Kompromissløse meninger (og enkelte andre økonomiske kommentatorer med mer tyngde) har i lang tid påstått at økonomien i Norge er i ubalanse. Standard politisk svada er imidlertid at vi har jo oljen og penger på bok, så alt er på G. Men vi har selvsagt bare levd på lånt tid, som jeg blant annet tidligere har forklart ved å henvise til "norsk syke" basert på østerriksk økonomisk teori og historisk lærdom. Nærmere bestemt kollapsen av romerrikets økonomi, Spania, og i moderne tid den Hollandske syke.
Ved å inflatere pengemengden kan vi i lang tid opprettholde illusjonen av velstand, men - som blant annet Libertarianeren Ron Paul har observert - overlever en papirbasert (fiat-penger) økonomi sjelden mer enn i underkant av 100 år. Så må systemet resettes. Det er slike tendenser som er den egentlige underliggende årsak til den globale pengekrisen.
Problemet ligger i at ingen regjering, uansett farge, makter å opprettholde pengenes verdi. Dette betyr netto-tap på alle sparemidler, gir dermed et enormt press på pensjonsinnbetalinger (disse er i Norge verd omtrent null, og selv ikke oljefondet er stort nok til å kompensere!), og øker behovet for mer penger år for år for å betale løpende utgifter.
Politikere, som enten ikke skjønner problemet fordi de er oppflasket på moderne økonomisk voodo-økonomi som kollapser gang på gang uten at noen skjønner hvorfor - eller i det hele tatt vil innrømme at det er et problem - kjører videre i tåkeheimen. Totalt blendet av sine egne kjørelys som forteller at det faktisk går an å leve over evne og skyve regningen fremfor seg i det uendelige.
Det gjør det altså ikke. Og resultatene av denne villmannskjøringen begynner å vise seg.
I Norge burde vi begynne å være redde. Vi lever i en illusjon om at vi kan skatte oss videre inn i en illusorisk fremtidsvelferdsstat. Alternativt tror vi ennå at oljepengene skal kunne opprettholde overforbruket. Sannheten er at vi lever ved å skyve regningen foran oss fordi vi rett og slett ikke produserer de goder som vi konsumerer.
Handelsbalansen blir dårligere og dårligere. Og det verste er at bremsene ikke engang settes på selv med denne bløggingen. Vi importerer stadig mer, selv om den reelle verdiskapningen går nedover. Og vi pøser inn stadig mer oljepenger fra utenlandske valutaer inn i den norske pengemasse, noe som er ekvivalent med å spise tomme kalorier. Fraksjonsbanksystemet pøser ut mer kroner enn vi har godt av.
Og dette går jo en stund.
Men regningen blir større og større for hver dag som går, og noen må til slutt ta den. Vi forbruker med andre ord direkte våre barns ressurser, samtidig som vi sørger for at våre barn arver et system med mindre ressursskapning enn det vi hadde.
Vi kan ikke skatte oss ut av en slik krise.
Men - siden vi er så gode på å forskyve oppgjørets time, kan vi jo skattlegge oss ut av den umiddelbare krise, slik at kollapset ihvertfall ikke kommer i denne stortingsperiode. Det synes å være eneste strategi for å møte morgendagen. Og det er en "morsom" strategi - verdig æresmedlemskap i dusteforbundet. I virkeligheten leker vi en avansert form for stollek eller svarteper.
Hvis vi er flinke nok går denne generasjon fri. Alle som har barn kan da si til de håpefulle: Taperen Svarteper!
Ved å inflatere pengemengden kan vi i lang tid opprettholde illusjonen av velstand, men - som blant annet Libertarianeren Ron Paul har observert - overlever en papirbasert (fiat-penger) økonomi sjelden mer enn i underkant av 100 år. Så må systemet resettes. Det er slike tendenser som er den egentlige underliggende årsak til den globale pengekrisen.
Problemet ligger i at ingen regjering, uansett farge, makter å opprettholde pengenes verdi. Dette betyr netto-tap på alle sparemidler, gir dermed et enormt press på pensjonsinnbetalinger (disse er i Norge verd omtrent null, og selv ikke oljefondet er stort nok til å kompensere!), og øker behovet for mer penger år for år for å betale løpende utgifter.
Politikere, som enten ikke skjønner problemet fordi de er oppflasket på moderne økonomisk voodo-økonomi som kollapser gang på gang uten at noen skjønner hvorfor - eller i det hele tatt vil innrømme at det er et problem - kjører videre i tåkeheimen. Totalt blendet av sine egne kjørelys som forteller at det faktisk går an å leve over evne og skyve regningen fremfor seg i det uendelige.
Det gjør det altså ikke. Og resultatene av denne villmannskjøringen begynner å vise seg.
I Norge burde vi begynne å være redde. Vi lever i en illusjon om at vi kan skatte oss videre inn i en illusorisk fremtidsvelferdsstat. Alternativt tror vi ennå at oljepengene skal kunne opprettholde overforbruket. Sannheten er at vi lever ved å skyve regningen foran oss fordi vi rett og slett ikke produserer de goder som vi konsumerer.
Handelsbalansen blir dårligere og dårligere. Og det verste er at bremsene ikke engang settes på selv med denne bløggingen. Vi importerer stadig mer, selv om den reelle verdiskapningen går nedover. Og vi pøser inn stadig mer oljepenger fra utenlandske valutaer inn i den norske pengemasse, noe som er ekvivalent med å spise tomme kalorier. Fraksjonsbanksystemet pøser ut mer kroner enn vi har godt av.
Og dette går jo en stund.
Men regningen blir større og større for hver dag som går, og noen må til slutt ta den. Vi forbruker med andre ord direkte våre barns ressurser, samtidig som vi sørger for at våre barn arver et system med mindre ressursskapning enn det vi hadde.
Vi kan ikke skatte oss ut av en slik krise.
Men - siden vi er så gode på å forskyve oppgjørets time, kan vi jo skattlegge oss ut av den umiddelbare krise, slik at kollapset ihvertfall ikke kommer i denne stortingsperiode. Det synes å være eneste strategi for å møte morgendagen. Og det er en "morsom" strategi - verdig æresmedlemskap i dusteforbundet. I virkeligheten leker vi en avansert form for stollek eller svarteper.
Hvis vi er flinke nok går denne generasjon fri. Alle som har barn kan da si til de håpefulle: Taperen Svarteper!
4 kommentarer:
Det verste er at jeg tror at politikere vet dette, ikke minst landets statsminister. For en verden vi etterlater til våre barn.
Og det som du skriver er jo helt riktig, men bør vel i politisk korrekthet helst ties helt ihjel?
Tatt i betraktning av at flere kommentatorer gjennom tidene (blant annet (Henry Ford) har sagt at hadde folk flest forstått hvordan det økonomiske systemet fungerer, så hadde de lynsjet de ansvarlige - så er det gode grunner for mange å fortie situasjonen ...
Min erfaring med mange politikere tilsier at de egentlig ikke forstår dette, men hører gjerne på alle som tillater ubegrunnet positivisme.
Statsministeren og endel andre med spesialkompetanse må nok imidlertid vite sannheten. Alternativet er jo ren dumhet, og det er neppe tilfelle. Dog kommer man uansett sjelden til toppen ved å være ærlig!
Nok en gang en viktig og riktig analyse som avslører verdens idioti!
Idioti, ja. Men hos de som aksepterer dette syke opplegget (folk flest). De som står bak tjener jo fett på det, og det er helt logisk at de fortsetter å søke egen fordel.
Legg inn en kommentar