Mye av kritikken mot IMF, globalisering og frihandel har blitt forsøkt avfeid som uforstandig marxistisk tøys. Tony Blair kalte demonstranter imot IMF "Riff-Raff".
Problemet er, som vi har belyst tidligere, at det er valuta-mafiaen som bedriver det virkelige skitne spillet. Et spill som kontinuerlig beriker de få på bekostning av de mange. Kan internasjonal handel handel være fair under slike vilkår?
Svaret er selvsagt nei. Og det er ikke bare "marxistiske tøysekopper" som mener det.
Joseph Eugene Stiglitz, avslørte for eksempel mye av det skitne spillet i boken Globalization and Its Discontents (2002).
Hovedsaklig hevder Stiglitz at det i en global handel alltid eksisterer stor asymmetri i tilgjengelig informasjon, og at utviklingsland alltid taper denne kampen.
Jeg vil legge til at asymmetrien går meget lenger. Det dreier seg i virkeligheten om forskjeller i kjøpekraft, valutaverdi, politisk og militær makt - og selvsagt også informasjon. Markeder er aldri symmetriske.
Nobelprisvinner, tidligere Chief Economist i verdensbanken og professor i økonomi, Stiglitz, gir denne analysen:
Whenever there are “externalities”—where the actions of an individual have impacts on others for which they do not pay or for which they are not compensated—markets will not work well. But recent research has shown that these externalities are pervasive, whenever there is imperfect information or imperfect risk markets—that is always.
The real debate today is about finding the right balance between the market and government. Both are needed. They can each complement each other. This balance will differ from time to time and place to place.
Normalt er dette fortolket som om Stiglitz anerkjenner sosialisme. Og det er mer eller mindre korrekt. Men det handler ikke om sosialisme, det handler om å kontrollere eget marked etter egne regler - etter egoistiske regler. For ethvert samfunn som ikke makter å sette opp egne kriterier for hvordan det skal oppnå ønsket utvikling, vil være i drift på tilfeldighetens sjø.
Det vil si "tilfeldigheter" finnes egentlig ikke, fordi det alltid finnes haier som utnytter enhver svakhet. I et system som gir disse haiene alle kortene, kan ikke virkelig utvikling skje og demokratisk kontroll er en illusjon.
Å kontrollere markedene lokalt er ikke sosialistisk. Det er i høyeste grad å anerkjenne den rett som ethvert samfunn har til å beskytte seg selv. For markedet er absolutt ikke rettferdig eller moralsk korrekt i utgangspunktet. Vestlige land subsidierer egne kapitalforetak vesentlig ved sin pengepolitikk. USA bedriver i disse dager eksempelvis en utstrakt "produksjon" av nye penger for å kompensere for kollapset i fraksjonsbanksystemet. "Kvantitative lettelser" er et kodeord for at når rentenivået er i null og systemet ennå ikke fungerer, så må nye penger trykkes for å holde sirkulasjonen igang. Det er et ran av alle amerikanere. Bortsett fra kapitalmiljøene som får lov til å bruke disse gratis pengene!
Dette gir amerikanske selskaper en ekstra god mulighet til å pøse disse papirpengene over i verdensmarkedet. Disse pengene - som alltid er tilfelle i fraksjonsbanksystemet - representerer ikke virkelige verdier overhodet. Hvorfor noen skulle bli tvunget til å akseptere dem av internasjonale institusjoner er usikkert. Rent bortsett fra at det selvsagt representerer nok et ledd i pengemafiaens kontroll over alt og alle.
Men slike penger eksisterer ikke bare i krisetider. Det er slike penger vi alltid har, og deres verdi forringes hvert eneste år i en evig nyskaping av papirpenger. Og land som eksempelvis USA har økonomisk tyngde nok til å kjøre opp gigantiske underskudd for å leve over evne.
Frie markeder? Fri konkurranse? Ikke engang i nærheten.
Et virkelig libertariansk og fri-kapitalistisk syn i et slikt system er selvsagt at hvert samfunn må kunne begrense innflytelsen av slike effekter. I praksis ved bruk av toll eller andre begrensninger. Slik vesten gjorde under sin økonomiske vekst.
Mange vil hevde at utviklingsland må få selge sine produkter for å bedre sin økonomi. Det er det ingenting i veien for. Rent bortsett fra at en intelligent analyse vil avsløre at å åpne opp alle markeder fritt i dagens situasjon er å åpne dem opp for utnyttelse. Utviklingsland selger arbeids- eller råvareintensive produkter i bytte mot dårlige penger. Virkelige verdier mot fantasiverdier. Handelsbalansen vil alltid gå i minus for de fattige og poenget er en evig overførsel av verdier til de allerede rike land.
IMF er pådriver for en økonomisk krig mot utviklingsland.
Energi, vann og andre statlige foretak selges billig til utenlandske foretak. Dette foregår slik at de ansvarlige politikere som regel får store inntekter fra lovlig eller ulovlig smøring. En fratas kontroll over infrastruktur. Korrupsjon skapes og forsterkes.
Spørsmål: Ville for eksempel USA akseptere om eksempelvis Kina kjøpte opp all amerikansk infrastruktur og skapte monopoltilstander?
"Billige" papir-penger kjøper opp eiendom og spekulerer i valutaen. En liten nasjons valutareserver kan tømmes i løpet av dager ved den såkalte "hot money" sykelen. Dette er lovlig og organisert ran.
Spørsmål: Hvorfor kritiserer USA Kina for meget svake effekter av denne taktikken basert på ren handel, ikke spekulasjon?
Markedspris (giret av de rike landenes kjøpekraft) på matvarer, vann og energi innføres, noe som garantert går mest ut over de fattigste, men som også "kompenserer" for eventuelle økonomiske gevinster utviklingsland får ved "frihandel". Fattige land har ingen fordel av å konkurrere på interne markeder med rike land.
"Frihandelen" er ikke fri. Svake land trues eller lures til å åpne sine markeder, mens de rike landene stort sett ennå beholder tollbarrierer etter eget forgodbefinnende. Alt støttet og godkjent av verdensbanken.
Markedene er rigget. Og slik vil det alltid være. Det logiske er derfor for ethvert samfunn å kynisk evaluere sin markedsstrategi slik at en handler bare der det er bedømt å være lønnsomt. Alt annet er å overføre kontrollen til organisert kriminalitet.
Senator James Traficant (D) leverte følgende anklage mot Federal Reserve (som eier 51% av verdensbanken/IMF) i Senatet i 1993:
"Federal Reserve Notes (FRNs) are unsigned checks written on a closed account. FRNs are an inflatable paper system designed to create debt through inflation (devaluation of currency). When ever there is an increase of the supply of a money substitute in the economy without a corresponding increase in the gold and silver backing, inflation occurs. . . . The Federal Reserve Bank who controls the supply and movement of FRNs has everybody fooled. They have access to an unlimited supply of FRNs, paying only for the printing costs of what they need. The receivers of the United States Bankruptcy are the International Bankers, via the United Nations, the World Bank and the International Monetary Fund. . . . This is an undeclared economic war, bankruptcy, and economic slavery of the most corrupt order!"
James Traficant fikk sin politiske karriere ødelagt da det ble avslørt at han hadde levert feilaktige selvangivelser, og mottatt bestikkelser. Han ble dømt for korrupsjon. Selv hevder han at det hele skyldes en vendetta mot ham som person.
De virkelige kriminelle går imidlertid alltid fri. Og den virkelige kriminaliteten er knyttet til den påtvungne handel med virkelige verdier, virkelig arbeid og produkter - byttet mot fantasipenger.
Frie markeder i et slikt system krever at alle kan trykke sine egne penger uten begrensning. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det ikke vil være mulig. Eller at de få som faktisk får lov til det, sitter med en utilbørlig fordel.
Tillegg:
De som tror frihandel kan kompensere for lokal produksjon av mat tar meget grundig feil. Frihandelsreglene fungerer bare når de med makt ønsker de skal fungere. Med andre ord, når de har fordeler av det.
Hvordan IMF/Fed/Rotschild ønsker å utvikle verdenshandelen nå når dollaren er utpint nok, kan man lese om her. Nytt pyramidespill på gang!
Problemet er, som vi har belyst tidligere, at det er valuta-mafiaen som bedriver det virkelige skitne spillet. Et spill som kontinuerlig beriker de få på bekostning av de mange. Kan internasjonal handel handel være fair under slike vilkår?
Svaret er selvsagt nei. Og det er ikke bare "marxistiske tøysekopper" som mener det.
Joseph Eugene Stiglitz, avslørte for eksempel mye av det skitne spillet i boken Globalization and Its Discontents (2002).
Hovedsaklig hevder Stiglitz at det i en global handel alltid eksisterer stor asymmetri i tilgjengelig informasjon, og at utviklingsland alltid taper denne kampen.
Jeg vil legge til at asymmetrien går meget lenger. Det dreier seg i virkeligheten om forskjeller i kjøpekraft, valutaverdi, politisk og militær makt - og selvsagt også informasjon. Markeder er aldri symmetriske.
Nobelprisvinner, tidligere Chief Economist i verdensbanken og professor i økonomi, Stiglitz, gir denne analysen:
Whenever there are “externalities”—where the actions of an individual have impacts on others for which they do not pay or for which they are not compensated—markets will not work well. But recent research has shown that these externalities are pervasive, whenever there is imperfect information or imperfect risk markets—that is always.
The real debate today is about finding the right balance between the market and government. Both are needed. They can each complement each other. This balance will differ from time to time and place to place.
Normalt er dette fortolket som om Stiglitz anerkjenner sosialisme. Og det er mer eller mindre korrekt. Men det handler ikke om sosialisme, det handler om å kontrollere eget marked etter egne regler - etter egoistiske regler. For ethvert samfunn som ikke makter å sette opp egne kriterier for hvordan det skal oppnå ønsket utvikling, vil være i drift på tilfeldighetens sjø.
Det vil si "tilfeldigheter" finnes egentlig ikke, fordi det alltid finnes haier som utnytter enhver svakhet. I et system som gir disse haiene alle kortene, kan ikke virkelig utvikling skje og demokratisk kontroll er en illusjon.
Å kontrollere markedene lokalt er ikke sosialistisk. Det er i høyeste grad å anerkjenne den rett som ethvert samfunn har til å beskytte seg selv. For markedet er absolutt ikke rettferdig eller moralsk korrekt i utgangspunktet. Vestlige land subsidierer egne kapitalforetak vesentlig ved sin pengepolitikk. USA bedriver i disse dager eksempelvis en utstrakt "produksjon" av nye penger for å kompensere for kollapset i fraksjonsbanksystemet. "Kvantitative lettelser" er et kodeord for at når rentenivået er i null og systemet ennå ikke fungerer, så må nye penger trykkes for å holde sirkulasjonen igang. Det er et ran av alle amerikanere. Bortsett fra kapitalmiljøene som får lov til å bruke disse gratis pengene!
Dette gir amerikanske selskaper en ekstra god mulighet til å pøse disse papirpengene over i verdensmarkedet. Disse pengene - som alltid er tilfelle i fraksjonsbanksystemet - representerer ikke virkelige verdier overhodet. Hvorfor noen skulle bli tvunget til å akseptere dem av internasjonale institusjoner er usikkert. Rent bortsett fra at det selvsagt representerer nok et ledd i pengemafiaens kontroll over alt og alle.
Men slike penger eksisterer ikke bare i krisetider. Det er slike penger vi alltid har, og deres verdi forringes hvert eneste år i en evig nyskaping av papirpenger. Og land som eksempelvis USA har økonomisk tyngde nok til å kjøre opp gigantiske underskudd for å leve over evne.
Frie markeder? Fri konkurranse? Ikke engang i nærheten.
Et virkelig libertariansk og fri-kapitalistisk syn i et slikt system er selvsagt at hvert samfunn må kunne begrense innflytelsen av slike effekter. I praksis ved bruk av toll eller andre begrensninger. Slik vesten gjorde under sin økonomiske vekst.
Mange vil hevde at utviklingsland må få selge sine produkter for å bedre sin økonomi. Det er det ingenting i veien for. Rent bortsett fra at en intelligent analyse vil avsløre at å åpne opp alle markeder fritt i dagens situasjon er å åpne dem opp for utnyttelse. Utviklingsland selger arbeids- eller råvareintensive produkter i bytte mot dårlige penger. Virkelige verdier mot fantasiverdier. Handelsbalansen vil alltid gå i minus for de fattige og poenget er en evig overførsel av verdier til de allerede rike land.
IMF er pådriver for en økonomisk krig mot utviklingsland.
Energi, vann og andre statlige foretak selges billig til utenlandske foretak. Dette foregår slik at de ansvarlige politikere som regel får store inntekter fra lovlig eller ulovlig smøring. En fratas kontroll over infrastruktur. Korrupsjon skapes og forsterkes.
Spørsmål: Ville for eksempel USA akseptere om eksempelvis Kina kjøpte opp all amerikansk infrastruktur og skapte monopoltilstander?
"Billige" papir-penger kjøper opp eiendom og spekulerer i valutaen. En liten nasjons valutareserver kan tømmes i løpet av dager ved den såkalte "hot money" sykelen. Dette er lovlig og organisert ran.
Spørsmål: Hvorfor kritiserer USA Kina for meget svake effekter av denne taktikken basert på ren handel, ikke spekulasjon?
Markedspris (giret av de rike landenes kjøpekraft) på matvarer, vann og energi innføres, noe som garantert går mest ut over de fattigste, men som også "kompenserer" for eventuelle økonomiske gevinster utviklingsland får ved "frihandel". Fattige land har ingen fordel av å konkurrere på interne markeder med rike land.
"Frihandelen" er ikke fri. Svake land trues eller lures til å åpne sine markeder, mens de rike landene stort sett ennå beholder tollbarrierer etter eget forgodbefinnende. Alt støttet og godkjent av verdensbanken.
Markedene er rigget. Og slik vil det alltid være. Det logiske er derfor for ethvert samfunn å kynisk evaluere sin markedsstrategi slik at en handler bare der det er bedømt å være lønnsomt. Alt annet er å overføre kontrollen til organisert kriminalitet.
Senator James Traficant (D) leverte følgende anklage mot Federal Reserve (som eier 51% av verdensbanken/IMF) i Senatet i 1993:
"Federal Reserve Notes (FRNs) are unsigned checks written on a closed account. FRNs are an inflatable paper system designed to create debt through inflation (devaluation of currency). When ever there is an increase of the supply of a money substitute in the economy without a corresponding increase in the gold and silver backing, inflation occurs. . . . The Federal Reserve Bank who controls the supply and movement of FRNs has everybody fooled. They have access to an unlimited supply of FRNs, paying only for the printing costs of what they need. The receivers of the United States Bankruptcy are the International Bankers, via the United Nations, the World Bank and the International Monetary Fund. . . . This is an undeclared economic war, bankruptcy, and economic slavery of the most corrupt order!"
James Traficant fikk sin politiske karriere ødelagt da det ble avslørt at han hadde levert feilaktige selvangivelser, og mottatt bestikkelser. Han ble dømt for korrupsjon. Selv hevder han at det hele skyldes en vendetta mot ham som person.
De virkelige kriminelle går imidlertid alltid fri. Og den virkelige kriminaliteten er knyttet til den påtvungne handel med virkelige verdier, virkelig arbeid og produkter - byttet mot fantasipenger.
Frie markeder i et slikt system krever at alle kan trykke sine egne penger uten begrensning. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det ikke vil være mulig. Eller at de få som faktisk får lov til det, sitter med en utilbørlig fordel.
Tillegg:
De som tror frihandel kan kompensere for lokal produksjon av mat tar meget grundig feil. Frihandelsreglene fungerer bare når de med makt ønsker de skal fungere. Med andre ord, når de har fordeler av det.
Hvordan IMF/Fed/Rotschild ønsker å utvikle verdenshandelen nå når dollaren er utpint nok, kan man lese om her. Nytt pyramidespill på gang!
14 kommentarer:
Det er så bra! (Altså ditt innlegg, ikke IMF! he,he).
Jeg har ofte hatt ønske om å referere til et konkret innlegg hos deg på egen blogg, men har ikke fått dette til. På mange blogger kan jeg trykke på overskriften og få opp den unike adr for innlegget, men det får jeg ikke til hos deg. hvis jeg f.eks vil referer dette innlegg, hvilken adr må jeg bruke?
Takk :)
Den permanente lenken får du opp ved å trykke på datoen nederst, i dette tilfellet står det: mandag, oktober 11, 2010. Hvorfor det er slik aner jeg ikke :)
Ja, dette var bra! Aldri før har jeg sett dette satt i et så stort perspektiv og knyttet til den sinnsyke pengepolitikken.
Men mener du uland ikke skal handle med for eksempel Norge?
Handel må være basert på gjensidig nytte, ikke tvang. Hvis Norge er opptatt av å handle fair, kan vi lage gode handelsavtaler.
Dog er jeg meget skeptisk til at noe land blir avhengig av å importere/eksportere mat. Men det må vurderes i hvert tilfelle. Norge kan ikke være sikker på å kunne importere nok mat i dårlige tider/krig/katastrofe - og utviklingsland bør ikke være avhengig av å eksportere mat som de kanskje behøver selv. Begge deler er oppskrift på katastrofe.
Jeg syntes også at dette var en meget god og fordomsfri oversikt. Det er f.eks.opprørende når kapitalinteresser i andre land kjøper opp rettigheter til vann i u-land slik at fattige mennesker må begynne å betale for sitt eget vann.
Dessuten - jeg skulle ønske at du en eller annen gang ville definere hva du legger i ordet sosialisme. Mitt inntrykk er at de fleste bruker dette ordet i hytt og pine etter sine egne interesser.
Etter min mening er sosialisme et irrasjonelt tankesystem hvor samfunnet selv får egenverdi,og menneskene derfor skal tilpasses etter samfunnets behov.Det å ønske en stor fellesøkonomi i et samfunn med blandingsøkonomi har ingen ting med sosialisme å gjøre.
Ja, det er skremmende å se at grunnleggende infrastruktur blir solgt. Det er aldri smart.
Jeg vet at i Skottland (som altså ikke er et u-land) ble det forsøkt å innføre en regel der folk måtte betale selv for private brønner! Svakere stilte land blir fort offer for slike avtaler, der politikere selger det som i utgangspunktet ikke er deres. Problemet ligger altså ikke bare på "turbokapitalismen", men også i forhold som korrupsjon og det faktum at politikk ofte styres nasjonalt, ikke regionalt. Dermed ofres "de små" lettere for overordnede avtaler.
Sosialisme er, som de fleste politiske begreper, vanskelig å definere, fordi det på en måte lever sitt eget liv. Og ofte er definert ulikt i forskjellige miljø.
Når jeg snakker om Stiglitz og sosialisme, så er det for eksempel fordi han selv og hans kritikere bruker begrepet i USA. Når jeg snakker om sosialisme ut i fra norske orhold, så bruker jeg forhåpentligvis gjengs oppfatning av begrepet - selv om jeg innser at sosialdemokratisk og sosialistisk for eksempel ikke nødvendigvis er samme sak.
Men grunndefinisjonen av sosialistisk er stor statlig kontroll av økonomi - og ønsket om økonomisk likhet.
Jeg likte godt din definisjon av sosialisme :)
Personlig vektlegger jeg mer at markedene skal styres lokaldemokratisk enn på et overordnet nasjonalt plan. Fellesøkonomi har eksistert på flere plan i de fleste samfunn, også rent kapitalistiske. Spørsmålet er vel heller på hvilket plan styringen - eller makten - skal legges.
Der makten legges på toppen på et nasjonalt plan, blir det som regel individet som må tilpasse seg samfunnet uansett.
E`det løye me drikke?
(retorisk spørsmål)
Det som er rart er at vi ikke kjører full dose LSD og fleinsopp for å overleve galskapen ;)
Jeg er vel kanskje en sånn sosialist?
Begrepet er blitt like utvannet og flertydig med årene, som så mange andre.
Anyway:
Det "geniale" med inflasjonen er at politikerne i Norge kan sakte avskaffe offentlige tilbud, uten at mange nok "folk flest" oppdager det til at det straffer seg politisk i stortingsvalgene.
Dette skjer for eksempel med kontantstøtten, as we speak.
Er de riktig skamløse (og det er de jo ofte) så kan de tilogmed gi en marginal økning i bevilgningene, og siden si at "vi satser" på dette her; til tross for at inflasjonen har både spist opp bevilgningen og litt til.
Vi ser jo alle at nedskjæringene i kommunenorge kommer, til tross for "økte" tilskudd fra staten.
Eldreomsorgen er ofte utsatt for sånne "satsinger" som det.
Valutatriksingen blir nok gjennomskuet av mange nok til slutt, men for en tid det tar
(stønn og sukk)
Samme mekanisme gir mange arbeidere en politisk ønsket reallønnsnedgang, til tross for "økt" lønn.
Kjøpekraften til arbeiderklassen og nedre middelklasse går i dass, mens samfunnstoppenes formuer øker og øker.
Folk må våkne.
Ræva brenner.
Vel, jeg er meget opptatt av arbeiderklassen, og meget skeptisk til elitens falske terninger. Men jeg er ingen sosialist. Slik jeg definerer det.
Sosialisme er først og fremst tanken om likhet. Jeg ønsker ingen likhet. Likhet er oppskrytt. Dessuten har ingen sosialister noensinne skapt likhet. Mission failed.
Likhet for loven og fornuftige kollektive løsninger er imidlertid godt forankret i liberalisme.
For meg er sosialisme noe positivt.
Sosialisme for meg er det siviliserte samfunn, som står i kontrast til det grelle borgelige samfunnet som beskrives i bøkene til Charles Dickens og Alexander Kielland.
Plutokratiets motstykke om du vil.
Jeg mener at (nesten) alt positivt med Norge anno 2010 kan tilskrives sosialismens idèverden.
Se på latin-amerika; der kjører de borgerlig enda.
Fagforeninger er oppvigleri, og bare det å VÆRE fattig blir sett på som en forbrytelse, og en fornærmelse mot statsledelsen.
Lula, Kirchner, han indianeren i Bolivia, Castro og han friskussen i Venezuela har gjordt mer for de fattige enn hele resten av amerika har gjordt til sammen; USA inkludert.
Borgerlig politikk går ut på å gi noen særfordeler fremfor andre, det vil si styrke de allerede sterke.
Sosialisme i Norge i dag går ut på det samme.
Begge retninger ønsker en sentralisert maktkonsentrasjon og motivet er gjennomsiktig.
Fellesordninger basert på liberal kollektivistisk tenkning fremfor sosialistisk tenkning vil i mine øyne være uendelig mer egnet til å skape gode leveforhold for alle.
Dog er jeg for lat til å utvikle en sammenhengende teori om dette. Eller kanskje det rett og slett at jeg har innsett at menneskets natur ligger i maktallokering - ikke maktdeling.
Ja "sosialisme på norsk" har sørgelig borgerlige innslag :)
Liberal kollektivisme, frihetlig sosialisme; alt blir bare semantikk anyway.
Det er det pragmatiske menneskevennlige samfunn som er mitt mål, og jeg kommer nok fortsatt til å kalle meg sosialist med stolthet.
Men når sosialisme blir målet, ikke middelet, så har vi med maktmennesker å gjøre, og disse er farlige uansett hvilket flagg de seiler under.
Semantikk er viktig. Jeg er personlig for flere sosialistiske prinsipper, poenget er at de egentlig IKKE er sosialistiske i utgangspunktet, men del av menneskets historie basert på behov og utviklet tusenvis av år før sosialisme.
Dog er prinsippet idag alltid sentralisert maktutøvelse, og det gir makteliten alle kort på hånden. Sosialismen ønsker alltid å utøve sin -isme sentralisert, og da blir det uspiselig for meg.
Dog - og det kan være en overraskelse for mange - har jeg sympatier for selv kommunistisk tankegang, og sosialisme var et naturlig mottrekk til den uhemmede kapitalisme som trellbandt mennesket i før-sosialistisk tid. Og jeg innrømmer gjerne at det har blitt bedre siden dengang.
Men politisk anser jeg mennesket som lite utviklet ennå.
Legg inn en kommentar