CO2 nivået over 390 ppm

CO2 nivået er nå passert 390 ppm. Jeg minner om at 350 ppm var et mål for å unngå en alvorlig klimakrise på sikt. Jeg minner også om at ved inngangen til 2009 lå vi på 385 ppm. You do the math ... Irreversible CO2 nivåer er meget nær å bli en virkelighet. Heldigvis(?) forstår ikke folk flest alvoret - for da hadde panikken spredt seg og samfunnet kollapset.

Det finnes foreløpig overhodet ingen indikasjon på at utslippene kan stabiliseres. Jeg anbefaler uten det minste snev av ironi folk med interesse av langtidsplanlegging å skaffe seg et småbruk og kjøpe hagle.

Viser forøvrig til Debatten på NRK 1 torsdag kveld, der Karl I Hagen avslørte at de eneste argumentene han hadde var at:

a) Jens Stoltenberg gjør ikke nok for å kutte i utslipp, derfor må hele FN's klimapanel og samtlige av verdens forskningsinstitutter ta feil når de har fremlagt utallige forskningsrapporter og data som viser at vi har menneskeskapt global oppvarming (en infantil logisk kortslutning - det ene følger selvsagt ikke av det andre)

b) Menneskelige utslipp er bare 5% av de naturlige. (Hagen har, som alle fornektere, ikke fått med seg at det han kaller "naturlige utslipp" ikke er utslipp, men en del av en sykel, der samme karbon sirkulerer i det uendelige. Tilfører man mer CO2 til denne sykelen, blir det selvsagt mer CO2...)

c) At "the Oregon Petition" beviser at et mindretall av forskere (ingen av dem klimaforskere) ikke tror på menneskeskapt global oppvarming, og at dette beviser at agw ikke er reelt (enda mer infantilt og langt over grensen til det sykelig ulogiske).

Vitenskapelige spørsmål handler ikke om demokratisk avstemming av et fenomen - men om det hadde, ville altså fornekterne tapt uansett. Rent bortsett fra at de ikke hadde innrømmet det - det er jo kjernen i fornektelse og årsaken til at jeg synes det er fair å bruke begrepet.

The Oregon Petition er til alt overmål en konstruert bløff, satt i scene av de ekstreme høyrekreftene i USA, som må sies å leve av å produsere løgner. Samme personer som stod bak fornektelsen av tobakkrøykingens skadevirkninger var involvert. Dette er organisasjoner (blant annet The Heartland Institute) som er kommersielle og lever av å produsere ytringer for høyrekreftene og del av den propagandamaskin som styrer amerikansk politikk med milliardbudsjetter.

Fornekterne har rett i at debatten er politisert, men det er altså fornekterne som bedriver dette. Vitenskapen derimot peker entydig mot at menneskenes enorme forbruk av fossilenergi skaper både miljø- og klimaproblemer.

I tillegg til Hagens resirkulerte irrasjonelle fornekterargumenter bidro også Professor Ole Henrik Ellestad med noe synsing. Alle andre har feil, selvsagt. Det morsomme er at hvis Ellestad mener han sitter på informasjon som ingen andre har, så er ikke veien å gå å opptre i et debattprogram. Da bør han selvsagt publisere vitenskapelig materiale der hans påstander kan etterprøves. At han ikke gjør det sier litt.

At han i tillegg prøver å fremstille det som om man ikke vet forskjellen på naturlige klimasvingninger på geologiske tidsskalaer og dagens meget raske oppvarming, er langt over grensen til det fundamentalt uærlige. Vitenskap er denne synsingen uansett ikke.

Kanskje har Karl I Hagen et poeng med at en ikke bør avfeie kritikk med latterliggjøring. Problemet er selvsagt at lattelige argumenter er ... latterlige. Beklager - denne opptredenen var rene slapstick humoren ... Det er umulig å ta det alvorlig når fornekter eliten avslører hvor lite de har å fare med. Hvis det var dette som var fornekternes beste ammunisjon behøver vi heldigvis ikke bekymre oss for at vi får amerikanske tilstander i Norge. I USA blokkerer godt finansierte lobbyister med tilknytning til storkapitalen, oljeindustrien og bilfabrikantene klimatiltak ved enhver anledning. (Og er i tillegg frekke nok til å påstå at det er forskere på fastlønn som har økonomiske motiver).

Det vi bør bekymre oss for er i virkeligheten regjeringens logikk som går på at norsk gass skal redde klimaet. For den bløffen er selvsagt på Karl I Hagen nivå.

Hvis Norge ønsker å selge energi til Europa, kunne vi bygge ut geotermisk energi både her i landet og på kontinentet. Tjene penger, og hjelpe andre til å kutte utslippene med noe som virkelig monner. Kompetansen har Statoil allerede. Men de vil heller tjene penger på fossilenergi. Det koster i virkeligheten oss alle meget dyrt.

Diktaturet tapte?

Thomas Nodland (21) ble fratatt kjørekortet på grunn av at han festet mye.

Kompromissløse meninger kommenterte tidligere denne saken med ordene: "et alvorlig brudd på individets rettsikkerhet og nok et eksempel på at maktapparatet beveger seg mot både "Storebror ser deg" og "Storebror bestemmer over deg" samfunnet."

Fra tidligere domsavgjørelse: Lagmannsrettens flertall kom til at siktede med skjellig grunn kunne mistenkes for promillekjøring og for etterfølgende alkoholnytelse. Det kreves ingen kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at kravet om skjellig grunn til mistanke er tilfredsstillet, og det er ikke noe som tyder på at lagmannsrettens lovtolking er uriktig i denne forbindelse.

Det kreves ingen kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at kravet om skjellig grunn til mistanke er tilfredsstillet - med andre ord, prinsippet om å være uskyldig inntil det motsatte er bevist er snudd på hodet. Få er klar over at det faktisk er slik på flere saksområder der myndighetene bevisst overkjører vanlige rettsprinsipper.

Nå er dommen omgjort. Og Norge reddet en flik av æren. Alternativet ville vært at antatt(!) adferd kunne bli straffet med mer eller mindre vilkårlige tiltak uten hjemmel i normale rettsprinsipper eller relatert til "forbrytelsen".

Staten har gitt seg selv monopol på å utstede førerkort. Å bruke dette monopolet til å presse frem ønsket adferd ville ha vært det samme som å innrømme det absolutte flertallsdiktatur.

Heldigvis gikk det i riktig retning denne gang, men ikke uten at enkeltindividet måtte ta kampen opp mot statsmakten med store omkostninger både i tid og penger. At dette var nødvendig viser imidlertid veien samfunnet heller. "Compliance" og kontroll ved bruk av statsmakt skjer ikke bare i land vi ikke liker å sammenlikne oss med.

Flertallsdiktaturet har imidlertid ikke tapt. Det bare slikker sårene. Myndighetene ønsker nemlig opptil flere nye tiltak av forskjellsbehandling av bilførere. Blant annet dobbel prikkbelastning for unge.

Noen bør uansett fortelle Politidirektoratet at "edruelighet" i forbindelse med bilkjøring gjelder edruelighet NÅR man kjører bil. Akkurat som man heller ikke bør bli bøtelagt for å ikke bruke handsfree mobil når man IKKE kjører bil. Kompromissløse meninger ser også med forundring på at ingen har tatt opp problemstillingen med dobbelstraff, som er ulovlig i henhold til den europeiske menneskeretts- konvensjonen. Unge herr Nodland er allerede straffet for sin utagerende festing gjennom bøter og inndragelse av musikkanlegg per gjeldende lov.

Å miste førerkort er normalt ikke regnet som en straff, for eksempel når man ikke tilfredstiller helsekrav, eller har vist at man ikke har evne til å forholde seg til trafikkreglene. Førerkortet er nemlig ikke en rettighet. Men det er heller ingen nådegave fra myndighetene som skal gis kun til de "politisk korrekte".

Myndighetene bør ikke vise for sterkt at de i virkeligheten anser (og ønsker å bruke) inndragelse av førerkort som straff. Det vil de faktisk øyeblikkelig bli dømt for i EMK. Menneskerettighetene går enn så lenge foran statsmonopolets luner i den siviliserte verden.

Tillegg: Andre har imidlertid også blitt fratatt førerkortet som tilleggstraff. Tanken om å bruke dette som sosialt "korrektiv" er høyst levende.

Veien mot stupet

Det står verre til med verden enn vi tror

Men hva gjør det, når vi kan stikke hodet i sanden?

Hva er fakta?

Hva kommer til å bli gjort med det biologiske krisen mennesket har forårsaket? Nada. For vi er nå opptatt av en verden i bunnløs gjeld (penger som gjeld), de fleste rike land er fanget i denne fellen, og pay as you go pensjonsordninger har ført til at forrige generasjon har brukt opp alle pengene på forskudd, slik at neste generasjon ikke har annet valg enn å jobbe for å betale for pensjonistene.

Noen har lurt noen - men alle synes at å leve over evne er verdt det.

Alt dette betyr at neste generasjon må ta en regning nær 5 000 milliarder ekstra. Dette kommer til å bli krevd inn i ekstra skatt, som vil gjøre det enda vanskeligere for lavtlønnede å klare seg selv, i tillegg til at det blir dyrere å ha mennesker i arbeid - som vil føre til enda flere utenfor arbeidslivet og et næringsliv i krise. Vårt eneste håp er at alle andre har ødelagt like mye for seg selv, slik at vi ikke priser oss ut av alle markeder.

Som igjen selvsagt betyr at marginene må kuttes, og miljøvern, klimakamp og fattigdomskamp må vike for ren grådighet. Og nei, å slå sammen kommuner, kutte i kommunale tilbud og slikt vil ikke engang begynne å betale for alt dette. Å få mer folk ut i verdiskapende arbeid er en god begynnelse, dog. Men det får vi ikke råd til, paradoksalt nok.

Og massene vil nok gå på den løgnen at alt dette er en nødvendighet. Det er det ikke. Det er en nødvendighet i dagens økonomiske system, men er samtidig strake veien mot stupet.

Om våre barn velger en annen vei - er de både modigere og smartere enn oss. Vi kommer ikke til å gjøre det - vi er for opptatt med vår egenproduserte krise til å håndtere de virkelige krisene.

Oh, the humanity!

Falitt

Lik klimaforhandlingene, er også naturmangfolds-møtene inne i en blindgate. Og på miljøsiden må alltid miljøet vike for kapitalinteresser, det være seg fra statskapitalisme eller privat kapitalisme.

Menneskelig vekst er menneskets mål. Hverken mer eller mindre. Og slik har det vært siden vi gav opp respekten for naturen som eksisterte i oldtiden.

The Great Pan is Dead! I Tego arcana dei!

Hva er naturen verdt? Ubetalelig vil mange si. Lite, vil andre si. Luft er for eksempel gratis. Men det er fordi den eksisterer i store mengder - det er ingen knapphet. Samme prinsipp gjelder for alt annet naturen kan tilby. Men vi er i ferd med å skape knapphet på en rekke av naturens ressurser. Vi skaper idag en ny massedød. Og menneskelig sivilisasjon vil vanskelig kunne erstatte de ressurser som naturen idag tilbyr.

Det er umulig å regne ut naturens verdi nøyaktig, fordi verdien av eksempelvis fisk som en ressurs avhenger av en rekke andre faktorer, tilgang til næringstoffer, klima, etc. En uendelighet av faktorer påvirker den rent monetære verdien av naturlige ressurser.

Alikevel er det regnet ut at naturen direkte gir oss verdier årlig verdt 33 trillioner dollar. På norsk : 190 000 000 000 000 kroner. På verdensbasis er den årlige menneskelige verdiproduksjon bare ca 2/3 av dette.

Men dette er selvsagt et helt feil regnestykke. Hadde vi IKKE hatt naturen som grunnlag for alt vi gjør, ville den menneskelige verdiproduksjon vært 0 - null - zero - zip.

Det er også helt feil å gjøre naturen til en del i et slikt regnestykke. For den direkte utnyttelse av natur er ikke den eneste verdi naturen gir oss, selvsagt. Ville vi akseptert å bytte ut jorden mot en absolutt død og livløs planet, selv om vi fikk samme direkte ressurser som vi idag tar ut i bytte? Hva er levende natur verdt? Hva er tigeren verdt? Pandaen?

Mennesket er - som et lite barn - ikke i stand til å kontrollere seg selv per idag. Det er det første vi må akseptere. Vi må våkne av ansvarlighetsillusjonen. Vi er ikke, og har aldri vært ansvarlige. Vi må også innse at så lenge kapital og penger er eneste målestokk for suksess, vil vi aldri utvikle oss videre fra dette primitive og selvdestruktive vesenet som vi er idag.

Primitivt? Ja, uendelig primitivt - først og fremst fordi vi ikke engang skjønner sammenhengen i noe av det vi holder på med. Vår forståelse av oss selv og den verden vi lever i er grunnleggende primitiv. Så får vi også primitive ledere.

Gnothi Seauton!

Følg pengene?

Jens på bærtur

"I løpet av få år vil jordkloden ha 9 milliarder mennesker som alle vil strebe etter økt levestandard. Dette vil kreve en kraftig økt etterspørsel etter mer energi, noe som vil true klimaet enda mer enn i dag. I samme tidsrom må CO2-utslippene reduseres med 50 prosent."

Jens Stoltenberg er imidlertid ingen pessimist.

Løsningen hans er at fattige land skal kutte i utslipp, Norge skal lete etter mer olje, det skal ikke investeres i alternativ energi, og det skal heller ikke implementeres nevneverdige mengder alternativ energi før ETTER at all fossilenergi er brukt opp.

For da kan andre håndtere problemet mens Jens og hans generasjon nyter pensjonisttilværelsen. Makelig løsning, det.

Andre (Klima"realistene") har valgt en annen makelig løsning - fornektelse. Det blir egentlig kaldere, mener de. Men det blir ikke det. Men kanskje denne fornektelsen tross alt er bedre enn Jens'. For Jens anerkjenner problemet. Han mener bare at det løses best ved å satse videre på fossilenergi.

Det er strengt tatt ikke fornektelse, men snarere riv ruskende galskap.

And They're coming to take me away Ha Ha
They're coming to take me away ho ho he he ha ha
To the loony bin with all you can eat perscription drugs like torizine, and lithium, and electric shock and insulin
They're coming to take me away Ha Ha

Norge, mitt konkurstruede Norge

Jada, jeg vet at vi har penger på bok. Norge er, som jeg har sagt i flere år, alikevel å regne som et konkursbo. Penger er ikke ressurser i seg selv. Et eksempel er Sandnes, der det blir "kutt over hele fjøla".

Verst går det - som alltid - ut over de økonomisk svake. Så mye for fattigdomsbekjempelsen i praksis. Kanskje man prøver å skremme dem til utlandet? Slik at kildeskatten kan slå inn?

Også lokalt her i Strand går det i underskudd i millionklassen. Etter at eiendomskatten ble innført som en vidunderkur mot ubalanserte budsjett. Og politikerne drøfter hvordan de skal balansere budsjettet, men aldri hva som gjør at økonomien er i totalt ubalanse.

Underskuddene er nå større enn før. Men en effekt har vært klar - næringsdrift skvises og mange permitteringer planlegges i perioder for å kompensere for økte skatter og økte energipriser.

Og vi suser avgårde alle mann!

Yeeeah - Yeeah
Yeeeah - Yeeah
Yeeeah - Yeeah

Bru over Gandsfjorden

Fylkesmannen mener bru over Gandsfjorden vil svekke kollektivtransporten i området.

Med dette kommer den typisk norske mentalitet frem - la oss for all del ikke gjøre noe effektivt - la oss heller stikke kjepper i hjulene på samfunnsmaskineriet. For det er viktigere å kontrollere folks adferd enn å slippe fornuften til.

"Fylkesmannen viser i sitt vedtak til at det i KVU-en blir konkludert med at ytterligere veikapasitet vil svekke muligheten til å nå målet om en utbygging i Sandnes øst med høy kollektivdekning"

Dette er jo det reneste vås. Riktignok kan ingen bybane gå over en slik planlagt bru, men vesentlig bedre bussforbindelse kan jo oppnås med god tidsbesparelse mot Forus og Stavanger.

Og her ligger kjernen i den norske mislykkede kollektivsatsingen. Vi prøver så godt vi kan å lage ineffektive måter å koble de ulike sentra sammen på. Folk bor et sted, men jobber et annet. Bedre byplanlegging og veiplanlegging kunne redusert den nødvendige reisetiden både i distanse og tid. Istedet for å operere med skikkelig kvalitet på kollektivtransporten, skjæres det ned til beinet både med kapasitet og avganger. Dessuten er prisene meget høye sammenliknet med de områder i verden som får kollektivtransport til.

Lokalt her i Strand betaler jeg mer for å kjøre buss inn til kommunesenteret enn for å kjøre bil. Siden bruk av bil også er tidsbesparende og det er enklere å få med seg varer, er valget i praksis ikke-eksisterende. Kun de som ikke HAR bil, kjører buss. Situasjonen er noe mer komplisert i Stavanger/Sandnes regionen, men min personlige erfaring med buss her er at de generellt er overfyllte, ukomfortable, med komplisert rutenett, og dyre.

Mitt inntrykk fra blant annet USA var at der var kollektivtransport faktisk dimensjonert etter forholdene, og relativt billig. Da behøves ikke tvang for å få folk til å bruke kollektivtransport. I USA reklamerer man med at reisende kan lese sin Kindle, bruke sin reisetid til å arbeide eller slappe av. Prøv det på en morgenbuss i Stavanger!

Toget i Norge - det gidder jeg knapt kommentere. En gang likte jeg å ta tog. Idag er det så frustrerende at jeg heller kjører bil i time etter time for å unngå nettopp dette monsteret av en statsbane - det er ihvertfall mer miljøvennlig enn å fly. Vi snakker om hurtigtog og bybaner, men klarer ikke engang å drive tog på et nivå som er i nærheten av fornuftig. Dyrt er det også.

Nei, Norge styres enten av lynende intelligente mennesker som lurer alle trill rundt fordi de egentlig VIL at folk skal kjøre bil i de fleste sammenhenger (slik at avgiftskronene kommer inn?), subsidiært styres Norge av absolutt inkompetente fjols.

Kanskje er sannheten noe midt imellom? Norge er uansett et paradis for den rikeste delen av befolkningen, som kan kjøre sine dyre biler i komfort og luksus, mens resten enten bruker et samferdselssystem som ikke fungerer, eller humper avgårde i sine eldgamle doninger langt utgått på dato i mer siviliserte land.

I mellomtiden planlegger planleggerne altså. Bru eller ikke bru? Bedre å beholde ineffektiviteten og helst sette opp noen flere bommer, slik at kontrollen med pengestrømmen bevares. Det er viktigere enn å planlegge et velfungerende samfunn.

Avgifts-galskap

Det diskuteres om det skal innføres høyere avgift på usunn mat, og spesiellt på sukker.

Nå er det jo slik at hadde alle problemer løst seg ved avgifter, ville vel ingen problemer eksistert lengre ... Istedet ser vi at avgiftsbelagte problemer fortsetter å være problemer uansett.

Men avgifter er både lettvinte og gir klingende mynt i statens allerede overfyllte skattkister - så da så. Sannheten er vel at pengesystemet nok en gang er i ferd med å gå i stå - og da må mer penger inndras. Pokker heller, tenker nok politikere - det går mest ut over de økonomisk svake - men det driter vi jo i.

Interessant nok er sukkerforbruket fakisk gått ned de siste ti årene (i likhet med el-forbruket) - men det kan ikke politikerne fortelle oss, for da slutter vi visst med å oppføre oss "bra" (definert av flertallsdiktaturets voktere).

Interessant nok er sukkerforbruket gått mest ned fordi kunstige søtningsmidler frivillig er tatt i bruk av bransjen. Selv om slikt sukker faktisk er like høyt avgiftsbelagt som vanlig sukker! Noe som ikke bare slår hull i selve hypotesen om avgifter som løsning, men som også avslører at myndighetene først og fremst er ute etter mere penger. Og stadig økende regressive skatter viser i tillegg at de driter i de fattigste.

Provenynøytralitet er grunnlaget for all norsk politikk - rent bortsett fra at det totale skattetrykket de facto øker år for år.

Et ikke rent lite poeng er at statens tydeligvis ennå har interesser i Tine og stadig skal ha oss til å spise mer meieriprodukter. For eksempel yoghurt. Disse er som regel tilsatt vanlig hvitt sukker i store mengder. Helt avgiftsfritt. For staten driver i forskjellsbehandlingsbransjen, og det skal lønne seg å ha gode kontakter med makta.

Avgift på politikere kan muligens forbedre situasjonen. Dog må den være meget høy, siden standarden per idag tydeligvis er meget lav. For den som ikke har tro på avgifter - og altså lever i virkelighetens verden - kan IQ-test muligens være et alternativ.

Det verste er imidlertid det totale knefall for formynderstaten - og selve tanken som gjennomsyrer Løvebakken - at vi skal styres som kveg (eller var det sauer?) etter flertallsdiktaturets luner. Denne holdning gjennomsyrer nå den norske folkesjel så totalt at det er rart vi ikke alle er underlagt overformynderiet direkte.

Må leses!

Life and the Geometry of the Environment

Penger og makt - del IV

Mye av kritikken mot IMF, globalisering og frihandel har blitt forsøkt avfeid som uforstandig marxistisk tøys. Tony Blair kalte demonstranter imot IMF "Riff-Raff".

Problemet er, som vi har belyst tidligere, at det er valuta-mafiaen som bedriver det virkelige skitne spillet. Et spill som kontinuerlig beriker de få på bekostning av de mange. Kan internasjonal handel handel være fair under slike vilkår?

Svaret er selvsagt nei. Og det er ikke bare "marxistiske tøysekopper" som mener det.

Joseph Eugene Stiglitz, avslørte for eksempel mye av det skitne spillet i boken Globalization and Its Discontents (2002).

Hovedsaklig hevder Stiglitz at det i en global handel alltid eksisterer stor asymmetri i tilgjengelig informasjon, og at utviklingsland alltid taper denne kampen.

Jeg vil legge til at asymmetrien går meget lenger. Det dreier seg i virkeligheten om forskjeller i kjøpekraft, valutaverdi, politisk og militær makt - og selvsagt også informasjon. Markeder er aldri symmetriske.

Nobelprisvinner, tidligere Chief Economist i verdensbanken og professor i økonomi, Stiglitz, gir denne analysen:

Whenever there are “externalities”—where the actions of an individual have impacts on others for which they do not pay or for which they are not compensated—markets will not work well. But recent research has shown that these externalities are pervasive, whenever there is imperfect information or imperfect risk markets—that is always.

The real debate today is about finding the right balance between the market and government. Both are needed. They can each complement each other. This balance will differ from time to time and place to place.

Normalt er dette fortolket som om Stiglitz anerkjenner sosialisme. Og det er mer eller mindre korrekt. Men det handler ikke om sosialisme, det handler om å kontrollere eget marked etter egne regler - etter egoistiske regler. For ethvert samfunn som ikke makter å sette opp egne kriterier for hvordan det skal oppnå ønsket utvikling, vil være i drift på tilfeldighetens sjø.

Det vil si "tilfeldigheter" finnes egentlig ikke, fordi det alltid finnes haier som utnytter enhver svakhet. I et system som gir disse haiene alle kortene, kan ikke virkelig utvikling skje og demokratisk kontroll er en illusjon.

Å kontrollere markedene lokalt er ikke sosialistisk. Det er i høyeste grad å anerkjenne den rett som ethvert samfunn har til å beskytte seg selv. For markedet er absolutt ikke rettferdig eller moralsk korrekt i utgangspunktet. Vestlige land subsidierer egne kapitalforetak vesentlig ved sin pengepolitikk. USA bedriver i disse dager eksempelvis en utstrakt "produksjon" av nye penger for å kompensere for kollapset i fraksjonsbanksystemet. "Kvantitative lettelser" er et kodeord for at når rentenivået er i null og systemet ennå ikke fungerer, så må nye penger trykkes for å holde sirkulasjonen igang. Det er et ran av alle amerikanere. Bortsett fra kapitalmiljøene som får lov til å bruke disse gratis pengene!

Dette gir amerikanske selskaper en ekstra god mulighet til å pøse disse papirpengene over i verdensmarkedet. Disse pengene - som alltid er tilfelle i fraksjonsbanksystemet - representerer ikke virkelige verdier overhodet. Hvorfor noen skulle bli tvunget til å akseptere dem av internasjonale institusjoner er usikkert. Rent bortsett fra at det selvsagt representerer nok et ledd i pengemafiaens kontroll over alt og alle.

Men slike penger eksisterer ikke bare i krisetider. Det er slike penger vi alltid har, og deres verdi forringes hvert eneste år i en evig nyskaping av papirpenger. Og land som eksempelvis USA har økonomisk tyngde nok til å kjøre opp gigantiske underskudd for å leve over evne.

Frie markeder? Fri konkurranse? Ikke engang i nærheten.

Et virkelig libertariansk og fri-kapitalistisk syn i et slikt system er selvsagt at hvert samfunn må kunne begrense innflytelsen av slike effekter. I praksis ved bruk av toll eller andre begrensninger. Slik vesten gjorde under sin økonomiske vekst.

Mange vil hevde at utviklingsland må få selge sine produkter for å bedre sin økonomi. Det er det ingenting i veien for. Rent bortsett fra at en intelligent analyse vil avsløre at å åpne opp alle markeder fritt i dagens situasjon er å åpne dem opp for utnyttelse. Utviklingsland selger arbeids- eller råvareintensive produkter i bytte mot dårlige penger. Virkelige verdier mot fantasiverdier. Handelsbalansen vil alltid gå i minus for de fattige og poenget er en evig overførsel av verdier til de allerede rike land.

IMF er pådriver for en økonomisk krig mot utviklingsland.

Energi, vann og andre statlige foretak selges billig til utenlandske foretak. Dette foregår slik at de ansvarlige politikere som regel får store inntekter fra lovlig eller ulovlig smøring. En fratas kontroll over infrastruktur. Korrupsjon skapes og forsterkes.

Spørsmål: Ville for eksempel USA akseptere om eksempelvis Kina kjøpte opp all amerikansk infrastruktur og skapte monopoltilstander?

"Billige" papir-penger kjøper opp eiendom og spekulerer i valutaen. En liten nasjons valutareserver kan tømmes i løpet av dager ved den såkalte "hot money" sykelen. Dette er lovlig og organisert ran.

Spørsmål: Hvorfor kritiserer USA Kina for meget svake effekter av denne taktikken basert på ren handel, ikke spekulasjon?

Markedspris (giret av de rike landenes kjøpekraft) på matvarer, vann og energi innføres, noe som garantert går mest ut over de fattigste, men som også "kompenserer" for eventuelle økonomiske gevinster utviklingsland får ved "frihandel". Fattige land har ingen fordel av å konkurrere på interne markeder med rike land.

"Frihandelen" er ikke fri. Svake land trues eller lures til å åpne sine markeder, mens de rike landene stort sett ennå beholder tollbarrierer etter eget forgodbefinnende. Alt støttet og godkjent av verdensbanken.

Markedene er rigget. Og slik vil det alltid være. Det logiske er derfor for ethvert samfunn å kynisk evaluere sin markedsstrategi slik at en handler bare der det er bedømt å være lønnsomt. Alt annet er å overføre kontrollen til organisert kriminalitet.

Senator James Traficant (D) leverte følgende anklage mot Federal Reserve (som eier 51% av verdensbanken/IMF) i Senatet i 1993:

"Federal Reserve Notes (FRNs) are unsigned checks written on a closed account. FRNs are an inflatable paper system designed to create debt through inflation (devaluation of currency). When ever there is an increase of the supply of a money substitute in the economy without a corresponding increase in the gold and silver backing, inflation occurs. . . . The Federal Reserve Bank who controls the supply and movement of FRNs has everybody fooled. They have access to an unlimited supply of FRNs, paying only for the printing costs of what they need. The receivers of the United States Bankruptcy are the International Bankers, via the United Nations, the World Bank and the International Monetary Fund. . . . This is an undeclared economic war, bankruptcy, and economic slavery of the most corrupt order!"

James Traficant fikk sin politiske karriere ødelagt da det ble avslørt at han hadde levert feilaktige selvangivelser, og mottatt bestikkelser. Han ble dømt for korrupsjon. Selv hevder han at det hele skyldes en vendetta mot ham som person.

De virkelige kriminelle går imidlertid alltid fri. Og den virkelige kriminaliteten er knyttet til den påtvungne handel med virkelige verdier, virkelig arbeid og produkter - byttet mot fantasipenger.

Frie markeder i et slikt system krever at alle kan trykke sine egne penger uten begrensning. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det ikke vil være mulig. Eller at de få som faktisk får lov til det, sitter med en utilbørlig fordel.

Tillegg:

De som tror frihandel kan kompensere for lokal produksjon av mat tar meget grundig feil. Frihandelsreglene fungerer bare når de med makt ønsker de skal fungere. Med andre ord, når de har fordeler av det.

Hvordan IMF/Fed/Rotschild ønsker å utvikle verdenshandelen nå når dollaren er utpint nok, kan man lese om her. Nytt pyramidespill på gang!

Mer ekstremvær

Og vannet steg ...

Basert på data fra flere uavhengige kilder melder blant annet NOAA om at flere indikatorer alle går i samme retning, global oppvarming er her, og effekten øker gradvis.

Lufttemperaturen over land øker

Lufttemperatur over havet øker

Havnivået stiger

Havets temperatur øker

Luftfuktigheten stiger og gir sterkere og mer regn

Arktisk sjøis minker

Landbaserte isbreer minker

Våren kommer tidligere og høsten senere

Jane Lubchenco, Ph.D., NOAA administrator sier: “The records come from many institutions worldwide. They use data collected from diverse sources, including satellites, weather balloons, weather stations, ships, buoys and field surveys. These independently produced lines of evidence all point to the same conclusion: our planet is warming,”

Men de fleste av oss - tatt i betraktning kontemporært politisk fokus - synes dette sikkert er helt ufarlig.

Like konkurransevilkår eller skatteiver?

Regjeringen lever dypt inne i Soria Morias eventyrverden. Noe som forsåvidt var forhåndsannonsert?

Like konkurransevilkår skal til, derfor må nedlasting fra nett pålegges moms.

Greit nok at det blir umulig å pålegge utenlandske nettilbydere av alskens, fra kokebøker til nettporno, å følge særnorsk skatteregler, og at dette blir en kamp mot vindmøller. Men det som folk må bli oppmerksomme på er at denne politikken er direkte farlig. For å håndheves må sterk overvåkning eller begrensning av internett til. Og blir det antatte provenytap stort (og det blir det), så må tiltak iverksettes. Vi blir alle kriminelle.

En annen sak er at selve begrepet "like konkurransevilkår" er tatt rett ut i fra tåkeheimen. I internasjonal handel finnes det aldri like konkurransevilkår, fordi forskjeller i lønn og skatt/avgift og generelle samfunnskostnader alltid finnes. Det er derfor Norge KAN importere billige produkter som vi aldri kunne ha produsert til samme pris selv. Det er derfor vi kan opprettholde vår høye levestandard og overforbruk.

Her handler det rett og slett om en skatteiver som ikke kan forenes med dagens teknologi. Tror Sigbjørn Johnsen at eksempelvis Big Boobs inc. gidder å bry seg med om du egentlig skulle betalt norsk moms?

Vi kan forvente at seriøse aktører på bokmarkedet betaler prisen, mens alle useriøse gir blaffen. I den grad det kommer til bilaterale handelsavtaler kan vi forvente at alle aktører flagger ut til land uten avtale. Og så kan vi forvente Stasi-tilstander om regjeringen ønsker å sette makt bak sin irrasjonelle skatteiver i denne enden.

Poenget er heller at man baserer fremtidig velferd - ikke på produksjon av verdier, som ethvert rasjonellt individ ville - men på ren skattlegging. Johnsen vil finne at slike tomme kalorier ikke metter hverken hans eller andres behov på sikt.

Solheim om avgifter på elbiler

- Vi burde gjøre som Danmark kom med i sin klimautredning forrige uke. De gjør klart at det først skal være avgiftsfritak for elbiler, men at de skal betale full skatt når det blir 100.000 elbiler, sier Solheim og forklarer:

- Vi må ha introduksjonsordninger for å få mer miljøvennlige alternativer i gang. Men når disse bilene når masseomfang, må de betale full avgift. Dette gir forutsigbarhet, sier Solheim.

Kilde.

Dette gjelder nok alle miljøtiltak på grunn av prinsippet om provenynøytralitet. Forutsigbarheten er altså at når mange nok satser på miljøvennlige alternativ, så kommer det til å koste like mye som alternativene. Med andre ord, man må være idiot for å satse miljøvennlig med mindre det miljøvennlige alternativet ikke er vesentlig bedre enn eksisterende alternativ.

Noe som vil medføre at bare meget spesiellt interesserte vil være interessert i å bytte skikkelig bruksvennlige biler med god rekkevidde mot biler i plast, med kort rekkevidde og dårlig bruksvennlighet. Med andre ord, miljøpolitikken i Norge fremmer status quo.

Bare rene klovner, som Solheim, klarer å vri logikken annerledes.

Kompromissløse meninger har gjentatte ganger påpekt at bare ved at avgifter legges på et alternativ - i dette tilfelle fossilenergibasert teknologi - mens andre løsninger får mindre eller ingen avgifter, kan avgifter virke vridende. Politikere flest bør snarest inn til kontroll, fordi den usammenhengende logikken i de fleste andre tilfeller ville utløst en psykiatrisk diagnose.

Snur Jens i biodiesel saken?

Mye tyder på det.

Imidlertid er jo skaden skjedd, og usikkerheten omkring dette er vel så stor at det ikke blir investert noe med det første i slik risikosport. Slik vinglepolitikk lurer vel ingen?

Mission accomplished!

Penger og makt del III

Krig er mulig kun hvis pengesystemet manipuleres. Pengesystemet er ikke under demokratisk kontroll.

I en stabil økonomi er krig noe samfunnet vil ønske å unngå for enhver pris - pun intended. Tidligere kriger ble ofte utkjempet basert på tributt eller skatt pålagt andre, og krigene startet ironisk nok som regel enten for å skaffe slik overherredømme, eller for å opprettholde et slikt overherredøme. Motivet var kontroll av andres verdiskapning. Men uten slik kontroll hadde man heller ikke råd til å krige. Tap av tributterende områder var i antikken en garanti for at en nasjon eller bystat ble temmet militært.

Før første verdenskrig hadde de fleste europeiske nasjoner adoptert gullstandarden for å stabilisere valutaen. Teorien var og er at de forskjellige gullstandardsystemene skal begrense opptrykk av nye penger og dermed sikre pengeverdien ved at pengene knyttes til en spesifikk vekt i gull - en reell verdi. Men enda viktigere var den opprinnelige tanke om at pengesedler i realiteten var en IOU på en bestemt vekt i gull. Pengene var altså bevis på at eieren kunne innløse seddelen for en reell verdi. Det gav penger en soliditet helt uavhengig av statens løse forsikringer som i fiat-systemer.

Gullstandarden hadde flere svakheter, først og fremst at det å trykke opp penger etter behov ble vanskelig. Øker ikke pengemengden i takt med eventuell vekst i økonomien, får man deflasjon, pengene blir mer verd over tid. Dette stimulerer til sparing fremfor investering. Dog er samfunnets verdiproduksjon normalt den samme, selv om vekst begrenses (et argument er at virkelige verdier reduseres i verdi, dette er tull, dog reduseres de i pengeverdi, fordi penger blir mer verdt - det er sjelden et problem).

Nesten ingen land har imidlertid opprettholdt en 100% gullreserve, pengemultiplikatoren ble med andre ord brukt også under gullstandarden, ved at en utstedte flere pengesedler enn en hadde gullbeholdning til å dekke. I prinsippet kan derfor en gullstandard fungere som et giret fiat-pengesystem i praksis.

Selv denne løsningen ble imidlertid for vanskelig for landene under første verdenskrig. For å betale for krigen, måtte man enten beskatte innbyggerne (skattebetalerne) direkte, eller indirekte. Man valgte den indirekte metoden, fordi folk flest ikke forstår at de blir skattlagt indirekte og heller da ikke reagerer. Ved å innføre fullstendige fiat-penger uten dekning kunne statene finansiere krigen ved å trykke opp nye penger etter behov. Staten får da kjøpt sine våpen og betalt sine soldater, mens alle andre - inkludert soldatene selvsagt - ser sine lønninger og kapital bli redusert i samme forhold som hvor mange ganger staten multipliserer opp pengemassen. Fattigdom og nød har en tendens til å bli tilskrevet selve krigen - som et "det er bare slik det er" ...

Nå vil mange si at for å finansiere en nødvendig krig (forsvar) så må man tåle dette. Til det er bare å svare at hvis det ikke hadde vært for denne indirekte skattleggingen, hadde heller ingen hatt råd til en angrepskrig. Antikkens tributter er i moderne tid erstattet av et tvungen bidrag av egen befolkning. Jo, ting utvikler seg.

Den sveitsiske bankier, Ferdinand Lips, i "Gold Wars", mente at hvis de krigende nasjoner hadde vært tvunget til å betale for krigen i reell kapital, så hadde krigen vært over før julaften 1914. Altså i sitt første år. Årsaken var at folket hadde tvunget makthaverne til å avslutte krigen hvis de hadde forstått den egentlige kostnad.

Etter krigen ble det igjen viktig å stabilisere valutaen, og flere land gikk tilbake til forskjellige former for gullstandard. Tyskland hadde imidlertid tapt hele sin gullbeholdning, og ble tvunget til å trykke rene fiat-penger. Dette er faktisk et potensiellt velfungerende pengesystem, forutsatt at staten kontrollerer pengemengden innen rimelighetens grenser. Den store hyperinflasjonen i Tyskland i 1920-åra ble ikke skapt av fiat-systemet, som mange tror, men fordi Tyskland var pålagt å betale enorme summer i krigsreparasjoner, disse summene måtte betales i utenlandsk valuta. Resultatet var at etter Tyskland hadde brukt opp sine siste gullreserver, måtte de kjøpe utenlandsk valuta for penger de måtte trykke opp uten grunnlag i reelle verdier. Dette devaluerte Marken hurtig.

John Maynard Keynes, den moderne fiat-økonomiens far, kritiserte sterkt denne ordningen. Han mente at statene teknisk sett kunne justere pengemengden etter behov - og siden den gang har politikere tatt ham på ordet. Imidlertid er denne teorien ikke uten et meget stort caveat som de fleste politikere og sentralbanker ignorerer rutinemessig. Keynes selv uttalte: "By a continuous process of inflation, governments can confiscate, secretly and unobserved, an important part of the wealth of their citizens. By this method, they not only confiscate, but they confiscate arbitrarily; and while the process impoverishes many, it actually enriches some".

Man kan legge til at i et Keynesiansk system der sentralbanken får i oppdrag å føre en politisk bestemt pengepolitikk, er det ingenting i veien for å skape hyperinflasjon hvis en ikke er tilbakeholden med å trykke opp penger basert på "luft".

Keynes var klar over at systemet kunne misbrukes. Alle fiat-pengesystemer kan misbrukes til å finansiere kriger, men de kan også brukes til å redistribuere verdier fra bønder og arbeidere til kapitalinvestorer og banksystemet selv. Alt som står i veien for det er politisk uvilje til ekspansiv pengepolitikk. Men den viljen er som regel imidlertid alltid til stede i godt monn.

Og fremdeles er det slik at pengepolitikken er den type politikk som er minst forstått og minst kontrollert av befolkningen. De aller viktigste rammevilkårene har med andre ord aldri vært under demokratisk kontroll, men er styrt ene og alene av makt-eliten. Og slik vil de nok helst ha det ...