Somletog er nemlig det sikreste med det nivået statsbanene opererer på!
NSB kan prise seg lykkelige over å ha monopol. Og politikere styrer pengestrømmen med vyer om monumentale urealistiske drømmerier som aldri vil bli realisert, samtidig som det underinvesteres grovt i eksisterende infrastruktur.
I 1989 kom en utredning fra Hermansen-utvalget, ledet av senere Telenorsjef Tormod Hermansen, med tittelen "En bedre organisert stat". Underliggende tanke var New Public Management, men det er lite forstått at staten ikke har incentiv for annet enn å spare penger. NSB spesiellt har blitt splittet i et mylder av egne selskaper, persontrafikk, busstrafikk, godstrafikk, eiendom pluss diverse støttefunksjoner, og skinnegangen har selsagt Jernbaneverket ansvaret for. Det finnes ingen overordnet kontroll eller plan annet enn å spare penger.
Men penger har ikke verdi (et sjokk for moderne økonomer, men likefullt sant). Penger representerer bare underliggende verdier i samfunnet, så som arbeidskraft, fysiske ressurser og den infrastruktur som skal til for å drifte og skape nye verdier. Ved å la infrastrukturen råtne på rot forringes pengenes verdi.
Kollektivistiske behov må dekkes gjennom at vi kollektivt stiller opp krav til hva som er ønsket. Dette må styre privat satsing på flere kjerneområder. Staten representerer aldri slike behov, fordi staten egentlig ikke har behov for eksempelvis jernbane. Staten har bare behov for å tilfredstille den herskende elite. Satsingsområder blir derfor ad-hoc basert til interessen daler og fokuset forsvinner. Så tror man at et byråkrati av statlige selskaper skal opprettholde drift - men uten incentiver til annet enn status quo og med eneste mulighet for investeringer forankret i statlige bevilgninger - er midlene til evolusjon ikke til stede.
Infrastruktur er i virkeligheten investeringer som gir avkastning, men blir ansett som utgifter. Utfallet blir stagnasjon, middelmådighet og antakelig ikke så rent lite oppgitthet.
Skillet går ikke mellom sosialisme og kapitalisme, men mellom å tro på at disse ytterpolene er alternativet fremfor å forstå at et menneskelig samfunn både har behov for kollektivisme og individualisme.
Men mens de etablerte maktmiljøer lever på det kunstige skisma mellom de politiske fløyene og selvsagt ikke ønsker å se noe som helst fra en annen synsvinkel, ihvertfall ikke offentlig - råtner både samfunnet og vi alle sakte på rot.
Velbekomme.
Tillegg: Samferdselsministeren ønsker at flere skal ta tog og at mer tungtransport skal over på bane.
Og jeg ønsker å vinne 100 millioner i Lotto.
NSB kan prise seg lykkelige over å ha monopol. Og politikere styrer pengestrømmen med vyer om monumentale urealistiske drømmerier som aldri vil bli realisert, samtidig som det underinvesteres grovt i eksisterende infrastruktur.
I 1989 kom en utredning fra Hermansen-utvalget, ledet av senere Telenorsjef Tormod Hermansen, med tittelen "En bedre organisert stat". Underliggende tanke var New Public Management, men det er lite forstått at staten ikke har incentiv for annet enn å spare penger. NSB spesiellt har blitt splittet i et mylder av egne selskaper, persontrafikk, busstrafikk, godstrafikk, eiendom pluss diverse støttefunksjoner, og skinnegangen har selsagt Jernbaneverket ansvaret for. Det finnes ingen overordnet kontroll eller plan annet enn å spare penger.
Men penger har ikke verdi (et sjokk for moderne økonomer, men likefullt sant). Penger representerer bare underliggende verdier i samfunnet, så som arbeidskraft, fysiske ressurser og den infrastruktur som skal til for å drifte og skape nye verdier. Ved å la infrastrukturen råtne på rot forringes pengenes verdi.
Kollektivistiske behov må dekkes gjennom at vi kollektivt stiller opp krav til hva som er ønsket. Dette må styre privat satsing på flere kjerneområder. Staten representerer aldri slike behov, fordi staten egentlig ikke har behov for eksempelvis jernbane. Staten har bare behov for å tilfredstille den herskende elite. Satsingsområder blir derfor ad-hoc basert til interessen daler og fokuset forsvinner. Så tror man at et byråkrati av statlige selskaper skal opprettholde drift - men uten incentiver til annet enn status quo og med eneste mulighet for investeringer forankret i statlige bevilgninger - er midlene til evolusjon ikke til stede.
Infrastruktur er i virkeligheten investeringer som gir avkastning, men blir ansett som utgifter. Utfallet blir stagnasjon, middelmådighet og antakelig ikke så rent lite oppgitthet.
Skillet går ikke mellom sosialisme og kapitalisme, men mellom å tro på at disse ytterpolene er alternativet fremfor å forstå at et menneskelig samfunn både har behov for kollektivisme og individualisme.
Men mens de etablerte maktmiljøer lever på det kunstige skisma mellom de politiske fløyene og selvsagt ikke ønsker å se noe som helst fra en annen synsvinkel, ihvertfall ikke offentlig - råtner både samfunnet og vi alle sakte på rot.
Velbekomme.
Tillegg: Samferdselsministeren ønsker at flere skal ta tog og at mer tungtransport skal over på bane.
Og jeg ønsker å vinne 100 millioner i Lotto.
12 kommentarer:
Populisme, styrt av meningsmålinger og medieinteresse?
Ja, jeg tror forsåvidt New Public Management i seg selv kom som et forsøk på å blidgjøre folket - mer for pengene - vanskelig å si imot. Samtidig som det demmet opp for høyresiden. Nå skulle også det offentlige drive butikk.
Togprosjekter derimot, er definitivt styrt av populisme. Valgløfter (flesk), eller skal man kalle det ugjennomførbare visjoner? Skippertaksmentalitet i beste fall.
Men jeg tror mer fundamentale systemfeil også ligger bak. Statens manglende evne til å løse alle behov, rett og slett fordi statens behov ikke er det samme som samfunnets behov, uansett hvor mye en prøver å selge den ideen.
Uansett, den sosialøkonomi vi har lagt til grunn for å styre samfunnet har ikke bare spilt falitt, men er katastrofal over tid.
Meget bra innlegg som tar opp endel funamentale saker! Som alltid nye perspektiver.
Det er viktig å se dette i perspektiv, noe få gjør i dette saksdominerte demokratiet.
"Kollektivistiske behov må dekkes gjennom at vi kollektivt stiller opp krav til hva som er ønsket. Dette må styre privat satsing på flere kjerneområder."
Her blander du kortene - det er ikke statens ansvar å styre privat satsing, prosjekter eller bedrifter.
Derimot kan jeg være enig i at det burde være bedre mål og målsetninger for offentlig satsing.
"Det finnes ingen overordnet kontroll eller plan annet enn å spare penger."
Ikke noe galt i å spare penger, hvis pengene blir brukt på ikke produktiv måte, da er det bedre å spare pengene. Du må spesifisere hva du mener med at dette å spare penger er feil. Brukte penger på feil sted kan ha negativ verdi – ressurser overføres fra nyttige områder til områder som har null verdi.
"Infrastruktur er i virkeligheten investeringer som gir avkastning, men blir ansett som utgifter. Utfallet blir stagnasjon, middelmådighet og antakelig ikke så rent lite oppgitthet."
Enig i at investering i infrastruktur bør gi avkastning og ofte blir ansett som utgifter (uten avkastning).
Likevel er dessverre disse "investeringene" noen ganger uten avkastning. Ett eksempel ved Tønsberg bygges tunnel for Jernbaneverket 7,8 km inkl 1,75 km tunnel, kostnad noe under 1 mrd, dette skal få ned reisetiden med 3-4 minutter.
Ville det være feil å spare disse pengene?
Det er ca 100 km til Oslo og nesten ikke noe av dette er dobbeltspor. Det beste ville være å bygge dobbeltspor der hvor tog måtte stå og vente på tog i motsatt retning og der hvor det ville gi mest besparelse i tid for flest passasjerer.
Det virker ikke som det er dette Jernbaneverket tenker på her, istedenfor er dette et prestisje-prosjekt de sprenger en tunnel over en annen tunnel – altså komplisert og dyrt. Og prestisje for Jernbaneverket samtidig som det gir liten eller ingen effekt for passasjerene. Da er sparing kanskje ikke så galt. Selv om pengene brukes på infrastruktur er dette altså en utgift uten (eller med minimal) avkastning.
God investering ville være å fjerne flaskehalser en etter en og ta den først som kostet minst for mest spart tid. Det ville være en strekning uten tunnel og absolutt ikke med en tunnel som krysser en annen tunnel.
Riktige mål og målsetninger er viktig for offentlig satsing.
Problemet er at jernbaneverket går ikke konkurs når de bruker pengene feil som her – ett privat selskap ville etter hvert gått konkurs med feil pengebruk. Derfor bør ikke det være statlig styring av privat virksomhet, det er mye viktigere at offentlig satsing kontrolleres – gjerne mot mål og målsetninger. Hvis ikke pengene kan brukes av staten slik - altså på en måte som gir avkastning - er det mye bedre at de spares.
Kanskje om ikke annet dette får landets mest tafatte politiker til å gjøre noe. Sansynligvis ikke men..
Anonym 1
"Kollektivistiske behov må dekkes gjennom at vi kollektivt stiller opp krav til hva som er ønsket. Dette må styre privat satsing på flere kjerneområder."
"Her blander du kortene - det er ikke statens ansvar å styre privat satsing, prosjekter eller bedrifter."
Nei, dette er ikke å blande kortene. Greit nok at enkelte ser for seg at alt skal drives privat, men at dette betyr at private skal definere nasjonale satsingsområder er en misoppfatning som gir mange potensielle fallgruber.
Selv de mest kapitalistiske land har definert enkelte oppgaver som kollektive.
Kollektive oppgaver gis i oppdrag av staten, eller mer nøyaktig regjeringen. Dette er virkeligheten. Det er INGEN land som opererer etter prinsippet at noen kan bygge ut jernbane som de vil. Slikt er styrt.
Det er en alminnelig kapitalistisk feiltakelse å tro at kapitalen skal bestemme absolutt alt. Innse at i et marked er det både kjøper og selger, og folket er også kjøpere av kollektive behov.
Om staten i virkeligheten representerer folket er en annen sak.
Når det defineres kollektivistiske oppgaver så må de altså baseres på at myndighetene er oppdragsgiver. Alt for ofte blandes dette til at enten driver staten alt selv, eller så driver private alt.
Det er imidlertid forskjell på å drive og å drifte. Denne forskjellen forstår alle, men roter det som regel til så snart det diskuteres politikk.
Som oppdragsgiver vil myndighetene selvsagt kunne stille krav til operatør. Det bør ikke være vanskelig å skjønne?
Når det gjelder ulønnsomme prosjekter så er dette mer knyttet til den fragmentering av ansvar som finnes enn noe annet. Jeg kommenterte satsing på infrastruktur generellt, ikke enkeltprosjekter. Selvsagt er ikke det å si at investering i infrastruktur gir avkastning det samme som å si at absolutt all investering er positivt. Snarere tvert imot ofte slik systemet fungerer idag!
Men så er det også slik at å se seg blind på direkte avkastning heller ikke er korrekt. En nasjon fungerer helt annerledes enn en bedrift. Det er mye som ikke gir avkastning isolert sett, men som gir fordeler sett i en helhet.
Derfor er en nasjons - eller for den saks skyld et lokalsamfunns - interesser IKKE alltid bestemt av forretningsmessige hensyn.
Det betyr alikevel ikke at det offentlige skal drifte eller ha kompetanse på å drifte infrastruktur.
Anonym 2
Nei, jeg har ingen tro på at noe skjer. Kleppa har jo ikke fått fingeren ut i nabokommunen engang der det nylig skjedde et dødsfall på grunn av dårlig sikrede veier.
Dette skulle prioriteres, men ble ikke mer prioritert enn med snakk, da det ikke lå inne i noe budsjett å sikre denne riksveien!
Min påstand er at demokratiet må styres lokalt, ikke sentralt. Ingen lokalt er ivrige på å spille russisk rulett hver vår når isen faller ukontrollert ned fjellsidene.
Kleppa, som altså kommer fra nabokommunen og kjenner stedet godt, har allerede fått "Oslosyken". Ikke det at det er noe galt med Oslo - men med et sentralisert styresett!
@Helge Samuelsen
""Kollektivistiske behov må dekkes gjennom at vi kollektivt stiller opp krav til hva som er ønsket. Dette må styre privat satsing på flere kjerneområder."
"Her blander du kortene - det er ikke statens ansvar å styre privat satsing, prosjekter eller bedrifter."
Nei, dette er ikke å blande kortene. Greit nok at enkelte ser for seg at a-l-t s-k-a-l d-r-i-v-e-s p-r-i-v-a-t, men at dette betyr at private skal definere nasjonale satsingsområder er en misoppfatning som gir mange potensielle fallgruber."
Helge Samuelsen, nå blir jeg oppgitt - du må nesten lese det som blir skrevet.
Det er ikke statens oppgave å styre privat satsing.
Hvis det gjelder p r i v a t k o n k u r r a n s e på offentlige områder er det noe annet, men det var ikke det du skrev – skjønner nå at det antakelig er det du mener. Men det er komplett umulig for andre å gjette seg til hva du mener.
Alt skal drives privat – Hvor får du dette fra? Det har jeg ikke sagt.
Hovedpoenget mitt er at alle "investeringer" er ikke positive – pengene i Jernbaneverket og NSB
må brukes slik at de gir avkastning og det er samme om du kaller det avkastning eller nytte eller noe annet.
Skjønner at du kun vil argumentere – greit nok – men det er veldig ullent en del av hva du skriver og da er det ikke lett å forstå hva du mener bestandig.
Nei, jeg vil da ikke kun argumentere - det er stygt sagt. Dog kan jeg vel tåle slikt ;)
"Kollektivistiske behov må dekkes gjennom at vi kollektivt stiller opp krav til hva som er ønsket."
Kollektivistiske behov.
Idiotiske prioriteringer vil normalt ikke være et "kollektivistisk behov"... Jeg har allerede sagt at "Staten representerer aldri slike behov". Så da burde vi være mer enige enn uenige.
"Det er ikke statens oppgave å styre privat satsing"
Her misforstår vi hverandre rett og slett. Nei, staten skal ikke styre privat satsing. Men når den private satsingen skjer i henhold til et oppdrag fra staten - en anbudsrunde for eksempel - så styrer jo staten visse betingelser.
Alternativet er jo at private selskaper selv står for "alt". Altså at de blant annet også definerer retten til å gjøre som de vil. Legg merke til at dette er en meget uvanlig situasjon som etter det jeg vet ikke eksisterer noe sted.
At du oppfatter det jeg skriver som ullent er beklagelig, men for meg vanskelig å forstå, jeg skrev opprinnelig:
"Kollektivistiske behov må dekkes gjennom at vi kollektivt stiller opp krav til hva som er ønsket. Dette må styre privat satsing på flere kjerneområder."
Samfunnets behov styrer privat satsing. Ikke ved å styre de private selskaper direkte, men ved å styre private selskaper inn på visse satsingsområder. Ved å gi ut kontrakter eller konsesjoner - men det er vel underforstått? Dette skjer jo allerede idag.
Samfunnets behov styrer forøvrig ALLTID privat satsing - prøv å drive en butikk som selger noe ingen vil ha.
Hvis det blir satt opp et definert behov og dette blir løst av private, er vi ikke mer eller mindre enige i at da er alt ok?
Alternativet er at private definerer et behov og kommer med en løsning som blir gitt politisk klarsignal. Dette er også helt flott, men ikke hva jeg snakket om.
Jeg tror nok at hvis vi slutter å diskutere semantikk, så er vi ganske så enige.
alt som er om tåg er bare til oslo og på østlandet jeg ser at resten av norge er bare tyll og tøys få til bake det norske styre som hvar i viking tiden da vill det bli fart i norge
I dag er det meste styrt sentralt, og da får man også sentraliserte løsninger.
I vikingtiden hadde man Ting i lokalmiljøet, ikke et "allmektig" storting. Ingen tvil om at det er mer demokratisk.
Viktige saker styres ikke på kommunenivå, og det er ikke folket som bestemmer, men eliten.
Vi er nok helt på linje der :)
Legg inn en kommentar