Helen Oddveig Bjørnøy har hørt så mye på offisiell miljøvernpropaganda at hun virkelig trodde Norge ønsket å være bedre enn EU i miljøvern. Uansett. Det endte med kjeft, fordi i politikk-land bør en vite bedre enn å tallfeste noe som helst. Men alt dette er selvsagt ubetydelig i den store sammenhengen. La nå politikerene krangle om hvem som sa hva, hvem som irettesatte, eller ikke irettesatte, osv. Det betyr overhodet ingenting.
Det som betyr noe er at politikerene spiller med falske kort. Det høres ut som om vi nå skal bli miljøvennlige, og det høres ut som om regjeringen er med på dette. Det er de overhodet ikke.
Til nå er alle tiltak omkring miljøvern lagt på innbyggerene i dette landet, som krav, avgifter eller lovendringer. Uten at miljøvennlige alternativer er lagt til rette for. Dette gjør ikke bare hverdagen økonomisk vanskeligere for mange, det er også kostnadsdrivende, og det ødelegger i stadig større grad muligheten til å drive næringsvirksomhet i Norge. Vi gjør oss avhengige av oljevirksomheten, som er selve problemet i utgangspunktet!
De VIRKELIGE prognosene finner vi her.
For å sitere: "Fram mot 2010 forventes en stor økning i utslippene fra blant annet petroleumsvirksomheten. En generell økning i utslippene fra fyring og transport forventes også på grunn av den økonomiske veksten".
Og politikerne snakker som om økte avgifter og dieselbiler vil løse problemet...
OECD mener norge sliter blant annet med for høyt pengeforbruk (så derfor satser vi på å gjøre det ennå dyrere for oss selv), for liten investering i privat sektor, (så derfor ødelegger vi mest mulig for innovasjon og nyskapning) og desto større forbruk i offentlig sektor. Vi bør snarest mulig få flere ben å stå på (så derfor ensretter vi næringene våre stadig mer). Økonomien vår henger ikke lenger på greip. Riktignok har vi store penger på bok, men som de pottitbønder vi egentlig er (Unnskyld alle bønder!) ser vi ikke faren ved å lage dyrtid, samtidig som den reelle verdiskapende produksjonen viker i stadig større grad for oljesektoren. En sektor som ikke varer lenger enn inn i neste generasjon.
Oljefondet er ikke engang stort nok til at Norge kan betale sine pensjonsforpliktelser! Flaut, siden vi i fattigere, men nøysommere tider, faktisk klarte det.
Norge har brukt opp sin tidligere formue (blant annet pensjonsfond) til å bygge ut oljeeventyret. Avkastningen har vært stor, men prisen vi betaler er en dyrtid uten like. Som vanlig er det de minst lønnede som sliter mens andre skummer fløten.
Joda, jeg sutrer. Men pipa får en annen låt når økonomien krasjer i fjellveggen! Og at den gjør det er like sikkert som at vi er midt oppe i klimaforandringer.
Nå skal vi altså også ta støyten for at Norge skal være miljøvennlig. Implementerer vi mer miljøvennlig teknologi? Nei. Faktisk øker vi bruken av forurensende teknologi. Og oljesektoren går i spissen. Faktisk er oljesektoren den største miljøsynderen i Norge, og bidrar med ca 30% av totale CO2 utslipp. Det er som tidligere nevnt ventet at dette øker.
Hvordan kan det ha seg at vi har så evneveike politikere at vi sitter i denne saksa?
Ikke vet jeg, men kanskje hele verden er gal. Se på dette regnestykket: Norge skal bruke 10 milliarder på å rense CO2 fra Mongstad. Dette betyr i praksis at Norge kjøper mindre CO2 kvoter. Disse kvotene kan altså andre kjøpe opp, og slippe ut tilsvarende CO2. Utslippene med kvotesystemet er KONSTANT! I tillegg vil Norge bruke den oppsamlede CO2 gassen til å presse mer olje ut av reservoarene, med det resultat at det totale CO2 utslippet over tid i virkeligheten øker!
Og alikevel synes vi dette er bra saker? Vel, stortingsrepresentantene våre sier det sikkert ikke, men de burde det: There is a sucker born every day!
Til tross for fagre ord, her er forventet utslipp av CO2 i Norge:
Skal vi som forbrukere kompensere for dette må vi:
Slutte å bruke bil totalt med den effekt at norge stanser opp
Bruke i størst mulig grad elektrisk strøm til oppvarming
Legge ned mesteparten av industrien
Subsidiært kan vi istedet:
Legge ned oljeindustrien
I virkeligheten vil vi nok heller kjøpe noen kvoter og lage noen nye avgifter på toppen av de gamle, og gjøre som strutsen.
Nye byggeforskrifter er i boks, og krever tettere hus, alternativ oppvarming og peis i alle nye boliger.
Som alltid velger vi å lovpålegge oss bort i fra problemer. Morsomt på en måte, i og med at det samtidig indikerer at andre virkemidler faktisk ikke virker. Så neste gang en fra regjeringen hevder at økte strømpriser sikrer strømsparing og andre "miljøtiltak", kan en altså være sikker på at de ikke har tro på det selv.
De fleste lover og regler har en god intensjon. Så også denne. Men tydeligvis har en overhodet ikke tro på at fri konkurranse og fri vilje styrer menneskers valg i markedet.
Er så disse forskriftene feil? Isolert sett ikke, i og med at de totale omkostninger for en bolig i dens levetid sannsynligvis går ned. Imidlertid vil det selvsagt med disse reglene ihvertfall ikke bli BILLIGERE å etablere seg i utgangspunktet. Kostnadsøkninger opp mot ti prosent har blitt nevnt. Og det på toppen av et allerede skyhøyt prisnivå. En tvinger her blant annet lavtlønnede i Norge til å bruke enda mer på bolig (og sutrer i ettertid om at folk "sparer" mer i bolig). Vi har nå så stort klasseskille mellom fattig og rik i Norge at det bør vurderes å SETTE NED kravene for en rekke inntektsgrupper. Eller kan vi forvente en økning av minstelønn og/eller økning i bostøtte?
Norge kjører som alltid på papiret på første klasse, problemstillingen er at allerede idag er det ikke alle som henger med i svingene. Nåja, det problemet er på et annet budsjett. Hovedpoenget er at dette er den største miljøsatsing i Norges historie, og det er du og jeg som betaler gildet.
Hva med miljøgevinsten? Selvsagt slipper Norge med slike tiltak å investere i infratruktur til sine innbyggere, under dekke av å være miljøvennlig (dritten kan vi jo sende utenlands), men her gjør vi en gedigen bommert. Norge er allerede et av de verste landene i verden på innemiljø, og nå blir det sannsynligvis verre.
Innemiljøet er avhengig av at inneluften skiftes ut med ett gitt volum per time i forhold til totalvolumet UAVHENGIG av hvor godt isolert og tett huset er. Dårlig inneluft gir syke mennesker. Syke mennesker gir, bortsett fra dårlig livskvalitet for den enkelte, enorme kostnader for samfunnet. Igjen ser vi at "the Norwegian way" er å spare, koste hva det koste vil.
Mer om innemiljø kan du lese her.
Som om ikke dette er nok, er Norge, på grunn av at svært mange boliger er bygd på grunnfjell, et av de landene i verden som er mest utsatt for radongass. En forutsetning for å ikke være utsatt for denne potensiellt dødelige gassen mange steder er god utskifting av luft.
Uheldigvis for norske politikere betyr det varmetap i norske vintre. Termodynamikken lar seg ikke vedta bort. For at det skal bli levelige forhold i disse nye, tette husene, må det altså luftes som aldri før.
Radongass er forresten verdens nest største årsak til lungekreft, nest etter røyking.
Men det viktigste er å spare. Det er sikkert derfor det også blir hentet inn milliardbeløp i såkalt nettleie, mens nettet, istedet for å bli vedlikeholdt (hvor BRUKES disse pengene?) gradvis foreldes.
Vi er også så flinke på miljøvern at vi legger tilrette for sykdomsfremkallende dieselbiler. Enkle løsninger er visst det beste. Uavhengig av om det går ut over noen.
Mennesker betyr visstnok ingenting i Norge. Vi er et nødvendig onde. Og sparing er det viktigste. Bare en ikke sparer for mye i bolig... Det finnes da alternativer, gjør det ikke? Å bo i telt er både sunt og godt. Og inuittene klarer seg for eksempel bra i igloene sine. Bare så synd at slikt regner bort her på vestlandet. Så da må jeg nok fortsette å spare i boligen min.
Dæng! Og jeg som for en gangs skyld tenkte å være politisk korrekt!
Ny teknologi gir nye muligheter, på godt og vondt. Mye tyder imidlertid på at vi har mistet kompassbæringen totalt når det gjelder å orientere oss i det etiske terrenget.
Mye er sagt om stamcelleforskning, og genetisk seleksjon. Helt klart er dette i grenseland av hva som kan kalles etisk forsvarlig. Ville vi for eksempel helst sett at ingen med Downs syndrom ble født? Er dette siste generasjon? Får vi endelig raserenhet?
Raserenhet brukt bevisst provokativt. Hva blir neste avvik som skal utslettes? Og hva gjør det med menneskeverdien til dem som allerede lever?
På mange måter verst i forbindelse med den totale etiske kortslutning er alikevel at det åpnes for donorbarn. I Dagbladet den 8. juni 06 under overskriften "Forvirret motstand" hevdet for eksempel professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Jens Saugstad, at argumenter mot endringer av bioteknologiloven "avslører en svak etisk forståelse". Er det slik filosofi som skal lede oss inn i fremtiden? Saugstad mener det er helt naturlig at et donorbarn blir plukket ut blant alternativer av befruktede egg (Pre implantation Genetic Diagnosis) i den hensikt å sikre en genetisk kompatibilitet for å ekstraktere organer til et annet sykt barn.
Et tenkt scenario; et barn trenger nyretransplantasjon, foreldrene bestemmer seg for å få et barn til for å gi en av dets nyrer til det første barnet. Dette redder et liv.
Hva er galt med det scenarioet? Og hva er galt med argumentasjonen for at dette scenarioet er etisk forsvarlig?
Det grovesteste overtrampet er faktisk i forhold til menneskerettighetene. Og det er ikke det at andre barn blir valgt bort på grunn av dårlig kompatibilitet som er basisproblemet. Ei heller at hvis prøverørsmetoden blir brukt for å sikre "genetisk kvalitet", så risikeres misdannelser i utgangspunktet på grunn av prosesssen. Ikke engang det at donorbarnet kan få helseplager i forbindelse med tapet av et organ er det viktigste. Problemet ligger fundamentalt i at ingen foreldre eier sine barn. Et barn er et selvstendig individ som eksisterer med egne rettigheter. Et barn er ikke foreldrenes eiendom!
Et barn kan ikke selges. Det kan heller ikke deles opp i sine enkelte komponenter og selges som reservedeler. I slike tilfeller ville foreldrene under normale omstendigheter umiddelbart blitt fratatt sine barn, og med rette vurdert av samfunnet som forbrytere.
Men hvis foreldrene allierer seg med en lege og planlegger å bruke "reservedeler" før barnet er født, er det greit?
Et argument er at en kan leve med en nyre. Donorbarnet fratas ikke sitt liv i dette scenarioet. Det forandrer imidlertid ikke på hovedpoenget. Hverken foreldrene eller legen eier donorbarnet. Slike beslutninger kan derfor ikke være etisk korrekte. Punktum.
Om få år kan nok barn fødes uten hjerne, som rene reservedelsmennesker. Er det slik vi vil ha det? Vil vi ta alle rettigheter fra det ufødte liv og i tillegg videreføre dette totale ranet etter fødsel? Mye tyder på at utviklingen går i slik retning.
-"Always recognize that human individuals are ends, and do not use them as means to your end". Immanuel Kant.
Tillegg:
Professor i Filosofi Jens Saugstad har i kommentarfeltet poengtert at han overhodet ikke går inn for muligheten til at donorbarn kan brukes til å donere organer som for eksempel nyrer. Den nye loven dreier seg om muligheten til å donere kun fornybart vev. Jeg lot meg altså rive med litt av medias omtale av saken. En takk til Saugstad for at han tok seg tid til å oppklare denne misforståelsen. Mea Culpa. Min prinsipielle holdning er imidlertid den samme også til donasjon av fornybart vev. Se kommentarfeltet for detaljer.
Norge bidro i stor grad til at de allierte kunne vinne andre verdenskrig. Den tyske invasjon ble hindret lenge nok av norske militære styrker til at invasjonen feilet i hovedsak på to områder. Administrasjonen (regjering og Konge) ble ikke tatt til fange, og, som en konsekvens av dette, og langt viktigere, norsk shipping kom ikke under kontroll av tyskerne.
På mange måter var det siste et avgjørende moment i krigføringen under andre verdenskrig, da overlevelsesevnen til England i hovedsak var basert på å motstå Tysklands uinnskrenkede ubåtkrig. Den tyske Kriegsmarine hadde som formål å utarme England. En strategi som Admiral Dönitz' ubåvåpen nesten lykkes med. De 30 000 norske krigsseilere bidro blant annet til at England fikk bygget opp lagre av olje og ammunisjon, som igjen muliggjorde krigsoperasjoner, både i nord Afrika, samt bombetokter, senere invasjon på det europeiske fastland. Uten ressurser i England ville Tyskland langt på vei kunne kjempe en en-frontskrig. Med de små marginer som den sovjetiske invasjonen ble tapt med, kunne dette fått katastrofale følger for de allierte.
Begivenhetenes gang var på mange måter ikke hjulpet av norske myndigheter. I lang tid hadde norges forsvar vansmektet, materiellet var gammelt, og nok ammunisjon fantes ikke. Ikke før det var for sent reagerte den norske regjering med å innføre avgifter for å finansiere en militær satsing. Fordoblet omsetningsavgift, bensin-, tobakk-, øl-, tonnasjeavgift og en verneskatt. Heller ikke dengang kunne avgifter rette opp en i utgangspunktet umulig situasjon.
Avgiftsøkningene bidro sterkt (og avgjørende) til den etterfølgende "dyrtiden", som blant annet resulterte i krav om høyere lønninger. Funksjonærer fikk mellom 8 - 9 prosent lønnsøkning. De fattigste arbeidere fikk leve med dyrere levekostnader. Ingenting er nytt under solen.
Den 8 april 1940, ble et tysk transportskip, "Rio de Janeiro", torpedert av britene utenfor Lillesand. Overlevende tyske soldater meddelte at det hadde vært hester og kanoner ombord, på vei til Bergen, for å "hjelpe" Norge. Til tross for at regjeringen ble informert, ble ingenting foretatt. Ingen av de fem brigadene i sør-norge ble mobilisert. Kystfortene ble ikke satt i beredskap, og hadde uansett bare en fjerdedel av sine mannskaper på post. Marinen ble ikke samlet i noen operativ enhet.
Da regjeringen om morgenen 9. april endelig bestemte seg for å utstede alminnelig mobiliseringsordre (altså gjennom brev, ikke kringkasting), var det selvsagt for sent.
De fleste kjenner historien videre. Flere kystfort forsinket den tyske landgang, viktigst var Oscarsborg i Oslofjorden, som senket slagkrysseren Blucher. Følgen var at tyskernes landgang ikke ble som planlagt i Oslo havn. Konge, regjering, og gullreserver ble dermed reddet. Norske tropper forsinket med stor tapperhet videre tysk fremrykking til tross for store mangler i utstyr og ammunisjon, og den norske regjering kunne derfor evakueres til England. De væpnede landstyrkene kapitulerte i begynnelsen av mai. Stort sett på grunn av mangel på ammunisjon.
I England rekvirerte den norske eksil-regjering kontroll over alle norske skip, gjennom Nortraship. Nortraship var dengang verdens største handelsmarine, etterhvert med over 50 kontorer etablert over hele verden. Inntektene herifra var regjeringens hovedinntektskilde, og ble brukt til å finansiere egne utgifter samt den videre norske krigsinnsats. Også varer og tjenester under oppbyggingen av Norge etter krigen ble betalt i stor grad av disse inntektene. Kanskje mindre kjent er at Nortraship forhandlet frem en avtale med britene som reduserte norske sjømenns lønninger, og satte de sparte pengene inn på et hemmelig fond. Dette fondet ble det etter krigen en rettsak om, krigsseilerne mente de lovlig hadde råderett over dette. Høyesterett gav imidlertid den norske stat råderetten.
Først i 1969, altså 24 år(!) etter krigens slutt, gav den norske regjering krigsseilerne krigspensjon. Dette til tross for at tjenesten hadde vært hard, med store tap, og mange krigseilere hadde utviklet psykiske plager, seinplager, etter flere år i krigssoner. 4000 norske sjøfolk mistet livet under krigen, og 710 skip gikk ned.
Rederiene fikk sine skip tilbake etter krigen. Tap var selvsagt forsikret.
Den norske "handelsmarinen" var i virkeligheten en "krigsmarine" under krigen. Over 3000 kanoner, og nesten 4000 maskingevær ble montert på skipene. Flåten var aktiv under krigsoperasjoner som evakueringen fra Dunkirk, samt landgangen i Normandie. Skipenes hovedoppgave var selvsagt å frakte forsyninger i konvoier til England, og senere Sovjet via murmansk, men mindre skip som hvalskip og trålere ble for eksempel også brukt som minesveipere.
Den totale kompensasjonen for de overlevende sjømennene i 1969 var på 155 millioner kroner. Knapper og glansbilder.
Mange norske sjøfolk havnet også i krigsfangeskap. Blant annet i Tyskland, Japan, og Nord Afrika.
700 nordmenn ble umiddelbart internert i Vichy-franske fangeleirer i Nord Afrika da krigen brøt ut. Disse har ennå ikke blitt kompensert. Flertallet i en komité nedsatt av stortinget kom til at: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har stor forståelse og medfølelse for de lidelser som mange av krigsseilerne ble utsatt for under 2. verdenskrig. Flertallet mener imidlertid at det ikke er gitt at alle som ble berørt av vanskelige forhold under 2. verdenskrig, skal tilkjennes en rimelighetskompensasjon. Det vises til St.meld. nr. 44 (2003-2004), som Stortinget har sluttet seg til, der det er gitt en generell vurdering av hvordan fremtidige krav fra ulike grupper skal behandles. Det er uttalt at det i utgangspunktet bør være en høy terskel for å utvide billighetserstatningsordningen.
Forståelse og medfølelse koster som kjent ingenting. Høye terskler er jo også etterhvert sosialistenes modus operandi i velferdssamfunnet. Les hele komiteens merknader her.
Dette er en del av Norges skam. Kanskje vi snart bør ta denne saken opp på ny? De fleste det gjelder er jo allerede døde. Og betaler vi med knapper og glansbilder igjen, bør det vel finnes penger på et eller annet budsjett. Mitt forslag er at det samtidig arrangeres en æresfest med gratis mat og børst til stortingsrepresentantene fra AP og SV, samt arrangeres foto-opportunities, så får de også noe ut av det.
At posten har hatt problemer i lengre tid er ikke en hemmelighet. Nye tiltak introduseres nå for å forbedre et frynsete rykte.
* ekstra flyavganger
* økt bemanning i Oslo, Stavanger og Bergen
* daglig oppfølging av kvalitetsbrist
* rekruttere flere postbud
* flere bilavganger
* overgang fra fly til flere biler i Sør-Norge
* pakker flyttes gradvis over fra SAS til West Air
Kilde
Enkelt sagt oppfyller ikke Posten lenger konsesjonskravene. Det til tross for at de er "modernisert" som det holder, og hadde et overskudd over milliarden i fjor.
* I lengre tid har Posten reorganisert, effektivisert og kuttet i antallet ansatte.
* I lengre tid har Posten antatt at postvolumet skulle gå ned på grunn av digitale media
* I lengre tid har fokus vært mer på å tjene penger enn å utføre jobben
* I lengre tid har Posten misbrukt sin monopolsituasjon til å maksimere profitt og minimere service
Mitt forslag er derfor at det eneste tiltaket som hjelper er å skifte ut ledelsen. De har konsekvent bommet i sine analyser, og de har tydeligvis ikke den kompetanse som kreves for å drive moderne postvirksomhet. Har jeg tro på at dette skjer? Selvsagt ikke. Istedet er det nok de ansatte som nok en gang skal under pisken for å være mer effektive og redde dagen.
Norge har aldri vært rikere. Vi har aldri konsumert mer. Vi har aldri vært så lite fornøyd. Vi har aldri levd på en større løgn.
Noen av de etablerte "sannheter" i den særnorske meme-verden:
* Norge har lite klasseskiller.
Feil. Forskjellene mellom fattige og rike
øker. Men det er IKKE problemet. Det var verre før. Men før var det to verdener. En for fattige og en for rike. I vår iver etter å gjøre alle like har vi etablert et samfunn der det ikke er rom for å være fattig. Og så leker vi at de fattige ikke finnes. Eller at de må stå opp om morran, så er alt ok. I virkeligheten er likhetsprinsippet en fiasko som sender mange over på trygd og/eller kommunale boliger. Lista er satt høyt for at fasaden skal være pen. Og når kostnadene øker, så klages det. Alternativet er selvsagt enda større kostnader i form av et inkluderende arbeidsliv subsidiært enda høyere kostnader ved sosiale konflikter. Historien burde ha lært oss det.
* Vi er rike.
Feil. Det vil si, noen er jo alltid rike. Alikevel er vi ikke rikere enn gjennomsnittseuropeeren. Riktignok har vi mye penger mellom hendene, men det trenger vi også i et avgiftsregime og i en oljeøkonomi som snart gjør at en standard bolig ligger utenfor lavtløntes rekkevidde, og en ny bil bare kan være en drøm for mange. Vi har til og med stelt oss slik at å ha det varmt om vinteren er en luksus. Joda, vi ER rike. Men denne rikdommen presser på mange måter en uoppnåelig verden ned over hodene på mange. Er det menneskelig rikdom? Uansett, ER vi virkelig rikere enn før, eller bare leker vi det?: Nedbetalingstiden på boliglån øker. Gjeldsbyrden øker. Vi har faktisk aldri hatt større gjeld i forhold til inntekter. Vi har problemer med å finne penger til vedlikehold av offentlige bygninger og veier. Sykehusene sliter økonomisk. Er vi virkelig så rike, eller lever samfunnet vårt egentlig over evne?
Og er ny mobiltelefon hvert år en målestokk på vellykkethet?
* Vi er miljøvennlige.
Feil. Vi pumper opp mer olje og gass per innbygger enn gjennomsnittet i verden. At vi bretter melkekartonger er som å pisse i havet. Vi forbruker tusen ganger mer ressurser enn de minst utviklede i verden. Vi hjelper mer til med å forsøple jorden enn å pleie den. Moderne norsk miljøvern går ikke ut på å redusere skadevirkninger på miljøet ved å innføre nye systemer og andre teknologier, istedet søker vi etter å tjene penger på å "parkere" klimagasser i nordsjøen, slik at vi også kan ta opp mer olje. Slike reduksjoner i klimagassutslipp er i virkelighetens verden nytteløse så lenge vi faktisk ØKER den totale prosentandel klimagasser i atmosfæren år for år.
Så lenge maktsystemet i Norge er styrt av Oljemafiaen, er også løsningene basert på oljeteknologi.
* Vi er snille og greie i dette paradislandet.
Ja, er vi ikke det da? Ikke har vi diktatorer, vi megler i konflikter, vi gir masser av penger i u-hjelp, vi har et sosialt sikkerhetsnett.
Feil. Vi har riktignok et demokrati, men det er ikke alltid folkeviljen blir tatt hensyn til. Det politiske spillet har ingenting med snillhet eller omtanke å gjøre, men mer med propagandatenkning til neste valg og politisk manøvrering. Det store SPILLET om makt og gode pensjonsordninger... Vi har Gerd Liv Valla og annen maktmafia. Våre meglingsforsøk har ennå ikke skapt fred i verden. Oslo-avtalen blir idag mer eller mindre betraktet som en bommert av begge parter, som et eksempel. Verdien av U-hjelp kan diskuteres. Ofte høres det ut som om våre politikere er mer interesserte i å diskutere hvor my vi gir (hvor snille vi er) enn reelle effekter av denne hjelpen. Vårt sosiale sikkerhetsnett skaper, samtidig som det riktignok gir en sikkerhet mot å sulte ihjel, tapere som blir avhengige av hjelp fordi arbeidsmarkedet skyr syke som pesten, og fordi helsevesenet vårt står maktesløst til å løse oppgavene det står overfor. Måten vi behandler mennesker på er i mange tilfeller skammelige. Og skammen tar visst ingen ende.
* Vi har gratis skole.
Feil. Egenandelene vokser, og for mange er for eksempel SFO kostnader på barnetrinnet en stor byrde. Studentene har ikke råd til å studere på
heltid. Fortsetter dette er vi på full vei tilbake til at videre utdanning blir forbeholdt de rike. Dessuten er hele konseptet om "gratis skole" feil. Skolen blir i virkeligheten betalt av hver enkelt gjennom skatteseddelen. På den måten er det slik at de som benytter seg mest av tilbudet er de som får mest igjen for pengene. Med andre ord er de høyest utdannede i Norge subsidierte av de som ikke tar høyere utdanning. Krav om høyere lønn for akademikere bør i en rettferdig verden derfor møtes med krav om høyere studielån.
En tannlege er for eksempel idag mer subsidiert enn en gjennomsnitts sosialklient. Det tenker vi sjelden på, fordi tannleger er vel mer verd enn en døgenikt? Joda, sosialrasismen lever i beste velgående sammen med annen rasisme i dette fagre landet. Vi tenker bare ikke over det, fordi alle land har sine memeplexer, samlinger av
memer, som sniker seg inn hos oss, enten vi liker det eller ei.
* Vi er gode på ski.
Nja, ikke så gode som vi engang var. Heldigvis så fører klimaforandringene til at vi innen denne generasjon ikke lenger har muligheter for vinteridrett, så kan vi ihvertfall slutte å skryte av det ;O)
Kartell: (oftest) en ulovlig prisoverenskomst mellom leverandører på et marked. Ofte er leverandørene store og har et oligopol (monopollik tilstand med få aktører).
Norge er et land der karteller stortrives. På mange områder er næringslivet sterkt avhengige av lisenser, konsesjoner, eller bevillinger fra staten. Vi er også et lite land der det både er dyrt og vanskelig å drive småbedrifter i konkurranse mot de store. I tillegg er staten selv tungt inne med eierskap i store bedrifter. Få, og store aktører blir regelen.
Eksempler på slik virksomhet er for eksempel oljesektoren, der Statoil/Hydro fusjonen understreker utviklingen mot oligarkiet på en glimrende måte. Et annet eksempel er flyselskaper, der vi hadde en fusjon av Braathens og SAS, som sammen ble en gigant som konkurrerer mot et relativt lite antall andre aktører. Kollektivtransport er som regel monopolistisk innenfor hver enkel by eller kommune, togtransport har statlig monopol. Vi har hatt skandaler med asfaltoligarkier og prissamarbeid, de store kraftprodusentene er relativt få, dominert av Statkraft, og driver (lovlig) prissamarbeid gjennom Nordpool, osv. Vi hadde nylig sammenslåingen av Prior og Gilde. Antallet distributører av matvarer i Norge er begredelig liten. Posten har monopol, og behøver derfor ikke bekymre seg om juleposten kommer frem eller ei. Listen kan sikkert gjøres lenger.
Siste grein på stammen, nesten bokstavelig talt, er at landbruksdepartementet vil legge forholdene til rette for større prissamarbeid og kartellvirksomhet innen skogbruket. Stikk i strid med for eksempel konkurranseloven.
I en kommentar skriver Konkurransetilsynet: "Det fremgår av konkurranseloven § 1 at lovens formål er å fremme konkurransen for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Både kartellvirksomhet og misbruk av et foretaks dominerende stilling kan begrense effektiv bruk av samfunnets ressurser og lede til samfunnsøkonomisk tap. Det samfunnsøkonomiske tapet kan blant annet oppstå som følge av begrensninger i produksjon og innovasjon , mindre kostnadseffektive foretak, og høyere priser for forbrukerne."
Så det er vel det vi får anta regjeringen er ute etter da. Mindre effektivitet for de store selskapene, men bedre inntjeningsevne. På bekostning av forbrukerne. Lett å drive business når en dikterer prisene, vet du.
Landbruksdepartementet skal diskutere saken med Fornyingsdepartementet. Å forklare hva Fornyingsdepartementet egentlig gjør er mer enn en dåre kan spørre og ti vise kan svare.
Alt ligger til rette for mer sosialistisk turbokapitalisme, med andre ord.
Den som hadde hatt aksjer i Statskog...
Har kraftbransjen troverdighet? Dette året har vi hørt om strømkrisen som ikke kom. Delvis på grunn av varmere klima, delvis på grunn av mye nedbør. Sannsynligvis delvis også på grunn av at regjeringen advarte bransjen mot å kjøre sitt eget løp uten tanke på samfunnets interesser.
Alikevel ler kraftbransjen hele veien til banken. Statistisk Sentralbyra melder: "Husholdningene betalte i gjennomsnitt 51,5 øre/kWh i 4. kvartal i år, eksklusive avgifter og nettleie. Det er 18,1 prosent høyere enn i 3. kvartal og 74,9 prosent høyere enn i 4. kvartal i fjor. Foreløpige tall viser at total strømpris medregnet avgifter og nettleie var 91,5 øre/kWh i fjor, en økning på 22,4 prosent fra 2005."
Så, til tross for mindre forbrukt elektrisk kraft (eller kanskje nettopp derfor?), har prisene steget. Strømsparing fungerer med andre ord ikke. Og miljøet tjener heller ikke, i og med at det ikke finnes mer naturvennlig kraft enn vannkraft. Mer pellets, mer ved, osv gir overhodet ingen miljøgevinst.
Uten at noen synes å reagere, er kraftprisen nå, om enn ikke så sakte, så ihvertfall sikkert, på vei opp mot rekordnivået i 2003.
Og propagandaen sier at vi må tåle høyere priser, fordi vi ennå har noe av den billigste el-kraften i europa! Nå vet ikke jeg hvordan en regner seg frem til dette, men standard matematikk kan det ikke være som er brukt.
Ifølge dette EU-dokumentet ligger Norge som nummer 5 av 30 europeiske land på kostnadstoppen (husholdninger). IKKE MEDREGNET NETTLEIE. Så kan en jo gjette seg til hvem som har høyest nettleie?
Poenget er at vi ligger langt over GJENNOMSNITTET i EU. Og det til tross for at vi har billig vannkraft og naturgitte forutsetninger som gir langt høyere oppvarmingskostnader enn de fleste EU land. I tillegg har Norge som nasjon aldri bygd ut annen infrastruktur for oppvarming enn for el. Noen skummer definitivt fløten av denne situasjonen!
Regjeringen får ros for klimasatsing. Norges naturvernforbund synes snakk og klimakvoter for regjeringens reisevirksomhet er "veldig positivt".
Jeg synes det er trist. Jeg synes det er kjempetrist at regjeringen synes det er miljøvern å bruke skattebetalernes penger til å kjøpe seg "god samvittighet" for utstrakt reising med fly. Kanskje finnes ingen alternativer til fly, men å fremstille det som miljøvennlig er bløff.
Det de egentlig sier er: Fortsett som før! Vi kjøper oss fri, og håper at ingen merker at utslippene er de samme. Finnes det miljøvennlige alternativer er disse tydeligvis så ubrukelige at regjeringen ikke kan bruke dem. Snakk om å gå foran med ett godt forbilde.
Skal de betale klimakvoter for SUV'ene og limoene også?
Betalingen for klimakvotene skal brukes til klimatiltak i fattige land. Som om det er de fattigste landene som behøver klimatiltak! Det er land som blant annet Norge som forurenser. Men det er altså fattige land som skal stå for miljøtiltakene. Logikken er Orwellsk.
Sannheten er at dette er nok et eksempel på nytale, der vår rike del av verden kjøper seg avlat til å FORTSETTE SOM FØR, mens vi kaster smuler til de fattige FORDI DE IKKE SKAL FÅ SAMME MULIGHETENE TIL Å FORURENSE LIKE MYE SOM OSS!
En rettferdig fordeling? Miljøvennlig? Sikkert i bakvendland!
Jeg lurer på om jeg skal kjøpe litt "klimakvote" hos Naturvernforbundet og brenne opp en ti - tolv bildekk i hagen. Bare for å være miljøvennlig, liksom.
