fredag, april 16, 2010

Selvmotsigende klimapolitikk

Den tyske klimaforskeren Malte Meinshausen sier det mange har sagt tidligere. At verden ikke kan fortsette å utvinne olje og samtidig tro at togradersmålet kan nås.

Personlig har jeg ingen tro på at et firegraders mål kan oppnås engang. For verden stanser ikke i 2100, og de menneskeskapte klimaforandringene snur ikke uten et meget alvorlig kutt i utslippene. Så store kutt at videre bruk av fossilenergi de facto ikke er mulig helt uavhengig av om vi får til karbonfangst eller ikke.

Det er den grimme sannhet.

Og det er en sannhet ingen politiker i denne regjering eller den (mest sannsynlig) kommende Høyre/FrP regjering vil fronte. Norge vil med andre ord ikke nå selv de forpliktelser vi har påtatt oss i utslippskutt, og propagandaen om overoppfylling av målene viser seg - ikke uventet - å være helt og holdent løgnaktig. Ingen med vettet i behold kunne tro på dette valgflesket.

De skittenrøde tar imidlertid ikke slikt inn over seg, og lever tydeligvis i håpet om at velgerne til neste valg vil drite i miljøet totalt. Lovnader om pensjoner og velferd kommer nok istedet. Lovnader som allerede har vist seg å ikke lenger stemme, til tross for at vi er på høyden av oljealderen. Det bør ringe noen bjeller både her og der ...

Det er faktisk en reell mulighet at vi kollektivt lar oss lure nok engang. Dog burde jo alle oppegående mennesker se at oljeøkonomien ikke har gitt oss det som engang ble lovet. Investeringene på fastlandet lider slik at vår infrastruktur er i ruiner, skattenivået gikk aldri ned, men vesentlig opp, og konkurranseevnen ødelegges for hver dag som går. Penger er IKKE ressurser, og vil aldri bli det. Men det er tydeligvis vanskelig å forstå.

Det er IKKE 500 milliarder friske penger å tjene i Lofoten/Vesterålen. Det er 500 milliarder inflasjonsskapende kroner, som ytterligere vil svekke vår konkurranseevne og investeringsevne på fastlandet. Det er mer av det samme - og det vi har fått i flere tiår er ikke til noens beste unntatt de få som lever av pengeplasseringer og spekulasjon.

Istedet for å fokusere på mulige fremtidige inntekter i oljå bør vi straks innse at denne satsingen har vært katastrofal, og heller investere i fremtidens løsninger. Det vil gi langt større avkastning på sikt enn det oljå kan levere. Det burde selv klimaskeptikere og rabiate kapitalister innse. Men jeg har ingen illusjon om at den kollektive intelligens våkner.

Mer av disse oljepengene fører bare til stagnasjon, videre inflasjon og prisdriving - og mer av den destruktive samfunnsutviklingen som - om vi ikke tar skjeen i en annen hånd - vil være en katastrofe både klimamessig og økonomisk for kommende generasjoner. Selv om noen sikkert snart vil måle disse nye reservene opp mot antall mulige nye meter jernbane.

Og månen er en grønn ost ... Nei, kanskje vi innser realitetene.

Men det virker egentlig svært usannsynlig. Vi er rett og slett ikke kollektivt ansvarlige. Vi er som møllen rundt lampen. Oljepengene lyser så sterkt. Og vi vil med sikkerhet brenne oss. Når ikke den tredjegradsforbrenning samfunnet allerede har opplevd er nok til å fatte falsumet i drømmen om oljerikdom, så vil ingenting få flertallet til å fatte dette. Dessverre.

Det er på tide at verden begynner å fordømme land som Norge som uansvarlige, korttenkte og totalt blottet for moral. Men det vil selvsagt heller ikke skje. Jens har gjort jobben sin, og sitter snart i det internasjonale gode selskap. Om de spiser kirsebær er uvisst, men skratte kan de godt. For verden er ikke bare bedratt, men ser ut til å ønske å bli nettopp det.

4 kommentarer:

Fred Rune Rahm sa...

Å ta inn over seg det som skjer er for mektig, for vanskelig, og for ubegripelig. Derfor vil de politikere som vet være som solkongen, mens folk flest VELGER å stole på dem, også selv om de innerst inne vet at det er galt. Skrikene kommer først senere, når katastrofene kommer som perler på snor.

Uansett: Budskapet må presenteres på en annen måte, det må bringes nærmere menneskers hverdags- og dagligliv. Med andre ord: Konsekvensene må gjøres nære.Men heller ikke det er politikere interessert i, risikoen er for høy.

Helge Samuelsen sa...

Det er for stor risiko - ja, enig.

Raske omveltninger i samfunnet skjer bare ved revolusjon, politiske omveltninger skjer enten meget sakte eller ved ytre påvirkning.

Her er den ytre påvirkningen så langsiktig at vi blir sittende som frosken i langsomt oppkokende vann. Handlingslammede.

Dessverre er det meget som tyder på at faktabasert fremlegging av saken ikke har effekt. Enkelte undersøkelser viser at det gir motsatt effekt! Jevnfør konspirasjonsteori.

Da står man tilbake med å appelere til følelser. Men følelsen av å ønske å ha det som før er sterk.

Problemet er, som du er inne på, at politikere heller ikke ønsker å fremlegge konsekvensene i det nære. Der i gården gjelder fremdeles mantraet om at alt er flott, alt går på skinner, og vi er fremdeles verdens beste!

Selvillusjon - eller bevisst manipulering/propaganda? Sannsynligvis begge deler.

(må en tur til Haukeland - så vil ikke kunne kommentere ytterligere på noen dager)

Admiral_Gullars sa...

Jeg VET det er patetisk, men jeg har gitt opp å nå frem med fornuft i våre stortingsvalg.

Kystpartiet ble grundig latterliggjordt i de fleste store media, dog ikke i Nationen og Vårt Land, og dette virket vel kanskje som påtenkt?

Hvem vet...

Valget i September 2009 var jo det store naturvalget vårt, og folket talte svært høgt og tydelig: Folket i Norge gir den blankeste f... du kan tenke deg i både miljø og natur, og folket vil gjøre det om igjen når Siv/Erna entrer regjering i 2013.

Underet er bare at de rød-grønne ikke fallt sammen allerede nå i September, men som du sier: I forhold til miljøsaken er forskjellene ubetydelige; dog reduserer vel de rød-grønne noe, ikke mye men noe, på New Public Management, som alltids er noe å se positivt på.

Men du: Jeg roter litt med tanken på å lage en slags nyhetsformidling på facebook, uten at jeg har det helt klart for meg hvordan dette skal gripes fatt.

Er Herr Samuelsen på facebook?

Helge Samuelsen sa...

Ja, jeg var ihvertfall, men kontoen på facebook er ikke prioritert, og er glemt og vansmekter i stillhet. Mitt overskudd er uansett meget lite om dagen.

Fornuft er ikke demokratiets sterke side, og fornuft vil nok ikke komme på agendaen før galskapen skaper kaos. Krise på alle samfunnsområder er ikke nok til at folk velger bort ansvarlighetsillusjonistene.

Vi får nok en runde med høyre/frp før dette alternativet anses å ikke kunne løse noe som helst, og business as usual fortsetter.