Teaterstykket Frykten, vil muligens bli omskrevet etter innspill fra Oljeindustriens Landsforening og Statoil. Fra å ønske utfasing av oljevirksomheten skal det istedet kreves avgifter.
Bransjen selv skal altså få sette premissene for stykket.
At oljebransjen er glad i avgifter er vel egentlig det beste bevis for at avgifter aldri vil kunne fungere. Forbrenning av fossilenergi gir akkurat samme utslipp uavhengig av om man betaler for utslippene. Og det samme kan sies om oljeselskapenes inntekter.
Taktikken er klar. Oljebransjen vet at de kan fortsette som før bare befolkningen blir ekstrabeskattet. Det er en vinn - tap situasjon.
At dette teaterstykket nå skal bli politisk korrekt får meg ikke til å revurdere min tidligere positive kritikk av stykket. Alt jeg vil si er at etter omskrivingen blir verdien null. Det visjonære, selve nerven, blir borte.
Dog - omskrives ingenting annet får vi altså en situasjon der verden beskrives som å ha blitt utsatt for alvorlig global oppvarming allerede - mens den mest visjonære politikeren ENNÅ IKKE kommer på bedre løsninger enn avgifter. Stykket handler med andre ord om idioter. Idioter som ikke kan handle. Og idioter som ønsker liksom-handling. Med andre ord en meget god kontemporær beskrivelse av virkeligheten, men uten løsninger.
Jeg må nok en gang minne om at avgifter som skal redusere faktisk forbruk nødvendigvis må være så høye at oljebransjen IKKE får solgt produktene sine for å ha effekt. Eller så blir det bare de fattige som må kutte, og det monner lite. Virkelige kutt vil aldri aksepteres - spesiellt ikke i et land der oljebransjen setter dagsorden uten at kritisk tenkning ser ut til å eksistere hos noen, og der selv de samfunnskritiske røstene logrer servilt i et misforstått forsøk på å vise at dialog og forståelse er sivilisert.
Intet er lengre fra sannheten. Og den intellektuelle tomhet er vel det eneste som vil stå som monument over vår tid.
Men det er allerede for sent. Avgifter eller ei. Bare en massiv utbygging av fornybar energi ville kunne redusere global oppvarming. Og som Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening sier: "Både FNs klimapanel og energibyrået IEA slår fast at fossile brensler må stå for mesteparten av den globale energiproduksjonen også de nær meste 40–50 årene".
Med en slik fremtid kan vi like godt innse at vi tapte det store spillet. Innen den tid er naturlige feedback effekter med 99% sikkerhet blitt så store at global oppvarming ikke lenger styres av hverken menneskelige utslipp eller avgifter. Vi har med andre ord dømt vår sivilisasjon til undergang for at noen få generasjoner skal kunne fortsette kalaset. Men illusjonen av ansvarlighet er tryggest. Så da kan vel flertallet klamre seg til den.
PS: Stavangers virkelige interesse for utbygging av fornybar energi - avgifter eller ikke avgifter - oppsummeres meget godt av direktør i Nærinsgforeningen i Stavanger-regionen, Harald Minge: Vi er livredde for at oljå skal tape mot miljøinteressene i den kommende oljemeldingen.
Ja, de er livredde for at fremtiden kan bli fossilenergifri. That's all folks!
Bransjen selv skal altså få sette premissene for stykket.
At oljebransjen er glad i avgifter er vel egentlig det beste bevis for at avgifter aldri vil kunne fungere. Forbrenning av fossilenergi gir akkurat samme utslipp uavhengig av om man betaler for utslippene. Og det samme kan sies om oljeselskapenes inntekter.
Taktikken er klar. Oljebransjen vet at de kan fortsette som før bare befolkningen blir ekstrabeskattet. Det er en vinn - tap situasjon.
At dette teaterstykket nå skal bli politisk korrekt får meg ikke til å revurdere min tidligere positive kritikk av stykket. Alt jeg vil si er at etter omskrivingen blir verdien null. Det visjonære, selve nerven, blir borte.
Dog - omskrives ingenting annet får vi altså en situasjon der verden beskrives som å ha blitt utsatt for alvorlig global oppvarming allerede - mens den mest visjonære politikeren ENNÅ IKKE kommer på bedre løsninger enn avgifter. Stykket handler med andre ord om idioter. Idioter som ikke kan handle. Og idioter som ønsker liksom-handling. Med andre ord en meget god kontemporær beskrivelse av virkeligheten, men uten løsninger.
Jeg må nok en gang minne om at avgifter som skal redusere faktisk forbruk nødvendigvis må være så høye at oljebransjen IKKE får solgt produktene sine for å ha effekt. Eller så blir det bare de fattige som må kutte, og det monner lite. Virkelige kutt vil aldri aksepteres - spesiellt ikke i et land der oljebransjen setter dagsorden uten at kritisk tenkning ser ut til å eksistere hos noen, og der selv de samfunnskritiske røstene logrer servilt i et misforstått forsøk på å vise at dialog og forståelse er sivilisert.
Intet er lengre fra sannheten. Og den intellektuelle tomhet er vel det eneste som vil stå som monument over vår tid.
Men det er allerede for sent. Avgifter eller ei. Bare en massiv utbygging av fornybar energi ville kunne redusere global oppvarming. Og som Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening sier: "Både FNs klimapanel og energibyrået IEA slår fast at fossile brensler må stå for mesteparten av den globale energiproduksjonen også de nær meste 40–50 årene".
Med en slik fremtid kan vi like godt innse at vi tapte det store spillet. Innen den tid er naturlige feedback effekter med 99% sikkerhet blitt så store at global oppvarming ikke lenger styres av hverken menneskelige utslipp eller avgifter. Vi har med andre ord dømt vår sivilisasjon til undergang for at noen få generasjoner skal kunne fortsette kalaset. Men illusjonen av ansvarlighet er tryggest. Så da kan vel flertallet klamre seg til den.
PS: Stavangers virkelige interesse for utbygging av fornybar energi - avgifter eller ikke avgifter - oppsummeres meget godt av direktør i Nærinsgforeningen i Stavanger-regionen, Harald Minge: Vi er livredde for at oljå skal tape mot miljøinteressene i den kommende oljemeldingen.
Ja, de er livredde for at fremtiden kan bli fossilenergifri. That's all folks!
2 kommentarer:
Haha! Slik går det når oljå får styre alt. Patetisk av Stavanger Teater å i det hele tatt revurdere plottet i stykket!
Ja, patetisk er ordet. Istedet for å konfrontere oljenæringen "koseprater" man. Da er hele poenget med stykket borte. Forfatter mente liksom ikke så mye alikevel ...
Legg inn en kommentar