Det finnes et hav av frivillige organisasjoner i Norge. Vi nordmenn er flinke på det. Vi stiller opp. Men vi liker tydeligvis også å holde orden på ting og tang. Vi må registrere - subtrahere - dividere...
Alt skal kontrolleres. Ordnung muss sein. Byråkratiet har gått fra å være en nødvendig del av det å administrere et samfunn til å være selve sentralnervesystemet i samfunnet. Privat initiativ er tydeligvis umulig uten at det først er byråkratisert. Regjeringen innfører derfor et frivillighetsregister.
Samanlikna med andre land, er det i Noreg tett samspel mellom frivillig verksemd og offentlege styresmakter. Komiteen vil likevel vise til at statens praksis overfor frivillige organisasjonar er lite samordna, og at arbeidet med fordelingskriterium, tildeling, og kontroll av ressursar ofte er svært stort.
Nøkkelordet her er vel kontroll. Sammenliknet med andre land har nok Norge et ekstra stort behov for kontroll. Byråkratisert kontroll. Så nå innføres altså frivillighetsregisteret. Det er et flott navn. Det høres ut som om det er frivillig å være med. Virkeligheten er selvsagt en annen. Staten er Gud. Ikke en spurv til jorden...
Det finnes over ti tusen lokallag i barne- og ungdomsorganisasjoner alene. Mange av disse har svært få medlemmer. Det kan dreie seg om det lokale 4H laget med fem medlemmer eller fotballaget med elleve medlemmer og to innbyttere.
Alikevel skal det registreres. Og selvsagt skal en kreve inn penger for registreringen. Det foreslås foreløpig 250 kroner i engangsgebyr og 135 kroner i årsgebyr. For å bli tellet. Ikke store summene, men de vokser nok etterhvert skal du se.
Ok. De fleste kan nok bære denne kostnaden. Det er ikke poenget. Poenget er om vi i det hele tatt ønsker denne utviklingen av samfunnet. Det snakkes mye om registrering. For eksempel dataregistre som skal kunne kartlegge store deler av vårt liv og som i teorien skal brukes av et politi som stort sett henlegger hverdagskriminalitet uansett. Men ingen snakker om den snikende kontrollen en har på alle andre områder. Alt skal registreres. Alt skal byråkratiseres. Og alt koster penger. Penger som en betaler med skatter og avgifter og som stjeler ressurser fra andre oppgaver staten har monopolisert. Annenhver arbeidsfør nordmann jobber snart i byråkratiet.
Med denne utviklingen er det et tidsspørsmål før en må ha klippekort for å gå på do. Så kan en registrere det òg.
Alt skal kontrolleres. Ordnung muss sein. Byråkratiet har gått fra å være en nødvendig del av det å administrere et samfunn til å være selve sentralnervesystemet i samfunnet. Privat initiativ er tydeligvis umulig uten at det først er byråkratisert. Regjeringen innfører derfor et frivillighetsregister.
Samanlikna med andre land, er det i Noreg tett samspel mellom frivillig verksemd og offentlege styresmakter. Komiteen vil likevel vise til at statens praksis overfor frivillige organisasjonar er lite samordna, og at arbeidet med fordelingskriterium, tildeling, og kontroll av ressursar ofte er svært stort.
Nøkkelordet her er vel kontroll. Sammenliknet med andre land har nok Norge et ekstra stort behov for kontroll. Byråkratisert kontroll. Så nå innføres altså frivillighetsregisteret. Det er et flott navn. Det høres ut som om det er frivillig å være med. Virkeligheten er selvsagt en annen. Staten er Gud. Ikke en spurv til jorden...
Det finnes over ti tusen lokallag i barne- og ungdomsorganisasjoner alene. Mange av disse har svært få medlemmer. Det kan dreie seg om det lokale 4H laget med fem medlemmer eller fotballaget med elleve medlemmer og to innbyttere.
Alikevel skal det registreres. Og selvsagt skal en kreve inn penger for registreringen. Det foreslås foreløpig 250 kroner i engangsgebyr og 135 kroner i årsgebyr. For å bli tellet. Ikke store summene, men de vokser nok etterhvert skal du se.
Ok. De fleste kan nok bære denne kostnaden. Det er ikke poenget. Poenget er om vi i det hele tatt ønsker denne utviklingen av samfunnet. Det snakkes mye om registrering. For eksempel dataregistre som skal kunne kartlegge store deler av vårt liv og som i teorien skal brukes av et politi som stort sett henlegger hverdagskriminalitet uansett. Men ingen snakker om den snikende kontrollen en har på alle andre områder. Alt skal registreres. Alt skal byråkratiseres. Og alt koster penger. Penger som en betaler med skatter og avgifter og som stjeler ressurser fra andre oppgaver staten har monopolisert. Annenhver arbeidsfør nordmann jobber snart i byråkratiet.
Med denne utviklingen er det et tidsspørsmål før en må ha klippekort for å gå på do. Så kan en registrere det òg.
6 kommentarer:
E`det løye me drikke?
Skål!
;O)
Initiativet til registeret kom fra de frivillige organisasjonene selv...
Vel, det er jo slik at for å være med må man spille på lag... Det forandrer ikke den sykelige registreringstrang som finnes i dette samfunnet, slik jeg ser det. Snarere tvert imot så bekrefter det kontroll-samfunnets evne til å fremtvinge sentraliserte løsninger.
Og organisasjonene vil bruke registeret som et verktøy for å få fordeler. med andre ord - det er de som har invitert til samarbeid, fordi de har sett at lignende registre for næringlsivet har gitt en gevinst som frivilligheten ikke fullt ut har kunnet ta del i - hensikten er ikke kontroll, men effektivitet og flere timer igjen til frivillig arbeid, kontrollen og registreringen er et verktøy. Kom igjen da, vær nå litt positiv, kanskje de frivillige organisasjonene hadde en god ide når de ønsket seg dette registeret??
Greit,
Jeg får med meg at de frivillige organisasjonene ønsker dette ;)
Men positiv? Nei, det kan jeg ikke være. Som du sier: "organisasjonene vil bruke registeret som et verktøy for å få fordeler".
Og det betyr altså at en ønsker en "overklasse" av organisasjoner som ønsker å få forrang foran alle andre mindre og uregistrerte organisasjoner.
Dette er det sosialistiske byråkratiske samfunn i et nøtteskall. Alt skal organiseres og sentraliseres. Og mon tro om det ikke følger noen kriterier med på kjøpet for å komme med på A-laget? For mer penger blir det jo ikke om en aldri så mye registreres. Her er det reinspikka egoisme inne i bildet. De som tekkes staten kommer først i køen.
Og slik vil en jo ha det. Absolutt underdanighet og avhengighet av Mor Stat. Frivillige organisasjoner blir med andre ord underbruk av staten.
Legg inn en kommentar