Vanskelig demokrati?

For den som ikke har fått det med seg, så planlegges en tunell fra Strand i Ryfylke til Stavanger. Kompromissløse meninger har tidligere kommentert prosjektet. Idag har vi to fergetilbud - ett fra Tau direkte til Stavanger og ett fra Oanes til Lauvik i Sandnes kommune. Begge ender av kommunen har med dette god forbindelse. Alternativet vil sluse all trafikk gjennom en tunell via hundvåg til Stavanger sentrum(!!!) - til en eventyrlig pris som ingen ennå kjenner.

Jeg skal her ikke kommentere selve prosjektet annet enn å konstatere at det tydeligvis inngår i Stavangers store plan om å skattlegge bilister gjennom mest mulig bompenger.

Det jeg skal kommentere er at Strand har fått en ny ordfører. Direktevalgt ordfører. Og som vanlig tolereres det ikke fra parti-liksom-demokratiet at borgere får innflytelse. Ordføreren har uttalt seg kritisk til Ryfastprosjektet - i likhet med "halve bygda" og vel så det - og får smekk over fingeren. Mistillit. Det skal ikke sås tvil om at Strand ønsker prosjektet.

Det vil si - det skal ikke sås tvil om at det politiske parti-miljø ønsker prosjektet. At det er betydelig motstand blant borgere i kommunen skal ikke kunne avspeiles i en direktevalgt ordfører! Her må en forstå maktopplegget i Norge. Det er partiene som legger føringen. Folket skal ikke ha talsmenn - det skal være en illusjon.

Per definisjon bør en direktevalgt ordfører kunne stå for det han ønsker å stå for. Er han i utakt med folkemeningen vil han bli skiftet ut ved neste valg. Er det den offisielle partipolitikken som er i utakt med folkemeningen vil det komme klarere for en dag. Helge Steinsvåg gikk til valg med det som utgangspunkt at han var kritisk til Ryfast. Det vant han mange stemmer på. Men demokratiske prinsipper er uønsket i maktmiljøene. De ønsker å definere sin egen politikk uten hensyn til demokrati-utøvelse. Illusjonen av demokrati skal alikevel videreføres. Et hovedvåpen i så måte er å ikke snakke om politikk før valg. Det vil si - en snakker om alt annet enn det viktige. Det forbeholdes å enes om på kammerset uten å måtte ta hensyn til folkeviljen. Det er enklere slik.

Illusjonen om at partiene ER demokratiet må også opprettholdes for enhver pris. Selv om det innebærer å kreve at en ordfører snur i en viktig lokalsak.

Men idet partiene har tilranet seg så stor makt som det er tilfelle i Norge er demokratiet i realiteten dødt. Fra å være representanter har vi fått en herskende elite. En elite som trekker stigene opp etter seg så godt de kan og kortslutter ethvert forsøk på virkelig demokrati.

Per idag har den direktevalgte ordføreren mindre makt enn varaordføreren. Ifølge lokalavisen Strandbuen: - Derfor kan det sjåast på som naturleg at varaordføreren nå får fast kontortid i kommunehuset. Når ordføraren har avgrensa makt til å utøva politikken han har gått til val på, er han i ein vanskeleg situasjon. Som politikar er han redusert til snorklippar.

Og velgere er redusert til stemmekveg...

Diktaturet forsterkes og videreføres

I prinsippet er det likegyldig for folk flest hvem som sitter på toppen i diktaturet - enten de er proforma valgt inn eller ei. Resultatet er det samme. Særinteresser innvilges fordeler selv i demokratier og virkeligheten er at alle systemer består av de som får fordeler og de som betaler for at andre skal få fordeler.

Virkeligheten er en kamp alle mot alle.

Den som trodde vi levde i en fair verden der fri konkurranse eksisterer og der rettferdighet styrer hvem som blir vinnere og tapere bør begynne på dop. Det gir sikkert like stor virkelighetsflukt som å tro på samfunnets propaganda.

NHO ønsker å bytte formueskatt med boligskatt. Logikken er enkel: Ved å overføre feite rikingers formueskatt over på samtlige boligeiere i landet kan de rikeste spare ti milliarder i samlet skattetrykk.

Det er gunstig for næringslivet.

Jeg skal fortelle hva som er enda gunstigere for næringslivet: Hva med å kreve nullskatt? Hva med å kreve at arbeidere i dette landet betaler skatten for de rike?

Det vil jo være enda gunstigere for næringslivet.

Og hvis noen må gå fra hus og hjem er det altså for et godt formål.

Mitt motsvar er: spis de rike og jag fagøkonomene til Bjørnøya. Kort og godt. Så kan en bare håpe på 100% beskatning av folk flest så hurtig som mulig slik at revolusjonen kommer før heller enn senere.

Mennesker er melkekyr i systemet. Du lever for at systemet skal puste. Du er ingenting. Du har ikke rett til et liv uten at du tilfører mest mulig verdier til samfunnet. Systemet er per definisjon et diktatur. Stem på hvem du vil. Det har intet å si. Du er fanget. For godt.

Bøndene betaler oljegildet

Kompromissløse meninger har tidligere påpekt galskapen i at oljeindustrien får utslippstillatelser over en lav sko - samtidig som den står for de største utslippene - og bidrar til videre fossil energibruk - mens klimaforliket krever en nedgang i totale utslipp.

Denne reduksjonen må komme i privathusholdninger og annen industri - blant annet i landbruket.

Så er spørsmålet om alternativer eksisterer. Eller om det eneste mulige er kutt i aktivitet.

Kan landbruket gå over til hestekrefter igjen? Eller vil dette umuliggjøre den effektivitet som vi pålegger bransjen? (Selvsagt). Kan landbruket gå over til å bruke et større antall mennesker i arbeid i en tid med mangel på arbeidskraft og høye lønningskrav? Kort og greit - er vi villige til å betale over halve månedslønna vår for mat ved å nedlegge det industrialiserte landbruket? (Selvsagt ikke).

Vi kan jo bare importere - vil noen mene. Og legge oss flate for enhver krisesituasjon - det være seg krig, naturkatastrofer, eller generell mangel på mat i verden. For det blir det hvis mange følger vårt eksempel. Og så kan vi håpe på at det går bra. Fordi vi er jo blåøyde og rødkinnede nordmenn som fortjener at alt går i vår favør slik at vi kan fortsette å feite opp både oss selv og lommeboka. Right? Intet ondt vil oss vederfare - guds utvalgte folk.

Situasjonen gjør det kanskje klart for alle at økonomien er styrt. Den er styrt til å gi noen alle kortene og mulighet til å tjene store penger, mens andre blir skviset ut av økonomien. Markedet er rigget. Spørmålet er om det på lang tid er smart å ha et slikt marked som favoriserer den ødeleggende industrien. Bønder kontra oljearbeidere - hva er viktigst? Hva er riktigst?

Glem hva staten tjener mest penger på - fordi penger i statens lommer skaper ikke automatisk god økonomi hos folk flest - eller redder verden. Spørsmålet er om vi vil ha en verden der vi har trygghet og muligheter eller om vi vil ha en verden der vi er prisgitt andre og med alle våre økonomiske egg i en kurv.

Vi kan leve uten oljeøkonomien. Mange gjør det. Og mange lever minst like godt som oss. Kan vi leve som et ensporet og statskontrollert økonomisk "biotop"? Kan vi leve uten for eksempel bønder? Poenget er at vi per idag legger opp til en økonomisk utvikling som viderefører nedprioriteringen av primærnæringer og enten krever nedleggelse eller økte overføringer.

Men når bøndene får overføringer skrikes det - når oljeindustrien i praksis får det samme gjennom sine gunstige vilkår - ser vi bare dollartegn i øynene på de fleste. Oljeinntektene er reneste blowjob for økonomien. Tror vi.

Industri med så stor profittmargin at den kan kjøpe kvoter, betale energi og ikke minst posisjonere seg politisk - utrydder alt annet. DET er resultatet av regjeringens klimapolitikk. Var det dette som var visjonen bak utopien Norge?

Min mening er som før, at enten så velger vi en overgang til utslippsfrie teknologier og bruker våre ressurser på det - eller så kan vi like godt la vær å gjøre noe som helst. Dagens strategi er så ødeleggende for alle andre enn den etablerte oljemafia at valget reelt sett står mellom å legge ned oljeøkonomien totalt eller ta den forurensing og klimaforandring som kommer. For makta gir ikke opp oljedopet uten kamp. De ansvarlige for denne politikken er jo uansett under torva og slipper å ta ansvar når oppgjørets time kommer.

Det er kanskje derfor vi ikke bryr oss og heller lar den politiske sosialiseringen og nytalen få fritt spillerom? Eller bryr vi oss alikevel? Får vi et nytt paradigmeskifte?

Jeg tror at så lenge vi kan fortsette den økonomiske veksten og danse rundt oljekalven - så er flertallet igrunnen fornøyde. Like fornøyde som junkies - før abstinensene setter inn.

Sosialistparadis?

De moderne sosialistene fornekter seg ikke. Kontroll over enkeltindividet og kortslutning av alle markedskrefter er som alltid målet - selv om slikt historisk sett har vist seg å være en evig kamp for å opprettholde en fornuftig bruk av ressurser. Planøkonomi er vanskelig. Men er selvsagt et hovedfundament i kampen om å legge makten i hendene på politiker-pampene og bort fra folket.

Klima og miljø er blitt et godt dekke for denne strategien. Et samfunn basert utelukkende på involuntære fellesløsninger er en våt drøm for enhver ekte sosialist og alle våpen tas i bruk. Inkludert nytale - der en sier noe annet enn en mener. En god strategi forsåvidt - i og med at det ser ut til å virke.

Vi skal kjøre buss fordi det er miljøvennlig. Drit i at staten ved sine engasjement både i fossilenergibransjen og annen forurensende industri er den verste i klassen og gir utslippstillatelser over en lav sko. DU er synderen. Og som avlat skal du tvinges til å kjøre buss.

Buss og andre kollektive transportmidler er fine de. Men fortrinnsvis når du selv kan bestemme om du skal bruke dem. I det hele tatt er det en forutsetning at en i et fritt samfunn kan bestemme noe selv. Når en skal på do. Når en skal ta buss eller trikk. Ikke tro på propagandaen om at folk elsker bil slik at de frivillig sitter en time ekstra i kø per dag bare for å få DEN rusen. Common sense tilsier at hvis så mange bruker bil med så store ulemper - så er alternativene enda verre.

Men det ser en bort i fra. Fordi i sosialistisk tankegang er det ønsker og tanker som er virkelige og verden som er uvirkelig.

Avgifter. Skatter. Mer avgifter og skatter. Hvis slikt fungerte ville det på et eller annet tidspunkt kanskje vise seg at det samlede skattetrykket ble høyt nok til å skape det sosialistiske utopia. Men det skjer ikke. Så øker en skattene igjen. I blind tro på at DENNE gangen funker det. Helt sikkert.

Tidligere har det kommet forslag om å ha parkeringsavgift hos den enkelte. Hjemme i hagen. Nå snakker en om parkeringsavgift hos arbeidsgiver. Som om Staten er den eneherskende eiendomshai som kan kreve betaling hvor den vil. Og det er sant. At staten er blitt den eneherskende eiendomshai altså. Privat eiendomsrett eksisterer ikke. En kan ikke bruke sin eiendom slik en vil selv innen lovens rammer.

Det er ikke slik det burde være. En fornuftig og rasjonell bruk av ressursene krever at eier kan disponere sin eiendom slik han vil. Det finnes et hav av litteratur om emnet. Litteratur som selvsagt ikke er pensum hos Sosialiststaten Norge AS.

Fordi sosialistene ønsker at alle skal være like og ha det bra. Og ønsker en hardt nok så går alt greit. Tror en.

Virkeligheten er en annen. Vi lever i et land der 50% av næringslivet kontrolleres av staten. Vi lever i et land der næringslivet nesten per definisjon ikke kan konkurrere uten statsstøtte eller spesialkonsesjoner. Og der største "verdiskapning" on-shore er byråkratiets papirflytting.

Vel vitende om at det moderne samfunnet ikke kan klare seg uten personbilen økes skattene med det som utgangspunkt at folk stort sett kjører som før. Derfor ser vi bare skrittvis og liten satsing på kollektivtransport. Bussene er fulle om morgenen. standing room only. Det er dette vi får når Storebror kontrollerer markedet. Privattaxi er ulovlig. Fordi det ordinære markedet skal konsesjonsreguleres. Drit i om det er drosjekø til langt bort i neste kvartal.

Distriktene er en klamp om foten. Alle burde bo i by i knøttsmå leiligheter og ha det like jævlig og være gode maur i tua. Dette er intensjonen og sosialismens mål. Ikke? Men hvorfor stiller en inn siktet mot et slikt samfunn da? Bare de aller største pampene kan kjøpe seg fri fra dette systemet. Og systemet skal helst velge hvem pampene er. Ikke basert på dyktighet. Dyktighet er en synd. Middelmådighet er tingen. Derfor vil en for eksempel registrere småbarnas utvikling fra førskolealder og til sin død for å finne argumenter for mer tiltak og mer offentlig kontroll av individet. Alt med gode hensikter, naturligvis. Maur er vi og enda mer maurete skal vi bli.

Slik skal vi fanges av gulrot og pisk. Vår eksistens skal finansieres av staten. Det betyr høy skatt og store overføringer. Kontroll. Avvik skattlegges enda mer. Kontroll. Tiltak iverksettes mot problemstillinger av et stadig voksende byråkrati. Kontroll. Et slikt system er avhengig av stadige kriser. Pengemangel i kommunal sektor. Underskudd i helsevesenet. Om arbeidsledigheten går ned må en fokusere på antallet trygdede istedet. Offentlige bygg må forfalle til tross for en gigantisk pengebinge. Klimasaken er en god krise å bygge videre på fremfor å løse. En må ha indre fiender - eller skape dem. En må ha argumenter for å skattlegge enda mer - kontrollere enda mer. En må produsere problemstillinger for å kunne ha gode hensikter med å rette slikt opp. Utopia er aldri innen rekkevidde.

Andre har et ønske om at mennesket skal være viktigere enn staten. At staten gjerne skal få drifte fellesløsninger - men i så fall være menneskets tjener, ikke hersker. Naive som vi er.

Som den engang nødvendige motvekt til kapitalismen har pendelen fått svinge fritt til det andre ytterpunktet. All eiendom var engang per definisjon i hendene på en enehersker. Kapitalismen delte eiendommen ut til flere, men var i utgangspunktet en videreføring av prinsippet om en adel beskyttet av en enehersende stat. Dette skapte som kjent også store klasseskiller - kanskje først og fremst fordi samfunnet i utgangspunktet var klassedelt - kapitalen var i stor grad allerede skjevfordelt. Sosialismen skaper tilsynelatende bare en klasse. Den underdanige. Men i virkeligheten er det selvsagt også her en overklasse. Og den overklassen er nå som alltid staten. Det vil si - de som staten gir sin gunst. Statens menn er både bukken og havresekken. Lite er med andre ord forandret.

Det er på tide at Atlas* ristet seg. Og Atlas er deg og meg. Ikke bare de anerkjente geniene - enerene - for vi er alle enere på hver vår måte. Og statens makt er på våre skuldre.

*Dette spiller selvsagt på Ayn Rands roman "Atlas Shrugged" - der et tema er at intellektuelle individualister er en bærebjelke i samfunnet. Jeg mener Rand har rett, men vil trekke dette enda lenger. Alle yrkesgrupper og mennesker bidrar best - og viktigere - realiserer sine egne evner og ønsker både intellektuellt og ved ren arbeidskraft så lenge en følger sin egen vei. Hvor går samfunnet hvis ingen gjorde de "skitne" eller underbetalte jobbene? - ingen bør reduseres til "kogs in the machine". Individuell velferd er mer knyttet til personlig integritet og verdighet enn et statskontrollert sikkerhetsnett. Eller for den saks skyld en kapitalistisk "gutteklubben grei".

If the State takes the power of disposal from the owner piecemeal, by extending its influence over production; if its power to determine what direction production shall take and what kind of production there shall be, is increased, then the owner is left at last with nothing except the empty name of ownership, and property has passed into the hands of the State. Ludvig von Mises, Socialism: An Economic and Sociological Analysis, 1981.

Democracy is a device that ensures we shall be governed no better than we deserve. George Bernard Shaw.

Kullsvart Snøhvit

Den siste tidens utvikling omkring Snøhvitprosjektet og Melkøya beviser det som egentlig burde være selvinnlysende - videre satsing på oljeindustri er en umulighet hvis vi skal ha sjanse til å oppnå de utslippskutt som vi breser oss med i hver politiske festtale.

Selv om for eksempel bilbruk og andre utslipp fra husholdningene skulle gå ned langt over det en selv i de villeste fantasier kan drømme om - vil det ikke engang være nok til å dekke opp de økte utslippene fra dette ene prosjektet alene.

Sunn markedsøkonomi skulle tilsi at StatoilHydro blir pålagt å betale for utslippene på lik linje med norges borgere - det vil si full CO2 beskatning - sunn økonomi tilsier at dette er et tapsprosjekt både for miljø og rent økonomisk. Realpolitikk under dagens regime tilsier imidlertid at StatoilHydro får fortsette som før. Til tross for opposisjonens reaksjon. Noe annet vil være å innrømme skandalen (som alle allerede vet om) - vi er miljøverstinger.

Dette er ikke overraskende! Oljeindustri = karbonutslipp. Enten en liker det eller ei. Selvsagt kan en ved store investeringer i renseanlegg redusere utslippene - men summa summarum vil det alltid bli store utslipp ved denne type virksomhet, om ikke annet så ved brukspunktet av denne energien.

Ved å pålegge industrien å betale alle avgifter på utslipp vil det raskt vise seg at annen type energi er svært konkurransedyktig. Men - alt snakk om månelandinger til tross - slik er vi ikke villige til å tenke. Lettere å loppe menigmann som overhodet ikke har mulighet til å påvirke basisteknologien. Oljeindustrien - kjernen i klimaproblemet og mange andre forurensningsproblem - skal få den særfordel at andre (skattebetalerne) skal betale for deres synder.

I en sunnere verden vil det være langt mer lønnsomt å satse på prosjekter som for eksempel Lyses vindkraftanlegg til havs. Slike anlegg ville utkonkurrere oljeindustrien med letthet hvis de fikk samme gunstige rammevilkår som oljeindustrien samtidig som oljeindustrien ble pålagt å ta kostnadene ved sin forsøpling. Andre teknologier som geotermisk varme og solenergibaserte prosjekter ville også da bli konkurransedyktige. Og ikke minst - investeringsobjekter for kapitalen. Slik at de kan realiseres istedet for å snakkes om.

Eneste alvorlige argument mot vindkraftanlegg offshore er at de "ødelegger" fiskefelt. Jeg ser på dette som ubetinget positivt. Med den tendens til overfiske som moderne fiskeriflåter representerer er det faktisk meget positivt at enkelte havområder blir "off limits" for fiske.

Lyse - som ellers selvsagt er en del av kraftmafiaen - skal ha ros for å satse på vindmøller. Selv om motivet selvsagt er å tjene penger. Ved å tjene penger på bærekraftig og lite forurensende energi viser de imidlertid veien mot fremtiden. Slike prosjekter kan selvsagt ikke realiseres ved tap. Da blir det viktig at konkurrentene på energimarkedet - oljeindustrien - betaler og gjør opp for seg, slik at konkurransen blir rettferdig og reell.

Idag gis oljeindustrien vesentlig større økonomiske gavepakker enn alternative energikilder samlet får støtte. Så mye for månelandingen...

Energi er energi. Forutsatt at det bygges ut infrastruktur for å utnytte elektrisk kraft på brukerpunktene kan denne energien utnyttes direkte, eller gjennom energibærere (hydrogen/batterier/ biodrivstoff). Med de utfordringer som verden står overfor kan ikke løsningen finnes i enda mer skatter på menigmann - eller mer subsidiering av oljeindustrien. Ny kurs må til. Og hurtigest mulig.

Det land som tilpasser seg fremtiden først vil ha enorme fordeler. Og vil også kunne inspirere andre til å komme etter. Historisk sett er vi best på prat i Norge. Jeg har ingen illusjoner. Men tillater meg å gjenta: Energi er energi. Hvis verden ennå trenger Norges fossile energikilder så er det selvinnlysende at disse kan erstattes ved utslippsfrie teknologier. Og verden vil fremdeles behøve samme mengde energi! Vi kan - ved å investere for fremtiden - bygge vår egen fremtid nå og samtidig posisjonere oss inn i energimarkedet i Europa slik at vi kan tilfredstille også vår griskhet samtidig som vi lager virkelige månelandinger og viser vei for andre.

Tre ting på en gang? Er det mulig? Selvsagt ikke. Ikke med oljemafiaen ved roret.

Oljealderens kreftsvuls

Mens vi venter på månelandinger i regi av skattepenger og oljeindustriens spill for å bygge videre på sin allerede ekstensive maktbase - eksisterer slik teknologi allerede i utlandet. Men den blir som hovedregel ikke implementert. Og det med rette.

FutureGen og andre har for eksempel flere prosjekter igang i USA. Med en massiv bruk av skattepenger blir flere prosjekter løpende vurdert. Massive kostnadsoverskridelser er imidlertid allerede forutsett. Og det er problemstillingen. Samtlige slike prosjekter er avhengige av blodoverføringer i form av skattepenger for å bli lønnsomme. Skattebetalerne skal altså blø for at andre skal inkassere sine milliardbeløp ved drift av karbonbaserte energiselskap. Profitten til særinteresser er det viktige her - ikke miljøkamp. En reell miljøkamp ville flyttet ekspertise og kapital over på fremtidens energi - ikke kontinuert bruken av fossilenergi.

Vi har samme situasjon i Norge. Tro ikke et sekund at for eksempel oljeindustrien er en frisk industri som i all hovedsak gir ressurser tilbake til samfunnet. Ingenting kan være lengre fra sannheten. Industrien er for lengst en utdødd dinosaur som lever på lånt tid på særfordeler og som en "Strigoi" (Vampyr) som suger ressurser ut av felleskapet.

Olje- og energiminister Åslaug Haga uttalte 14.01.08 at hun ”legger til grunn” at Goliat-feltet bygges ut. Før saken er behandlet i Stortinget - borgernes samling av demokratisk valgte representanter.

- Oljeindustrien må følge de samme spillereglene som alle andre i det norske samfunnet. Vi kan ikke akseptere en udemokratisk behandling hvor utbygginger på norsk sokkel er godkjent på forhånd, kommenterer Elisabeth Sæther, fagmedarbeider i Bellona. Bellona er overrasket over Haga.

Det er ikke jeg. Denne saken følger samme mønster som tidligere. Oljeindustrien er overhodet ikke pålagt demokratisk kontroll av våre folkevalgte. Hele grunnlaget for oljeindustriens makt er istedet å finne i våre styringsorganer som ukritisk spiller ballen i hendene på industrien gang på gang. La meg presisere: Våre styringsorganer er da demokratiske? Ikke? Nei, for et demokratisk styre forutsetter at borgerne sitter inne med faktaopplysninger nok til å forstå hva som foregår. Slik er ikke tilfelle. Og dermed bortfaller prinsippet om demokratisk kontroll.

La meg presisere videre: StatoilHydros budsjettoverskridelser blant annet i Snøhvitutbyggingen blir finansiert av skattebetalerne. I en tid da vi investerer minimale beløp i fornybar energi - den eneste mulige løsning på klimakrisen og Peak Oil - bruker vi ressursene våre blindt til å holde kunstig liv i gårsdagens teknologi slik at oljebaronene kan fortsette sitt ville bukkeritt.

Offshoreanlegg har et skattefradrag på 78 prosent. Vannkraftbaserte og CO2 frie minikraftverk måtte nettopp sloss en knallhard kamp mot grunnrentebeskatning. I tillegg har sertifikatplikten gitt staten anledning til å stenge anlegg vilkårlig for å unngå "strategisk nedleggelse". Staten ønsker med andre ord ballegrep på næringen. Småkraftforeninga kommenterer:

Dersom elsertifikatene skal gå inn i beregningsgrunnlaget vil dette bl.a. medføre at vi får et større skattetrykk på vannkraftverk i grunnrenteposisjon, noe som gir en favorisering av andre energikilder. Dette vil også føre til en suboptimalisering av kraftverkene ved at dårligere prosjekter kan bli realisert før nye utbygginger/utvidinger av vannkraftverk i grunnrenteposisjon. En slik utvikling vil ikke være samfunnsøkonomisk optimal.

I tillegg får "gammel" (og sterkt forurensende) industri gavepakker med fritak fra CO2 avgift - mens ny industri (inkludert ny vannkraft) får høyere avgifter. Co2 avgift er også som kjent på finurlig vis plassert på vår gamle vannkraft.

Smaker dette av likebehandling? På et marked der reelle miljøkostnader tas med i rammevilkårene? Smaker dette i det hele tatt av fornuftsbasert politikk?

Det er verre enn en tror så langt: Snøhvit var ansett som et marginalt prosjekt, og fikk derfor i utgangspunktet svært gode skattebetingelser. Skatten avskrives vanligvis over seks år, men dette ble stipulert til tre år. Melkøya ble i tillegg benådet for ordinær selskapskatt og fikk istedet status som offshore virksomhet.

Hele saksbehandlingen bærer preg av at det viktigste er å kontinuere nordsjøutbyggingen for å oppnå StatoilHydros umulige målsetning - å fortsette veksten i produksjon. Virkeligheten er en annen. Oljereservene tar snart slutt. Videre utbygging av norsk sokkel er ikke lønnsom. Milliardbeløpene som brukes både til ny utbygging og til forskning og utvikling på CO2 håndtering kunne vært brukt langt mer samfunnsøkonomisk og ikke minst mer fremtidsrettet på forskning, utvikling og implementering av utslippsfrie teknologier. Mange slike teknologier står allerede klar til å bli tatt i bruk.

I en tid da verden står overfor både en energi- og klimakrise piskes døde hester av gammel vane. Norges Stolthet - oljenæringen - skal bevares inntil det siste. Selv om dramatisk synkende produksjon gir varsel om at omstillingen bør foregå før snarere enn senere. Nytenkning er uansett ikke aktuellt før realitetene blir klare for alle og enhver. For maktmiljøene vil tviholde på sine taburetter til lenge etter at musikken er stoppet. Stol-leken uten konkurranse er kanskje ikke så morsom. Men selvsagt lukrativ - for de som allerede har sin stol.

Connex - hurtigere enn sin egen skygge?

Connex (Veolia Transport Norge AS) kjører bussrutene blant annet i Stavanger. Connex er Europas største selskap innen persontransport, og har over 55 000 ansatte i 22 land. Connex er en del av Veolia, som omsetter for over 250 milliarder kroner, med 302 000 ansatte. Selskapet driver innen flere bransjer - men spesialiserer seg på å vinne kommunale anbud og få tilnærmet monopolsituasjoner innen transport, renovasjon, vann og energi.

Et broket rykte har hektet ved selskapet flere steder, der utnyttelse av arbeidskraft er det alvorligste problemet. På Jæren og på Nesodden og Nittedal har dette tidligere ført til sammenbrudd i busstrafikken, og det er avdekket alvorlige lovbrudd på både arbeidsmiljøloven og på kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Opptil 20 timers sammenhengende kjøring har vært vanlig. Bussjåfører fra utlandet har blitt plassert i campingvogner mens de arbeider for Connex. Connex ble også dømt for kontraktsbrudd i England i forbindelse med jernbanedrift. Dette som noen eksempler.

I Stavanger har selskapet kjørt knallhardt ut mot sine egne sjåfører, blant annet ved å true med udefinerte represalier hvis ikke rutetidene overholdes. Per idag sliter selskapet med å få nok sjåfører, og det faktum at rutene er planlagt med millimetermål og stoppeklokke kan gjerne være en av årsakene. En skulle tro at noen faktisk tror bussjåførene kan kjøre fortere enn sin egen skygge. Når rutetidene ikke kan overholdes av fysiske årsaker er det ofte bussjåføren som får skylden. Det psykiske presset ved å hele tiden ligge i bakkant og å blant annet måtte hoppe over hviletider for å kjøre inn forsinkelser er ikke annet enn misbruk av mennesker. Innsparingen som kommunene får ved å skjære kostnader ned til beinet er det de ansatte i de private selskaper som bærer i et stadig mer menneskefiendlig system.

Connex har per idag fått nye busser. Disse har en lås på fremdriftsystemet som umuligjør kjøring med bussdørene åpne. Tidsforsinkelsen etter stengning av dører er 10 sekunder. I utgangspunktet høres dette bra ut - en får håpe på at ingen buss noensinne kjører med dørene åpne - og dessuten var det vanlig før i tiden at bussene gav en liten frist for at passasjerene skulle få tid til å sette seg før de kjørte. Det vil si - den gang vi hadde et system som tok hensyn til det menneskelige.

Idag har vi situasjonen at mennesker må ta hensyn til systemet. De ti sekundene som en buss må vente er tydeligvis nok til å stikke kjepper i hjulene på Connex sine bussruter. Connex selv sier at sjåførene nok vil tilpasse seg. Som alltid er overbetalte ledere fri fra forpliktelser mens ansvaret skyves nedover i systemet.

Med så små marginer i rutetidene sier det seg selv at en hvilken som helst hendelse setter rutetidene i fare. En ekstra passasjer her - en som betaler kontant der - en liten kødannelse her - det må være et mareritt for sjåførene å ha et slikt arbeidspress. Ikke rart Connex sliter med rekrutteringen. Sykefraværet er også svært høyt. Og Connex er frekke nok til å påstå at det er dette som er årsaken til problemene. Det hersker per idag en krise i busstrafikken - blant annet er skoleskyssen, de minst prioriterte rutene, flere steder i Rogaland ute å kjøre - det vil si - bussene kjører ikke.

Imidlertid er det kommunen som er årsaken til problemene i ytterste konsekvens. Det er de som er oppdragsgiver. I sin iver etter å spare penger godtar de altså anbud basert på ren utnyttelse av arbeidskraft. En burde innføre like streng millimeterpresisjon i det kommunale system slik at en fikk føle konsekvensene av en slik politikk på kroppen. Selv idioter forstår at ved å tyne arbeidskraft til det ytterste kan penger spares. På et budsjett. På den annen side kommer kostnadene på et annet budsjett. Mistrivsel på arbeidsplassen, sykemeldinger - utbrente mennesker - koster samfunnet dyrt.

Jeg oppfordrer arbeidere til å nekte å ta jobber med slik forakt for menneskelighet.

Borgere våkne opp! Dere må ikke sove! I neste instans er det din tur!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!*

*Arnulf Øverland
Den røde fane, 1937

Siste nytt er at 80 bussjåfører fra Polen skal redde oss fra total busskrise. Mitt håp er at disse menneskene mottas med den respekt de fortjener, men at det virkelige problemet løses - og at de ansvarlige tar - eller blir tvunget til å ta - ansvar.

Les også.

Støtt kampen mot overvåkning!

Datatilsynet har advart, Stavanger Aftenblad har advart, Bergens Tidende har advart, Dagbladet har advart - flere bloggere, kanskje først og fremst Vox Populi, den eminente bloggeren Knut Johansen, har advart - våre folkevalgte (minus Venstre) bryr seg ikke. Et nytt EU-direktiv legger opp til at all elektronisk kommunikasjon blir registrert.

Det heter:

I sine konklusioner af 19. december 2002 fremhæver
Rådet (retlige og indre anliggender), at den betydelige vækst
i de muligheder, der ligger i elektronisk kommunikation
har medført, at data vedrørende anvendelsen af elektronisk
kommunikation udgør et særdeles vigtigt og brugbart redskab
i forebyggelse, efterforskning, afsløring og retsforfølgning
af kriminalitet og strafbare handlinger, især
organiseret kriminalitet.

Derfor skal altså alle overvåkes. Tidligere Stasi ville vært overlykkelige over en slik mulighet. Tydeligvis synes flertallet av våre folkevalgte at slikt er både rett og rimelig. Redselen for terrorisme er tydeligvis så sterk at vi taper vår frihet frivillig i kampen. Personlig ser jeg imidlertid på overvåkingssamfunnet som en større trussel mot menneskeheten enn terrorisme.

Les mer hos Vox Populi, og skriv for all del under oppropet mot disse forordningene her.

Vil slike kampanjer ha effekt? Kanskje ikke. Men av og til bør vi minne våre folkevalgte om at de er våre representanter, ikke våre herskere.

Veiprising og tvang

Samferdselsminister Navarsete åpner nå for å tvangsinføre rushtidsavgift i byene. Jeg er redd dette er et spill for galleriet som før, og at formålet ikke er å redusere biltrafikk, men å ta inn mer skatt.

For å bevise at så ikke er tilfelle, bør bilkjøring i aktuelle tidspunkt enten forbys - eller så bør avgiften settes så høyt at det i praksis ikke blir mulig å kjøre i disse tidsrommene. Ellers så blir denne avgiften som før - en avgift som de fleste ser det nødvendig å betale - og som i utgangspunktet er med på å skape et økonomisk klasseskille i samfunnet. En direktør som skal levere barna i barnehagen før jobb bør ikke ha et økonomisk fortrinn fremfor en som arbeider på minstelønn. Kortene bør ikke i enda større grad merkes og skjevfordeles i favør de rikeste. Et annet moment er at for lave avgifter ikke har noen effekt. Det har vi sett for eksempel i Stavanger, der borgerne i utgangspunktet ble lovet rushtidsavgift via bompengeringen - men der ordningen raskt ble en fiskal avgift med døgnbetaling inkludert helgene - og der en sliter med like store bilkøer som før.

Politikernes troverdighet i slike saker er null eller mindre enn null. Jeg vil gå så langt som å si at når det gjelder beskatning så er politikeres troverdighet lik et sort hull som suger til seg alt det kommer i nærheten av - inkludert troverdighet - og for den saks skyld verdighet.

En for liten avgift fører uansett ikke med seg annet enn et større press på lønninger - og det presset er allerede altfor stort i Norge. Slikt spiller uansett i disfavør av lavtlønnede. At lavtlønnede i det hele tatt gidder jobbe i byer- med det prisnivå som eksisterer - er uansett over min forstand. La de høytlønnede ta drittjobbene selv, er min parole. Slav ikke for systemet.

La oss håpe på bilforbud subsidiært avgifter på nivå minimum 10 000 kroner dagen. Det vil fremtvinge at byene samtidig tvinges til å satse kollektivt. Alternativet er like dårlige kollektivtilbud som før - etter at alt bullshitten har lagt seg - og (enda) en fiskal avgift på å komme på jobb.

På den annen side så tror folk flest fremdeles tydeligvis på julenissen, og det skulle ikke forundre meg om en godtar økte skatter sånn uten videre.

Uavhengig av effekten av rushtidsavgift så er konklusjonen uansett denne: Vi lever i et diktatur. Kommunenes handlefrihet er lik null i utgangspunktet på grunn av den økonomiske fordelingspolitikken. Når det nå åpnes for tvangsinnføring av politikk (noe som egentlig har eksistert lenge) er lokaldemokratiet uansett dødt og maktesløst, og jeg foreslår at vi vedtar dette nedlagt for å spare penger. Så får den norske stat AS flere hundretalls millioner ekstra å putte i aksjer. Og vi andre kan spille Keno og håpe på bedre tider.

Statens monopol på gambling

Den norske stat sparer penger ved å finansiere idrett og kultur med tippemidler. Idrett og kultur innehar jo i vår kulturelle tradisjon en rett til å være blodsugere - parasitter - på samfunnet. Å tjene til livets opphold i fri konkurranse er noe forbeholdt deg og meg - heltene subsidierer vi jo gladelig slik at samfunnets behov for brød og cirkus kan opprettholdes.

Slik sett er jo regjeringen smartere enn de romerske keisere var. Toskene brukte statens penger til å arrangere gladiatorkamper - hos oss lar vi folket betale for gildet selv. Propagandavirkningen er uansett like stor. Vi er best - og fornøyde - bare vi får noen Lillehammer OL og sportssendinger med nordmenn som spytter slim og gørr innimellom. Slike helter vil vi ha. I påvente av månelandinger og andre viktige ting som riktignok blir annonsert, men som aldri materialiserer seg.

Tro nå ikke at jeg har noe imot idrett. For all del - ta skia fatt og gå til blodsmaken kjennes riktig godt, hvis det er din cup of tea. Men hvorfor slik virksomhet skal sponses ufrivillig av andre er over min forstand.

Jo, jo. Jeg hører argumentene. Det er et valg å spille. Idretten er viktig for vårt omdømme. Er det ikke god underholdning?

Det er et valg å skyte heroin også. Alikevel er vel det mindre akseptert... Og jeg (naiv super) trodde bare det var kommuniststater under den kalde krigen som var avhengige av idrettsresultater for å tro at de samtidig fikk godt omdømme. Og jeg ber ikke andre betale for MIN underholdning. Det er det bare godt sponsede operagjester og idretten som gjør.

Staten/NRK/Norsk Tipping/idrett/kultur er en uhellig allianse som bedriver markedsføring i et segment som de har tilranet seg fullstendig overherredømme i. Til og med kronesautomater var en konkurrent som måtte elimineres. Ordnung must sein! Markedskontroll er tingen, vettu. Norge er tross alt et av de landene i verden der det spilles mest. Den pengestrømmen er verd å kontrollere.

Da mafiaen drev "the numbers" i sin tid - var det ulovlig. Selv om ingen fikk kneskålene knust om de ikke spilte. Hva er det som gjør slike virksomheter bedre så lenge de er statlige? Helliger formålet midlet? Tydeligvis. Er det bedre å spille seg fra hus og hjem hvis en vet at pengene går til å sponse et "godt formål"? Bør en kapitalistisk pengemaskin med en omsetning på 10 milliarder få gratis TV-reklame verdt hundrevis av millioner? Bør en slik kommersiell aktør få ha et særforhold både til statskanalen og TVNorge? (Tufteserien).

At spesiellt NRK og Norsk Tipping er i en fruktbar symbiose viser det fakta at NRK "kjøper" blant annet Lottosendingene fra Norsk tipping for 15 000 kroner per program. En pris som er langt under det Fabelaktiv TV (eid av Norsk Tipping) bruker på å produsere en sending. Men reklameverdien ved å presentere et produkt i beste sendetid er selvsagt langt mer verd. Halvannen million nordmenn spiller Lotto hver uke - som ett eksempel. Norsk Tipping er en av de største bedrifter i Norge. Og best av alt - det er nok et statsmonopol. Det gir plusspoeng hos den politiske elite. Mer penger å dele ut gir mer makt.

Vinmonopolet skal "kontrollere" omsetning av alkohol. Norsk Tipping skal "kontrollere" omsetning av spill. Alkohol kan en ikke reklamere for. En kan være enig eller uenig i den avgjørelsen - men den er ihvertfall i tråd med grunntanken bak monopolet. Norsk Tipping derimot driver uhemmet reklame for sine produkter. I disse dager oversvømmes butikkene av reklame for Keno. Jeg talte tolv plakater bare mens jeg var i butikken idag for å kjøpe Donald til jentungen min. Ingen bruker mer penger på reklame enn Norsk Tipping. Presset for å spille må være større i Norge enn de fleste andre steder, og Keno skal få folk til å spille hver dag. "Livet er morsommere for den som tipper", sies det. "Vinnermulighetene blir ikke fokusert på", sier Norsk Tipping. Fordi vinnermulighetene er for små?

Staten liker å drive business. Spesiellt når folk betaler ekstraskatt frivillig. Og blir en spilleavhengig er det jo ens egen feil. En får ikke metadon engang. Bare evig gjeld. At det er de minst utdannede og fattigste som spiller mest, sier litt - de har sikkert ikke evner til å beregne vinnersjanser uansett. Og noen vet å benytte seg av det.

Da statskanalen begynte med å formidle tipperesultater i 1948 var det som en ren resultatservice. Idag er det et profesjonellt show som selvsagt ikke har annet formål enn å rekruttere spillere. Gambling er gøy! Så lenge det er i regi av Norsk Tipping. Kasinovirksomhet er fy! Spillehaller er fy! Internettpoker er fy! Norsk Tipping i alle dagligvarebutikker og på skjermen er bare stas. For Norsk Tipping er snille.

De burde igrunnen ta over prostitusjon og starte kasinodrift også. Slike bransjer trenger mer snillhet. Disse bransjene trenger noen som bryr seg. Og som passer på.

Nåja. Norsk Tipping har ihvertfall forstått at det svarer seg bedre å drive mafiavirksomhet på lovlig vis. Det er sikkert derfor de har gitt sin nye sjef 600 000 mer i lønn enn sin forgjenger. Det skulle da bare mangle så mye gartnertjenester koster om dagen. 380 000 i gartnerutgifter brukte den forrige caporegimen. Det er slik det lønner seg å leve. Å få andre til å ta utgiftene. Det har Staten også forstått.

Alle oss andre får bare håpe vi blir lottomillionærer. Så blir det nok gartner på oss også. Statistisk sett om en 5 379 616 år eller så.

Til slutt kan nevnes at NRK ser på gratisreklamen for Norsk Tipping som "forvaltning av den nasjonale spillpolitikken". Og de vil gjerne ha mer pengespill. Og nå som Norsk Tipping har lovet å overvåke folk slik at de bare nesten spiller seg fra hus og hjem - så får de vel det. Det er tross alt til felleskapets beste. Og hensikten helliger altså middelet.

Kommunene sliter

Min hjemkommune, Strand, sliter med økonomien. Aldri før har skatteinntektene vært større - aldri før har en hatt så store inntekter fra eiendomsbeskatning. Alikevel går det i minus. Som et sjakktrekk har en derfor bestemt å innføre mer skatt. Grunnlaget for eiendomsbeskatningen skal økes ved at det foretas ny takst - slik at den eventyrlige verdistigningen de siste år kan "tas del i" av kommunen.

Synd ikke borgerne av dette landet kan ta del i den verdistigningen. Den utløses som kjent kun ved salg, og skal en kjøpe nytt går jo uansett vinningen opp i spinningen. Det er kun ved utflagging at gevinsten kan tas ut. Forutsatt flytting til et land som ikke har hatt samme prisvekst.

Interessant nok tas det ikke beslutninger i dette landet om å skattlegge død kapital av kapitalbedriftene - la oss ta rederne som et eksempel - de får mindre skatt desto mer penger de har. Men å ha en nødvendig bolig er altså fullt ut skattbart.

En kan ikke ta dette som annet enn en indikasjon på at en ønsker å påtvinge de økonomisk svake leieforhold - egen eiendom er forbehold de vellykkede som stadig øker sin lønn og formue. Problemet er at leiemarkedet idag er slik at en ofte kommer verre ut av det økonomisk med en slik ordning. Men de som har mye får mer - og da er sivilisasjonens viktigste prinsipp ivaretatt. Så da så.

En har også argumentet om at for mye kapital legges i eiendom. Problemet er at det er de rikeste som legger mest kapital i eiendom. Og de rikeste tåler så inderlig vel en liten skatteskjerpelse på noen tusen i året. De som lever på marginalen kjenner det desto bedre.

En annen sak er om en virkelig ønsker et samfunn der myndigheter "eier" retten til å bestemme hvor borgerne skal investere sine ressurser. Pussig nok utøves slik utidig innblanding sjelden i de øvre kretser der det dreier seg om milliarder. Men borgerne skal liksom tvinges til å investere i...Coca Cola...eller noe slikt. Ved å skattlegges slik at mange ikke har overskudd å investere overhodet...

I tillegg drives det nå ren business med kommunale avgifter. Som en ren budsjettsaldering økes nå gebyret for vann med 20 prosent mens gebyret for avløp økes med 36 prosent. Å kalle slikt gebyrer er å gå vel langt. Men vi har jo lang tradisjon i Norge for å ilegge våre borgere overprisede "produkter". Produkter som er monopoliserte og påtvungede våre borgere.

Fattige sliter. Antallet barn i kommunen uten fritidstilbud øker. Foreldrene har ikke råd. Dette er et problem ifølge samme myndigheter som pålegger de fattigste samme skyhøye avgiftsnivå som det rike flertallet. Og løsningen skal visstnok være mer støtteordninger. Støtteordninger som stigmatiserer og fratar verdigheten ved å kontrollere eget liv.

I "gamle dager" levde de fattigste i boliger som per idag ikke er lovlige. Vi har hevet standarden. Vi har hevet standarden og kravene om avgifter så høyt at mange faller utenom og blir påtvunget hjelp. Og på overflaten er derfor problemene løst. Vi er jo verdens beste land tross alt. Slum vil vi ikke ha, selv om det innebærer fornedring og overformynderi av de svakeste.

Men når antallet på bostøtte og kommunale boliger øker - så syter vi. Det er da for jævlig at ikke alle klarer å hoppe like høyt! Det ødelegger liksom hele fasaden av vellykkethet!

Fasaden av vellykket oljenasjon slår uansett sprekker når en ser den kommunale fattigdom. Ikke det at det er så synd på våre folkevalgte. For det finnes jo alltid en løsning i å vedta økte inntekter. De som ikke kan vedta sin egen inntekt sliter langt mer.

En representant for Frp uttalte under budsjettbehandlingen: - Gebyret for vann er føreløpig foreslått økt med 20 prosent. Det er ikke rart ungdommen drikker cola.

Dette var humoristisk ment, forstod jeg. Assosiasjonene til Marie Antoinette like før hoderullingen under den franske revolusjon var imidlertid til stede. - La dem spise kake!

Vi har det jo faktisk så godt at en - selv om en blir tvunget fra hus og hjem - kan spise kake og drikke cola! Nødvendigheter er dyre - luksus billig. Suksess eller fiasko?

Det avhenger av om en tilhører den store lønnseliten eller ei. 2/3 samfunnet - flertallsdiktaturet - er et faktum.

Godt nyttår!...

..til alle nye og gamle lesere. Jeg har sikkert både gledet og irritert mange - takk for alle bidrag. Takk for alle besøk. Takk for all diskusjon. Er sikkert like påståelig neste år. Men slik er kompromissløse meninger :O)