mandag, oktober 08, 2007

Skattleggingen Kristin soper under teppet


Neste år øker skattleggingen av norske husholdninger med opp mot 15 milliarder kroner på grunn av CO2 avgift som i praksis også legges på vår vannkraftbaserte og CO2 frie el-kraft. Ikke bare kortslutter det enhver økonomisk fordel ved å produsere forurensningsfri kraft (noe som favoriserer dyr kjerne- og kullkraft - som er akkurat det de europeiske energistrategene ønsker) - prisregimet øker i tillegg skattenivået på en meget regressiv og usosial måte.

Seniorøkonom Lasse Torgersen i ECON slår fast at milliardene til slutt vil bli som skattepenger å regne.

- "
Mesteparten havner i stats-og kommunekasser gjennom beskatning, og blir som en klimaskatt det offentlige kan disponere til hvilket formål de vil."

Det offentlige skrur oss med andre ord igjen. Hvor ble det av valgløftet om å holde skattene på -04 nivå? Var det noen som trodde på at en sosialistisk regjering var for å stabilisere skattenivået? Og hvor er skjemmevettet til SV (AP har intet uansett) når de kan øke beskatningen på en slik usosial måte ved å heve prisen på en nødvendighetsvare? Alle vet at det er de aller fattigste som vil føle denne type beskatning hardest på kroppen.

(Skjønt de skal vel tynes til de må ut i arbeid - alle sammen inkludert faens oldemor på gamlehjemmet - og de lavtlønnede får ta seg to jobber, vi har jo mangel på arbeidskraft vettu!)

Skjønt "klimaskatt"??? Klimaskatt på 99% ren vannkraft? Frekkheten kjenner ingen grenser. Disse pengene bør anses som blodpenger. Og bør sementere det faktum en gang for alle at miljøvern = beskatningsmulighet og intet mer for denne visjonsløse regjeringen.

15 milliarder er ransbeløpet. Men desto større forbrytelsen er, desto mer sannsynlig at den blir akseptert.

(hundre stjerner i boka til den som ser ordspillet i illustrasjonen)

Tillegg: Kullkraft er nå, på grunn av kvotesystemet, mer lønnsomt enn noensinne!

9 kommentarer:

Sigve Indregard sa...

Vel, nå er det jo slik at vi har et felles marked for kraft i Europa. Det innebærer at en redusert etterspørsel i Norge vil føre til lavere etterspørsel etter kullkraft generelt. Står Norge igjen med et overskudd av kraft, kan vi selge kraften ut av landet slik at den erstatter kullkraft, eller vi kan subsidiere kraftkrevende industri slik at den produserer hva-det-nå-enn-er-den-lager på norsk vannkraft i stedet for tysk kull. (Selvsagt blir dette siste bildet for enkelt, i og med at kraftmarkedet er ett. Men poenget er der stadig: Hvis vi nordmenn bruker så lite kraft at vi produserer mer vannkraft enn vi bruker, kan denne kraften utkonkurrere andre kraftkilder.)

Så resonnementet om at vi må spare strøm, henger på greip.

Angående maset om skattenivået, så husk på at staten tross alt deler ut mer penger enn den får inn i skatt. En gjennomsnittlig borger tjener derfor på skattebetaling.

Nemo sa...

Nå er det jo nettopp slik at et felles marked for kraft i europa har gjort det mer lønnsomt med kullkraft enn noensinne - så her stemmer ikke kartet med terrenget og da velger jeg å holde meg til terrenget.

Med det energiforbruket vi har idag er det uansett nytteløst å satse på promilleforbedringer i forhold til "redusert forbruk". Vi HAR ikke redusert forbruk på grunn av avgifter fra før av, og det er liten grunn til å tro at videre skattlegging vil gi resultater.

Altfor mange har altfor god økonomi til at slike avgifter gjør annet enn å skvise de svakeste.

At en gjennomsnittlig borger tjener på skattebetaling er uansett irrelevant. Jeg har aldri påstått at gjennomsnittet ikke tjener på hele skatteregimet - det er jo heller slik at dette er et resultat av en typisk flertallsdiktaturtenkning - skit i de svakeste, de fleste kan tåle denne beskatningen... Jo, det argumentet høres titt og ofte.

Sannheten er vel heller at vi alle - inkludert staten, lever langt over evne - og de ekstra oljemilliardene som gir oss "overskudd" i forhold til innbetalt skatt er den største trusselen mot miljøet som finnes. Energiforbruket er nærmest irrelevant i denne sammenhengen.

Les kommentarfeltet til innlegget "Miljøbløff" og du ser hva jeg mener om høyere skatt på energi.

Men det er jo klart at for sosialister er jo mulighet for skattlegging en våt drøm uavhengig av hva som skattlegges eller konsekvensene av slik skattlegging.

Det er til og med noen som er sikker i sin sak på at vi er på rett spor utslippsmessig!

Du hadde forresten en god sak om biler og deres "økende effektivitet", Sigve. Mye kan vris og vendes på - og jeg er av den oppfatning at det også gjelder prinsippet om skattlegging som miljøtiltak.

Det har ikke fungert til nå. Og jeg holder IKKE pusten til det gjør det!

Anonym sa...

Hei!

Spennende innlegg om miljøpolitikken. Får håpe mange har fått øynene opp til neste valg!

Jeg har et spørsmål til deg som jeg ønsker å ta privat. Kan du ta kontakt på andreas(at)slaeger(dot)com? På forhånd takk!

Mvh.
Andreas Førster

Nemo sa...

Andreas,

Ja, la oss nå endelig håpe handling teller mer enn valgflesket til neste valg...

Weinberg sa...

At strøm blir dyrere på grunn av klimakvoter er jo logisk, i alle fall på kort sikt. På lengre sikt vil det bli mer lønnsomt å utvikle alternative måter å fremskaffe elektrisitet på, så prisen er mer usikker. (At EU og regjeringen av en eller annen grunn gir bort enkelte kvoter er selvsagt det rene galimatias, det er en profitt de kunne tatt selv for så å redusere andre skatter.)

Nå ser det dog ut til at skattesystemet er ganske så komplisert. Dersom det er slik at avkastningen på miljøvennlig kraft ikke blir høyre relativt til den miljøskadelige er vi jo tilbake på null hva incentiver til industrien gjelder. Og det kan vel neppe sies å være god miljøpolitikk.

Selv om avgifter gjør prisen høyere, øker de profitten for miljøvennlig kraft og reduserer den for miljøfiendlig, noe som over tid fører til nedbygging av sistnevnte til fordel for førstnevnte.

Nemo sa...

Kvotene vi betaler gir incentiver til å fortsette med bruk av fossil-energi! Det er jo et faktum at de totale kvoter Norge betaler er ubetydelige i forhold til overskuddet ved å holde oss til en olje-okonomi!

"Selv om avgifter gjør prisen høyere, øker de profitten for miljøvennlig kraft og reduserer den for miljøfiendlig, noe som over tid fører til nedbygging av sistnevnte til fordel for førstnevnte."

Ja, hadde det vært så vel! Som jeg sa, det har aldri vært mer profitt i kullkraft i Europa som nå! Nettopp fordi kraftmarkedet er så finurlig at alt går inn i den store potten. Kullkraft er mer lønnsomt enn noen gang.

http://www.tu.no/nyheter/energi/article46090.ece

Dette er selvsagt, fordi det koster lite å gi bort gratis kvoter, mens en investering i ny teknologi er svindyrt.

Overgang til ny teknologi forutsetter at kapitalkreftene får incentiver - det er lite hver enkelt kraftforbruker (husholdning) kan gjøre. Derfor bør avgiftene legges DIREKTE på produsent - ikke forbruker. produsent må selvsagt legge på pris til forbruker - men når også CO2 fri kraft setter samme pris - er det ett fett for forbruker om en bruker vannkraft eller kullkraft!

Kvotesystemet følger ikke vanlig kapitalistisk tankegang om pris og etterspørsel overhodet - det er en bastard som aldri vil kunne fungere på annen måte enn å gi inntekter til statene som eier store deler av kraftproduksjonen ved å beskatte sine innbyggere!

Weinberg sa...

Kostnaden ved å gi bort kvoter gratis virker nok som null, men alternativkostnaden er massiv. Det er rett og slett elendig politikk.

"Overgang til ny teknologi forutsetter at kapitalkreftene får incentiver - det er lite hver enkelt kraftforbruker (husholdning) kan gjøre. Derfor bør avgiftene legges DIREKTE på produsent."

My point exactly, helt enig.

"men når også CO2 fri kraft setter samme pris - er det ett fett for forbruker om en bruker vannkraft eller kullkraft!"

Vi bruker strøm, hvordan skulle vi kunne velge? Når avgiften legges direkte på produsent er det uansett forurensere som må betale. All strøm blir dyrere, men det er da også medisinen.

Nemo sa...

"Vi bruker strøm - hvordan skal vi velge?"

Akkurat det argumentet som strømprodusentene har fått oss til å svelge hook line and sinker.

På samme måte som vi velger sokker. En kan argumentere for at sokker er sokker uansett - men i et fritt marked kan en altså velge produsent.

Jeg er i prinsippet for et fritt marked, og eventuelle avgifter skal KUN avspeile en reell kostnad som skyldes såkalte skjulte kostnader. Slike kostnader i forhold til klimagasser finnes nødvendigvis ikke hos for eksempel vannkraftverk.

Ved å ukritisk tillate avgifter lar en statsmakten overstyre det frie markedet og det vil uansett være fristende å innføre rent fiskale avgifter. (det VET vi allerede skjer!)

I tillegg til dette MOTVIRKER jo selvsagt en avgift på ALLE produsenter en vridning mot utbygging av forurensningsfri kraft. Faktisk vil det være slik at selv mindre avgifter kan være utslagsgivende i en situasjon der forbrukere velger bort dyrere forurensende kraft til fordel for billigere forurensningsfri kraft.

Bare målrettede avgifter virker effektivt!

Problematisk er imidlertid selvsagt at kraftproduksjon ofte er et statlig anliggende - og jeg ser desverre at den enkelte stat bare i liten grad er interessert i å tilby forbrukeren forurensningsfri kraft. Problemet ligger altså mye i sammenblandingen av interesser fra avgiftspålegger og kraftprodusent. Dessuten selvsagt i incentivene for å komme med rene fiskale avgifter, som gir umiddelbar økonomisk gevinst - en stat vil alltid forsøke å øke sine inntekter. Desverre er jeg redd dette ofte er målet fremfor en reell klimasatsing.

Nemo sa...

Lite tillegg, Weinberg,

Så mitt hovedpoeng er egentlig å FOKUSERE klimatiltakene bedre enn idag.

Vi har hatt avgifter på bilbruk lenge - relativt høye avgifter. Det har null effekt.

Hvorfor? Fordi hadde kampen stått mellom dieselbiler og bensinbiler ville det vært lett å få folk til å velge dieselbiler ved differensiert skattlegging.

Men i og med at egentlig forurenser begge typer motor nesten likt gir dette liten mening.

Vi er tilbake til square one.

Å avgiftsbelegge for å vri forbruk forutsetter alternativer. Vi klarer jo ikke engang å VELGE alternativer.

Altså, ingen effekt annet enn mange kroner ekstra i en allerede overfyllt statlig pengebinge. Slikt kaller jeg dobbeltmoral!