstid av avfallet er nødvendig, noe som skaper både økonomiske og økologiske problemer.
*Utvinning av thorium er ikke ufarlig. Allerede idag er områder med mye thorium helseskadelige. Sand og støvpartikler fra ulike steinsorter inneholdende thorium er både giftige og radioaktive. Selv små doser av inhalert radioaktivitet fra thorium er farlig. Arbeid som graving eller sprengning i slike områder krever beskyttelsesutstyr, selv om dette er lite kjent, og lite i bruk.
*Gruvedrift i områder med thorium er derfor risikabelt, og krever en stor grad av avansert verneutstyr. Innånding av støv produsert i slik gruvedrift er dødelig på sikt. Norge har liten troverdighet i forhold til helse- miljø- og sikkerhetsarbeid, jevnfør nordsjødykkere og oljearbeidere. Utvinning av thorium ikke bare kan, men vil, føre til lidelse og dødsfall.
*Støv fra gruvedrift vil drive med vinden, og forurense alle områder de kommer i kontakt med. Radioaktiviteten vil bli spredt til jordsmonn og vann. Selv om Thorium i slike konsentrasjoner ikke er like farlig som andre høyradioaktive stoffer, er det en alvorlig undervurdering av helserisikoen å ta lett på slik spredning.
*Thorium ble tidligere brukt til produksjon av optikk, gasslampe mantler og som helsedrikk(!). Helsedrikken Radithor ble solgt i USA i 1920 årene, da faren ved radioaktivitet ikke var kjent, eller ble ignorert. Folk døde. Millionæren Eben Byers er et kjent eksempel, han hadde alikevel tro på drikken, helt til "kjeven hans falt av".
Gasslampe mantler innsatt med thorium lyste bra, men var livsfarlige. De smuldret etterhvert opp, og støvet var sterkt radioaktivt. Undersøkelser i nærområdene til fabrikker som produserte slike mantler viste i USA at dødsraten på grunn av kreft var "foruroligende høy". Å rense opp fabrikkområdene er idag ansett som svært risikofyllt.
Poenget her er at vi som mennesker begår feil etter feil i vår tiltro til teknologi, vi undervurderer jevnt farene, og vi bør snart ha lært av disse feilene?
*Thorium reagerer sterkt med oksygen i luft, og danner thoriumoksid. Thoriumoksid er svært giftig. Bruk av thoriumoksid bør skje kun i lufttette beholdere under strengeste sikkerhetskontroll, ifølge sikkerhetskort. Innånding av støv kan føre til pustestopp. Langtidseffekter av innånding er lungekreft og/eller nyresvikt samt flere typer kreft. Direkte eksponering over tid ikke bare kan, men vil, føre til kreft. Thorium i alle former er et potent karsinogen, ingen eksponering, uansett mengde, er ufarlig.
*Thoriumreaktorer har allerede blitt bygget, men bare som forsøksreaktorer. Flere tekniske problemområder gjenstår. Bør vi bruke milliarder på å løse slike problemer? Og hvem skal pengene tas fra? Kjernekraft er dyrt, høyteknologisk, og krever enormt vedlikehold. Hvem vil gi denne bransjen sugerør inn i statskassen?
Selvsagt kan vi håndtere thorium, vi håndterer langt farligere materialer. Men til hvilken pris? Og til hvilke menneskelige kostnader?
Hvor mye mer intelligent er det ikke å se oss om etter andre løsninger? Geotermisk varmekraft har for eksempel ingen av de potensielle farene som utvinning og bruk av thorium har. Boreteknologien har vi fra nordsjøen. Katastrofal ødeleggelse av et geotermisk anlegg fører til utslipp av...vanndamp.
James Watt var i sin tid motstander av dampmaskiner med høyt trykk. Lavtrykk fungerte også, og var langt mindre farlig. Kanskje det er på tide vi også begynner å tenke slik. Hvorfor på død og liv satse på høyteknologi hvis vi kan gjøre samme jobben billigere og sikrere med mindre krevende metoder? Valget er mellom industrilobbyen som ønsker penger og kontroll og mellom intelligente løsninger som blir billigere og bedre for forbrukeren.
Tillegg: Tall innhentet fra landbasert oljeboring (som er vesentlig billigere enn offshore) fra USA viser at kostnadene ved et borehull tilsvarende det en kan bruke i forbindelse med Geotermiske anlegg kan være under 100 millioner kroner. Dette var overraskende lavt, jeg hadde opprinnelig sett for meg kostnader i milliardklassen. Dette burde tale enda mer i favør av geotermiske anlegg!
Landbasert boring krever liten spesiell infrastruktur i forhold til offshore, og anlegg kan, på grunn av liten eller ingen risiko, plasseres i nærheten av allerede eksisterende infrastruktur. Kostnadene ved geotermiske anlegg kan derfor vise seg fullt ut konkurransedyktig med for eksempel vannkraft.
24 kommentarer:
Dette innlegget bør defintivt leses i regjeringskontroene og blant industriherrene, og bør definitivt bli spikeren i likkisten for denne livsfarlige teknologien (fat chance).
Som du sier, fat chance ;O)
Jeg har en følelse av at andre løsninger ikke blir vurdert seriøst, nettopp fordi det ligger mer penger i å søke subsidier for dyre anlegg, en kan peke på at elkraft fra kjernekraftverk er dyr, og dermed opprettholde prisnivået, høyteknologiske løsninger begrenser investeringene til de som har pengene fra før/får statsmonopolisert politisk makt, osv, osv.
Spørs om det ikke alikevel på sikt er slik at folk flest gjennomskuer dette spillet. Så får vi se hva det får for konsekvenser.
Sannsynligvis få, ettersom politikk idag ikke handler om løsninger til felleskapets beste, men hvordan forvalte folkets verdier på best mulig måte for den monopolistiske kapitalmafiaen.
Vel, Helge. Jeg tror at teknologisk kan det kome en utvikling mht Thorium som i alle fall reduserer noen av de problemene du skisserer opp.
Men jeg er enig med deg (og det er deg som har overbevist meg tidligere) om at geotermisk energi synes å være et bedre alternativ. Og det fine er jo at det relativt enkelt (om ikke nødvendigvis billig) kan tas i bruk.
Men så gjelder det å selge dette inn til beslutningstagere. Og der er det langt igjen pr dato.
Genese,
Jeg er enig i at teknologisk kan det meste løses. Spørsmålet er OM alle slike problemer BØR løses. Det blir dyrt, det er absolutt potensielle faremomenter, og logisk sett bør enkleste løsning velges.
Nå er det jo fint at jeg har overbevist ihvertfall NOEN om fordelene med geotermisk varme. Men som du sier, det er ikke lett å selge det til beslutningstakerne.
Jeg har en tanke, som du forstår, at dette skyldes det Norske Industri Komplekset og deres ønsker mer enn politikk. Det er faktisk langt mer penger å tjene på kjernekaftverk på kort sikt.
Konspirasjon? Egentlig ikke. Alle forsøker å mele sin egen kake. Så er det jo opp til politikere å gjøre kloke, rasjonelle og riktige valg.
På DET området er jeg evig pessimist :O)
Thorium og all form for kjernekraft er fullstendig sinnssykt og bør kastes overbord som mulig løsning i går (eller foregårs).
Så er det avansert teknologi, som slevsagt ikke kan løse noe som helst, men som tvert om bidrar til en ytterligere forverring av situasjonen. Det er slett ikke et unikt norsk "fenomen". dessverre. Hvis det bare hadde vært det ville alt vært peachy.
PS: Det er noen tullinger som har søkt om å få bygge kjernekraftverk i Bergen. De skal få en varm velkomst.
Helt enig.
I tillegg er det jo slik at høyteknologi som regel krever et høyt bruk av energi for i det hele tatt å fungere. I tillegg til bruk av høyt foredlede ressurser. Med andre ord DYRT. Og drepende for miljøet.
Bruk av all form for GIFT bør uansett unngås, enten det er lav eller høyteknologi involvert.
Kjernekraft har alle ting MOT seg.
Hmmm.. Kjenner mange fornuftige folk i Bergen. La oss håpe denne galskapen blir stanset. Litt sivil ulydighet er på plass i demokratiet nå og da.
Det samme gjelder forresten idiotien med giftdeponiet i Oslofjorden. Ansvarlige politikere skulle fått sett på dritten på meget nært hold...
Vi pleide å si at alle, politikere og næringslivsfolk som hevder at gift og radioaktive isotoper er ufarlig bør bli tvunget til å ha det i kjøleskapet eller under sengen noen år. Hvis de overlever det uten varige men, så er det sikkert...
God ide.
Plutselig var ingenting sikkert nok... ;O)
Bra innlegg. Finnes det geotermiske anlegg som fungerer i dag i den stilen du har skissert - dvs. slik de ville måtte bygges i Norge?
Godag herr Marx,
Et meget godt spørsmål, og svaret er kort og godt nei. Det finnes ingen typer av slike kraftverk jeg skisserer i drift.
Hovedsaklig fordi foreløpig har bare "enkle" prosjekter blitt utbygget, det vil si der det finnes eksisterende varme i vannreservoarer i bakken (Wet Rock), eller lommer av varmeenergi relativt nær overflaten. Den siste typen er "Dry Rock" teknologi, og det fungerer.
Eksempler på forskjellige typer geotermiske anlegg i USA kan finnes her.
Jeg har ikke geologiske kunnskaper nok til å vite om slike eksisterende anlegg er mulige i Norge. Sannsynligvis ikke, men vi har da heller ikke kartlagt slike ressurser særlig godt.
Forskning omkring geotermisk varme idag retter seg imidlertid mer inn på utnyttelse av varme fra mantelen, fordi denne varmen i prinsippet er uendelig, og finnes overalt. Det er bare et spørsmål om å bore dypt nok.
Eksempel på at andre land ligger milevis foran Norge med denne teknologien er EU, som med sitt European Deep Geothermal Energy Programme allerede er i ferd med prøveboringer og utvikling. Kilde.
Legg merke til at Norge på det geotermiske kartet på denne siden ikke har vesentlige varmeressurser kartlagt. Men så er også halve Norge ukjent territorium i så måte.
Det kan virke som om sentral europa alikevel har større ressurser. Men det betyr egentlig ingenting, fordi temperaturen på kartet dreier seg om temperaturen på 5 kilometers dybde, en bagatell i forhold til det vi allerede kan bore i oljeindustrien. Selv om vi må bore oss 10 kilometer ned, er det teknisk mulig. Her er det ikke som med oljeboring. Varmen er der uansett, bare vi leter dypt nok. Boringen er uansett en engangsinvestering.
Kostnaden ved landbasert boring er uansett vesentlig lavere enn kostnaden ved offshorebasert boring. Dette har vi råd til hvis vi vil. Som vanlig ligger vi imidlertid langt på etterskudd når det gjelder teknologiske visjoner.
En vesentlig fordel med geotermisk varme er at en kan bruke den direkte til oppvarming (fjernvarme) i tillegg til å drive turbiner for el-produksjon. Fjernvarmeanlegg krever vesentlig mindre temperatur (mindre boring) for å være effektive. Satt på spissen er det faktisk ikke umulig at Norge med sin vannkraft i hovedsak vil tjene på å fase ut elektrisk oppvarming med fjernvarme fra geotermiske anlegg, det vil frigi enorme mengder el-kraft, som kan selges utenlands.
Win-Win for alle andre enn petroleumsindustrien som får en seriøs motstander på energimarkedet hvis vi virkelig velger å satse på naturvennlig (jeg foretrekker egentlig begrepet økologisk) kraft i form av batteri eller (helst) hydrogenbaserte energibærere.
Jeg er enig med du om det meste her, og synes at vi burde satse. Jeg liker denne ideen langt bedre enn vindkraft, av den enkle grunn at anleggene for vinnkraft (og solvarme) gjerne tar for mye plass.
I tillegg til å ta stor plass, gir vind og solkraft også relativt liten effekt sammenliknet med geotermisk varme. Været er selvsagt heller ikke en faktor.
Nåvel, nå er vi opptil fire - fem personer som ser mulighetene ved geotermiske varmeanlegg. Det er jo en begynnelse.
:-)
Going Nuclear
A Green Makes the Case
By Patrick Moore
Sunday, April 16, 2006; B01
In the early 1970s when I helped found Greenpeace, I believed that nuclear energy was synonymous with nuclear holocaust, as did most of my compatriots. That's the conviction that inspired Greenpeace's first voyage up the spectacular rocky northwest coast to protest the testing of U.S. hydrogen bombs in Alaska's Aleutian Islands. Thirty years on, my views have changed, and the rest of the environmental movement needs to update its views, too, because nuclear energy may just be the energy source that can save our planet from another possible disaster: catastrophic climate change.
Look at it this way: More than 600 coal-fired electric plants in the United States produce 36 percent of U.S. emissions -- or nearly 10 percent of global emissions -- of CO2, the primary greenhouse gas responsible for climate change. Nuclear energy is the only large-scale, cost-effective energy source that can reduce these emissions while continuing to satisfy a growing demand for power. And these days it can do so safely.
I say that guardedly, of course, just days after Iranian President Mahmoud Ahmadinejad announced that his country had enriched uranium. "The nuclear technology is only for the purpose of peace and nothing else," he said. But there is widespread speculation that, even though the process is ostensibly dedicated to producing electricity, it is in fact a cover for building nuclear weapons.
And although I don't want to underestimate the very real dangers of nuclear technology in the hands of rogue states, we cannot simply ban every technology that is dangerous. That was the all-or-nothing mentality at the height of the Cold War, when anything nuclear seemed to spell doom for humanity and the environment. In 1979, Jane Fonda and Jack Lemmon produced a frisson of fear with their starring roles in "The China Syndrome," a fictional evocation of nuclear disaster in which a reactor meltdown threatens a city's survival. Less than two weeks after the blockbuster film opened, a reactor core meltdown at Pennsylvania's Three Mile Island nuclear power plant sent shivers of very real anguish throughout the country.
What nobody noticed at the time, though, was that Three Mile Island was in fact a success story: The concrete containment structure did just what it was designed to do -- prevent radiation from escaping into the environment. And although the reactor itself was crippled, there was no injury or death among nuclear workers or nearby residents. Three Mile Island was the only serious accident in the history of nuclear energy generation in the United States, but it was enough to scare us away from further developing the technology: There hasn't been a nuclear plant ordered up since then.
Today, there are 103 nuclear reactors quietly delivering just 20 percent of America's electricity. Eighty percent of the people living within 10 miles of these plants approve of them (that's not including the nuclear workers). Although I don't live near a nuclear plant, I am now squarely in their camp.
And I am not alone among seasoned environmental activists in changing my mind on this subject. British atmospheric scientist James Lovelock, father of the Gaia theory, believes that nuclear energy is the only way to avoid catastrophic climate change. Stewart Brand, founder of the "Whole Earth Catalog," says the environmental movement must embrace nuclear energy to wean ourselves from fossil fuels. On occasion, such opinions have been met with excommunication from the anti-nuclear priesthood: The late British Bishop Hugh Montefiore, founder and director of Friends of the Earth, was forced to resign from the group's board after he wrote a pro-nuclear article in a church newsletter.
There are signs of a new willingness to listen, though, even among the staunchest anti-nuclear campaigners. When I attended the Kyoto climate meeting in Montreal last December, I spoke to a packed house on the question of a sustainable energy future. I argued that the only way to reduce fossil fuel emissions from electrical production is through an aggressive program of renewable energy sources (hydroelectric, geothermal heat pumps, wind, etc.) plus nuclear. The Greenpeace spokesperson was first at the mike for the question period, and I expected a tongue-lashing. Instead, he began by saying he agreed with much of what I said -- not the nuclear bit, of course, but there was a clear feeling that all options must be explored.
Here's why: Wind and solar power have their place, but because they are intermittent and unpredictable they simply can't replace big baseload plants such as coal, nuclear and hydroelectric. Natural gas, a fossil fuel, is too expensive already, and its price is too volatile to risk building big baseload plants. Given that hydroelectric resources are built pretty much to capacity, nuclear is, by elimination, the only viable substitute for coal. It's that simple.
That's not to say that there aren't real problems -- as well as various myths -- associated with nuclear energy. Each concern deserves careful consideration:
· Nuclear energy is expensive. It is in fact one of the least expensive energy sources. In 2004, the average cost of producing nuclear energy in the United States was less than two cents per kilowatt-hour, comparable with coal and hydroelectric. Advances in technology will bring the cost down further in the future.
· Nuclear plants are not safe. Although Three Mile Island was a success story, the accident at Chernobyl, 20 years ago this month, was not. But Chernobyl was an accident waiting to happen. This early model of Soviet reactor had no containment vessel, was an inherently bad design and its operators literally blew it up. The multi-agency U.N. Chernobyl Forum reported last year that 56 deaths could be directly attributed to the accident, most of those from radiation or burns suffered while fighting the fire. Tragic as those deaths were, they pale in comparison to the more than 5,000 coal-mining deaths that occur worldwide every year. No one has died of a radiation-related accident in the history of the U.S. civilian nuclear reactor program. (And although hundreds of uranium mine workers did die from radiation exposure underground in the early years of that industry, that problem was long ago corrected.)
· Nuclear waste will be dangerous for thousands of years. Within 40 years, used fuel has less than one-thousandth of the radioactivity it had when it was removed from the reactor. And it is incorrect to call it waste, because 95 percent of the potential energy is still contained in the used fuel after the first cycle. Now that the United States has removed the ban on recycling used fuel, it will be possible to use that energy and to greatly reduce the amount of waste that needs treatment and disposal. Last month, Japan joined France, Britain and Russia in the nuclear-fuel-recycling business. The United States will not be far behind.
· Nuclear reactors are vulnerable to terrorist attack. The six-feet-thick reinforced concrete containment vessel protects the contents from the outside as well as the inside. And even if a jumbo jet did crash into a reactor and breach the containment, the reactor would not explode. There are many types of facilities that are far more vulnerable, including liquid natural gas plants, chemical plants and numerous political targets.
· Nuclear fuel can be diverted to make nuclear weapons. This is the most serious issue associated with nuclear energy and the most difficult to address, as the example of Iran shows. But just because nuclear technology can be put to evil purposes is not an argument to ban its use.
Over the past 20 years, one of the simplest tools -- the machete -- has been used to kill more than a million people in Africa, far more than were killed in the Hiroshima and Nagasaki nuclear bombings combined. What are car bombs made of? Diesel oil, fertilizer and cars. If we banned everything that can be used to kill people, we would never have harnessed fire.
The only practical approach to the issue of nuclear weapons proliferation is to put it higher on the international agenda and to use diplomacy and, where necessary, force to prevent countries or terrorists from using nuclear materials for destructive ends. And new technologies such as the reprocessing system recently introduced in Japan (in which the plutonium is never separated from the uranium) can make it much more difficult for terrorists or rogue states to use civilian materials to manufacture weapons.
The 600-plus coal-fired plants emit nearly 2 billion tons of CO2annually -- the equivalent of the exhaust from about 300 million automobiles. In addition, the Clean Air Council reports that coal plants are responsible for 64 percent of sulfur dioxide emissions, 26 percent of nitrous oxides and 33 percent of mercury emissions. These pollutants are eroding the health of our environment, producing acid rain, smog, respiratory illness and mercury contamination.
Meanwhile, the 103 nuclear plants operating in the United States effectively avoid the release of 700 million tons of CO2emissions annually -- the equivalent of the exhaust from more than 100 million automobiles. Imagine if the ratio of coal to nuclear were reversed so that only 20 percent of our electricity was generated from coal and 60 percent from nuclear. This would go a long way toward cleaning the air and reducing greenhouse gas emissions. Every responsible environmentalist should support a move in that direction.
pmoore@greenspirit.com
Patrick Moore, co-founder of Greenpeace, is chairman and chief scientist of Greenspirit Strategies Ltd. He and Christine Todd Whitman are co-chairs of a new industry-funded initiative, the Clean and Safe Energy Coalition, which supports increased use of nuclear energy.
© 2006 The Washington Post Company
Selvsagt kan en sak gjøres for atomkraft hvis det settes opp mot karbonbaserte løsninger. Poenget mitt er i hovedsak at det er ren pur idioti å ikke bruke andre alternativer som IKKE innebærer forurensing av giftstoffer overhodet.
Kjernekraft er i likhet med fossile drivstoff gårsdagens teknologi - fra en tid der vi trodde alt kunne mestres og ingenting hadde konsekvenser.
Kjernekraft (inkludert thoriumbasert kjernekraft) vil, på grunn av sin avhengighet av høyteknologi og potensiale for forurensing, ALLTID være dyrere enn for eksempel geotermisk varme. Så kan en da lure på hva som er motivet for å ønske seg dyre løsninger.
Svaret er at høyteknologiske og dyre løsninger gir mer potensiale for en statsmonopolisert maktbase.
Miljøperspektivet er bare en side av saken. I utgangspunktet diskvaliserende i seg selv, slik jeg ser det. Men også økonomisk gir slike løsninger liten mening.
Hvem diskuterer for eksempel idag kostnadene - inkludert miljøregnskapet - bak å UTVINNE thorium? Ingen. Fordi det ikke er opportunt å påpeke det.
Selve gruvedriften som er nødvendig for å utvinne thorium koster vesentlig mer enn satsing på fornybare energikilder! Miljøforurensingen ligger på mange plan - forurensing av nærmiljø, som ofte er ømfindlige fjellmiljø, bygging av infrastruktur i disse samme miljøene, bruk av diesel og elektrisk kraft for å holde gruvedriften og knuseanlegg i drift - stort potensiale for menneskelige kostnader (sykdom og død) på grunn av at thorium i utgangspunktet er GIFTIG.
Vil thorium-entusiastene melde seg frivillig til å arbeide med dette? Hvis ikke, synes de det er greit at vi får enda en generasjon av yrkesskadde mennesker slik oljearbeiderene idag representerer?
Og vil de holde slike utgifter utenfor regnestykket?
Enkel logikk tilsier at når vi innser at dagens system ikke er bærekraftig, heller ikke økonomisk, i lengden - så bør vi se oss om noe som ER bærekraftig - miljømessig OG økonomisk.
Å sette kjernekraft opp mot kullkraft i så måte er som å velge mellom pest og kolera - og være dum nok til å faktisk velge ett av alternativene.
En ting til... å kritisere filmen "kina syndromet" for å være urealistisk er useriøst - få filmer er realistiske. Sannheten er imidlertid at Tsjernobyl i virkeligheten var VERRE enn det som fremstilles i filmen. I tillegg var verden svært nær en enda større katastrofe dengang. Såvidt stanset av heroiske "Liquidatorer".
Selvsagt kan det påpekes at vestlige moderne kjernekraftverk er sikrere. Til det vil jeg si at selv om ulykkes-statistikken er EN stor ulykke hvert hundrede år, så er det i seg selv uakseptabelt.
Thoriumbaserte kjernekraftverk ER sikrere enn andre typer. Jeg bestrider ikke det. De gir også lite utslipp av CO sammenliknet med kullkraftverk. Sannheten er imidlertid at thorium-teknologien ikke er fullstendig utviklet ennå. Så konsekvensene ved denne teknologien er ennå usikre.
Kanskje går det bra, kanskje ikke. Analyser gjort av industri som selv har "teknologi-blindhet" og en særinteresse av å levere gode analyser er jeg imidlertid skeptisk til. Se på problemene med romfergen for eksempel. Systemet som skulle være banebrytende og sikrere og billigere enn noe annet ble det dyreste og mest usikre romprosjektet noensinne.
Som et eksempel.
Dette er bare et eksempel på hvorfor man i Norge ikke har visjoner og derfor aldri får til ting annet enn når det gjelder hyper lønnsomme næringer som petroleumsindustrien og it-teknologi.
Mye av problemstillingen lar seg løse ved teknologi, det er ikke snakk om å lage et gammeldags dagbruddsutvinning her. Siden dette er høyrisiko utvinning slik som det også er med kull (metangass osv) må man ta forhåndsregler. Mye kan nok automatiseres og det er nok snakk om "forseglede" gruver.
Noen av grunnene til at norge bør gjøre dette er:
1. Vi har kapital og mulighet til å forske og utvikle løsninger og teknologi for utvinning og drift av thorium kraftverk.
2. Vi har mye thorium som kan eksporteres
3. Vi har nettoimport av strøm, og importen øker, da vi ikke bygger nye kraftverk.
4. Avfall fra Thorium kraftverk har "kort" nedbrytningstid og er langt fra så farlig som uranbaserte kraftverk. Teknologi for å sikre slikt avfall er vært kjent og brukt i europa i 30-40 år. (Eu rapport om kraftproduksjon).
5. Mye av kritikk og redsel fra atomkraftverk stammer fra anti-industri holdninger og har ikke noe opphav i rasjonalitet. F.eks Tjersnobyl kunne kun ha hendt i sovjet. Og nedsmelting kan ikke forekomme ved thorium kraftverk ved at reaksjonen stopper umiddelbart opp når "elektron-skytingen" stopper. Den er ikke akselerende og kan ikke skje eller holde seg igang av seg selv.
Dette gir Norge en unik mulighet til å utvikle ny teknologi, og en ny høyteknologisk industri som kan bli en like stor inntektskilde for Norge som petroleum.
Vi trenger politikere og næringsliv i Norge med visjoner, som tør å tenke nytt og utradisjonelt. Også skal vi selvfølgelig også se på begrensninger, men ikke før vi har forsket nok på disse.
Vi trenger kraft fra Thorium-kraftverk, og andre metoder som bølgekraftverk, geotermisk osv. Vi trenger også ny infrastruktur for kommunikasjon, veier, høyhastighetstog, og bedre ikt-infrastruktur. Til å få til dette trengs det politikere og næringsliv med visjoner
Dette innlegget er min favoritt.
Siden du er erklært anarkistisk anlagt har jeg laget ei samleplate av innleggene dine.
Alle mine innlegg er å betrakte som public domain, under forutsetning av kreditering og noenlunde ikke-kommersielle interesser. Bare hyggelig :)
Wow, du har funnet allt du ikke liker om thorium og ramset det opp. Om noen trenger ordforklaring på begrepet SUBJEKTIVT så er det nok denne teksten som er opprinnelsen for ordet. Du skremmer bare deg selv.
Nei, du tar feil.
Jeg har ikke funnet noen argumenter basert på subjektivitet. Jeg har tatt for meg de OBJEKTIVE beviselige farene ved Thorium. Farer som enkelte tilhengere av Thoriumkraftverk overser totalt. DETTE er subjektivt.
Nettopp på grunn av disse farene vil Thoriumbaserte kraftverk nødvendigvis bli meget dyre i drift. Og utvinning av Thorium vil bli risikofyllt med nesten garanterte utslipp av radioaktivitet.
I likhet med andre atomkraftverk blir dette per definisjon meget dyrt. Du vet disse er gjennomubsidierte? Jeg anser Thoriumlobbyen som å være mer interessert i subsidiering av sin særinteresse enn å være interessert i billig og langsiktig energi.
Det er uendelig mer fornuftig å satse på geotermi som er en ren - og fremfor alt billigere løsning.
Vel, du kan sammenfatte 3-4 av disse MOT-thorium punktene dine til ett og samme punktet, og sløyfe den greia med helsedrikken, det var litt for nære grensa til usaklig til at det hørte hjemme her. Når man skal lage en liste med CONS er det greit å ha med noe PROS også, kanskje du kan nevne hva du synes om atomkraft generelt? Har du sett for deg thorium kontra urankraftverk? Av to onder, er det ikke et vanskelig valg. Sier ikke at dette er perfekt, men det er da heller ikke oljenæringen (for miljøet), og vi har da tjent fett på ?
Sitter på 15% av verdens kjente thoriumreserver, da må man da spille hånden man har fått utdelt?
Ta en titt på denne:
http://www.thorium.tv/en/thorium_reactor/thorium_reactor_1.php
Der har du et poeng jeg gladelig stiller meg bak!
Historien med helsedrikken er meget relevant, fordi det representerer akkurat den nonsjalanse som mange opererer med i forhold til atomkraft generelt.
Det er totalt irrelevant hvor store thoriumreserver Norge sitter med all den tid vi kan produsere elektrisitet billigere ved geotermisk kraft. Hvilke fordeler skulle dyrere kraft ha? Jeg er ikke prinsipiellt imot thoriumbasert kraft, men den vil gi meget store naturinngrep og kostnader ved utvinning av thorium, er aldeles ikke så ufarlig som mange vil ha det til, og jeg gjenkjenner litt av den overoptimismen som preget synet på atomkraftverk generellt på 50 og 60 tallet. Hvorfor fikk vi aldri den ubegrensede billige energien?
Thoriumreaktoren du viser til er da ikke-eksisterende teknologi per idag. Og selv om radioaktiviteten er lavere, vil det selvsagt ikke tillates at selv mindre radioaktive stoffer slippes ut. Dette er jo et glimrende eksempel på samme dumhet som eksisterte i helsedrikk saken. Dette er høyteknologi med stor potensiell risiko. Overlatt til markedskreftene ville teknologien aldri hatt råd til forsikringspremien, men er avhengig av statlig overbeskyttelse.
Men det er nå så. Har du sjekket opp kostnadene India har med å utvikle thoriumreaktorer nå? Og at reaktorene faktisk ikke fungerer? (ennå) Indias Atomic Energy Regulatory Board har til alt overmål vurdert den eneste fase to reaktoren som meget ustabil og farlig.
Dette er virkeligheten kontra prat.
http://www.bellona.org/articles/articles_2006/thorium_norway
"Even if thorium reactors produce less long-lived radioactive waste, they do produce waste that has to be handled for a thousand years."
Dette er fakta.
Hva jeg synes om atomkraft generellt? Akkurat det samme som forskningen viser, at det IKKE finnes nok ressurser til at uranbasert atomkraft kan være annet enn et blaff energimessig, akkurat som oljen. Og det er årsaken til at atomalderens annonserte energibonanza aldri ble noe av.
At thorium kan forlenge denne atomkraft perioden, men egentlig ikke løse noe på verdensbasis, betyr således at slik satsing er sløsing av ressurser i en tid da mer varige løsninger bør implementeres.
Norge som eksempel har slett ikke behov for store mengder mer kraft. Fire-fem geotermiske anlegg nær de store byene ville løst vårt energibehov og senket strømprisen istedet for å drive den opp. Og dette kan jo bygges ut etter behov. Så slipper vi jo å knuse opp hele fjellheimen vår også for å få ut thoriumet.
Jeg mener at vi burde forske seriøst på thorium reaktorer. Vi burde begynne straks og vi burde satse milliarder av kroner på dette.
Det er forskning som lett kan måles og kvantifiseres - og er bedre enn å forske på kjønnsforskjeller, likestilling og andre vage felt. Dette er også gjerne felt som alt er utforsket av utenlandske forskere, og så sitter vi å betaler for at folk skal synse om dette.
Forskning og produksjon av thorium reaktorer vil kunne holde liv i ingeniørene i Norge etter at oljevirksomheten blir mindre.
Vi vil kunne produsere og eksportere slike anlegg. Vi vil kunne tjene seriøst med penger på dette.
Vi vil kunne dekke vårt energibehov nå og i fremtiden. Vi kan rive en del av de vannkraftverkene som har ødelagt noen av de fineste områdene vi har i landet - og tilbakestille dette til sin opprinnelige prakt.
Vi vil kunne tilby rimelig energi til norsk industri. Inkludert solcelle industrien.
Det burde være mulig for oss å lage spesielt utstyr for gruvegrift av thorium og vil by på prosessmessige utfordringer da den thoriumen vi har ikke er spesielt lett å utvinne.
Kan vi styre hele serien fra råvarer, gruveutstyr, verneutstyr, prosessutstyr, produksjon, engineering og drift av reaktorer mm.
Jeg vil ikke ser mer utbygging av vannkraft her i landet. Selv små utbygginger er ødeleggende.
Hvis vi blir store på dette, og kan levere trygge anlegg, så er det bedre enn at det popper opp vanlige atomkraftverk over hele verden - hvor porensielle ulykker kan bringe stråling til årt land.
Blir det konkurransedyktig vil de fleste vanlige atomkraftverk bli lagt ned, eller bygd om til thorium når det er tid for fornying.
Vi hadde sluppet mer vekst i cellafield også. Det anlegget virker tvilsomt.
Eller vi kan heller forske på geotermi, som er både sikrere og kan konkurrere med vannkraft på pris ...
Thorium forskes det allerede mye på, uten at det ser ut til å kunne bli rimeligere enn tradisjonall kjernekraft. I tillegg forbrukes en utrolig mengde energi under utvinning av thorium. Det finnes jo ikke i akkurat i ren form slengende rundomkring. Vi snakker om å knuse stein - mye stein. Og det vil neppe være særlig vennlig mot naturen. Store anleggsveier over halve fjellheimen, etc. Nei, dette er verre enn vannkraft. Allerede før vi snakker om farene ved stoffet.
Hvem ønsker å jobbe i en thorium-gruve?
Statens strålevern konkluderte uansett allerede i 2008 at thoriumbaserte kraftverk representerte en like stor fare som konvensjonelle atomkraftverk, fordi de produserer radioaktivt avfall med meget lang levetid.
Nok et skår i gleden, ny kunnskap gjør at Norge IKKE seiler opp som en thorium-nasjon. Kronargumentet for at Norge skulle utforske thorium som energikilde var de antatte store forekomstene av thorium. I Norge er det Fensfeltet i Telemark som har de største forekomstene av thorium. I 2008 ble det klart at det ville bli svært vanskelig å utvinne dette thoriumet. Grunnen til det er at bergartene som thoriumet er bundet i er mehget finkornede. Prosessen blir dyr, og involverer syrebehandling av materialet. Analyser viser at områdene vil få en meget forhøyet bakgrunnstråling, akkurat som jeg viste til i hovedinnlegget her. Hvordan støv fra produksjonen skal hindres i å nå befolkning eller dyreliv, grunnvann etc er ennå ikke klart.
I Canada har man eksempelvis idag 200 millioner tonn radiaktivt materiale fra utvinningen av uran (støv fra steinknusing). Kun en liten prosentdel av uranet kan faktisk utvinnes fra dette - det samme vil gjelde thorium. Slik forurensing finner veien inn i hele økosystemet.
Jeg er enig i at oljepengene bør brukes til noe fornuftig - men da vektlegger jeg ordet fornuftig :)
Legg inn en kommentar