Over snart en generasjon med strukturert og mindre strukturert u-hjelp har det blitt klarere for verden at u-hjelp ikke nødvendigvis gir noen positiv effekt for verdens fattigste. Vestlige land (deriblant Norge) har ikke alltid rent altruistiske motiver for å gi hjelp. Ofte kanaliseres ressurser tilbake til giverlandene under strenge gjenkjøpskontrakter. U-hjelp kan også i mange tilfeller være et skjult ønske om å kjøpe seg politisk innflytelse. I de fleste tilfeller er også hjelpen knyttet til økonomiske og/eller politiske krav, for eksempel gjennom et press om å innføre frihandel og reformer som i mange tilfeller har vist seg å være mer til skade enn gagn.
Ingen vestlige land bygget opp sin velstand under liknende regelverk, så i beste fall kan slike avtaler kalles eksperimentelle. I verste fall kan det mistenkes å være en skjult imperialisme.
Hvordan kan vi pålegge land under utvikling regelverk som ikke var gjeldende under den vestlige verdens vekst?
Til tross for økende støtte til den fattige verden, har resultatene vært nedslående. Bovard (1986), Burnside and Dollar (2000), the World Bank (1998), Vasquez (1998), Easterly (2001), and Easterly and Levine (2001).
Selv om enkelte land i øst-asia har økt sin velstand, har flere av de fattigste områdene i verden faktisk hatt en nedgang i produksjon per capita (The failure of development aid.(research on aid for 1975-98 in 86 developing countries). Tomi Ovaska. The Cato Journal). Årsakene kan være sammensatte, men Christian Aid melder om at påtvunget frihandel for eksempel har kostet subsahara Afrika US$272 milliarder de siste 20 år. Et beløp som tilsvarer hele subkontinentets utenlandsgjeld.
Dette beløpet tilsvarer også omtrent det kontinentet fikk i utviklingshjelp i perioden. Med andre ord, U-hjelpen går ikke i pluss, og har i tillegg skapt et forgjeldingsproblem!
Det er etter min mening overveldende sannsynlig at disse landene, uten krav om liberalisering av sin handel, kunne ha bygget opp sin økonomi og dermed levestandard til et nivå langt over dagens, hvis vi påstått "snille" vestlige land hadde holdt oss unna!
Igjen, ha i mente at den vestlige verden har aktivt brukt toll, tariffer og restriksjoner på både import og eksport under hele vår "vellykkede" utvikling. En kan mistenke at å frata utviklingsland denne muligheten er basert på et ønske om å sikre kapitalkreftene tilgang til markeder, samt tilgang på billige råvarer og arbeidskraft, snarere enn et ønske om altruistisk hjelp.
Et konkret eksempel: Ghana liberaliserte handel i 1986. I 2000 var GDP ca. US$5 milliarder. Økonomiske modeller viser at i samme periode, uten frihandel, kunne GDP økt med US$850 millioner. Tapet er totalt på US$10 milliarder, omtrent 10% av Ghanas totale GDP i perioden!
Økt frihandel gir økt import, etterspørselen, og dermed eksporten av typiske u-landsvarer er derimot relativ stabil, som gir et netto tap for lokale produsenter. Dette gir igjen en situasjon der landene ikke utvikler seg, men istedet blir avhengige av hjelp.
FN har påvist at økt frihandel ikke automatisk gir økt økonomisk vekst, men oftere gir økt fattigdom for de fattigste. Som vanlig blir imidlertid de rikeste rikere.
Andre smakebiter på effekten av frihandel:
Senegals jordbrukshusholdninger levde i stor grad på å produsere tomater. Etter liberalisering sank prisene på tomater, og produksjonen ble halvert.
I Kenya mistet også store deler av de fattige muligheter for selvhjulpent livsopphold. Bomullproduksjonen sank med 65 prosent, og antallet arbeidere i tekstilindustrien sank fra 120 000 til 85 000.
Ghanas risproduksjon, også et levebrød for de fattigste, sank katastrofalt etter en økning i importert ris. Risen ble riktignok billigere, men landets egne risprodusenter mistet sitt levebrød, og kunne knapt kjøpe denne billigere risen!
Det er på tide å revurdere hele strategien omkring u-hjelp og markedsliberalisering. Enten får vi innrømme at vi støtter vestens utnyttelse av de fattigste land, eller vi får innrømme at resultatet av vår politikk er uønsket, og implementere annen metodikk.
Et annet alternativ er for eksempel at vi innrømmer at u-hjelp er en innenrikspolitisk taktikk for at politikerne skal kjøpe seg et skinn av "snillhet", og at når resultatene uteblir er det fordi vi ikke vet bedre.
Videre lesning:
Failure of developement, William Easterly
The Continuing Failure of Foreign Aid, James Bovard
Aid, Conditionality, and Debt in Africa, Ravi Kanbur
The failure of developement aid, Tomi Ovaska (Thomson Gale Document Number:A114128599)
Min påstand er at frihandel er et falsum. Den er ikke fri. I tillegg baserer frihandel seg på misforstått "fairness". Konkurransen er basert på fundamentale skjevheter, for eksempel i pris på arbeidskraft eller teknologi, og ikke minst i tilgang på kapital. Jeg bestrider ikke at total frihandel fører til at produkter og tjenester blir produsert med minst mulig ressursbruk, men bi-effekten er fattigdom og utestengelse fra produksjon for store deler av verdens befolkning. Dette fører til en ineffektiv utnyttelse av verdens produksjonskapasitet, som mer enn oppveier de positive effektene av frihandel.
For at utviklingsland skal ha muligheter til å reise seg, må de gis samme vilkår som den vestlige verden hadde i sine velmaktsdager. Nemlig muligheten til selv å egoistisk bestemme tolltariffer og satsingsområder industriellt og agrikulturellt. Med andre ord, utvikle sin egen versjon av kapitalisme etter egne behov.
Frihandel er av mange synonymt med kapitalisme og rettferdighet. Ingenting er lengre fra sannheten. Frihet er også muligheten til å avvise handel (non coercive trade). Kapitalisme er først og fremst å handle egoistisk ut i fra ens eget behov. Og så prøver vi å prakke på den fattige verden våre behov på bekostning av deres egne?
Tankene går til alle rammede i konflikten(e) i midt-østen og andre steder. Uavhengig av religion, rase og nasjonalitet, på begge sider av konflikten.
Vær snill å ta fem minutter til ettertanke...Laget egentlig en bildemontasje, men det ble for klisjeaktig. Lag bildene i hodet heller, og se om ikke alle er mennesker...Manuell Start
Ikke før har vi kommet oss over Sp's forslag om fjerning av rentefradrag på boliglån, så smeller de rødgrønne til med flere skatteforslag.
Og selv om forslaget som lå klistret over dagens forside på VG angående skatt på all boliggevinst nå blir tilbakevist, er det ikke mange timene siden Finansdepartementet alvorlig vurderte forslaget.
Faktisk er det velkjent at finansminister Kristin Halvorsen (SV) lenge har argumentert både sterkt og varmt for større beskatning på boliger.
En ønsker fra de kanter en mer rettferdig boligbeskatning. Fortrinnsvis, kan det høres ut som, en beskatning som legger beslag på enda mer av verdiskapningen i samfunnet, på bekostning av menigmann. En beskatning som låser mennesker enda mer økonomisk i det sosialistiske edderkoppnettet.
Har Halvorsen glemt at unge idag investerer i mindre førstegangsboliger, nettopp for å spare seg opp til større senere? Hva skjer når boligmarkedet går opp, samtidig som gevinst blir skattlagt? Nettopp, en behøver ikke å være geni for å forstå at klatre-strategien feiler. En blir låst på inngangsnivået, fordi økning i verdi på egen bolig blir skattlagt, mens økningen i kjøpssum for andre boliger fortsetter å stige, og disse blir enda mer uoppnåelig.
Hva med mennesker som flytter? Gevinst på egen bolig beskattes, mens kjøpsprisen på et nytt hus i mellomtiden går opp. Dette vil ruinere mange mennesker, i verste fall gi oss et mindre mobilt, mange vil kanskje si, stagnert, samfunn.
Og, som vanlig, slike tiltak rammer de svakeste mest. De økonomisk sterke, som også har størst mulighet til å sette krav lønnsmessig, følger prisstigningen i samfunnet, mens de svake faller stadig etter.
Og dette skal være politikk for rettferdig fordeling? Det er det motsatte!
Men det er vel det de rød-grønne vil ha? Et kommunistisk slave-samfunn med liten, eller ingen respekt for privat eiendom?
Mens Norge har en oppblåst stat som ikke eier magemål, og som feiler på stadig flere områder, vil disse politikerene ha enda mer penger over fra det private til det offentlige.
Ikke bare er de avslørt for all tid når det gjelder brutte valgløfter, men de er avslørt av deres "Robin Hood" politikk, der DE er Sheriffen og onde Kong John, mens VI er innbyggerne i Nottingham. Og Robin Hood...vel, han eksisterer ikke...
Disse skattene kommer som kjent ikke. Ikke enda. Men, de har så lyst, så lyst. Vi skal beskattes mer. For å øke velferden. Til Staten, og til regjeringen. Slik at deres inkompetanse til å holde sine egne løfter ikke skinner igjennom.
Og for å unngå å bryte løfter, må de før eller senere bryte løfter. For å hjelpe de svake og felleskapet, må de svake ofres.
For i bakvendtland, der kan alt gå an...
Oppdatering:
NHH-professor Terje Hansen synes man bør avvikle hele rentefradraget på selvangivelsen.
Og selv om denne mannen er professor, så har han oversett noen få ting.
* Mange familier (eller enslige, for den slags skyld) vil få store økonomiske problemer med den økte skatten.
*Dette går mest ut over de økonomisk svake.
*Det er et velkjent prinsipp at næringslivet får skrevet av utgifter, hvorfor skal ikke dette gjelde privatpersoner?
*En omgåelse av dette prinsippet vil være at alle kan starte sitt eget AS. "Herberge for meg AS". På denne måten blir privathusholdninger næringsdrift, og det skaper endel interessante muligheter. Spesiellt på fradragsiden.
*Hvis dette forbys, er det overhodet ingenting i veien for flere å slå seg sammen for å starte nabolags-AS. Dette kan ikke stanses uten å redefinere hele regelverket for næringslivet.
*Da kan alle nyte godt av forskjellige fradrag og særfordeler, slik som for eksempel Lundteigen kan, i kraft av å drive landbruksnæring.
*Selv om slike AS blir forsøkt stanset, vil de med størst ressurser ha størst muligheter til å områ seg innen regelverket, noe som igjen etterlater "vanlige" mennesker i dritten, men det er vi vant til fra sosialistene fra før.
*Uansett tror jeg dette blir et hypotetisk forslag, fordi det vil være harakiri for enhver regjering å innføre.
Terje Hansen har imidlertid rett i at vi står foran en finansiell krise. Men den er skapt av oljeøkonomien og det overdimensjonerte velferdssamfunnet. Når en står foran stupet er ikke svaret å ta et skritt videre frem!
Forøvrig mener jeg at vi kan spare inn store beløp på å kvitte oss med flere professorer som vi vanligvis aldri hører noe fra, og når de først uttaler seg, så er det tull og tøys. Slike mennesker er parasitter på samfunnet.
Terje Hansen sitter i sitt elfenbenstårn og skuer ned på massene. Med god lønn, og sikkert råd til det meste. Hvor var du på ferie i år, Terje? Forslaget hans vil forringe situasjonen til de aller svakeste, muligens føre til personlige konkurser og selvmord. Skam! Skam!!
Skam!!!
Sp's Liv S. Navarsete sier til Nationen: – "Hvis skatteløftet er det eneste som står igjen, og man har brutt de fleste andre løfter, vil folk spørre seg hva som var vitsen med å skifte regjering".
Og har så rett, så rett.
Hva var poenget med å skifte regjering når den ene regjeringen er like udugelig som den andre?
Hva var poenget med å skifte regjering når alle dens løfter tydeligvis bare kan gjennomføres ved å innføre enda høyere skatter i et allerede hardt beskattet system?
Hva var poenget? Det er nok mange som stiller seg det spørsmålet.
Staten dro inn 302 milliarder kroner i skatt i første halvår. Veksten var på nesten 39 milliarder - eller 14,7 prosent - fra samme periode ifjor.
I tillegg kan staten se frem til enorme ekstrainntekter i vinter, på grunn av de varslede høye strømprisene. For hver krone vi betaler på strømregningen, går over 60 øre til statlige avgifter.
Varme om vinteren er høyere beskattet enn alkohol!
I det hele tatt har AS Norge aldri vasset i mer penger enn nå. I virkeligheten har allerede beskatningen steget til manges smertepunkt. (Og når jeg snakker om virkeligheten snakker jeg om den virkelige virkeligheten, den utenfor Stortinget)
Alikevel maser politikerene om at "vi må bruke mer på felleskapet". Kort og godt kan situasjonen summeres opp slik; dagens "fellesskap" har beviselig ikke fungert. Mer penger inn gir dårligere fellesløsninger, stadig større skattepress, knuser de fattigste og skviser middelklassen.
Har noen (u)ansvarlige politikere studert økonomi lenge\godt nok til å ha hørt om Laffer-kurven?
Vi er på god vei til å bli verdens fattigste rikeste land.
Privatisering kan være bra for samfunnet, forutsatt at samfunnet har fordeler av privatiseringen. Så enkelt kan det sies.
Fordelene ved privatisering kan være flere; bedre pris, bedre service. Og alt på grunn av at aktørene på markedet må konkurrere.
Men hva skjer når privatiseringen skjer på områder der listen er høy for å komme seg inn? Hva skjer når kontrakter i praksis gir monopolsituasjoner? Hva skjer når forholdet mellom privat entreprenør og det offentlige preges av at det viktigste kriterium er henholdsvis å tjene penger og å spare penger?
Infrastruktur egner seg dårlig til konkurranseutsettelse. Det er fordi vi skjelden (eller aldri) bygger to konkurrerende veier som publikum kan velge å bruke. Det er fordi vi skjelden (eller aldri) bygger to broer, og lar dem konkurrere på pris til sluttbruker. Infrastruktur er derimot velegnet til å tjene penger på, nettopp fordi det skjelden finnes alternativer.
Det samme gjelder busser. En kommune eller fylkeskommune vil i virkeligheten aldri la to busselskaper konkurrere på samme strekning, eller innenfor samme område. Konkurransen skjer kun under tildeling av kontrakter. Og det skjer ikke akkurat årlig, for å si det slik. Investeringsbehovet for nye tilbydere vil i praksis være svært høyt, og det selskapet som initiellt får kontrakten er i virkeligheten i ettertid ikke i fair konkurranse med noen.
Prinsippene for fri konkurranse eksisterer med andre ord ikke i slike tilfeller, uavhengig hva noen vil ha oss til å tro. Med andre ord, slik privatisering må følges opp nøye for å unngå overtramp.
Connex (Veolia Transport) i Stavanger tjener penger. Men inntektsgrunnlaget er delvis basert på rovdrift av sjåfører og dårlig service. På grunn av ruteoppsett som forutsetter at sjåførene arbeider nærmest på akkord, blir kundebehandlingen deretter. Enkelte slutter å bruke buss. Det kan umulig være et ønskelig resultat av privatisering. Enten må den enkelte kommune betale det det koster for å få et verdig tilbud, eller så bør en se svært nøye på om privatiseringen svarer seg samfunnsøkonomisk.
I dag er den ofte bare et skalkeskjul for å gjemme bort dårlig arbeidsmiljø og dårlig kvalitet under dekke av at alt er mer effektivt enn før. Mer effektivt enn hva? Hvor effektivt må Norge være? Så effektivt at vi sparer oss til fant? Eller...sparer? I det siste har for eksempel Kolumbus i Stavanger økt billettprisene, samtidig som de har innført nye, besparende busskort. Besparende fordi de tillater at sjåførene gjør det selskapet vil. Kjører. Service og kundebehandling hører den ineffektive fortiden til. I det moderne Norge er vi ikke vennlige, vi er effektive. Vi gir gass. Tid er penger.
Problemet med dårlig service er ikke sjåførenes feil, men et resultat av systemet. Problemet er heller ikke kundenes feil, deres tålmodighet blir i mange tilfeller strukket til bristepunktet. Og på grunn av selskapenes tidsjag oppstår ofte farlige situasjoner.
Hvem er ansvarlig? Kolumbus i Rogaland er et fylkeseid selskap, men bussene er drevet av Connex, nå også kjent som Veolia Transport, som igjen er en del av Veolia's (tidligere Vivendi) internasjonale satsing på privat infrastruktur. Mye tyder på at offentligheten har lite å stille opp med mot dette selskapets metoder. Ansvarsfordelingen mellom ruteopplegg og generellt tilbud er slik at det offentlige sitter med all risiko, mens Veolia sitter i en nesten allmektig posisjon til å kreve kostnadskutt og betaling i forhold til sine påtatte forpliktelser. Hvor er konkurransen? Den eksisterer ikke, fordi slike markeder nettopp ikke fungerer i forhold til markedskreftene. Ingen andre har per idag på kort sikt kompetanse eller ressurser til å overta rutene, og de opprinnelige kommunale og fylkeskommunale foretak på driftsiden er forlengst lagt døde.
For første gang presenterer jeg en gjesteblogger på Kompromissløse meninger, Anniken Vaksdal, som har opplevd systemet i praksis i Stavanger:
____________________________________
Dårlig behandling av busspassasjerene
Jeg er en frustrert småbarnsmamma som har litt å si om bussjåførene i denne byen. Jeg sitter igjen med en følelse av at sjåførene ser på alle passasjerene som en byrde, og da kanskje spesielt oss med barnevogner. Jeg får skjelden hjelp med å få barnevognen på bussen. Mine medpassasjerer sitter ikke med dette ansvaret.
En annen ting er når jeg skal fram å betale. Etter at jeg har mottatt mine vekslepenger, gjør sjåføren seg klar til å kjøre, og jeg må stoppe ham og be ham om å vente slik at jeg kan gå tilbake i bussen for å holde på barnevognen. Jeg siterer fra oppslagene i bussen: Barnevogn skal holdes forsvarlig.
Sist gang jeg tok bussen, nådde frustrasjonen et maksimum og jeg har ikke nærmet meg en buss siden. Jeg valgte å ta ut barnevognen før sønnen min. dette endte med at dørene ble lukket mellom oss. Jeg måtte hamre på dørene for å få bussen til å stoppe. Da den endelig stoppet sto min to år gamle sønn og hylte inne i bussen: "mamma, mamma". Dette går ikke an!
Jeg må også si noe om hastigheten. Her må nok store deler av skylden legges på ledelsen. Det virker for meg som om at tiden ikke strekker til og derfor kjøres det altfor fort gjennom rutene. Flere ganger har barnevogner, passasjerer og annet blitt slengt vegg imellom på grunn av hastigheten det kjøres i. Jeg vil heller komme ti til 15 minutter forsinket enn at det skal gå på bekostning av sikkerheten.
Jeg har tidligere skrevet to brev og en e-mail til Kolumbus angående disse forholdene, uten noen respons. Men en ting er helt sikkert: Noe må gjøres!
Jeg holder meg til sykkel framover.
Anniken Vaksdal
(innlegget første gang publisert i Rogalands Avis torsdag 20 juli) ____________________________________
Effektiviteten er tydeligvis så stor at kundene er en belastning, og tidspresset går på bekostning av sikkerheten. Jo, det går fremover her i verden!
Regjeringen vurderer å fjerne rentefradraget på boliglån over 2 eller 3 millioner kroner. Med andre ord, innenfor grensen til relativt ordinære boliglån i dagens Norge.
Kommentarer er egentlig overflødige. Nå skal vi straffes for å bo i Norge. Vent, rettelse; nå skal vi straffes enda mer for å bo i Norge!
Allerede idag sliter unge førstegangsetablerere med å klare omkostningene. Regjeringen har ingen sympati. Istedet hevdes det at disse "snylterne" stjeler ressurser fra felleskapet, og at de går "berserk" på lånemarkedet.
Dette kommer i tillegg til at vi bruker for mye strøm, at vi forurenser omgivelsene med alt fra svevestøv til CO2 utslipp, at ikke mange nok stemmer, etc. Kort sagt, vi er alle en pest og plage for forståsegpåerne på Stortinget.
Konklusjonen må være at vi alle egentlig er uønsket. Det hadde sannsynligvis vært en fordel om vi flyttet utenlands. Det vil si, forutsatt at vi fortsatt betalte skatt...
Sps finanspolitiske talsmann, Per Olaf Lundteigen, først og fremst kjent for å stå tidlig opp om morran, er frekk nok til å påstå at; "For mange koster det ingenting å låne i dag". Hvilken planet Lundteigen bor på, eller hvilken farge han har på pillene sine, er vanskelig å si.
Andre har tatt opp temaet før meg. Sannsynligvis fordi jeg sover lenge om morran:
Netvint.net
Vox Populi
Oppdatering:
Mens dette var en sak regjeringen vurderte "på lik linje med andre forslag", ifølge statssekretær i Finansdepartementet Roger Schjerva (SV), i dag morges, har de nå tenkt seg om. Det blir ikke noe av det som var Senterpartiets og Lundteigens kongstanke ifølge finansminister Kristin Halvorsen (SV) og Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Heldigvis var dette bare et uheldig feilskjær. Sommervarmen kan ta litt av skylda?
At et av regjeringspartiene er "en sterk pådriver" for forslaget, får vi bare glemme. Og heller huske det ved neste valg.
Greit nok at Lundteigen & co er tidlig oppe på morran, men litt kaffe for å klare tankene kunne kanskje være på sin plass. Kanskje kan slike løse ideer i tillegg avklares med arbeidskollegene i regjeringen før det brettes ut i mediene...bare som et forslag.
Det jeg nå lurer på er om sommervarmen også gjorde Roger Schjerva tummelumsk i hodet da han svarte på VG's spørsmål. Så han ikke hva de la opp til? Skaff mannen en rådgiver (til).
Oppdaterting (2):
Divine Bitch på "Uten en rød tråd" har en interessant og velskrevet kommentar til saken.
Den økonomiske krisen i Norge fortsetter. I lang tid har det ikke vært penger på budsjettet til nødvendig vedlikehold av infrastruktur, først og fremst gjelder dette vei.
Etterslepet er nå på 43 milliarder blanke norske kroner.
Forbruket per år på veivedlikehold er per dags dato på 12.5 milliarder, det til tross for at bilistene betaler over 53 milliarder i skatt (i gjennomsnitt 21 000 kroner pr. bil). Mange fremhever galskapen i dette, men overser den største galskapen.
Politikerne øker bevilgningene til vei i kroner og øre, men til ingen nytte. Pengene blir mindre og mindre verdt, og selv påplussinger på budsjettet ligger jevnt over under behovsveksten. Statsbudsjettet vårt vokser og vokser, men vi får stadig dårligere råd til viktige samfunnsoppgaver!
Vi har, til tross for enorme skatter og avgifter, rett og slett ikke lenger råd til å betjene kostnadene ved å drive AS Norge. Pengene forsvinner i oljeøkonomiens og velferdssamfunnets sorte hull.
DET burde skremme vannet av noen og hver.
Det blir dyr strøm til vinteren.
Det er jo ingen nyhet, men en årlig melding etter at markedet for strøm ble et kartell.
Staten, som største aktør på dette markedet skyter seg selv virkelig i foten, når de legger opp til en prisstigning som garantert svekker konkurranseevnen vår, samtidig som det driver priser og dermed lønn oppover.
Det morsomste er alikevel å høre på kraftbransjens forsvar. Nord Pools Hans Randen mener været må ta skylden. Som så alltid før er det mangel på overnaturlige mengder med regn som er problemet. Kanskje Nord Pool skulle ansette regndansere?
Sannheten er uansett at i jakten på stadig større overskudd så selges fremdeles strøm utenlands, og alt regn i verden vil ikke redde oss. Strømleverandørene vil selge maksimalt uansett, og jamre over lav vannstand i magasinene hver høst.
Setter de bremsene på når de ser hvor det bærer hen? Nei, som alltid er de oppgitt over hvor mye penger de kommer til å tjene til vinteren. Og hvor mye regn som må komme for at katastrofen skal unngås.
Kurvediagrammet fra NVE viser at nedtappingen av vannmagasinene var større i år (rød kurve) enn i fjor (grønn kurve), til tross for at utgangspunktet var bedre enn i fjor, og til tross for at en visste at snømengden i fjellet var mindre enn normalt. Med andre ord dreier dette seg om rovdrift på våre ressurser, ingenting annet.
En ansvarlig politikk ville vært å tappe magasinene mindre enn i fjor, tatt i betraktning det en visste om snøfallet. Istedet tapper en altså magasinene mer (legg til at utgangspunktet var bedre, så er det betraktelig mer) i år! Og problemet er eventuellt lite regn i høst?
Tåkeprat! Løgn og forbannet dikt!
Situasjonen skyldes at våre politikere har oversett Norges behov for energi i lang tid. Tafatthet og mangel på strategi har brakt oss inn i en situasjon der vi som en av verdens ledende energiprodusenter ikke kan dekke vårt eget forbruk! Å sette sin lit til at markedskreftene skal gi oss billigere strøm ved å konstruere et skoleeksempel på et oligarkisk kartell, er i tillegg å tro på voodo-økonomi. "Strategene" våre mangler tilsynelatende selv den mest grunnleggende forståelse for markedskrefter.
Sannsynligvis har de for godt betalt og for mange frynsegoder til å kunne gjøre en...jobb.
Jeg håper prisene stiger til det tidoble. Minst. Jeg håper Norge går i stå. Det er kanskje det som skal til før nordmenn reagerer. Vi er et folkeslag som normalt bukker og tar til takke med det vi får. Almenn nød er sannsynligvis det eneste som kan få oss til å våkne!
Politikerne våkner ihvertfall ikke. Pengestrømmen til onkel Skrues pengebinge er for stor til det!
Oppdatering:
Divine Bitch på bloggen Uten en rød tråd har gravd frem endel tallmateriale om emnet.
Vi gambler som aldri før.
Nei, jeg tenker ikke på Norsk Tippings omsetning. Jeg tenker ikke på automatene. Jeg tenker ikke på nettbaserte spill.
Selv om vi gambler som aldri før der også.
Det jeg tenker på er langt mer alvorlig. Vi gambler nemlig med vår egen helse.
Vi tror mat i Norge er trygg. Tryggere enn utenlands mat. Gilde skandalene gav jo det inntrykket et aldri så lite skudd for baugen. Nå viser det seg at vi har enda flere lik i lasten.
Norske jordbær inneholder sprøytemidler. Opptil flere av dem om gangen. Og selv om mattilsynet mener konsentrasjonene ligger under de fastsatte grenseverdiene, er fakta at det finnes ingen forskning som garanterer at disse grenseverdiene er ufarlige. Ei heller finnes det forskning som viser effekten av kombinasjonen av slike midler.
Det finnes imidlertid forskning som viser at sprøytemidler også havner i grunnvannet, og forurenser hele miljøet omkring oss. Det finnes forskning som viser at visse sprøytemidler øker risikoen for ryggmargsbrokk, vannhode og åpen hjerne. Det finnes forskning som viser at Norge er et av de land i verden med størst hyppighet av "uforklarlige" sykdommer som astma, psoriasis og hudkreft (stikk i strid med nasjonal "overtro" finnes ingen entydig forklaring på disse sykdommene, og hudkreft er ikke påvist å bli fremkallet av overdreven soling!) Forskere begynner nå å ane at slike sykdommer kanskje skyldes miljøpåvirkning.
Størstedelen av den vestlige verden har store helseplager i form av for eksempel kreft. Flere sprøytemidler har blitt påvist å fremprovosere kreft. Når et menneske får kreft, er det så godt som umulig å påvise grunnen. Dermed sover vi.
Sigarettrøyking forårsaker også en økt risiko for kreft og andre sykdommer. Her er sammenhengen også statistisk. Det er umulig å påvise årsaken til sykdommen hos den enkelte, bare en statistisk sannsynlighet for påvirkning.
Det samme gjelder sprøytemidler. Kanskje vi burde pålegge jordbærkurvene å ha en påskrift med "Jordbær dreper" ?
Det er tragisk at vi tillater en slik risiko, all den tid jordbær faktisk kan dyrkes økologisk.
God sommer og god appetitt!
Nå har ingen beskyldt meg for å være ensidig negativ (merkelig nok). Ennå... Poenget er at formålet med denne bloggen først og fremst er å påpeke problemstillinger i Norge. Som en motvekt til hva jeg opplever som "positiv propaganda"...eller "typisk norsk å være god" mentalitet.
Sannheten er jo at mange har det svært bra i Norge, men mange har det også svært vanskelig. Og det er på mange måter langt verre å ha det vanskelig i et rikt land enn i et fattig land. Fattigdom og trivsel er i utgangspunktet en subjektiv vurdering.
Alikevel er våre problemer reelle. Jeg har undersøkt saken i forhold til psykologi (blant annet research der jeg samtalte med psykolog. Heldigvis uten å bli stemplet som gal. Tror jeg... LOL). Sammenhengen mellom tap av arbeid/sykdom og psykiske helselidelser i Norge er primært en funksjon av å tape råderetten over eget liv, ikke fattigdom i seg selv. Problemet oppstår fordi samfunnet stiller økonomiske krav gjennom generellt høyt prisnivå, og offentlige avgifter som tilsammen ikke er mulige å makte, og heller ikke mulige å unnslippe på egen hånd når en først havner utenfor. Alternativet blir å måtte gi opp, og eneste mulighet for mange blir å sette seg selv under statlig "kontroll" (nærmest en slags tvangsavvikling eller styrt konkurs av privatøkonomien og selvråderetten) gjennom sosialhjelp. Listen for å komme ut av uføret blir i praksis satt utrolig høyt.
Politikere som funderer på om en kan leve av et visst beløp per dag, eller om mennesker er late, eventuellt blir late av systemet, utviser en total mangel på forståelse for problemstillingen uten forankring i faglige psykologiske vurderinger. Det er også irrelevant om for eksempel studenter kan leve av 6000 kroner måneden. Sosialhjelpsmottakere må klare seg med 4270 kroner, men har ofte andre forpliktelser enn studenter, først og fremst barn.
Det er uverdig at barn av fattige skal bli skadelidende fordi systemet er basert på håpløst foreldede og feilaktige "populistiske" holdninger og vurderinger.
Et ofte oversett poeng er at en også kan leve nærmest fra hånd til munn i lang tid, uten å bukke under, så lenge en har noe å se frem til. En student er på vei mot et mål. En sosialklient eller trygdet har ofte ønsker og mål, men ser ikke lyset i enden av tunellen, fordi systemet ofte ikke gir rom for noen fremgang. Mange av tiltaksformene som presses ned over hodene på folk er i tillegg ikke annet enn blindgater med liten reell verdi.
Havner en over lang tid utenfor arbeidslivet er det ikke en trøst å høre at nøkkelen til suksess er å komme seg i arbeid. Velferdsstatens sosiale sikkerhetsnett er nemlig en felle der en vanskelig kan karre seg opp hvis en først havner i garnet.
På spørsmål om hvor lenge det kunne ta før systemet "ødela" et menneske, og hvor raskt "min" psykolog ville anbefale å gjøre seg uavhengig av "hjelpeapparatet", svarte han: -"Så raskt som mulig!, en bør ha minst mulig med både aetat og trygdekontor å gjøre!"
Det var mitt inntrykk at fagmiljøene var klar over problemstillingen, og hadde vært det lenge. Alikevel har ingen tatt opp dette med tyngde!? Er det så farlig å banne i kjerka i Norge? Eller har fagmiljøene gitt opp det politisk styrte sosionomveldet?
Uansett, jeg har tidligere påstått at Norge på ingen måte er et samfunn som skaper tilfredse innbyggere, til tross for oljefond og rikdom for mange. Nå blir denne påstanden langt på vei bekreftet i en undersøkelse fra Friends of the Earth, der Norge havner på 115. plass (!) på listen over verdens land, basert etter en "lykkeindeks".
Så mye for "verdens beste land" myten...
Et annet land som også havner langt nede på listen er Kenya (først og fremst på grunn av kort forventet levealder). Alikevel, kanskje er for eksempel en Masai, fattig på penger, men rik på kyr, lykkeligere enn oss?
Og kanskje deres bidrag på 14 kyr for å hjelpe USA etter 9.11 i virkeligheten var mer verdt enn all verdens penger.
Kanskje det er fordi de ennå ikke har tapt hjertene til placebo-lykke?
Kanskje...
Kanskje det er på tide vi stikker fingeren i jorden og redefinerer hva vi vil med det å være menneske.
Ellers er vi snart alle på lykkepiller.
Oslo politidistrikt har nå ikke ressurser til å etterforske drapsaker.
Jeg gjentar: Oslo politidistrikt har nå ikke ressurser til å etterforske drapsaker.
Den som trodde vi hadde kontroll her i Norge, "verdens beste land", må tenke seg om igjen. Både en og to ganger.
For den som ikke trodde sine egne øyne, eventuellt sjekket kalenderen; nei, det er ikke første april, og Oslo politidistrikt har fremdeles ikke ressurser til å etterforske drapsaker.
Vi har penger på bok, men totalt kaos i økonomien. Oljeøkonomien gjør at pengene våre er lite verd, og til tross for verdens høyeste skatter og avgifter, blir det aldri nok.
Nå er tiden for å begå drap. Bare ikke skyt en politimann, for da hentes pengene frem!
Ok, det var et slag under beltestedet. Dette er ikke politiets feil.
Et annet eksempel: Ikke kjør for fort, da, for her prioriteres det som aldri før!
Det prioriteres så hardt at antallet fotobokser skal dobles.
Det prioriteres så hardt at eier av bil nå kan bli ansvarlig for å betale boten uavhengig av hvem som kjører.
Det prioteres så hardt at målet ikke er å få farten ned, men å ta inn mer penger.
Rettsikkerhet? Ikke i Norge, nei! Håper alle får øynene opp for at vi egentlig bare er noen klovner som tilfeldigvis fant olje (ok, vi fant den faktisk ikke selv da...)
Tid for et radikalt paradigmeskifte i norsk politikk?
Diskusjonen omkring rensing av CO2 i forbindelse med gasskraftverk på Mongstad er et godt eksempel på typisk norsk avmaktspolitikk.
På den ene siden sies det at rensing er for dyrt, på den andre at vi har forpliktet oss til å redusere utslippene, slik at vi må bruke den dyre teknologien uansett.
De rødgrønne lovet CO2 rensing i Soria Moria-erklæringen, men som vi har sett, lovnader fra den kanten innfris bare ved anledning. Og regjeringsmakt er tydeligvis ikke anledning god nok. Men en kan leve godt og lenge på eventyr...
Høyre og Frp mener at vi likegodt kan gi opp, og kjøre på. "Damn the torpedoes, full steam ahead!"
Nå er det jo slik at de har rett i at det er uklokt å kaste gode penger etter dårlige. Tilgjengelig renseteknologi er rett og slett for dyr.
Et annet moment er at energipolitikken i Norge er kjørt på rævva for lenge siden. Drastiske tiltak er på sin plass for å sikre energitilgangen. Uansett hvor mye miljøvernere syter og klager, er energi en forutsetning for videre bosetning i Norge.
Regjeringen satte nylig inn nye 10 milliarder på et miljøfond. Avkastningen skal gå til å styrke utviklingen av miljøvennlig energi.
Et gratis tips til Odd Roger Enoksen & co: å rense CO2 fra gass-kraftverk vil være et betydelig bidrag til å fremme miljøvennlig kraftproduksjon i hele verden. Klarer vi å utvikle billig teknologi på dette området, har vi bidratt til mer miljøvern enn hundretusen år med melkekartongbretting.
Hvorfor ikke bruke av oljefondet til å utvikle slik teknologi i samarbeid med våre forskningsmiljøer og næringsliv? Teknologien kan patenteres, og lisensieres til samtlige gasskraftverk (og kanskje kullkraftverk?) i verden. Det ville vært et bidrag til miljøvern som monner!
Istedet for krangler vi om å implementere dårlig teknologi eller ikke.
Hva verden trenger nå er et "Manhattan-prosjekt" for miljø. Vi klarer det når det gjelder våpenteknologi, men ikke miljøteknologi???
Enkelte kaller regjeringens posisjon for strutsepolitikk. Jeg kaller det avmaktspolitikk. Det er historien om tapte muligheter og små visjoner.
De rødgrønne synes det er helt ok å kjøpe seg frem i barnehagekøer.
Så de er blitt kapitalister nå?
Eller er det bare det at de selv representerer eliten og kan gjøre som de vil? Hvor hørte jeg den sist...? Hadde visst noe med Stalin å gjøre...
Kunnskapsdepartementet manglet kunnskap om ordningen var lovlig i utgangspunktet, men etter å ha gransket seg selv og sin arbeidsgiver kom de frem til at alt var helt ok. Brustad og Solheim betalte jo av egen lomme.
Og da er jo alt i orden.
Skal tro om det er fritt frem for andre å forhandle seg frem til barnehageavtaler? Makspris er jo bare villedende pris heretter.
Oppdatering:
Nå vil flere barnehager kopiere den såkalte Flatø-modellen, og gjøre som SMK, nemlig å tillate at rikfolk kjøper seg foran i barnehagekøene.
Det blir vanskelig for regjeringen å forklare at denne type ordning ikke var tiltenkt folk flest.
For det var den vel ikke?
Tatt med buksa nede igjen, med andre ord.
Oppdatering (2):
SV mener at politikere har en så viktig jobb at de må få gå foran andre i køen fordi det er en nødvendig tilretteleggelse i demokratiets navn.
Hadde for eksempel Høyre kommet med en uttalelse til fordel for økonomisk køsniking hadde det vært greit nok. Men når partier som trer offentlige løsninger ned over hodene på folk av prinsipp mener de selv ikke skal leve med deres egne systemer, ja så er det toppen av arroganse.
Jeg trodde prinsippet i utgangspunktet var at stortingspolitikere skulle representere et tverrsnitt av befolkningen. Det er lenge siden det var tilfelle. Istedet sliter vi med overbetalte politiske broilere som aldri har opplevet det slit som andre mennesker lever med i sin hverdag. Ikke rart de lever i sin egen verden...
Hvis det er problemer for folk flest å finne barnehageplasser, så er det bare greit at stortingspolitikerne føler det på kroppen!
I demokratiets navn har altså politikerne bestemt at de skal skjermes fra virkeligheten. Fordi de er en elite som gjør en viktig jobb. Jotakk, det er jo greit de selv bekrefter det jeg har påpekt i lang tid; politikere er en maktelite uten forståelse for virkelighetens verden, en maktelite som ikke kan tiltros annet enn å skaffe seg selv og sine fordeler på skattebetalernes regning.
Oppdatering (3):
Føljetongen fortsetter. Nå kaller Arbeiderpartiets ledende barnehagepolitiker, Gunn Karin Gjul, saken en kjempetabbe.
Dette kan bli morsomt etterhvert.
Oppdatering (4):
Det kommer nå frem at barnehagen der stortingspolitikernes barn går har store overskudd på grunn av ordningen med ekstrabetaling. Barnehagen har som konsekvens dobbelt så mye å rutte med per barn enn nabo-barnehagen.
Dette er et problem i forhold til alle bedriftsbarnehager, skapt av en håpløs finansieringsordning. Men godt er det ihvertfall å se at politikernes barn er sikret forhold langt over gjennomsnittet ellers.
Så opprettholder vi jo også idag klasseskillet. Hva med også å innføre latinerskolen mens vi er så godt i gang?
Heia Norge, her er sosialistene de største kapitalister. Bare så synd at de vil ha denne kapitalismen for seg selv...
Regjeringen er miljøvennlig. Derfor får vi nye miljøavgifter. For å redusere utslipp av nitrogenoksider blir store dieselmotorer avgiftsbelagt fra 1. januar neste år.
Å finne opp nye avgifter er som kjent enklere enn å faktisk gjøre noe. Vi har så mange avgifter i Norge at det kunne være store penger i å avgiftsbelegge forslag til nye avgifter! (avgiftsfritt tips til regjeringen)
Disse nye avgiftene rammer bare "store" dieselmotorer. Det vil si at for eksempel tog og ferger og hurtigbåter blir skadelidende økonomisk.
Hvilket er ypperlig. La oss legge ned distriktsnorge umiddelbart på grunn av forurensing. Og la oss for all del få godstransport over på bil. Veiene er jo snart fullfinansiert av bompenger.
Regjeringen har forstått dette. Så, istedet for å la NSB investere i nytt og mindre forurensende utstyr, så legger de likegodt også på en ny el-avgift på godstransport.
Med avgifter skal landet bygges!
Et problem er kanskje at transportbransjen på vei allerede snart er brakt i kne på grunn av dårlige rammevilkår, slik at vi snart ikke har sjåfører nok til å frakte gods innenlands uansett. Hvem liker vel å arbeide for knapper og glansbilder og et evig jag for å bryte hviletidsregler.
Med sterke nok incentiver slutter kanskje alle sjåførene, og transportbransjen gir seg endelig! Så slipper vi den forurensingen også! Og så slipper vi det dårlige arbeidsmiljøet. En stor seier for miljøet, både på den ene og andre måten, med andre ord.
Oljerikdommen må imidlertid sikres. Det er jo den vi skal leve av. Ihvertfall til oljen tar slutt. Derfor lar regjeringen i sin klokskap sannsynligvis gasskraftverket på Mongstad slippe å rense CO2.
Til alle dere andre: Det hjelper å ha gode kontakter! Merk dere det! Ikke hvemsomhelst får goodwill fra regjeringen. Gass og dører trenger vi jo...
Det er slik næringspolitikk skal føres! Ødelegg infrastruktur, kvel industri og næringsliv, men la oljen og gassen flyte. Noen vil kanskje ikke kalle dette særlig fremsynt, men slike negative røster bør holde seg til...for eksempel blogging.
Våre høyt utdannede stortingspolitikere har greie på det, vettu.
Oljen og gassen vår forurenser ikke etter vi har solgt den, og ved å la være å bruke den her til lands redder vi verden. Og får sårt tiltrengte kroner inn i statskassen. Og fremstår som miljøbevisste.
Tre ønsker på en gang. Det er ikke mulig det!
