mandag, mars 31, 2008

Prøv deg som sosialklient


Det er selvsagt umulig å forstå den fornedring, skam og destruktive situasjon som sosialklienter møtes med i det såkalte velferdssamfunnet. Gruppen preges av mye sykdom, og for langtidsmottakere av "hjelp" i Norge er det et under at de finner styrke til å leve. Så inhumant er systemet. Jeg vil påstå at fattigfolk hadde det bedre før. Vår sosialistiske velferd har ikke maktet å påta seg den oppgave av omsorg som en så ofte skryter på seg i festlige lag.

Gå halvsulten et par - tre uker. Kle barna i gammelt tøy. Send med dem tørt brød på skolen. Du er godt på vei. Finner du ut hvordan du skal tyne selvrespekten ut av deg, så gjør det. Begynn å drikke for å simulere at du har behov for virkelighetsflukt (kansje du allerede har det). Eller sett noen skudd H.

Så er du klar til å ta testen. Mat-testen. Vær velkommen til å sette opp et gourmet måltid basert på den norske stats diettgodtgjørelse for slummen.

Kalkulatoren for matbudsjett finner du her (Open office)

Klarte du den? Da er tiden kommet for å balansere hele budsjettet.

Livsoppholdelseskalkulator finner du her (Open office)

Indulge!

Gikk det greit? Eller måtte du jukse litt med gaver fra en rik onkel i amerika eller tigging? Den enkleste løsning - som Kompromissløse meninger har skissert tidligere - er faktisk å bli kriminell. Går det galt har man uansett større rettigheter innenfor murene - og dagpengene kan brukes til ren forlystelse.

Men nå er det ulovlig å oppfordre til kriminalitet... Så jeg nøyer meg med å konstatere fakta.

12 kommentarer:

Amos Keppler sa...

Som sagt, alle som vedtar disse satsene bør selv måtte leve etter dem. Da ville de i sannhet fått min motvillige respekt...

Alle de folkene de har rævkjært i årevis bør få en gedigen erstatning, slevsagt, og også få lønnen til en stortingspolitiker like lenge som de har levd på sosialtrygd. Menneskerettighetene deres har helt klart blitt brutt konstant.

Arves meninger sa...

De aller fleste som er blitt syk og havnet på sosialhjelp får etterbetaling! Etterbetalingen blir alltid inndratt av kommunen når uføretrygda er innvilget! Etter et år på soialstønad er de fleste familiefolk nervevrak! Nervane blir aldri bra igen ser det ut som! De aller fleste som har vært i full jobb og som ramler ut av systemet bruker ale sosialpengene til å verne ungene! Den verste smerten og nerveproblemene får du tislkudd til!Det er bare en hake å det er at når trygda er på plass så kuttes alle tilskudd til medisiner! Så det blir ikke mye penger igjen til rusmidler! Jeg var så heldig at jeg slapp med 12 mnd. med sosialstønad før de kloke hodene eller ekspertgruppen som de kalte seg fant ut at jeg skulle inn igjen på attføring! Da var alt ødelagt! Jeg var ikke i stand til å gjennomføre attføringstiden en gang! De fattige vil bli eller har et sterkt ønske om å forbli fattige er ordlyden til Bjarne H. & CO! Da er det ikke så lett å øke ssatsene når folk angivelig skal ha et innebygd ønske om å leve i fattigdom! Nå skal den nye reformen gjøre om uføretrygden til en midlertidig stønad på lik linje med sosialstønad fra år 2010! Da skal vi søke om ekstrapenger til medisiner og annen viktigheter. Hvis du må stå med lua i handa så håper de kanskje at flest mulig lar værer å søke om noe som helst! Dette blir en fin og enkel måte å få vekk syke folk fra sYstemet! DU er ikke ufør lenger men en brysom klient som skal få utrengnet stønaden etter behovsprøving! JA ja det er vel hjelp til dødshjelp de kloke hoder er ute etter ser det ut som? Dette er de samme kjøthauda som sa de skulle hjelpe de som hadde minst ved siste valget! Jeg lurer på hva de mente med hjelp?
Arve:)

Nemo sa...

Kanskje denne maskinen blir tatt i bruk?

http://www.nettavisen.no/verden/article1717487.ece

På hvem er et åpent spørsmål...

Ja, her er erstatning på sin plass hvis det hadde vært rettferdighet i verden. Men det er det ikke.

Arve, du er knalltøff som står frem med dette! Stå på. Livet har aldri vært rettferdig. Men det får være måte på!

Laila sa...

Å bli kriminell kan være den enkleste løsningen, ja. Noen går enda lengre, og sier at det å bli kriminell er den eneste løsningen de har:
Jeg må stjele (Knut S. Olsen)

Norge anno 2008. Utrolig.

Kjempeinnlegg, forresten! (Har ikke klikket på testene, men skjønner bildet.)

Nemo sa...

Takk, Laila.

Ja, jeg skjønner ikke at vi idag kan legge opp til samme strategi som en faktisk hadde også for hundre år siden. Å sultefore de fattigste slik at kriminalitet blir et naturlig valg for mange.

For kriminalitet koster samfunnet vesentlig mer enn en anstendig trygd.

Nå må jeg jo si at de fleste sosialklienter faktisk IKKE er kriminelle. Og det står det respekt av! Disse menneskene lider i stillhet.

Anonym sa...

Jeg må si at jeg selv er livredd for å "havne utenfor", da jeg ser hvor forferdelig dette har vært og er for andre. Jeg klarer ikke ha tiltro til at det såkalte sikkerhetsnettet finnes, og at det ville fungert for meg. Hadde de enda kunne dokumentert noen "solskinns-historier", men alt ser jo bare ut til å bli verre av å havne i et slikt "nett".

Nemo sa...

cat,

Takk for kommentar. Nei, en bør ikke stole på sikkerhetsnettet. Solskinnshistoriene finnes, men stort sett i forhold til mennesker som ikke havner skikkelig utenfor.

NAV er faktisk flinke til å få de som egentlig ikke behøver særlig hjelp på beina igjen. Det være seg gjennom omskolering eller andre tiltak.

Havner en først litt mellom stolene er en ofte så knekt økonomisk etter kort tid at en også blir knekt psykisk. Og da er veien tilbake lang.

Alt koker ned til dette: Kan en arbeide, har en en sjanse. Kan en det ikke, selv i korte perioder utenfor vanlige sykemeldingsperioder, er en ille ute. Hele arbeidslinja er basert på det. Mens politikere glemmer at når en først er nedkjørt så blir veien tilbake lengre og tyngre for hver dag som går...

Jeg vurderer om slikt er en kynisk strategi for å holde folk i arbeid under press. Alternativet er jo rene skremselspropagandaen.

Hjorthen sa...

Sosialhjelpen fungerer jo slik den er tenkt, som en midlertididg støtte til å holde hodet over vannet inntil man er tilbake på beina igjen, for de aller fleste. De fleste er tilbake i jobb etter relativt kort tid på sosialhjelp.

Men så er det altså en relativt liten gruppe (men allikevel altfor mange) som blir gående på sosialhjelp over lengre tid, og det er der utfordringen ligger. For dem er sosialsystemet og sosialsatsene uverdige, de burde heller vært faset over på trygd antar jeg.

Nemo sa...

Helt enig, hjorthen.

Sosialhjelpen skal jo nettopp i teorien fungere slik. Og i den rollen så fungerer den jo faktisk sånn noenlunde, selv om jeg synes satsene, spesiellt i enkelte kommuner som holder seg under de anbefalte satsene, er altfor dårlige.

Som du sier, mange klarer seg bra ut av dette på relativt kort tid. Men hva er da hensikten med å gjøre livet ekstra vanskelig i denne perioden? En ser også at skillet går på den som kan arbeide og den som ikke kan det, av ulike årsaker.

Nå kommer det imidlertid signaler fra regjeringen som ihvertfall jeg tolker slik at en ønsker alle de som ikke klarer å komme i arbeid igjen på absolutt minimumtrygd. Dette er uverdig - men kanskje enda viktigere - det ødelegger i seg selv muligheten for at en kan reise seg senere.

Det er ingen tvil om at trygdesystemet er modent for en reform. Men ikke i retning av å lage enda større klasseskiller blant de fattige.

Borgerlønn er et alternativ. Som samtidig ville spart oss for en del penger innen administrasjon, og ville frigjort en del saksbehandlere til mer fornuftig arbeid i samfunnet.

Sigrun sa...

En bekjent som har bodd i Afrika, sa at der hadde fattige mennesker det lettere enn i Norge, fordi de utgjorde et flertall av befolkningen.

Nemo sa...

Godt poeng, Sigrun

Det tror jeg også er tilfelle. I afrika finnes det også faktisk infrastruktur (for å kalle det det) som er tilpasset fattige. Det vil si, en har bosted og mat som er tilpasset de fattige.

Det finnes selvsagt nettopp fordi så mange er fattige der.

I Norge er en omgitt av et samfunn som stiller strenge krav, uten at fattige har noe sted å gjemme seg. Boligpriser, matpriser, moms, offentlige avgifter, etc gjør at det blir vanskelig for et lite mindretall å leve under fattigdomsgrensen.

I tillegg - og det er sikkert det du tenker på først og fremst - så er det selvsagt slik at i Afrika er det ingen skam forbundet ved å være fattig. Fordi så mange er det. Det er en akseptert del av samfunnet.

I Norge ønsker en heller å gjemme bort fattigdom - og politikernes målsetting om å avskaffe fattigdom er et tveegget sverd. På den ene siden så høres jo dette bra ut, på den andre siden så signaliserer det til de fattige at de er et problem.

Viktigest av alt tror jeg at det i fattige land er slik at en lever sitt eget liv selv i fattigdom, men i Norge blir en avhengig av det offentlige. En blir avkledd, ydmyket og sitter igjen med skammen uten mulighet for å klare seg selv. Ofte kan det være verre enn selve fattigdommen.

Sigrun sa...

Min bekjente understreket nettopp dette med at fattige i det afrikanske landet hun bodde i ikke skammet seg - i motsetning til fattige hun traff i Norge (gjennom en frivillig organisasjon).