Ifølge en meningsmåling utført av TNS Gallup, ville 57 prosent av bergensere stemme på et vestlandsparti om formålet var å ta mer makt fra Oslo.
Seniorrådgiver Bjarne Kristiansen i TNS Gallup mener imidlertid det er problemer med å stable et nytt parti på bena, organisasjonsbygging tar lang tid, og en ville i realiteten måtte kjempe hardt for å få mandater på Stortinget.
Det har Kristiansen rett i, men begår den store tabben å underkjenne strømninger i befolkningsmassen. Det var ingen blant makteliten som så den franske revolusjon komme før det var for sent heller. Poenget er ikke om det eksisterende system sitter trygt fordi det finnes naturlige barrierer mot å bygge opp nye maktkonstellasjoner - snarere at store deler av befolkningen er svært misfornøyd med den eksisterende maktstruktur og de politiske veivalg som gjøres.
Nå er vi vel langt fra en revolusjon i Norge. Til det er vi vel uansett et for sedat og autoritetstro folkeslag. Men sentrale myndigheter bør alikevel ta disse strømningene svært alvorlig. Man er misfornøyd i "verdens beste land". Det er grunn til å tro at dette i første rekke skyldes fordelingspolitikken. Sentralstyring er regelen, og kommuner er bundet på hender og føtter økonomisk. Samtidig ser en at investeringer i infrastruktur stadig er på etterskudd, skoler og veier forfaller og skillet mellom fattig og rik øker. Mens spørsmålet om hvor sparekniven skal brukes snart er det eneste overlatt lokale politikere.
Det bør ikke komme som en overraskelse at slik vanstyring utløser frustrasjon. Denne frustrasjonen er langt mer alvorlig i seg selv enn en eventuell trussel mot det etablerte fra et nytt parti. Hele grunnlaget for et demokrati er folkestyre. I den grad folket føler de blir vanstyrt av en sentralisert elite betyr det i praksis lite om en lever i et demokrati med eneherskende sentrale politikere eller en eneherskende solkonge.
Interessant nok "stjeler" det hypotetiske vestlandspartiet mest velgere fra Frp ifølge meningsmålingen. 3 av 4 Frp-velgere kunne tenke seg å gi sin stemme til et regionalt parti. Seniorrådgiver Bjarne Kristiansen i TNS Gallup mener dette er fordi Frp velgere er de mest saksorienterte. Det er sannsynligvis en feilslutning. Frp-velgere blir ofte hetset fordi de tilhører den populistiske og "useriøse" delen av befolkningen. Dette er i beste fall en overforrenkling av situasjonen. Like riktig vil det være å si at Frp-velgere er i protest mot det etablerte regime hovedsaklig basert på sosialdemokratiske, sentralstyrte ideer. Et regime som i all hovedsak også tradisjonellt er støttet av for eksempel Høyre i regjeringsposisjon.
At Ap- of Krf-velgere er mer skeptiske til å støtte et regionalt parti mener Kristiansen skyldes at disse velgerne er mer tro mot tradisjon og grunnverdier. Det kan raskt vise seg å være en feil konklusjon. Like sannsynlig er det at sentralisert styring rett og slett er ønsket av denne gruppen mennesker. At spesiellt Ap-velgere går inn for status quo burde ikke komme som en overraskelse. Vår politiske tradisjon er idag i stor grad bygget opp nettopp av dette partiet.
Det vanstyre som mange opplever er rettferdig fordelingspolitikk i andres øyne. Spørsmålet er ikke om det virkelig kommer regionale partier, men om politikken som sådan oppfanger signaler fra flertallet.
Seniorrådgiver Bjarne Kristiansen i TNS Gallup mener imidlertid det er problemer med å stable et nytt parti på bena, organisasjonsbygging tar lang tid, og en ville i realiteten måtte kjempe hardt for å få mandater på Stortinget.
Det har Kristiansen rett i, men begår den store tabben å underkjenne strømninger i befolkningsmassen. Det var ingen blant makteliten som så den franske revolusjon komme før det var for sent heller. Poenget er ikke om det eksisterende system sitter trygt fordi det finnes naturlige barrierer mot å bygge opp nye maktkonstellasjoner - snarere at store deler av befolkningen er svært misfornøyd med den eksisterende maktstruktur og de politiske veivalg som gjøres.
Nå er vi vel langt fra en revolusjon i Norge. Til det er vi vel uansett et for sedat og autoritetstro folkeslag. Men sentrale myndigheter bør alikevel ta disse strømningene svært alvorlig. Man er misfornøyd i "verdens beste land". Det er grunn til å tro at dette i første rekke skyldes fordelingspolitikken. Sentralstyring er regelen, og kommuner er bundet på hender og føtter økonomisk. Samtidig ser en at investeringer i infrastruktur stadig er på etterskudd, skoler og veier forfaller og skillet mellom fattig og rik øker. Mens spørsmålet om hvor sparekniven skal brukes snart er det eneste overlatt lokale politikere.
Det bør ikke komme som en overraskelse at slik vanstyring utløser frustrasjon. Denne frustrasjonen er langt mer alvorlig i seg selv enn en eventuell trussel mot det etablerte fra et nytt parti. Hele grunnlaget for et demokrati er folkestyre. I den grad folket føler de blir vanstyrt av en sentralisert elite betyr det i praksis lite om en lever i et demokrati med eneherskende sentrale politikere eller en eneherskende solkonge.
Interessant nok "stjeler" det hypotetiske vestlandspartiet mest velgere fra Frp ifølge meningsmålingen. 3 av 4 Frp-velgere kunne tenke seg å gi sin stemme til et regionalt parti. Seniorrådgiver Bjarne Kristiansen i TNS Gallup mener dette er fordi Frp velgere er de mest saksorienterte. Det er sannsynligvis en feilslutning. Frp-velgere blir ofte hetset fordi de tilhører den populistiske og "useriøse" delen av befolkningen. Dette er i beste fall en overforrenkling av situasjonen. Like riktig vil det være å si at Frp-velgere er i protest mot det etablerte regime hovedsaklig basert på sosialdemokratiske, sentralstyrte ideer. Et regime som i all hovedsak også tradisjonellt er støttet av for eksempel Høyre i regjeringsposisjon.
At Ap- of Krf-velgere er mer skeptiske til å støtte et regionalt parti mener Kristiansen skyldes at disse velgerne er mer tro mot tradisjon og grunnverdier. Det kan raskt vise seg å være en feil konklusjon. Like sannsynlig er det at sentralisert styring rett og slett er ønsket av denne gruppen mennesker. At spesiellt Ap-velgere går inn for status quo burde ikke komme som en overraskelse. Vår politiske tradisjon er idag i stor grad bygget opp nettopp av dette partiet.
Det vanstyre som mange opplever er rettferdig fordelingspolitikk i andres øyne. Spørsmålet er ikke om det virkelig kommer regionale partier, men om politikken som sådan oppfanger signaler fra flertallet.
8 kommentarer:
Det oppleves at vi har en politisk elite som tenker Norge som et slags stor-Oslo, og det er vel det som avspeiles i denne undersøkelsen. Men derfra til å stable på bena et eget parti, kun med det felles at man ønsker en reaksjon mot sentralisering, kan vel bli vanskelig. For også på Vestlandet ser vel folk forskjellig på en rekke andre, sentrale, spørsmål.
Imidlertid bør regjering og Storting kanskje legge seg dette på sinne, for et Norge sett kun med hovedsradens øyne, blir et Norge i opposisjon og politikerforakt.
Ja, det kan jeg være enig i.
Et slikt parti ville sannsynligvis aldri kunne fange opp alle de som er misfornøyde med dagens situasjon i praksis. Det er noe med å måtte utforme en politisk plattform i praksis...
Misnøyen har jeg imidlertid inntrykk av at ikke bare dreier seg om tanken om egen region - snarere et ønske om forandring.
Og det bør som sagt Stortinget fange opp. Slik jeg ser det bør en satse på mer kommunal selvstendighet, også (selvsagt, ellers blir selvstendigheten illusorisk) på det økonomiske plan. Dessuten bør sentraliseringen stanses.
Et tankekors er at institusjoner som vi hadde råd til i etterkrigstiden nå må "spares bort". Selv om vi aldri har hatt mer ressurser. Den økonomiske politikken gir kanskje mening for fagøkonomer, men ikke for folk flest. Og da må en spørre seg hvem samfunnet er til for?
Vår velstand har faktisk medført at vi har blitt for "dyre" for oss selv. Men var det meningen, da?
Sikkert ikke :O)
Men svært ofte skjer nok utviklingen på tross av gode hensikter og planer istedet på grunn av dem. Jeg skylder på oljå! Ingen har evne til å motstå slik rikdom uavhengig av kjente eller ukjente uheldige bivirkninger.
Hei Helge,
Jeg tror som du var inne på at vi antakelig ikke kommer til å få noe vestlandsparti. Og grunnen er faktisk at vi er for sedate. Denne tilbakelendte holdningen har kostet oss mye opp igjennom årene. Se bare nå. Vi skal få et nytt Tjensvollkryss til 125 millioner som omtrent bare tar hensyn til syklister og gående. Broene over krysset skal skiftes ut med noen som er penere på grunn av nærheten til Stavanger forum og messeområdet. Kun en liten forbedring for kjørende er planlagt. For 125 millioner!!! En skulle f... meg tro at noen hadde mistet forstanden. Alle jeg har snakket med rister på hode, men vi har ingen mekanismer som naturlig trer i kraft, som folk føler de kan bruke for å få dette stoppet.
Og her tror jeg en del av problemet ligger. Som individer er vi faktisk maktesløse i forhold til beslutninger som tas. Det være seg fattigdom, satsing på miljø og kommunikasjon. Vi må velge blant partier som faktisk ikke gjør, eller tilbyr det jeg og kanskje flertallet mener er det beste. Samfunnet utformes av teknokrater/økonomer som ikke har kontakt med vanlige mennesker. De har aldri pleiet omgang med mannen i gata. I beste fall har de hatt noen sommerjobber i studietiden blant vanlige folk, ellers har de kun pleiet omgang med partifeller og studiekamerater. Felles for dem er at de omgås stort sett sitt eget miljø og danner egne meninger basert på gruppens verdensanskuelse og forståelse av samfunnet.
Derav kommer behovet for å redde oss andre som ikke helt forstår hva det dreier seg om. De har som du selv sier, misoppfattet sin rolle, og er blitt de som setter premissene istedet for å utføre det folket vil.
Et annet viktig punkt er offentlig sektor. Dette er den største og viktigste gruppen for sentralisering og en sterk offentlig sektor. Vi har ca 850.000 arbeidstakere som arbeider i offentlig sektor. De fleste av disse har interesse av at staten påtar seg så mye som mulig for å sikre sine jobber. Det er i virkeligheten ingen grenser for hva en kan opprette av tilsyn og avdelinger som skal inndra eller kontrollere eller opplyse/veilede om ett eller annet. Idag er det ca. 1 offentlig person for hver 5 innbygger. I mitt tilfelle så har jeg henvendt meg til offentlige myndigheter 2 ganger på 10 år. Utenom det er det offentlig ansatte som sender ut regninger for kommunale avgifter og skatt. Ellers er jeg kommunalt uavhengig. Og det er mange med meg. Altså er det noen som forbruker enormt med offentlige tjenester eller vi har for mange tilbud og offentlige ansatte.
Om vi kuttet offentlig sektor ville vi hatt muligheten til å få en sterkere desentralisering og en bedre styring på hvordan pengene skulle brukes i vår region. Sjansen for at vi ville hatt en større grad av treffsikkerhet blant politikerne er mye større med lokal tilhørighet og lokalkunnskap. Beslutningene ville i større grad være basert på strømningene i folkemeningen.
FrP er på godt og vondt et moderne parti som faktisk endrer partiprogram basert på folkemeningen. De andre partiene er lite villige til å innrømme at de tok feil og det går kanskje en seks til syv landsmøter før de endrer standpunkt, og prøver da å gjøre forslaget om til at det var deres egen ide. Politikere tror faktisk at de må lede oss på den rette vei, selv når folket synes bevilgninger og loverendringer er tåpelige. De undervurderer folkets intuitive evne til å skille rett fra galt. Selv om folk ikke alltid kan uttrykke og kanskje argumentere for sin negative holdning, er denne intuitive forståelsen verdt å lytte til. Men det skjer i liten grad. Vi ser det på bistandsmidler, helse, miljøtiltak, bevilgninger til kommunikasjon. Politikerne er på en annen planet enn oss. Jo lengre vekk beslutningene tas desto mindre treffsikkert blir vedtaket. Og det er det vi lider under. Politikere som ikke kjenner mentalitet eller behov i en region, vil i de fleste tilfeller beslutte i blinde. Da må dugnadsånd og innsamling til for å få dekket de behov vi har. Hvilke andre regioner må et et "sykehus i våre hender" for å få en rimelig hjelp når vi blir alvorlig syke? Hvorfor tappes denne regionen for viktige funksjonen som ville økt våre kunnskaper, som igjen gir grunnlag for annen vekst?
Dette er de grunnleggende spørsmål som folk her spør seg om, og ikke får besvart. Kun flåsete tåpeligheter blir sendt tilbake til oss fra de som sitter med makten. Svarene er mange ganger så tåpelige at en vet ikke om det er mulig å ta dem på fullt alvor. Denne holdningen fra makteliten i Oslo er grunnen til at noen murrer om vestlandsparti. Men vi vet alle at når helgen kommer er vi opptatt av helt andre ting. Det er så mye vi skal få utført og grave til oss, at disse sakene faller litt vekk. Og så er det nesten glemt til neste negative sak kommer og slår en i bakhodet. Ops, det var visst noe her.
Ja, her er vi mye enige, Arild!
Og selv om jeg på mange punkter er uenige i Frps politikk, så er jeg enig i at de ofte ligger langt nærmere folkemeningen enn de øvrige partier.
På den annen side så er jo nettopp det en nisje som kan utnyttes uavhengig av om motivet i seg selv er å være demokratiske.
De andre partiers isolasjon av Frp er uansett så langt fra den demokratiske tankegang som det kan være. Det handler om ren taktisk maktpolitikk, og illustrerer på en utmerket måte den tankegang som går på at partiets politikk er langt viktigere enn folkemeningen. Med den oppslutning som Frp har i Rogaland per idag er det jo direkte udemokratisk at de ikke får vesentlig større innflytelse.
En annen sak som maktsystemet hevder er at store enheter er bra og effektivt. Jeg har det stikk motsatte inntrykk. Da jeg bodde i Stavanger kommune var det et styr og en papirmølle å få igjennom selv den enkleste søknad, og en fikk sjelden snakke med saksbehandler. I Strand har jeg inntrykk av at saksbehandlere tar seg tid til å snakke med folk selv om en nærmest slenger innom uanmeldt. Det gir i praksis en langt mer effektiv saksbehandling, fordi saksbehandleren faktisk kjenner til saken i detalj.
Det er alt for mange i offentlig tjeneste idag - men jeg ser ikke sentralisering som løsningen. Snarere er det en tendens til at en ved sentralisering får stormannsgalskap og ansetter flere folk og får en mindre effektivitet.
At systemet er uoversiktlig og at folk flest står maktesløse til å påvirke illustreres godt av saken om sykkelovergangene ved Tjensvollkrysset. Slikt er allerede behandlet gjennom et byråkratisk og upåvirkelig system slik at for det første vet ingen hvilke vedtak som kommer før det er så godt som for sent å reagere - og selv om en reagerer er systemet sin egen advokat. Alt som er gått igjennom de rette kanaler er politisk sett uhåndterlig. For en kan skylde på at alt har gått riktig for seg etter rutinene, og det er derfor immunt mot kritikk. Systemet gir trygghet og makt for dem som kontrollerer systemet.
Store tunge og byråkratiske systemer gir nettopp slik effekt. Desto mer byråkratisk og ugjennomsiktig desto bedre.
Hei Helge,
Jeg er ikke helt enig med deg om at større systemer/enheter nødvendigvis må bli mer byråkratiske. Sola kommune har flere saker for Fylkesmannen enn Stavanger for eksempel. Når jeg bestilte større spann gjorde jeg det via nettet. Om noen år vil omtrent samtlige tjenester bli nettbasert. Det vil i seg selv fremtvinge enklere løsninger. I dag er et enkelt å få satt opp et tilbygg om du bare følger noen enkle regler. Før var dette en stor og vidløftig prosess. Stavanger kommune har redusert antall ansatte.
Når disse store enhetene ikke fungerer, er det ikke ideen det er noe i veien med. Det inngås for mange kompromisser slik at for mange blir i jobber det ikke er behov for. Sammenslåinger er en utfordring i seg selv, og ingen vil sitte med Svarte-Per. Hadde en strømlinjeformet en "ny kommune" hadde en kunnet spart enorme summer i en region som vår. Men det forutsetter at alle de som blir arbeidsløse får hjelp til å komme i nye jobber. Men noen sure ordførere og rådmenn etc. ville det nok blitt. Gå fra småkonger til litt anomyme jobber er en smertefull prosess for mange.
Området fra Egersund grense til Randaberg er omtrent så stort som Bodø. Vi har ni administrasjoner for å bestyre et område på størrelse med Bodø og som antakelig er 1/4 av Tromsø. Vi mister kontroll med jordvern og til å få en logisk infrastruktur, som følge av at alle disse småkommunene har egen agenda for hvordan de skal vokse. På Jæren vil Bryne, Nærbø, Varhaug og Klepp vokse på bekostning av Norges beste jordbruksjord. Og dette er et lite område i hvilken sammenheng du ser det.
Her ville det faktisk vært en fordel å ha en stor kommune som kunne stoppe all bygging på Jæren, og tvunget alle prosjekter/bygging østover. Da kunne det bli utviklet en fornuftig infrastruktur som ble rasjonell og effektiv. Og mye bedre økonomisk.
FrP spiller opplagt på misnøye, men det har sin funksjon det også. Med en så stor % velgere kan de ikke neglisjeres, selv om de ikke har direkte makt. De var vel FrPs forslag om fritt valg av sykehus, og at pengene skulle følge pasienten. Noe av det samme har de for eldre, noe jeg så en repr. for fellesforbundet ikke så som en helt umulig fremtidig løsning. Selvfølgelig ikke en blåpapirløsning, men dog.
Jeg vet ikke hva jeg mener om valg og hvem som finner sammen, men det virker rart synes jeg. I Stavanger ble AP tatt med i det gode selskap selv om de kunne styrt uten. Da lurer jeg på hva som skjer. To grupperinger som i prinsippet står for to forskjellige syn på offentlig forvaltning. Den ene for ikke stor nok offentlig sektor, mens de andre vil ha en offentlig sektor som ikke er større enn nødvendig og som skal revurderes med jevne mellomrom.
Da er det en begynner å lure.
Hei
Ja, det er selvsagt et poeng med jordvern og så videre. Men jeg er skeptisk til sentralisering. For det første kan det enkelte forvaltningsnivå sine oppgaver relativt enkelt fordeles annerledes (forutsatt politisk vilje), og vi har jo allerede tre nivåer, hvor fylket idag ikke har altfor mange oppgaver egentlig. Og uansett vil en - uavhengig av hvordan en definerer skillelinjene - alltid i randsonene mellom kommuner (eller fylker)ha områder som ikke får felles administrasjon. Med mindre en får en administrasjon for hele landet og det er jo absurd.
På den andre side så må det vel være slik at de områder som krever koordinering på landsnivå må få sine retningslinjer nettopp på dette administrasjonsnivået. Ingen lov sier at dagens administrasjonsnivå er "korrekt" balansert.
At det er spesielle problemer knyttet til stor-regionen omkring Stavanger har jeg forståelse av at er på grunn av en uløselig interessekonflikt. Denne konflikten løses ikke selv om området skulle være en kommune. Økt bydannelse ville uansett kreve utbygging av mer landbruksjord og spørsmålet er bare hvor. At kommuner som Bryne, Nærbø, Varhaug og Klepp skulle sende sitt befolkningsoverskudd inn til byene og bli rene landbrukskommuner ville uansett bety en alvorlig svekkelse av disse områdenes økonomi. Ressurser ville garantert blitt holdt tilbake for å bygge ut infrastruktur til bysentraene - og husk på at det politiske tyngdepunktet raskt ville blitt så urbant at landbruksområdene ville måtte ta til takke med smuler fra de rikes bord.
Dessuten. Å ha en stor kommune som vil stanse bygging på landbruksjord høres greit ut i utgangspunktet. Men la oss si at vi fikk en kommune med senter i Stavanger for hele regionen. Hva ville resultatet blitt? Jeg tror vi ville fått en utarming av jordbruksområdene samtidig som Stavanger ville fått gjennomslag for å bygge ut landbruksjord nær byområdene. Og det er jo bare en begynnelse. Etterhvert som byområdene vokser vil en jo bare spise mer og mer landbruksjord. Med en sentral administrasjon som har sitt folkeflertall i urbane områder er jeg redd en snart får politikere som kun vektlegger det folkeflertallet ønsker - og det er jo en naturlig situasjon i et demokrati.
Hvis en ser for seg at kommunene Bryne, Nærbø, Varhaug og Klepp slo seg sammen uten tilknytning til kommunene nordover (og det er vel det du ser for deg) kan det for så vidt fungere fordi disse kommunene ikke har så store forskjeller seg innimellom. Men jeg ser fremdeles ikke at dette nødvendigvis blir bedre på sikt. Her vil en vel få en naturlig utvikling der Bryne blir bysentrum og får bestemme mye av politikken, mens andre områder gradvis vil få mindre å si - rett og slett fordi de representerer et mindre antall mennesker.
Forutsatt at en skal sentralisere boligbygging vil en automatisk over tid skape demografiske tyngdepunkt som med tiden alltid vil ha et mer urbant perspektiv. Desto større disse tyngdepunktene er, desto verre.
Slikt er ikke til å unngå i et demokrati. Derfor er jeg prinsipiellt tilhenger av små enheter. Fordi da blir mindre gruppers behov automatisk ivaretatt bedre. Alle enheter vil skape et tyngdepunkt - men en liten enhets tyngdepunkt vil være mindre skjevfordelt, mens en stor enhets tyngdepunkt alltid vil være mer ensrettet.
Og det er faktisk hele poenget med demokratiet. Teoretisk sett kan alle vurderinger og alle beslutninger i Norge tas i Oslo (eller i større perspektiv i Brussel) - men det ville skapt et samfunn uten reell påvirkningskraft for den enkelte og et byråkrati som uavhengig av effektivitet styrer ut i fra minste felles multiplum.
Det er det ultimative flertallsdiktatur - der demokratiet bare er illusorisk.
Det er faktisk en grunn til at en må dele et demokrati opp i mindre enheter. En sak er at desto mer sentralisert makten er, desto mindre kontakt finnes med de mer perifere områder og desto mindre kunnskap finnes sentralt om disse områder - men enda viktigere er at det rent prinsipiellt er slik at desto større enheter, desto mer er den demokratiske medbestemmelse illusorisk.
Si at vi var med i EU og EU bestemte at landbruksområdene i Norge ikke var av betydning for Unionen som helhet, og derfor kunne utbygges. Da hadde lokaldemokratiet ikke hatt betydning - fordi regionens stemmevekt innen unionen ville vært neglisjerbar.
Ok - dette kan høres teoretisk ut - men er basisen for et prinsipp. Og om et slikt diktat kommer fra EU, Oslo, en superkommune, en storkommune, eller administrasjonen på en "normal" kommune er irrelevant. Spørsmålet er - i hvilket av disse tilfellene teller de lokale stemmer mest?
Riktig. I den enhet som er minst.
I spørsmålet om jordvern (som et eksempel) tror jeg faktisk at et lokaldemokrati i en av disse eksisterende jær-kommunene vil være mer sympatetisk enn alle andre alternativer. Spesiellt på sikt.
Nå kan selvsagt rasjonalisering være et godt argument for kommunesammenslåing. Men jeg selger ikke demokratiet for rasjonalisering. Alt har med fordeling å gjøre - ikke forbruk. Kommunene har lenge (generellt sett) hatt dårlig råd. Staten vasser i penger og forbruker mer ressurser enn noensinne.
Byråkrati. Joda, en tenker ofte på byråkrati som treghet i systemet. At hvis ting går enklere (raskere) så har vi lite byråkrati. Slik tenker jeg nok også ofte selv. Men det er feil. Byråkrati kan være så effektivt det bare vil, men poenget er at ekte byråkrati er når en har laget systemer som på en nærmest automatisert måte kontrollerer en avgjørelse. Det vil si, når en kortslutter muligheten for demokratisk kontroll. Et slikt system favoriserer maktmennesker fordi de kontrollerer regelverket.
Eller de kontrollerer de mennesker som kontrollerer regelverket.
Et eksempel er at en søker om et tilbygg eller liknende og nærmest automatisk får dette innvilget fordi det var innen parametrene. Det er flott og en synes byråkratiet er ikke-eksisterende.
En annen utgang er at en faller mellom to stoler for eksempel fordi regelverk aldri kan forutse alle eventualiteter og en aldri får gjennomslag fordi byråkratiet reagerer like automatisk med et nei hver gang. Nå synes en det er "byråkratisk". Selv om det altså var effektivt!
Byråkrati brukes ofte i dagligtale som et negativt uttrykk, mens det egentlig var et verdinøytralt ord. Mange styringsformer er avhengige av byråkrati - spørsmålet er hvor snevre rammer byråkratene arbeider innefor, og ikke minst hva rammene går ut på - ikke hvor effektive de er.
Imidlertid: Svært mye av det byråkratene driver med burde de aldri drevet med (det er selvsagt spesiellt viktig for meg som en libertarianer), det vil si - årsaken til at vi ikke lenger har råd til enheter som vi hadde råd til for hundre år siden er ikke at enhetene er for små - men fordi forvaltningsenhetenes arbeidsoppgaver og byråkratiske rutiner har vokst nesten eksponentiellt.
Vi kan strømlinje dette og sikkert spare penger ved å slå sammen kommuner - så langt er jeg enig. Men det er ikke å kurere sykdommen - det er bare å dempe symptomene.
Sykdommen er at alt skal kontrolleres. Alt skal styres til minste detalj. Og det offentlige påtar seg stadig flere oppgaver. Slikt koster.
Og jeg ser for meg at når vi har redusert antall kommuner i Norge til et minimum - så ligger makten i virkeligheten enda mer sentralisert enn idag. De ressurser som en har spart blir brukt til nye forvaltningsoppgaver - og vi ender opp med et byråkrati som uavhengig av effektivitet er et troll som vi aldri blir kvitt og som er det ypperste instrument for et elitistisk flertallsdiktatur.
Som "matematisk" sett fremdeles er et demokrati. Men der mennesket og lokalsamfunn betyr lite og ingenting.
Legg inn en kommentar