tirsdag, april 27, 2010

Landbruk?

Landbruksoppgjøret er her. Igjen.

Og like sikkert som våren kommer hylekoret om at vi ikke har råd til å betale for alt dette. Bøndene er snyltere og inkompetente.

Og alle glemmer at egentlig handler dette
ikke om å spare penger eller å kompensere lavtlønnede - men å kompensere for den vannvittige økningen i pengemengde og dyrtid som moderne valgt monetær politikk automatisk medfører.

Staten trekker inn kjøpekraft gjennom denne politikken, og ønsker man å opprettholde landbruket, jernbanen og annen infrastruktur, må dette kompenseres for. Så enkelt er det. Og vi ser hv
ordan det går når vi unnlater å kompensere for dette. Styrtrike Norge er blitt et fattig land. Fattig på virkelige verdier.

Vulkanaske har i senere tid vist at naturkatastrofer - og selvsagt også krigstilstand eller annen unntakstilstand - kan lamme store deler av det moderne samfunnet. Island selv risikerte hungersnød om situasjonen hadde forverret seg.


Satsing på lokal infrastruktur som blant annet jernbane, lokale sykehus og lokal matproduksjon kan være dyrere enn alternativet. Men dette er på grunn av ønsket monetær politikk, ikke fordi
det er økonomisk galskap i seg selv. Selvsagt ikke! Og det gir altså virkelige verdier i vår portefølje. Det er sikkerhet i det.

Det er et tankekors at politikere idag jubler over utsiktene til mer "monopolpenger" fra oljevirksomhet i nordområdene, men kommer med svada og dårlig skjulte løgner om de
virkelige verdiene i samfunnet - verdiene vi faktisk bruker og behøver - verdier som idag råtner på rot.

Og mens den vestlige verden overoppfyller sine "forpliktelser" overfor spekulantene i det økonomiske mafiaspillet, og overfører verdier daglig fra virkelige ressurser til fiktive ressurser (eller lar supergamblere og lovlig mafia som for eksempel Goldman Sachs gjøre det for å berike de få på bekostning av de mange), seiler altså østen o
pp som den nye økonomiske og teknologiske supermakt på walkover. Et godt bevis på at vi ikke bare har saget over den gren vi sitter på allerede, men vi er tydeligvis også lykkelig uvitende om det.

Enn så lenge.

Forøvrig avslører Jens Stoltenberg sin absolutte falskhet i klimasaken og beviser med dette at vårt demokrati primært er et spill for kulissene. At dette blir oversett av størstedelen av befolkningen beviser nok en gang vår primitive primathjernes utrolige utilstrekkelighet. Vi har ikke biologiske evner for selvkritikk på et fundamentalt nivå, ei heller evner til å oppgi flokkmentalitet og ivareta situasjonsoverblikk i dagliglivet, noe som bevises gang på gang av den rådende saueflokkmentaliteten.

Svartmaling? Nei, objektivitet. Og bare a
ksept av utilstrekkelighet kan anspore utvikling.

Mer behagelig er det alikevel å leve i illusjonen av ansvarlighet og positivisme. Og det tjener illusjonistene godt!



5 kommentarer:

kurt sa...

Et sterkt innlegg, dessverre så altfor sant.

Fred Rune Rahm sa...

Det paradoksale er jo det at vi i vår velstand faktisk ikke har råd til å opprettholde den infrastrukturen som vi klarte i dårligere tider. Det som vi så på som naturlige samfunnsoppgaver blir prioritert ned, slik jeg opplever det. Reformasjoner er sikkert nødvendige, men det er det med barnet og badevannet...

Helge Samuelsen sa...

Kurt,

Dessverre er ordet.

Fred Rune,

Ja, det er et paradoks kan man si, men henger slik jeg ser det sammen med den forskjellen i allokasjon av ressurser som blir nødvendig når pengevolumet blir kontinuerlig øket. Det blir stadig dyrere å betale for en vare eller tjeneste.

Import demper "opplevet" inflasjon, mens innenlands produksjon da nødvendigvis må tåle støyten å bli utsatt for større inflasjon enn gjennosnittet (ønsket inflasjon).

Et slikt system vil etter noen årtier nødvendigvis komme i alvorlig ubalanse.

Einar sa...

Du har selvsagt rett, men ingen tenker slik i dag. Jeg tror det kommer en kraftig rasonalisering og mesteparten av distriktsjordbruket forsvinner, i Sverige er det ca 6000 bruk igjen og vi havner der vi og.

Skal kravet om billig mat styre så er det ingen annen vei.

Jordbruket har et stort etterslep i investeringer og når det må fornyes er det bare store enheter som overlever.

Miljøvern, matvaresikkerhet og slikt er det ingen som tenker på.

Tvert om nå gleder alle seg ovver delelinjen og ar isen i arktisk forsvinner slik at vi kan borre etter mere olje.

Helge Samuelsen sa...

Einar,

Du har nok rett, rasjonaliseringen vil komme. Og det til tross for at vi aldri har betalt mindre for mat i forhold til kjøpekraft.

Jeg foreslår at vi legger ned forsvaret i så fall også, fordi det er jo bare idioti å tro at internasjonal handel vil gå som normalt hvis vi blir involvert i en direkte krig.

Da er det bedre å overgi seg - fordi vi ikke kan spise olje.

Grådigheten på den typen "tomme kalorier" som oljepengene er forsvinner ikke.

Men så får vi også leve med at samfunnet råtner på rot mens finanseliten jubler. For det er i realiteten det vi har valgt.

Og som du sier, ingen tenker over det.