tirsdag, april 13, 2010

Barnetrygd

Lite blogging for tiden - på grunn av sykdom. Har flere lengre innlegg på beddingen, men de får vente. Håper at faste lesere er tålmodige.

Noe har jeg da overskudd til ...

Frp ønsker endringer i barnetrygden. Og det er sikkert på sin plass. Hvorfor barnefamilier med millioninntekt(er) skal få penger fra fellespotten er uforståelig.

Et argument imot behovsprøving er likhetsprinsippet. Og man ser bort ifra at det ikke finnes noen likhet mellom de 50 000 (!) millionærfamilier (tall fra SSB) som får barnetrygd som stort sett settes inn på barnas konto og de mange arbeiderfamilier som må bruke trygden for å få endene til å møtes. Likhet?

Jotakk - gi absolutt alle 18-åringer penger til merse så snakker vi om (litt mer) likhet.

Et annet argument er at behovsprøving skaper ydmykende runder i det offentlige velferdssystemet - ifølge SV. Det burde vel være greit å dokumentere antall barn? På den annen side kjenner vel sosialistene godt til det ydmykende sosialsystem?

Et tredje argument er at behovsprøving nettopp på grunn av disse (teoretiske?) ydmykende situasjonene skaper klasseskille og et A- og B-lag i samfunnet. Man er redd for at det å måtte søke etter trygd skal bli et stigma. Og det kan det jo fort bli i et samfunn som definerer trygd som en utgift, og ikke en privat rettighet basert etter forsikringsprinsippet. Man betaler premie (skatt) og får visse rettigheter etter risikofordelingsprinsippet. Rettigheter er ikke det samme som at man er en byrde!

Men slik blir det jo definert når staten tror vi bruker statens midler istedet for våre egne.

Barnetrygd er imidlertid ikke en forsikring. Forsikring mot å få barn? Barnetrygd er heller et triks for å gi politikere større makt over befolkningen. Les: økonomisk makt/valgflesk/ris bak speilet. Med andre ord - stem på oss, så får dere barnetrygd. I prinsippet deles altså våre egne penger ut igjen hvis vi bare gjør som eliten vil og er takknemlige for gavene!

Men det er uansett tull å gi Stein Erik Hagen og co. midler fra felleskapet.. Spesiellt i tider når man skal spinke og spare på trygdene og pensjonene til sliterne. Barnetrygden bør behovsprøves, selv om det vil bety mer ydmykelse, og større offentlig byråkrati og utgifter.

Eller ...

Man kan slutte å tenke i baner som at staten skal utbetale trygd og "almisser", og heller bake dette inn som skattefradrag. Barn = utgifter, så det er mer logisk. Hvis man føler at barnefamilier behøver støtte er vel det mer en innrømmelse av at de er for høyt beskattet.

Men ...

Dette bryter som sagt med prinsippet med at staten - inkludert en eventuell Frp-stat - ønsker å kontrollere pengene og kunne velge å gi ut almisser istedet for å tilrettelegge for en fornuftig fordeling av skattebyrden.

Staten er aldri nøytral. Den søker alltid egen fordel.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Som vanlig sylskarp analyse av typen det egentlig ikke går an å være uenig med. Men helt på tvers av de politiske partiers argumentasjon.

Det sier litt.

God bedring! Vi trenger noen alvorsord i samfunnsdebatten!

Helge Samuelsen sa...

Takker :)

kurt sa...

Ikke mer å si - en helt enkel og god løsning.

Som ikke ønskes politisk. Antakelig fordi den er for god :O)

Dvs, de virkelige årsakene er du jo inne på.

Helge Samuelsen sa...

Det politiske spill handler ikke om fornuft, men om ressursfordeling - men først og fremst om maktfordeling.